søndag, august 14, 2011

Make them feel like rocks

- Everyone, I want you to grab your butts.
- Okei.
- Feels like jelly?
- Okei...
- Ah-hah. Now, make them feel like rocks!
- Okei!

Dette blir historien om hvordan vi fikk rumper av stål på bare en helg.

Før pleide jeg først å jogge til treningssenteret, eller sykle hvis det lå lenger unna (fem kilometer jogg eller minst en mil på sykkel), og trene to timer om gangen hver eneste gang, for jeg trodde at trening ble best når man gikk helt ned i kjelleren og at jo lenger ned i kjelleren man kom dess bedre måtte det være. En helg med gruppetimer og trening fra åtte til seks ville vært det kuleste i verden. Det er det ennå. Det er dødskult og har vært kult hele helgen, men nå som jeg vet at det er ULURT å trene hele dagen så føles det mer slitsomt. Da jeg endelig var hjemme i går hadde hodet blitt så tungt at jeg måtte legge det på kjøkkenbordet og la det bli liggende ganske lenge. Jeg hadde det liggende tungt og ubrukelig på bordet i en hel evighet selv om jeg var alene hjemme og ingen kunne se det. (Det ville jeg forresten aldri fortalt til de andre på kurset.)

Jeg har vært på kurs i CXWORKS hele helgen. For det meste har vi bare trent på CXWORKS, men... Og jeg lover... Vi måtte gjøre planke med stoppeklokke i pausene.

3 minutter var minimum mens 5 var kravet for å være fit. Jeg ble bare halvfit.
Halvfit planke midt i bildet.
Det finnes ikke så mye å si her. Jeg har tatt bilde av egne bein og bager mens vi vurderes gjennom videoer som er tatt av oss underveis.

Hei! Her har jeg vært hele helgen.

Lunsjpausene ble brukt til å øve og trene enda mer, så medbrakt grøt måtte spises midt i timen. (Grøt i en gruppetime!) Banan også. Jeg har til og med spist en bar som het Gainomax, hvor sprøtt er det? Da er man sinnsykt sulten eller bare mann. Jeg har ikke fått rumpe av stål, men jeg har lært å stramme den skikkelig grundig. I CXWORKS er man også garantert six-pack, men om den skal synes er en helt annen sak. Fy filler, som vi har trent denne helgen. Det er det som blir oppsummeringen.

CXWORKS kan man ellers lese om hos Les Mills. Det er en gruppetime med 30 minutters trening av kjernemuskulaturen. Den skal ha et snev av PT-trening og bruker strikk og egen kroppsvekt. Anbefales!

Ny liste til slutt. Det er synd å ligge med hodet i kjøkkenbordet uten å få sympati, men det slo meg før hodet traff bordet at det finnes flere fordeler med å bo alene:
  • Jeg bestemmer hva jeg vil se på tv selv om det er treningsvideo på repeat.
Ett to, ett to. Hur kult som helst!

Det har vært dødskult på kurs selv om jeg har gledet meg til helgen er over.

onsdag, august 10, 2011

Velkommen, nummer 100!

Hei, jeg heter Følger Nummer 100. Jeg kalles også Rebekka og har nettopp begynt å trene 7 ganger i uken. Nå leser jeg meg opp på blogger og iform og shape-up (just for fun, det er altfor basic!) for å bli dritgod på styrketrening, mens jeg bestemmer meg for om jeg vil spise etter periodisk faste eller bare spise havregrøt. Jeg har ingen egen blogg, men jeg lager nok en ganske snart.

Nikspiks, jeg bløffer. Jeg kan bare gjette, for jeg har ingen anelse om hvem du er, Rebekka (eller Rolf?)! Lette du etter fiberhusk og kom hit ved en feiltagelse, eller leser du alle helsebloggene i tillegg til iform? Jeg vil gjerne hjelpe. Fiberhusk har jeg skrevet om i et mislykket grøtprosjekt og i et brød og i kalorifrie kveldsretter, - uten selv å bli begeistret. Fiberhusk har blitt en hype større enn speltlomper til og med! Det er helt vilt hvordan folk googler fiberhusk. Du som er følger nummer hundre kan få fiberhusk sendt i posten som premie hvis du legger igjen en kommentar og forteller hvem du er, eller hvis du heller vil ha en dose proteinpulver så skal du få det. Jeg vil få mye større respekt for deg da.

