Og hun sa ja

I går var foreningen samlet; gjengen av venninner fra videregående, og før jeg hadde fortalt ferdig historien min så gråt alle sammen. Og nå håper at dere også vil gråte. Neida. Jo, faktisk.

Det har skjedd nesten altfor mye i det siste. Ikke bare har vi fått oss leilighet, men på fredag hadde dama fått seg ny jobb og morfar var i ferd med å dø. Så da vi tok med mormor på konsert med symfoniorkesteret, og de spilte Mendelssohns bryllupsmarsj, ble det så spesielt at jeg blødde neseblod under hele seansen. Men det var ikke dét som var historien. Da vi kom ut på parkeringsplassen var det typisk kaos på grunn av regnvær og mange biler. Og da jeg hadde sett til at mormor var trygt på plass i bilen, og begynte å kjøre ... i en suv ... (jeg skjelver bare jeg skriver det her) hørte jeg plutselig mor rope fra baksetet: Du kjørte over østlendingen! Og jeg løp ut og ropte med hele meg, som jeg aldri kan huske å ha ropt før (og da med hennes virkelige navn, som er enda mer effektfullt.): Østlendingeeeen!

Og der lå hun. Overkjørt.

Vi kjørte til sykehuset. Østis i sjokk lå besvimt i baksetet, og hadde øynene vridd sånn langt opp i hodet. Jeg tenkte at hvis dette går godt så skal jeg fri, livet er for kort altså! men jeg rakk å fylle en hel søppelbøtte med neseblod på sykehuset før vi visste.

Østis våknet, legen sa okei, og bortsett fra at hun hadde tisset ut hele sykehussengen så hadde det gått bra. Og hun sa ja!

Så jeg er forlovet!

Med dronningen på julebordet.

Med hun kule som pusser opp leiligheten vår nå!

Men morfar er ikke lenger iblant oss.

En ting å få til før jeg dør

Hei! Oi, som dagene flyr, det er fredag! Nytt siden sist:

• Jeg er ikke på diett lenger
• Jeg er på en slags diett allikevel, for å ta av det jeg la på meg etter ShapeUp-dietten
• Jeg begynner på Yngvar-dietten så snart jeg er nullstilt

Og av helt andre ting så har jeg hatt en fantastisk liten ferie alene på en støl.

Her!

Med denne utedoen her.

Der, for å være mer nøyaktig.

På stølen der ingen skulle tru at nokon kunne bu har jeg lest tre bøker og spist en pakke pølser. Jeg har gått turer uten sekk, for da klarer jeg meg ganske greit med det skrøpelige kneet; og været har vært supert, og jeg har sovet som en baby. Jeg har hørt på Radioresepsjonen, og ledd høyt, for de har liksom holdt meg med selskap når det trengtes. Men det trengtes nesten ikke. #mindfulnesshello

Klassisk pølsefrokost.

Men jeg kan godt være selvransakende også - til vektoppgang etter ShapeUp-dietten, for det må jo være en egen greie det at jeg plutselig ville spise proteinbarer og pølser hver dag. En slags kortslutning som skjer når dietten er over; en trassgreie når det er lov å spise som man vil igjen. I dunno.

Uansett en veldig fin ferie.

Jeg ønsker meg en støl, og har seriøst bedt stølseieren om å bygge en til meg.

Tenk det.

Malin hadde en liste nettopp over ting hun vil gjøre i livet sitt, og det har jo jeg også. Den pleide å se sånn ut: 

1. Gå en ekspedisjon
2. Bo et år på fjellet
3. Bo et år i varmere land (Jeg ønsket meg visst vekk den gangen.)
4. Klare pullups og enarms pushups (Lett! For en pingle jeg må ha vært.) 
5. Den siste var hemmelig, men nå kan jeg si at det handlet om jentesex (Checkety-check!)

Dette var forresten deg i 2011, Malin:

Goals. :)

Og dette nevner jeg bare fordi nå ser listen min sånn ut:

1. Få seg en støl.

Punktum. God helg!

7 positive ting med at ferien er over

(Når hun hopper så høyt hun kan er vi nesten like høye, har jeg sagt det?)

Nesten. Fra Glittertind.

