torsdag, september 08, 2011

Gjesteinnlegg: ChassiLife del 2

Chassi går hvorsomhelst med regnjakke og vanntette joggesko, og har faktisk regnbuksen klar i bæreposen.

Da fortsetter jeg! Det er fortsatt den bittelille østlendingen som skriver. Jeg har blitt godt kjent med Chassi på veldig kort tid. Del 2 om Easypisi-ChassiLife handler om transport og mat

TRANSPORT

Hvorfor bile og busse?
Bruk av fremkostmidler som bil og buss blir det brått slutt på om du konverterer til TheChassiWay. Apostlenes hester er nemlig Chassis hester. Man kan GÅ overalt - alltid. Regn, avstand, tidspunkt, mørkt som i svarte natta?. Alt er relativt. Alt går. Man kan GÅ dit. (Det er ofte vanskelig å ha høye sko på besøk hos Chassi. Men går overalt fra hvorsom helst til alle steder). Og alt er bra med å gå. Trening. Fettforbrenning. Når skal men ellers ha tid til å snakke i telefonen eller øve til spin eller bodypumptimer? Bil og buss brukes kun i NØDSTILFELLE. Er man i aller dypeste nød går det an. Også de gangene man skal reise SKIKKELIG LANGT – som helt til ØSTLANDET (det gjøres EKSTREMT sjeldent – da Vestlandet åpenbart er BEST) så kan man ta NSB. De ekte disiplene vil helt sikkert også begrense utfluktene til en gang i året eller to – og da gå, sykle eller gå på ski over fjellet.

Chassi bærer livet sitt på ryggen.
All you need is a yellow bag
Jeg var usikker på hvor jeg skulle plassere denne. Den kan gå under transport. Den kan gå under diverse (åpenbart) men også under teknisk utstyr føler jeg. Men nå landet den altså her. Den gule bagen. Den kan brukes til å transportere saker og ting i. Langweekend – altså SHOPPINGTUR til London? Jada. Den gule bagen duger. Treningsbag? Jada. Den er kanskje litt stor – MEN praktisk. Man kan da ha med seg en tre fire forskjellige treningsoutfits. Plutselig kan det dukke opp en økt fra det blå. Eller så kan noen være kledd så begredelig og uinspirerende at Chassi må kle på dem. (Undertegnede har gått i den fellen MANGE ganger. Uinspirerende= svart)

MAT OG BESPISNING


Jålemat og pyntegrøt
Dette har Pope Chassi dokumentert gjennom bloggen. Ingenting pyntegrøt eller jålemat er noen vits. Mat skal være raskt, enkelt og BRA FOR DEG. Det er det viktigste. Da sier det seg selv at PYNT og all slags tjafs bare er som bryderi å regne.

Bestikk
All you need is spork. Vet du ikke hva en spork er, sier du? Den må du RASKT bli bestevenn med. Som en riktig bestevenn er sporken med overalt. Spork er en plastikkdings med skje i den ene enden og gaffel i den andre. Veldig KJEKT. Den brukes nemlig til bespising ved akutt behov. Er du ute på tur og vil ha cottage cheese med tunfisk? VIPS. Your new best friend, sporken, redder deg. For til vanlig må det påpekes at som EasypisiChassiLifedisippel trenger du ikke lenger VANLIG bestikk. Nesten ikke i alle fall. Kan det spises med hendene så gjør Chassi det nemlig. Man må følge hovedregelen her. PRAKTISK. Grøt spises av åpenbare grunner med skje. Men har det FAST konsistens BØR det spises med fingrene. Dette skal jeg straks illustrere ytterligere.

Dilemma – lyst på alt på en gang?
Ikke noe problem om du konverterer til denne religionen/metoden. Da kan du nemlig bruke alt som pålegg samtidig. Sursild, bløtkokt egg, suragurk, tomat sa du? Slenger du på litt rekesalt også, da blir det bra. Alt er godt. Og da kan det gjerne spises SAMTIDIG. Med FINGRENE.

SHAKE
Shaken – og gjerne stirred også. Men shaken er en av de få tingene du faktisk MÅ ha. Shaken kan brukes til alt – kanskje ikke alt – men MYE. Vann og prottispulver (åpenbart), men også te, kaffe og grøt kan spise og lages i shaken. Shaken slår kinderegg ned i støvlene. Så langt ned at de blir borte. Og muligens aldri vil dukke opp igjen. EVER.

Flygrøt av blanding i en pose og kaffe fra SAS. Da kommer shaken godt med.

Må man skjære opp grønnsaker?
Nei for all del. Den tid er forbi. Du trenger jo ikke bestikk – og da vil det være UPRAKTISK å måtte skjære opp grønnsakene for så å stappe små biter inn i munnen. Paprika kan gjerne spises som eple. Ingenting rart med det. Ingenting alls. Det er praktisk og lettvint. Og du slipper søl og oppvaskmaskin.

Trenger man mer enn EN kjele?
Selvsagt ikke. All mat kan lages SAMTIDIG i en kjele. Det er kjekt. Og man kan spise middagen med skje. Da trenger man ikke kniv og gaffel heller. Sporken kan igjen redde deg her.