Hadde bloggen faktisk handlet om fiberhusk ville jeg hatt dobbelt så mange følgere.

Andre må gjerne gjøre det samme selv om de ikke får fiberhusk. Plis do! Who are you really? Det er utrolig pirrende å ikke vite på hvem som leser her. Spiser dere havregrøt, er det derfor? Går dere i fjellet? Er dere spiseforstyrret? Trener dere bodypump? Du som ikke følger bloggen allerede kan gjøre det på Bloglovin. Det blir mye kjekkere da. Kan lese blogg som en avis og se hva alle likesinnede leser, og se hva tid det skjer noe.

Sånn er det å være en følger. Man får Chassibloggen som avis.

Dagens første havregrøt besto av 50 gram havregryn (minst! (omtrent)), 1 spiseskje bokhvetemel for smooth konsistens, 1 spiseskje kakao, en scoop med bringebærprottis, egenkvernet mel av gresskarkjerner og salte peanøtter (Veldig godt! Alt kan mikses i mikseren!), stevia med english toffee-smak og litt melk til slutt. En vinner så klart.

Havregrøt har for øvrig en egen gruppe på facebook der alle må bli med. Her får man kloke svar til dumme spørsmål. Som til denne stakkaren som lurte på om risgrøt var okei:

Risgrøt vet vi ikke hva er. Risgrøt er noe som ble mistolket for flere hundre år tilbake, og kom opprinnelig fra saltvann som ble tilfeldig blandet sammen med egg fra kreps i bøtter som lå i engelske skip som inntok den bergenske havn. Rotter spiste denne vesken og spredte den videre som avføring i krukker, også kalt væssavøggør, som pleide å stå langs husene til folk. DERAV risgrøt, ofte mistolket som "svartedauen", siden rotteavføringen var svart og det førte til "dauen" som de sa førr i tia.

Risgrøt er ikke okei. Jeg håper dere har en fin onsdag alle sammen! Jeg skal ha bodypump på Toppform klokken 19.05. See you there!

søndag, august 07, 2011

Spis Fort

Anonym: Hva finnes det nå for tiden av mat som du kan spise, men som du ikke kan ha hjemme?
Chassi: Mmmmm.... Vet ikke. Jo! Nå er det brød. Brød er altfor godt. Ooog... nøtter? Det ligger noen nøtter i skuffen akkurat nå, rester fra fjellet, og jeg er sikker på at jeg ville sovet mye bedre om natten om de IKKE hadde vært der. Ellers cottage cheese så klart. Helt umulig å forholde seg til en boks med cottage cheese. Du da?
Anonym: Jeg? Jeg kan ha hva som helst.
Chassi: Så hvis du hadde en boks med is liggende?
Anonym: Ingen problem.
Chassi: Cottage cheese også helt ok?
Anonym: Ingen problem.
Chassi: Men altså. Det er ikke naturlig å ha masse mat liggende. Jeg tror det er et instinkt at man skal spise det man har tilgjengelig, ingen vits i å kjempe i mot.

Anonym: Det ligger ikke i menneskets natur å oppbevare store mengder mat.
Chassi: Så klok du er! Det hørtes fornuftig ut.
Anonym: Ikke sant.
Chassi: Eller å spise seint! Det er ikke naturlig! Man får et måltid mat og man er sulten, da må man spise. Ellers spiser jeg ikke.
Anonym: Jess!
Chassi: Flere visdomsord?
Anonym: Jeg hater kosemat!
Chassi: Okei, det er notert, kosemat er også ut. Kom, la oss misjonere!