Det er drit at ferien er over, men det fins positive ting med det også. Ikke som at Kirsti Sparboe synger En sommer er over på Reiseradioen, men som at Reiseradioen ennå går. Positivt! Sånn virker denne leken.

1. Hvis du som meg har vært på fjellet så er det positivt at været er varmere i byen.

Det snødde fælt på Sognefjell i alle fall.

2. Men hvis du ikke har vært på fjellet så er det positivt at fjellet er finest på høsten. Snart! :)

Og eplene og plommene med den, hurra.

3. Det er fint å finne gamle rutiner igjen, som å lage mat på eget kjøkken eller tilbringe en lørdag på biblioteket.

Yay. (Snart ferdig med Bienes historie forresten - den var bra!)

4. Og å legge nye planer. Høsten er til for nye planer, det er derfor en uke på Gran Canaria koster 15.000 kroner nå.

5. Man kan kose seg med bildene!

Good times.

6. Det kan være gøy å begynne å trene igjen.

Her var det så lenge siden at jeg debuterte med en strekk i låret i går.

Fjellvettreglene klarte bare ni, så syv må vel også være et okei tall. Positiv ting nummer syv er:

7. At man kan lage seg ferie på høsten også, og det har jeg gjort i dag. Ha ha, nå er jeg på vei til hytta for å plukke flere plommer.

Der er det mye plommer.

Der er det mye plommer, ja, men det er mange edderkopper også, og et stort behov for støvsuging og plenklipping; og fordi jeg ikke klarer å starte plenklipperen blir det å lage gangveier med en ljå og få blemmer i hendene. Jeg ser positive ting med å avslutte den ferien også. Snart.

Questbar og champagne-skål! For å symbolisere hverdag og fest på samme tid.

Finn fem feil

Da jeg knipset grøten min i morges (og det kommer jeg tilbake til) så jeg at Hm, dette ble et nokså illustrerende bilde av den nye situasjonen. Dette er kjøkkenbordet mitt, og noe er annerledes. Kan dere se hva?

Finn fem feil.

Litt vanskelig kanskje, så her kommer fasiten:

1. Løpebladet er mitt, men jeg ville aldri kjøpt Kamille. 
2. Det ligger en nymoderne iPhone der, uten skrammer og tape.
3. Ditto med iPod-en.
4. En mac (ville jeg aldri hatt råd til) OG en pc?
5. Og ikke minst, det er fullt av ROT på kjøkkenbordet.

Men dette er bare fine feil, for det skyldes at jeg har fått en samboer. Kuli? Det skjedde i dag! Jeg fikk nettopp en snap som bevis:

Noen har hjemmekontor på loftet mitt!

Nå er vi to jenter, to mixmastere, to presskanner og en trillion sko i samme leilighet. Rot/kos/stas.

Grøten så forresten sånn ut:

Med sjokoladesaus i bunn og sjokoladedryss på toppen. :D

Og det er fordi jeg er på sjokoladedetox etter påsken. Det blir litt lettere for hver dag, og det hjelper med kakao på alt man spiser.

Nå er det ikke lenge til helg. Måtte den bli full av sol og smil. Puss och kram!

Oh, the drama

Hei! Her kommer et sånt privat innlegg som jeg sikkert burde holde meg for god til å legge ut, men som jeg legger ut allikevel, fordi det er dette som opptar tankene mine for tiden. Ikke proteinpulver, nyttårsforsett eller skiturer; Her er grunnen til at jeg ikke drar på skitur på langt nær så mye som før.

Jeg ble overrasket over at dere ønsket den lille østlendingen velkommen tilbake med det samme vi begynte å date igjen i vinter. Hun dumpet meg og gjorde meg kjempelei, før hun plutselig fridde i kommentarfeltet etter at jeg hadde fått en ny kjæreste og endelig hadde kommet meg videre. Så bra at DERE i det minste var hjertelige. Jeg var spektisk, og har vært det helt til nå.

Hei, lille luringen.

Hadde dette vært et Dr Phil show skulle dere heller sagt noe sånt som Stick a finger up my blowhole and call it christmas.

Hva nå enn det betyr.