Må man sitte å spise?
NEI. NEI. OG ATTER NEI. De aller fleste måltidene inntas praktisk nok STÅENDE. Da går det kjapt og effektivt. Ingenting vits med kjøkkenbord og stoler. Jeg har innimellom ymtet frempå med at det er jo HYGGELIG å sitte og spise. Og noen ganger så gjør Pope Chassi det. Men det er ikke så ofte.

Grøt
Kald grøt. Bekkegrøt. Mikrogrøt. Koppegrøt. Nistegrøt. Her er det så mange varianter og muligheter at dette sakramentet må omtales nærmere i eget tøyseblogginnlegg.

Maten MÅ bli easypisi med et så begrenset utvalg av råvarer.

onsdag, september 07, 2011

Gjesteinnlegg: ChassiLife Del 1

Hei! Dette er den bittelille østlendingen som ser ChassiLivet utenfra. The EasypisiChassiLife. Med utenfra mener jeg utenfor bloggeverden (ja, dere virker som en helt egen liten rase - og ja, det finnes er verden utenfor), utenfor treningsverden (også en egen rase - som kjennetegnes ved at dere rett og slett ser litt flottere ut og er litt sterkere enn resten av oss), og ikke minst utenfra Vestlandet. Dette blir TheChassiLife sett fra perspektivet til en som lever livet i høyhælte sko, strømper og skjørt. Perspektivet til en som ikke har viet livet sitt til karbo, fett og chinsing. Som bor på Østlandet (the promised land of speltlomper, u know) og ikke engang klarer en skarre-r om hun prøver. 

Når man skal si noe om livet til noen andre - så sier jo det svært mye om en selv, så dette er på alle måter utleverende for den lille østlendingen også. På alle måter. Men ok. Med fare for å pådra meg vestlandsk vrede og treningsfolkets hets setter jeg i gang. Det skal handle om havregrøt, fjellturer og fargekoding, men først personlig hygiene. Del 1, vær så god! Hilsen bitteliten østlending.

PERSONLIG HYGIENE

  1. Shampo og balsam
Jeg har muligens et religiøst forhold til disse to livsnødvendighetene shampo og balsam. Har aldri sett på dette som luksus tidligere. Det er bare sånne saker jeg MÅ ha. Shampo og balsam kjøpes hos frisøren. I følge the EasyPisiChassiLife EKSISTERER først og fremst ikke balsam. Jeg har lurt Chassi til å prøve.  Åh – så mykt og godt håret kjennes ut, var reaksjonen da. Jeg har seinere tryglet henne om å bruke: Husker du ikke hvor mykt og godt håret ble? Men nei. Det er UNØDVENDIG. Man TRENGER IKKE balsam. Og da bruker man heller ikke balsam. Farvel mykt hår. Man trenger ikke shampo heller. Ikke misforstå - shampo kan kjøpes altså. MEN - det er viktigere at flasken matcher håndklærne på badet enn om det er tilpasset håret. Her kommer fargekodingen inn. Chassi kan like gjerne vaske håret i DUSJSHAMPO (grøss) eller hotellshampo (enda mer grøss). 

Jada, jeg lukter mann, kan Chassi si med største selvfølgelighet, kan jeg kanskje låne litt parfyme?

  1. Parfyme
Dette tror jeg også har blitt kjøpt LITT pga fargen. Fargekoding slår til igjen. Parfymen matcher nemlig badehåndklær og den omtalte shampoen. Alt er grønt. Alt er fint. Men man TRENGER heller ikke parfyme. Chassi lukter selvsagt godt au naturell. Hun drar gjerne på langweekend uten parfyme. Og låner litt sånn tilfeldig… Bli vant til å kutte ut alt som heter signaturduft. Som disippel kan du lukte hva som helst og helst ingenting annet enn litt mann fra en eller annen hotellshampo.

  1. Føner
Dette tror jeg muligens er en av religionens FORBUD. Føner. Snakk om waste of time, space and energy. Håret tørker helt av seg selv. Man trenger ikke føner.

   4.  Dusj
Chassi lukter helt utmerket. Hun er så ren og pen som man kan få blitt. Man hun trenger egentlig ingen dusj hjemme. Da jeg var på besøk første gang mistenker jeg at det var den første gangen dusjen ble brukt på flere måneder. Dusjing foregår selvsagt på treningssentrene som Chassi PRAKTISK talt bor på. Hun hevder hele tiden at dusjen hjemme er RAR. Uvant er nok mer det rette ordet her. Er man på vidda skal man egentlig ikke dusje. Rennende vann i vask= dusj. Nå var det faktisk DUSJ på noen av hyttene, men jeg måtte faktisk PRESSE på Chassi 10 kroner for å gå i dusjen. Tror faktisk hun hadde sett frem til å kunne vaske seg i vasken. Litt av fjellsjarmen liksom.