Alt må spises (ELLER drikkes!) tomt og fort. Jeg har farris over hele meg for jeg er skikkelig god på dette.

Charlotte på fransk ser ut som dette og er helt forbudt.

Kosemat er ut, og alle må spise fort for da smaker maten best. Det ville også blitt mindre flaut å spise fort om flere ville gjøre det samme, men mat er gøy uansett. Ingen setter større pris på mat enn meg. Det beste som fins er fortsatt yoghurt med kakao, og appelsiner og te. Og á propos te... Det dukker opp stadig flere grunner til å flytte til Oslo, og her har jeg én god grunn:

Nei, det var Marit. Men koselig bilde, og også fra Oslo.
Blå bok i Osloparken. Kjempestas, men ikke det jeg tenkte på nå.

Der var vi, i tehimmelen!! Aldri hadde de sett en lykkeligere kunde på Tehuset!

Andre som har vært her? Tehuset i Lille Grensen.
Det som kan anbefales fra Tehuset, bortsett fra hele opplevelsen av å sitte i verdens flotteste kafé, men av te altså, er.... Kokosoolong! Den var fantastisk. Grapefrukt pu-erh helt okei, sjokoladechai med soyamelk var en super dessert, mens  grønn te med bringebær smakte litt for fruktig. De hadde bare egne tesorter, så alt var nytt og alt var kult! Men opplevelsen mest av alt, her kan jeg tenke meg å bo. Midt i tehuset. Med Anonym som er så klok.

Her er grunner til å bo i Oslo så langt:
  • De flotte menneskene! Med utropstegn.
  • Det fine været
  • Speltlomper
  • Tehuset i Lille Grensen
  • Palais des thés
  • Treningssenterne
  • Andre kule kaféer
  • Marka! 
  • DNT Oslo (- bedre enn DNT Stavanger)
  • Alt som skjer. (- det skjer til sammenligning LITE i Stavanger)
Så. Snart ferdig nå, men dette må nevnes.

Jeg gikk på Centrum Athletica den dagen jeg lurte på hvor jeg skulle trene. Og i resepsjonen sitter verdens søteste jente som bryter ut "Åh! Fikk du mailen?!" Jeg sier "Mmm, nei?" og hun sier "Du er hun som blogger?" Jeg rødmer bort og hvisker "Ja?" Og så viste det seg at en nokså ny og helt fantastisk blogg og blogger ville gi meg bloggerabatt på senteret. Jeg fikk trene gratis! Hadde hun ikke sett så sterk ut så skulle hun fått bli med å trene. Men altfor sterk altså. Her er Friggogfulla. Jeg er megafan allerede.

fredag, august 05, 2011

Kassava er ukjent for de fleste, MEN..!

Se på denne luringen.

Det er fredag og fri, og jeg har laget grøt av kassava. Blant annet! For for all del, ha ha, jeg har kokt grøt tre ganger før andre spiser lunsj. (Jeg sto opp i dag klokken seks til nokså normal grøt av havre, byggmel, proteinpulver og kakao. Og jeg kokte enda en grøt noen timer etterpå, med havre, kokosmel, vannkastanjemel (m-hm!) og kakao.) Men for all del, det var kassava som var mest spennende i dag. For det var kult mel! Kassava er ukjent for de fleste "her hjemme" (klippet fra Bama), men kassava er verdens mest konsumerte grønnsak, og i Afrika er den blant de viktigste næringskildene. Hm!

Kassava har høyere næringsinnhold enn potet, og er rik på kalium, kalsium og jern. (Det klippet jeg fra frukt.no.) Melet ser litt ut som grov semulegryn, og koster null og niks i innvandrerbutikker. 12,90 faktisk.

Og i grøt?