Men nå er vi her igjen, og det er jeg glad for. Det har vært like mye et prøveprosjekt som en hjertelig gjenforening, men sånn måtte det bli. Vi bestemte oss for å snakke om alt vi tenkte og lurte på, så hver gang vi har møttes har en av oss (typisk meg) begynt å grine. Vi har ikke møttes veldig ofte heller, for jeg jobber kveld og den lille advokaten jobber hele tiden, men når vi har møttes så har vi snakket om triste ting. Nei, det har vi ikke, men oh, the drama, det har blitt mye snakking. Mindre problemer har blitt større enn Syriakrigen, og kanskje to jenter gir ekstra mye drama. En dag sist uke, for eksempel, kom den lille for sent til en avtale i sin egen leilighet. Kom til meg halv åtte, liksom, men så var hun ikke der før TI PÅ ÅTTE. Jeg har fått nøkkel og kunne låst meg inn, men jeg valgte å stå kald og sint ute i regnet for å vise hvor ille dette var.

Omtrent så sint.

Og da hun endelig kom valgte jeg å dra hjem for å straffe henne. Oh oh oh, the drama. (Gjør dere sånt?)

Fordi det er slemt å fortelle historien fra bare min side så skal dere få det jeg antar er hennes versjon også: Det er sykt mye drama fordi en av oss har østrogen nok til to. Det er som å date en revisor på bokettersyn. Hun leter etter feil og gir seg ikke før hun finner noen.

Og det er også sant. Kynisk østrogen-mothafukka her. Vi har holdt på som vi gjør fordi vi/mest jeg har hatt en toleransegrense på minus 1. Det måtte en krise til før jeg skjønte at livet er for kort til å være kynisk mothafukka; Og fast forward for å ikke gjøre historien kjempelang: Nå går det så bra at jeg signerte med et havregrynshjerte på kjøkkenbenken før jeg dro fra den lilles leilighet i morges.

Hun ble nok kjempeglad da hun så det.

For hun sendte det i retur med en megaalternativ grøt!

Så takk for snille velkomstmeldinger, var vel poenget med dette innlegget. Den lille østlendingen er tvers igjennom super, og dét etter en grundig gjennomgang av revisor på bokettersyn. Og til deg, bittelille: Unnskyld at dette tross alt ble min versjon. Du var sikkert ikke mer enn ti minutter for sein, og du er uansett verdt å vente på.

Førjulsstria

På instagram er jeg liksom en personal trainer eating oatmeal in tents, men jeg er nok ikke halvparten så mye dét som jeg er en personal trainer eating tuna in the kitchen. Vel vel. Og mens alle på instagram er bare: pepperkakebaking! (Og søte hunder med reinsdyrhorn.) så er jeg bare: juleøl! Neida. Joda. (Hei Malin, velkommen hjem!) Desember altså, slikt å gjøre og slikt å føre. Hvordan er det hos dere? Her er det sånn at jeg fikk låne en stillongs hjem fra julebordet, og satte en helt ny standard for the walk of shame.

Personal trainer drinking juleøl.

For når arbeidsplassen er et treningssenter blir julebordet alltid en suksess.

Dagene løper av gårde, det er dét som er desember. I dag skal jeg teste juleøl med jentene, og i går testet jeg PHAT.

(PHAT er for maksimale økninger i muskelvekst.)

(PHAT FTW. Den røde ringen skal bare vise at alt er supersett. Det er! så! mye!)

I går gikk jeg strandtur med Margaret, mens på søndag gikk jeg skitur med den lille.

Masse god energi på stranden altså.

Masse energi i brunost.

Og hei, lille barsking.

En tur- og teltkompis fylte seksti år på Sandvatn, og vi rakk så vidt å treffe hele selskapet og synge bursdagssangen i snøen. Men for en dag, - for et føre!

Kanonføre!

Og bare kjente folk i fjellet. 

Så når bare julestria er over håper jeg på mange flere turer og gjerne oatmeal in tents.

(Er det dette du vil, bittelille?)

Desember er deilig. En uke igjen, og jeg har rukket alt dette PLUSS, oh yes, juleteater, julekonsert, julegrantenning, juleverksted og hello, en jobb. Hvordan klarer folk alt det de rekker hele tiden?