Jeg må også få påpeke at Chassi like gjerne som i vasken kan bli ren og pen ved å vaske seg i drikkevannet – som er 10 grader – men opphøyet som hun er så det ikke ut til at hun brydde seg nevneverdig.

    Kjekkest sånn.
      5.    Frisør
     

    Skal du bli en EasypisiChassiLife-tilhenger så kan du droppe utgifter til tøysete frisørbesøk. Man kan nemlig fint klippes av en tilfeldig turdeltaker som aldri har klippet annet enn hyssing. Og ikke minst utstyrer man denne deltakeren med NEGLESAKS. Jada. Men magisk nok så blir det fint. Kjempefint. Så fint at oss andre som gjerne betaler en 1000-lapp i måneden føler oss litt forlegne. Isj. Kanskje neglesaks, barnehage, dusjshampo og fravær av balsam er alt som skal til. Jeg tør bare ikke prøve. Filler.

      lørdag, september 03, 2011

      Hva er din sosiale status

      Ja, hva er det. Denne spesifikke sosiale statusen skal speiles ut i fra klær og sko, eller ens ytre framtreden altså, den har ingenting å gjøre med penger eller sivilstand eller hva som skjer på facebook. Jeg kan ikke kalle det buksestatus, for nå vet jeg om minst to personer som går hver dag i skjørt, men dette er definitivt en bukserelatert sosial status, for den skal måles ut i fra antall dager man bruker JOGGEBUKSE. La oss si i løpet av en uke. La oss måle sosial status sett med bakgrunn i min egen bruk av joggebukser, og dere crazy kommentatorer i kommentarfeltet her, som sammenligner hverandres høye hæler og aldri går med lave sko.

      Mowgli. På jobb eller trening, helt umulig å si.

      Sosial status:

      • GRUPPE 1
        "Jeg eier ingen joggebukse i det hele tatt. Jeg går med høye hæler hver dag."

        Who are you?
        Så vidt jeg vet er alle i denne gruppen jurister. Prove me wrong, I dare you.


        • GRUPPE 2
          "Jeg bruker joggebukse på hytteturer og når jeg er syk, og kanskje på søndagen."

          Who are you?
          Denne gruppen inkluderer alle som har et sosialt liv og en skikkelig jobb og som er mer enn 20 år.

          • GRUPPE 3
            "Jeg bruker joggebukse etter jobb og kanskje på trening, og alltid i helgene. Altså flere dager i uken."

            Who are you?
            Dette er gruppen for dem som har en jobb, men kanskje ikke så mye liv.

            • GRUPPE 4
              "Jeg tar på joggebukse når jeg står opp og bruker fortsatt joggebukse når jeg går en tur til butikken (det er jo midt på formiddagen så alle går med joggebukse der på denne tiden), og så trener jeg kanskje, og går på jobb... Og der bruker jeg også joggebukse."

              Who are you?
              Dette er gruppen for alle som jobber i treningsbransjen eller skylder på det. For dem som har upraktiske arbeidstider og kurs i helgene, og som har trening som sin eneste hobby. (Dette er min gruppe. - Hello, my name is Mowgli.)


              So far:

              Jeg kan bare snakke for meg selv.. Jeg har ingen sosial status så langt i denne testen. Men det stopper ikke der. Nå, ut i fra hvor mange ganger, og fortsatt i løpet av en uke, vi i det hele tatt bruker en skikkelig bukse, for ikke å snakke om skjørt eller kjoler, skal vi måle om det finnes noe sosialt liv i det hele tatt.


              Sosialt liv:

              Denne uken her, og jeg kan jo bare snakke for meg selv... - Nei, ikke i det hele tatt. Her finnes ikke sosialt liv av noe slag. Jeg har gått i joggebukse fra morgen til kveld. Jeg er på PT-kurs med NIH i Bergen og vi er på gymmen hele dagen. Vi trener før vi går på skolen og vi går i joggebukse hele dagen. I går var jeg så vidt på kafé MED EN SKIKKELIG BUKSE, men i dag gikk jeg innom den samme kaféen i joggebukse. (!) Og det skjønner jeg jo selv, det er så ukult at et potensielt poeng ble til ti minuspoeng.

              Forrige uke da? Nei, heller ikke da hadde jeg noe sosialt liv som krevde bukse uten strikk i livet. Uken kan oppsummeres som joggebukse, joggebukse, joggebukse og så BITTELITT SKIKKELIG BUKSE på Easylife-kurset i Drammen, men det var alt. Og jeg har ingen gyldig grunn. Jeg har hverken fødselspermisjon eller sykemelding. Jeg har bare blitt en sosialt tilbakestående person.