I grøt gir kassava masse ekstra stivelse! Jeg liker tjukk grøt, så det er bra. Alle liker vel tjukk grøt. Kassava fikk grøten til å smake litt surere, så det finnes altså en smak av dette melet, men jeg må prøve en gang uten havregryn og kakao for å få en følelse av hva det virkelig smaker. Da vil det kanskje være på sin plass å ta et bilde til og med. Grøten i dag (svart som natten av kakao og sjokoladebananproteinpulver) så ut AKKURAT som tusen millioner andre grøter jeg har spist.

Hvorfor bruke proteinpulver? Forresten.

Det må bare nevnes enda en gang, for det hender at jeg plukker opp en kommentar som Nå har jeg til og med sluttet å bruke melk i havregrøten! Typisk med et fornøyd smil. Det trenger ikke være rettet til meg en gang. Det er typisk ikke det i det hele tatt. Men da (og dette er ikke tull) vil jeg uansett hvem og hvor hoppe inn i samtalen og ROPE Hvorfor det!?!?!? Og så sant ikke svaret er Jeg begynt med proteinpulver i stedet, for da ville det være greit og jeg ville ha fått en ny potensiell proteinpartner (Protein lovers, unite!), så vil svaret være feil. Sunne havregryn som er så fine og gode og inneholder så mye bra er tross alt bare karbohydrater. Karbohydrater altså. Og det trenger man, men man kan ikke spise bare det! Man spiser ikke brød uten pålegg! Må ha proteiner i grøten sin. Melk eller proteinpulver. Og jeg velger proteinpulver fordi der er det ENDA mer proteiner enn i melk.

Fredag og fri, fallera.


Falleri, fallera! God helg!

tirsdag, august 02, 2011

Worlds gym

God morgen! Det er vel fritt fram for å reklamere for andre treningssenter når man er på besøk i en helt annen by? Jeg ville aldri anbefalt noe annet enn Toppform om det ikke var for det. Worlds gym! Er det andre som har vært der? Det var jo så bra. Worlds Gym i Akersgata. 3000 kvadratmeter. Og så er det sinnsykt spennende å teste styrketrening igjen når man har vært så lenge på fjellet og bare gjort utholdenhet og fettforbrenning i form av trasking og trasking i ulendt terreng!

Først av alt var det spennende å teste pullups igjen. Det gjorde jeg allerede i forgår, for det var så veldig spennende, men det ble ingen positiv overraskelse som det tidligere har blitt etter fjellturer. Det har hendt at jeg har kommet hjem etter uker på fjellet og vært høy på livet og høy på MASSE havregrøt og har satt store verdensrekorder helt ut av det blå. Men det gjorde jeg ikke denne gangen. Det ble tre pullups.

Skråbenk. Men viktigst av alt å matche interiøret.

På Worlds Gym trente vi bryst og biceps. Det er jo mye kjekkere og alt gikk som det skulle. Dog ingen nye verdensrekorder. 40 kilo benk, 30 kilo skråbenk. Og fordi dette senteret har decline skråbenk (den som heller nedover!) ble det 35 kilo nedoverskrå. Deretter bryst i kabel, og så biceps med stang og isolasjonscurl, før mage til slutt. Sånn en gammel mageøvelse der man ligger på ryggen og får beina dyttet ned så man må holde igjen og løfte beina opp. Hva kan vel den hete.

Det var et kjempeflott senter! Hadde jeg bodd i Oslo ville jeg meget gjerne begynt å trene her. Worlds Gym var stort uten å bli tomt og proft uten å bli upersonlig. Helt perfekt. De hadde sånne vekter som sitter fast på stangen av seg selv og som attpåtil sto fint i fine stativer som var plassert ved apparatene. Og så var det steambadstu i garderoben, selv om ingen bruker det. Jeg er lett å imponere. Jeg kommer aldri til å begynne her, jeg bor i feil by, men nå har jeg reklamert mer enn nok for en gratis prøvetime i alle fall.

Og biceps. Den lille tatoveringen der pleide en gang å dekke hele armen min.


