torsdag, mai 29, 2008

Det blomstrer på terrassen

Her griller fem fantastiske vårblomster. Fra venstre forglemmegei, kusymre(?), orkidéen og en eksotisk Australiablomst down-under. Eller. Egentlig er det bare Molly som har en blomst, og mest fordi vi lurte henne til å tro at hun måtte. Men kusymre var et fresht forslag uansett.Neste forening blir til Heng i Trines seilbåt, jihi! Så sant vi kan håndtere strikkepinner og seil parallelt er det jo nødt til å bli en alle tiders tur.

tirsdag, mai 27, 2008

7-fjellsturen


En helgetur til Bergen for å mimre om glade dager i de 7 fjell og på de 100 kaféer. Sommer i byen, lønsj med Maren og rekefest hos Ingvil (som skal gifte seg og dessuten har fått en torsk på 16 kilo!).

Men så alvoret. Søndagen startet tidlig-tidlig med frokost i hånden og en enorm busskø til Gravdalen. Vi fant heldigvis en taxi for tidsplanen var ganske stram før flyet hjem. Taxibestilling noteres til neste gang, vi kunne spart oss en del kø i løypene også om vi bare hadde startet enda tidligere.
Dette må være første fjellet, finn Willy! Vi startet sammen men mistet Torbjørn allerede på Lyderhorn før hele drømmelaget ble oppløst i den bratte nedstigningen fra Ulriken. Vet ikke hvem sin feil det var. Andreas ventet først på meg fordi han løp som Rambo ned bakkene, men så kunne jeg ha ventet på ham i stedet for å ta på mp3-en og løpe de siste fjellene til Marken. Det var helt umulig å stå stille og vente med gnagsår og vonde bein.



Salikat, for et kick etterhvert som pulsen stiger og man aner en grei rundetid. Jeg perset forrige løpet med nærmere to timer! Det må skyldes alle energibarene, de var sikkert ikke oppfunnet sist jeg gikk. Maren fikk forresten overta energioverskuddet for å klare en våkenatt før eksamen. Good luck with that.

Andreas kom faktisk i mål uten T-skjorte og klokke. Han mistet det underveis?!

Resultatet ble 8 timer og 30. Takk snille Maren for dusj og nye truser.

tirsdag, mai 13, 2008

Fiin pinse


Altfor tett etter Hildes fantastiske coctailkalas dro Andreas og jeg på fjelltur lørdag morgen og sånn gikk det:

Vi syklet til Prekestolhytta for så å gå til Songesand. M-hmm, begge deler. Men! Allerede før Bratteli hadde vi gjort en stygg bommert på kartet så vi måtte snu tvert om og gå langs hele fjorden gjennom buskas og kratt. Åååå, det ble en lang dag! Vi kom fram etter 12 timer.


Dag to ville vi gå en annen vei tilbake. Kjempelurt, en annen vei! For vi kan kart! Fra Songesandstølen ville vi gå mot Bratteli, men denne gangen gikk vi enda mye lenger før vi tok fram kartet. Og da vi tok fram kartet så hadde vi ikke brukt kompasset. Og så! Så fant vi ut at vi hadde gått ut av kartet!

Jeg begynte å grine. Jeg grein ikke før mor ringte og spurte hvor vi var, men da måtte jeg grine for det visste jeg jo ikke i det hele tatt. Vi så for oss en utenatt med mygg og lite klær.

Mor: Skal jeg ringe helikopter? (Hun er så snill)
Jeg: Kan jeg få snakke med far heller?
Mor: Ja.
Far: Hva ser du nå?
Jeg: Skog? Fjell?
Far: Ser du en elv?
Jeg: Ja.
Far: Følg den.
Jeg: Snufs... Ok.

Ha ha. Det var feil elv så klart.

Grønt kryss viser hvor vi skulle, rødt kryss viser hvor vi endte opp.

Da vi kom ut av skogen i skumringen fant vi ut at vi hadde krysset fjellet mot Årdal. Altså helt feil vei. Dette ligner ikke i det hele tatt på det som er veien hjem, virkelig ikke. Men. Vi så at det var folk i en hytte (bank-bank-bank.. unnskyld, vi har gått oss vill) og spurte pent om å få skyss tilbake til Songesand i en bil. Hurra! Vi ble kjørt tilbake til hytten sent på kvelden og tømte hytten for hermetikk og var glade for å være i live for da hadde turen tatt 11 timer og vi var altså tilbake hvor vi startet.


Tredje gangen gjelder det. Neste dag er vi nødt å komme oss hjem så vi begynner turen på ny og... Vi fant veien! Den enkleste veien. Vi kom hjem på bare 10 timer.

Opplevelser i fleng her:

Hoggorm.

Vanskelige veivalg.

Og luftige svev! Neida.

Mest stress å finne veien fram. Alltid sånn. Men en fin pinse uansett.

torsdag, mai 08, 2008

Stokken igjen

Fina veret i Stavanger! Kyrre, Brit og Andy padler i Stokkavannet. Rundt og rundt.. Solbærsaft i skottet.

Denne lille piken vil bli brun så klart, og padler med nesten ingen klær.

Og så går vi i land på en øde øy.


Dealen med kajakklubben er at ved bare å melde seg inn og ta et introkurs kan man låne kajakker og utstyr på Stokken i evig tid. Ikkje så dumt.

torsdag, mai 01, 2008

London baby


Livet går strålandes med shoppingmaraton i london. Sitter nå og venter på Ingvil og bergenscrewet for sein middags og pøbb. 1. mai-toget ser mye flottere ut her enn hjemme.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...