              Det var testen. Hvem ble best, og plis si at joggebukser er det kuleste kule.

              tirsdag, august 30, 2011

              Hvordan slanke seg

              Det kan jeg alt om nemlig. Jeg kan i alle fall én måte å gjøre det på, men den anbefaler jeg over en lav sko nå for tiden. Vær så god, bli slank. Over en lav sko altså. Ikke en som er så lav at den bare vil slanke vekk to kilo, da anbefaler jeg IKKE ketosedietter, men for de andre, for alle som er villige til å sette av et år til livstilsendring med trening og riktig kosthold, så anbefaler jeg EasyLife. Med to store bokstaver. Det funker som fy, og det er fritt for allslags muffins. Jo, ja, det finnes kosterstattere involvert, men det er bare for å sette kroppen raskt i ketose og oppnå vekttapet man ønsker mens kroppen forbrenner sitt eget fett (og for at jeg skal slippe å sette opp en superstrikt diett som klarer det samme). Jeg ville i alle fall foretrukket fettforbrenning framfor å gå konstant sulten i kaloriunderskudd.

              Etter ti kilo fettforbrenning (for eksempel) handler EasyLife om sunn mat og trening, og da er det bare det som trengs. Jeg kan ikke oppsummere det bedre enn som så. Det er ikke dyrt heller. Jeg fikk vite fra en kunde i dag at en måned med EasyLife koster mindre enn en måneds forbruk av herballife-pulver, og ingen bør uansett legge ut på pulverdietter på egenhånd. (!)

              Jeg har tilbrakt den siste uken på kurs i Drammen, med matprat fra morgen til kveld, men jeg var Easy-fan fra før av.
              "Kan du beskrive måltidsrytmen din?" Yes, I can! Akkurat det var forresten et av punktene som puttet meg i spiseforstyrret-kategorien da jeg tok spiseforstyrrelsestesten: "Kan du oppgi hva du spiste i går?" Oh yes, I can.

              Trikset er.. Slanketrikset altså, eller livsstilstrikset, er.. Å lære om mat for å spise riktig. Bare det! Ingen skal trenge å spise havregrøten sin uten melk fordi de TROR at det er bedre. Havregrøt vil smake trist og leit uten melk, men aller viktigst er at den vil MANGLE FETT OG PROTEINER, og det vil være synd og skam og spise kjip mat når det bare gjør situasjonen verre. EasyLife-kundene får skreddersydde kostholdsplaner og treningsplaner, og kurs og trening hver uke. En forelesning vil typisk handle om hva som er fett eller proteiner (ynglingsdagen!) eller karbohydrater, og hvordan næringsstoffene pusles sammen til et fornuftig kosthold. It's so easy-pisi, you know!
               
              Min tolkning og MIN misjon er at det gjelder å ikke bli karbo-crazy. Karbohydraten er din venn og alle trenger karbohydrater, jeg tror på det. Havregrøt tre ganger om dagen, med masse proteiner til, som gjerne kommer i pulverform, og gjerne aspartam intravenøst hvis det gjør havregrøten god. Det funker som fy. Har man nok av karbo har man nok av alt. Du blir full av energi og får aldri lyst på sjokolade, og HVIS du får lyst på sjokolade, som jeg, så kan du spise store mengder naturellyoghurt med kakao.

              Jeg har tusen eksempler fra virkelige livet. Hver gang jeg har kunder som vil ned i vekt, som lurer på hvorfor det ikke skjer noe når de allerede har kuttet ut alt som er godt, så spør jeg dem hva de pleier å spise. Da er svaret (i 120 prosent av tilfellene):

              "Til frokost spiser jeg to knekkebrød med magerost."

              Og det er da jeg roper "Neeeei!"

              Kroppen vil automatisk tolke to knekkebrød som krig og katastrofe, og spare på det den har av reserver, så det gjelder å bli hverken karbo-crazy ELLER fett-crazy. Tre knekkebrød tilsvarer én brødskive, og det må bety at tre knekkebrød er absolutt minste minimum.

              Og bodypump funker.

              Jeg klarte å la være å krangle da bodypumpdiskusjonen kom opp på kurset (den kommer alltid opp), men altså.. "Jag ville aldri klart 100 kilo i knebøy om jag hadde trent bodypump", sa den ene deltakeren. (!) Åh.. Og jeg klarte å holde meg. Jeg sa ingenting alls.

              Da jeg var liten ville jeg bli lærer og misjonær, og nå syns jeg at jeg har blitt begge deler, hvor kult er vel det! Ikke bare får jeg være allvitende og belærende, men i dag klarte jeg også 3 x 5 pullups (!!) og lærte yogatriks i resepsjonen mens vi diskuterte raw kakao versus vanlig og hvorfor yogadamene har abs. Jeg sto på en hånd med beina bak hodet og ropte "Se, jeg gjør triks!" Og sånn er jobben min, så da er det nesten greit å bli betalt i knapper og glansbilder. :)

              tirsdag, august 23, 2011

              Hardangervidda for en bitteliten turdeltaker

              Se! Snø, sier den bittelitte turdeltakeren. Så klart, sier turlederen, det er alltid snø her.
              Det er alt lenge siden turen over Hardangervidda, men jeg har fått noen bilder og  må legge dem ut. MEN. Fordi det ikke er mine bilder kan jeg heller ikke late som dette er min rapport. Vi hadde med oss en bitteliten deltaker som aldri hadde vært på fjellet før. (!) Det var kjempestas! Hun opplevde alt for første gang. Hun hadde aldri sett en oppmalt T.  Hun var så spent at hun lot meg få strippe bagasjen hennes for alt overflødig utstyr og endte opp med å være den eneste på turen som ikke hadde pakket q-tips engang, fordi jeg fortalte at ER DU GAL, VI KAN IKKE BÆRE MED OSS SÅNT?!! Hun trodde jeg var seriøs da jeg sa at hun måtte trene med å trekke bildekk! Hun var så lett å lure, men også lett å glede, og utrolig kul å ha med på fjelltur. Dette er slik jeg tror hun ville rapportert Hardangervidda fra fjell til fjord.