Ting jeg ikke har rukket: Finne julegaver, vaske gølvet og bake pepperkaker.

Som en fåkkings berg-og-dalbane

Kjære Chassi, sier VG, for de er så flinke til å tegne livsdiagram med oppturer og nedturer, og jeg blir liksom portrettintervjuet. Jeg er Mia Gundersen. Eller flyktningen fra Syria! Hvordan har livet ditt vært til nå, spør vg. Og jeg bare: Dødsbra.

Livet har vært en fest.

Jeg forteller til vg at jeg liker vin bedre enn øl, og sand i shortsen heller enn klor i håret. Og så tegner vi et diagram sammen. Det blir slik:

En evig opptur.

Hva vil du framheve, spør vg. Og jeg bare You know, tomatsuppe hver tirsdag og fiskekaker hver mandag. Jeg liker rutiner. Og fy filler, så fint å bli tryggere og kulere for hvert år som går.

Men hvis vi skulle sett med mikroskop på den siste biten av diagrammet, for det går an i vg, så ville det blitt sånn:

Som en fåkkings berg-og-dalbane.

Alt dette på bare noen måneder. Jeg er fortsatt i en berg-og-dalbane, det må være derfor jeg har skrevet feil årstall. Vet godt at vi er i 2015. Høsten bare Woho, date, buhu, vente, woho, dødsbra date, buhu/woho/vet ikke hva som skjer. Og så ble jeg singel igjen, og det var kjempedumt. Men nå håper jeg at det skal flate seg ut. Nyttårsforsett for neste år blir Mindre Manisk i 2016.

Nå har jeg en ny liten date. Ikke liten som i den lille østlendingen, for det er ikke henne, men faktisk en bitteliten skotte. Mye mindre enn østlendingen og bosatt i Skottland. Vi tøyser veldig med at hun er så liten.

Husker du, lille skotte, da jeg sendte deg et sugerør, og du sa takk for den fine soveposen?

Og da du skulle vente på meg på sørsiden av Solastranden, men så plutselig kom det et vindkast og du ventet i nord?

Ho ho. Kjempegøy.

Og snart flytter hun til Stavanger. Til sjøkanten her.

Her!

Og en dag gikk vi tur på stranden.

Men for det meste er det bare meg og tjukke bøker, og venner og familie. I dag skal jeg treffe gamle skolevenner, i morgen ei som har fått hjernehinnebetennelse, og i helgen blir det fjelltur med Margaret. Og så jobber jeg, og prøver å stabilisere berg-og-dalbanen. Klar, ferdig, nå, for eksempel, skal jeg ha pilates med Stavanger Kommune.

Hvordan ville det sett ut hos dere?

Puss puss.

Facebook-statuser for 2017

1. januar - Hipp hipp, og for en start på året! Relationship Status: Kinda talking. 

(Facebook er endelig tilpasset våre faktiske forholdsstatuser.)

15. februar - Bye bye verden, og hello skisesongen.

Ses i mai!

17. mai - Hipp hurra fra New York. Vi er tusenvis av nordmenn i tog langs 5th avenue. :D

Det er meg som er helt sinnsykt skibrun til høyre der.

02. juni - NÅ er jeg voksen, jeg har fått min egen støl! (Eller vi? Still talking.) Bekken renner like ved, vannet er fullt av fisk, og jeg, nei, vi har både vedovn og et gassbluss. Kaffe på kjelen og en Hemingway-bok på bordet. Og roen senket seg og alt var godt.

For eksempel i Lyseheiene.

01. august - Bli med, bli med. Hvitserk og jeg leder to-ukers fellestur til Svartisen.

Pow!

20. september - Turgjengen er en kremgjeng altså. Takk for tidenes latterkrampe i teltet.

14. oktober - Jeg vant i lotto! Og jeg som ikke spiller engang. Nå blir det både kaffe og rødvin på stølen.

9. desember - Kunne man fått en bedre julegave? Velkommen inn i hjemmet vårt, hunden.

Håper du er like vedlikeholdsfri som stølen.

24. desember - God jul! Takk for et år med bare solskinn, og slutt på oljekrise, kreft og flyktningekrise. Takk for gode minner og gode venner. La oss skåle for dem vi kjenner. Puss och kram.