              Kan man lage grøt på fjellet? -Så klart, sier turlederen, vi lager bekkegrøt. (Havregryn, proteinpulver, salt, søtt, kakao, og bekkevann, men alle vet vel det.)

              Her er alle som gikk vidda. De var våre beste venner i åtte dager og vi elsket dem alle sammen.

              Se, et kart på matpakken! Ja, akkurat det var ganske kult.

              Kan vi drikke vannet selv om det er lemen her? -Så klart, sier turlederen.

              -Burde du kanskje bytte de våte strømpene? -Nei, så klart IKKE, sier turlederen.
              -Kan jeg bli med deg og melke kuene? -Så klart, svarer Odd på Stavali.

              Turederen løper over broen.

              -Åååå, se hvor Odd lader mobiltelefonen min!

              En eneste dag med fint vær og da var vi på Hårteigen! Da var vi like begeistret alle sammen.

              Alt var fint!

              Og alt var kult.

              -Ååå-ååå-åå! Alt er så fint!!

              Kan man bare forsyne seg? -Så klart, sier turlederen.

              Kan jeg slippe å ligge øverst? -Så klart, sier turlederen.
              Her henter man melk på Stavali. Den bittelille turdeltakeren sikret melk til kaffen.

              Og fin utsikt mot Stavali.

              På toppen av Hårteigen i strutteskjørt møtte turlederen en engelskmann som utbrøt Oh, djises, I forgot to dress!


              Her er skoen til franske Frederic. Den holdt akkurat så vidt helt hjem.

              Her har turlederen ingenting å si. Det er ikke mine bilder, de er tatt av en som syns at alt er spennende.

              Der ligger Hårteigen ja.

              Alt var fint og alt var spennende.

              Dette bildet lå i mailboksen med tittelen Nisse, fordi turlederen kan se ut som en nisse på fjellet.

              Turleder viser vei mot Torehytten, der det alltid er fullt. Skal alle sove i den samme sengen? -Så klart, sier turlederen. (Vi ble 13 stykker i 12-mannssengen, 2 i matboden, 2 på gulvet og 2 UNDER sengen.)

              Den bittelille slukte en flue her, og det var fantastisk morsomt, men det er vanskelig å se på bildet.

              Nok av fluer nemlig.
              Så sånn var sommeren med lue og votter! Jeg legger igjen lua og håper på å komme snart igjen.
              Program: Ruten gikk med tog fra Oslo til Geilo og buss til Halne hvor vi tok på sekker og regntøy og gikk til Stigstuv. Derfra til Sandhaug, og Litlos hvor vi hadde en hviledag og gikk dagsturer eller pleiet gnagsår, og fikk kjøpt farris og appelsiner. Fra Litlos via Hårteigen, og denne gangen kom alle til topps unntatt én, til Torehytten, og så Stavali og ned til Kinsarvik før vi hadde en natt på historiske Utne hotell. Derfra dro vi hjem med buss og tog fra Voss. - 8 dager, 12 deltakere, 4 støvler (det betyr krevende), og dagsetapper fra 5 til 10 timer.

              lørdag, august 20, 2011

              Grøt med gulrot og peanøttsmør

              For å vise hvor skriveforstyrret jeg er kan jeg fortelle at overskriften opprinnelig var skrevet med fire ø-er sammen i bokstavrim. Jeg skrev først Grøt med gulrøtter og peanøttsmør, for selv om grøten hadde bare én gulrot i seg så syns jeg at det ble kulere med grøt og gulrøt. Nå er det fikset. Den dagen jeg endelig lager appelsingrøt kommer jeg til å kalle den grapefruktgrøt og bare håpe at dere skjønner hva jeg mener.

              Inga tok meg på fersken.. Jeg kan bytte både språk og bokstaver for the sake of bokstavrim.

              Grøt grøt grøt. Jeg skrev om gulrotkakegrøt for lenge siden (såvidt), men det har ikke fristet nok før Nathalie kåret gulrotkakegrøt til favoritten. (Favoritten!) Nathalie og jeg skal liksom starte Pimped-up Porridge Take-away sammen, så det er viktig at vi er samkjørte, eller at jeg i alle fall bidrar til testing av menyen. Denne har bare blitt utsatt for min del. Gulrotkakegrøt høres ut som en kanonidé, det gjør det, men jeg har blitt så bortskjemt med de forskjellige sjokoladekakegrøtene at jeg syns det er synd og skam å lage grøt uten kakao. Jeg vet hvor godt det KAN være, og dessuten er jeg aller oftest altfor sulten om morgenen til å raspe en gulrot før jeg får spise. Helt sant.

              Nå da, det er midt på dagen og jeg er akkurat passe sulten... og gjett om jeg har laget grøt med gulrot og peanøttsmør! Endelig. Her kommer oppskrift og konklusjon.

              Oppskrift:
              • Havregryn
              • Vann
              • Melk
              • Gulrot
              • Vaniljeprotein
              • Kanel
              • Pepperkakekrydder (fins i Sverige eller alle andre steder enn her)
              • Salt
              • Natreen / stevia
              • Peanøttsmør
              Én gulrot er altså mer enn nok. Gulroten raspes oppi gryten med vann og havregryn, og så har man oppi alt det andre. Melken hadde jeg oppi til slutt. Bare litt.

              I did it!

              Tips:
              Peanøttsmøret ville gjort mer nytte for seg om det hadde blitt kokt inn i grøten i stedet for å være pynt, og vaniljeprotein er så sinnsykt søtt at man kan kutte ut den ekstra søtningen. 

              Konklusjon:
              Som ventet ble det mindre smak av gulrotgrøt enn av kakaogrøt.

              Et lite parentes:
              Fordi det ble så lite smak ble jeg plutselig inspirert til å teste et tips jeg har fått av Silje Mariela. Jeg har ikke engang vurdert det som et tips tidligere, mer som en snodig ting å gjøre, men altså, Silje Mariela pleier å drysse salt over grøten. (!) For at det skal smake som et smørøye ville gjort! Crazy lady. Salt i stedet for sukker liksom. Men nå har jeg prøvd, og det passet helt perfekt. Saltdrysset reddet gulrotgrøten. Thank u, Silje Mariela!

              Snart blir det Pimped-up Porridge! Vi skal bare male om skiltet.

              Fortsatt god helg alle sammen!

              fredag, august 19, 2011

              Hvordan være kostholdsveileder

              Fordi alle (mange) nå snakker om det skumle i å lese treningsblogger med fanatiske tips til å leve sykt sunne liv vil jeg bare vise hvordan jeg bruker de samme treningsbloggene som kostholdsveileder. Jeg jobber som kostholdsveileder og deler ut mattips og spisetips hele dagen lang, og jeg har MANGE fanatiske blogger i bagasjen.

              Først grøt og kaffe til kostholdsveilederen. (Og en ekstra kaffe til bloggejentene.)

              Det føles veldig naturlig som kostholdsveileder å anbefale det man selv liker best. Jeg tror det er naturlig, for det gjelder flere enn meg. Jarlemann på jobben (han her) er gammel styrkeløfter og glad i egg (type tolv om gangen), så han har pleid å anbefale egg i alle former, mens jeg er glad i yoghurt med kakao og har derfor mange kunder med kakaoyoghurt på kostholdsplanen. Og de elsker den. Det kjekkeste jeg vet er å fortelle dem at de MÅ spise hele boksen, fordi den inneholder akkurat like mange kalorier og næringsstoffer som omeletten til Jarlemann. 
              -En HEL yoghurt? Fem desiliter?
              -Jess! 
              Jeg anbefaler hemningsløs bruk av kakao generelt, særlig nå når sommeren er over og alle vil venne seg av med suget etter is og sjokolade. Men det var ikke poenget! Det jeg ville si var at jeg bruker blogger og venner for alt de er verdt, og at en samtale på kontoret mitt kan ligne på denne som jeg hadde i kveld, der vi diskuterte mellommåltider.
              -Kan jeg spise vaniljekesam?
              -Nei. Den inneholder syv og en halv sukkerbit. (Thank u, Dedication!)
              -Ååh.
              -Men du kan lage din egen vaniljekesam! (Thank u, Hjertemat!)
              (Oppskrift.)
              -Oi, oi, jeg løper hjem og bestiller vaniljestevia!
              -Det må du gjøre! De finnes i tusen millioner andre smaker også. (Thank u, Elvi!)
              (Lite parentes: Dersom kunden hadde vært en styrkeløfter ville jeg sagt JA til vaniljekesam. Spis tre bokser om dagen, ville jeg sagt da. Thank u, Hilde!)

              Styrkeløftere må spise tre bokser kesam. De jobber tungt.

              ...Bare ett av tusen millioner eksempler jeg kunne nevnt. Alt jeg leser om spising og trening på fanatiske blogger, og alt jeg plukker opp på fantastiske gymmen, og alt som mor gjør og alt som venner gjør, det blir pakket inn som kostholdstips og printet ut på matplaner. Eller brukt til skrekk og advarsel. :) Jeg spiste faktisk mikrogrøt under dette møtet, for det var enten det eller å dø akkurat da, og selv om det fortsatt er flaut for min egen del å spise merkelig mat foran andre mennesker fikk jeg forklart hvor gøy det kan være med grøt. Misjonere, misjonere.

              Kostholdsveilederlunsj med tunfisk, for man må leve som man misjonerer. (Misjonere hvordan man lever.) Men legg merke til speltlompene! Det finnes ikke speltlomper i Stavanger, jeg har fått dem i posten. (!) Jeg har blitt en av speltlompeidiotene, og jeg skylder det på bloggehysteriet.
              Á propos post så fikk jeg mer post denne dagen.. Det er sånn får jeg bloggeinspirasjon. :)

              Nå kom jeg på en helt annen bloggeting. At alle misjonerende periodiske fastere viser til Martin Berkhan, for se så lite fett han har på kroppen sin. -Jaha, så du trodde man måtte spise fem måltider til dagen? Men gidd. At én mann spiser periodisk og er ribbet året rundt? Det må være kjernen i alt som er negativt i både bloggehysteri og kostholdshysteri, at man blindt kopierer og tar til seg en løsning som noen har fått til å fungere. Alt kan fungere. Jeg er så sulten når jeg våkner at jeg kunne spist dyna mi, men det er bare meg. Andre kan kanskje kutte frokosten, men da ville jeg sagt Spis frokosten litt senere, i stedet for Vent helt til ettermiddagen og unngå all form for næring så lenge.

              Vel vel.

              For å holde jevn flyt av energi hele dagen (og det må I ALLE FALL være alfaogomega i kaloriunderskudd) pleier jeg og vi som er her å anbefale regelmessige måltider som hver for seg er max komplett på næringsfronten. Karbs, prottis og fett, basta bom. Aldri en frukt alene. Det skal være karbs, prottis og fett, basta bom.

              Karbs, prottis, fett, basta bom. Karbs, prottis, fett, basta bom. Karbs-prottis-fett-basta-bom. Jeg spiste 20 plommer fra plommetreet i dag! (Aldri en frukt alene.) Noen bedre? Det er ikke vanskelig. 12 i går, det går gradvis oppover. Men hurra, for en fest det er med plommer. Jeg var høy på plommer. Jeg hadde helt utrolig lyst til å være på fjellet. Jeg gikk sånn i spinn at jeg vet ikke om det føltes godt eller vondt. Det kan skyldes plommene, men det er også nydelig vær ute og det lukter fjellhøst på et vis. De er så veldig heldige alle som er på fjellet nå.

              Se, den lille Stranddalsgubben! Jeg kan pille den på nesen.
              Nå får jeg null respons på mail og meldinger, så nå har alle lagt seg. Jeg vant.


              PS til slutt: Peanøttmelet har dukket opp på iHerb, og der er det nesten gratis! 8.79 dollar. (Og nå er dollaren nesten gratis!) Jeg gir meg over. Det har bare tolv prosent fett og er godt i allslags mat. (Her er peanøttmel i yoghurt og peanøttgrøt som peanøttgrøt BURDE være.) Masse smak! Middagen blir også verdens beste med peanøttmel.

              God natt!


              Eller vent! Shit, nå er det natt for lenge siden. De skumle peanøttene som jeg hadde i skapet (åh, så mange lenker i dag!) har også blitt til peanøttmel, sammen med salte gresskarkjerner, og det smakte OGSÅ veldig godt som tilbehør i grøten. Jeg gidder ikke å spisekicke på nøttemel, så dette var vinn-vinn. Jeg vant igjen. :)

               Peanøtter og gresskarkjerner som er grovt mikset for extra pleasure.

              Men alt kan mikses! Jeg ble så inspirert av gresskargøy at jeg fortsatte med de andre kornene jeg hadde, så her er linfrø, solsikkefrø og sesamfrø. De er kjipe hver for seg, men kule i en blanding.

              søndag, august 14, 2011

              Make them feel like rocks

              - Everyone, I want you to grab your butts.
              - Okei.
              - Feels like jelly?
              - Okei...
              - Ah-hah. Now, make them feel like rocks!
              - Okei!

              Dette blir historien om hvordan vi fikk rumper av stål på bare en helg.

              Før pleide jeg først å jogge til treningssenteret, eller sykle hvis det lå lenger unna (fem kilometer jogg eller minst en mil på sykkel), og trene to timer om gangen hver eneste gang, for jeg trodde at trening ble best når man gikk helt ned i kjelleren og at jo lenger ned i kjelleren man kom dess bedre måtte det være. En helg med gruppetimer og trening fra åtte til seks ville vært det kuleste i verden. Det er det ennå. Det er dødskult og har vært kult hele helgen, men nå som jeg vet at det er ULURT å trene hele dagen så føles det mer slitsomt. Da jeg endelig var hjemme i går hadde hodet blitt så tungt at jeg måtte legge det på kjøkkenbordet og la det bli liggende ganske lenge. Jeg hadde det liggende tungt og ubrukelig på bordet i en hel evighet selv om jeg var alene hjemme og ingen kunne se det. (Det ville jeg forresten aldri fortalt til de andre på kurset.)

              Jeg har vært på kurs i CXWORKS hele helgen. For det meste har vi bare trent på CXWORKS, men... Og jeg lover... Vi måtte gjøre planke med stoppeklokke i pausene.

              3 minutter var minimum mens 5 var kravet for å være fit. Jeg ble bare halvfit.
              Halvfit planke midt i bildet.
              Det finnes ikke så mye å si her. Jeg har tatt bilde av egne bein og bager mens vi vurderes gjennom videoer som er tatt av oss underveis.

              Hei! Her har jeg vært hele helgen.

              Lunsjpausene ble brukt til å øve og trene enda mer, så medbrakt grøt måtte spises midt i timen. (Grøt i en gruppetime!) Banan også. Jeg har til og med spist en bar som het Gainomax, hvor sprøtt er det? Da er man sinnsykt sulten eller bare mann. Jeg har ikke fått rumpe av stål, men jeg har lært å stramme den skikkelig grundig. I CXWORKS er man også garantert six-pack, men om den skal synes er en helt annen sak. Fy filler, som vi har trent denne helgen. Det er det som blir oppsummeringen.

              CXWORKS kan man ellers lese om hos Les Mills. Det er en gruppetime med 30 minutters trening av kjernemuskulaturen. Den skal ha et snev av PT-trening og bruker strikk og egen kroppsvekt. Anbefales!

              Ny liste til slutt. Det er synd å ligge med hodet i kjøkkenbordet uten å få sympati, men det slo meg før hodet traff bordet at det finnes flere fordeler med å bo alene:
              • Jeg bestemmer hva jeg vil se på tv selv om det er treningsvideo på repeat.
              Ett to, ett to. Hur kult som helst!

              Det har vært dødskult på kurs selv om jeg har gledet meg til helgen er over.

              onsdag, august 10, 2011

              Velkommen, nummer 100!

              Hei, jeg heter Følger Nummer 100. Jeg kalles også Rebekka og har nettopp begynt å trene 7 ganger i uken. Nå leser jeg meg opp på blogger og iform og shape-up (just for fun, det er altfor basic!) for å bli dritgod på styrketrening, mens jeg bestemmer meg for om jeg vil spise etter periodisk faste eller bare spise havregrøt. Jeg har ingen egen blogg, men jeg lager nok en ganske snart.

              Nikspiks, jeg bløffer. Jeg kan bare gjette, for jeg har ingen anelse om hvem du er, Rebekka (eller Rolf?)! Lette du etter fiberhusk og kom hit ved en feiltagelse, eller leser du alle helsebloggene i tillegg til iform? Jeg vil gjerne hjelpe. Fiberhusk har jeg skrevet om i et mislykket grøtprosjekt og i et brød og i kalorifrie kveldsretter, - uten selv å bli begeistret. Fiberhusk har blitt en hype større enn speltlomper til og med! Det er helt vilt hvordan folk googler fiberhusk. Du som er følger nummer hundre kan få fiberhusk sendt i posten som premie hvis du legger igjen en kommentar og forteller hvem du er, eller hvis du heller vil ha en dose proteinpulver så skal du få det. Jeg vil få mye større respekt for deg da.

              Hadde bloggen faktisk handlet om fiberhusk ville jeg hatt dobbelt så mange følgere.

              Andre må gjerne gjøre det samme selv om de ikke får fiberhusk. Plis do! Who are you really? Det er utrolig pirrende å ikke vite på hvem som leser her. Spiser dere havregrøt, er det derfor? Går dere i fjellet? Er dere spiseforstyrret? Trener dere bodypump? Du som ikke følger bloggen allerede kan gjøre det på Bloglovin. Det blir mye kjekkere da. Kan lese blogg som en avis og se hva alle likesinnede leser, og se hva tid det skjer noe.

              Sånn er det å være en følger. Man får Chassibloggen som avis.

              Dagens første havregrøt besto av 50 gram havregryn (minst! (omtrent)), 1 spiseskje bokhvetemel for smooth konsistens, 1 spiseskje kakao, en scoop med bringebærprottis, egenkvernet mel av gresskarkjerner og salte peanøtter (Veldig godt! Alt kan mikses i mikseren!), stevia med english toffee-smak og litt melk til slutt. En vinner så klart.

              Havregrøt har for øvrig en egen gruppe på facebook der alle må bli med. Her får man kloke svar til dumme spørsmål. Som til denne stakkaren som lurte på om risgrøt var okei:

              Risgrøt vet vi ikke hva er. Risgrøt er noe som ble mistolket for flere hundre år tilbake, og kom opprinnelig fra saltvann som ble tilfeldig blandet sammen med egg fra kreps i bøtter som lå i engelske skip som inntok den bergenske havn. Rotter spiste denne vesken og spredte den videre som avføring i krukker, også kalt væssavøggør, som pleide å stå langs husene til folk. DERAV risgrøt, ofte mistolket som "svartedauen", siden rotteavføringen var svart og det førte til "dauen" som de sa førr i tia.

              Risgrøt er ikke okei. Jeg håper dere har en fin onsdag alle sammen! Jeg skal ha bodypump på Toppform klokken 19.05. See you there!

              Les mer

              Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...