Apatisk gymtrening er walk-in-the-park i forhold til walk-in-the-mountains.
I dag er siste dag i Oslo. Oh no. Jeg vet ikke om det blir enda et nytt senter eller Centrum Athletica, det er billig å være student der nemlig, men det blir mer trening og det er fortsatt fint vær. (!) Det finnes fortsatt parker og kaffe som kan tas med i en pappkopp. Og jeg har kjøpt en stor feit bok som heter Barnas bok, som jeg ikke leser i, men som jeg syns er fin å se på.

Så! Ut i solen! :)

mandag, august 01, 2011

Why-oh-why feire sommeren i snøen

Skikkelig pc nå. At the hotel.
Dette går fort! Vi har max et kvarter internett på hotellet og her sitter folk i kø allerede. Men se hvor fint det er på fjellet! Se hvor fint man kan ha det selv om det er kaldt og regner og alt man gjør er å gå mange timer med tung sekk på ryggen! Å bo på en hems med 12 andre mennesker, og spise havregrøt og boksemat og vaske håret i et vaskevannsfat. All good!

Bitteliten pause mens man venter på de andre.

"Jeg har bare en neglesaks, men kan du klippe håret mitt?"

"Jeg har bare speil i kompasset, men dette blir jo dødsbra!"

Utsikt fra hemsen, og hytten er dekorert av klær som henger til tørk.

Sol!! Hurra!

Og snø.
Det var oppsummeringen av tur nummer én, Blåsjøen rundt. Vi gikk fra Førrevass og la oss værfaste på Blåfjellhytten, før vi fortsatte til Storsteinen, Hovatn, Vassdalstjørn og Krossvatn, og Stranddalen til slutt. Jeg skriver som et uvær på tastaturet.. Håper jeg ikke har glemt noe. Takk for en nydelig tur alle dere!!!

søndag, juli 31, 2011

Hei!

Mor er fortsatt på ferie, men jeg snakket med henne på telefonen i går, og da sa hun Du, vi leser både blogg og Facebook her altså.. Oi! Helt inne i skogen på den øde øyen inni fjorden omgitt av fjell og manglende mobildekning, helt der? Ja, tydeligvis!

Jeg har også vært på fjellet i et par uker, men på fjellet mitt var det så lite dekning at jeg ikke visste hvorfor flaggene hang på halv stang da jeg kom til sivilisasjonen igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si til det engang. Tilbake i Oslo har jeg fått det med meg i aller høyeste grad, og man blir jo målløs.

Her og nå har jeg akkurat funnet igjen lille Pad på hotellet som har tatt vare på bagasjen min så lenge, og boy-oh-boy, så flott det var å finne Internett igjen! Men det tar altfor lang tid å skrive på lille Pads, så nå sier jeg bare hei, og prioriterer aller først å lese meg opp selv på alt som har skjedd rundtomkring.

Fjellet har i alle fall vært fint som fy, på tross av søppelværet. Det ble en sommer med lue og votter, og det har vært en evig fest. Jeg har nesten ikke gnagsår, og kropp og klær har fungert som kropp og klær skal fungere, dag etter dag og mil etter mil. Det er grunn nok til å være lykkelig altså. Fins ikke bedre ferie.

Kos og klems!




- Posted using BlogPress from my iPad.
Location:Oslo

lørdag, juli 16, 2011

Grøt igjen (i tilfelle mor kommer hjem fra ferie)

Smooth! Og se, to kunstprikker som dekorasjon.
Jeg fikk ikke gjort skikkelig ære på grøt med kastanjemel og kakao. Jeg trodde den var grundig nok dokumentert, men JEG SMAKTE IKKE GRØTEN DEN FORRIGE GANGEN!!! (?) Jeg hadde pusset tennene nemlig, og man kan ikke spise når man har pusset tennene. Men i dag har jeg laget en ny porsjon, og i dag har jeg selv smakt på grøten.

Her er oppskriften:
2 store ss kastanjemel
2 dl vann
1 dl melk
1 ss kakao
1 måleskje proteinpulver som tilfeldigvis var av type banan/sjokolade
1 ss peanøttsmør
Noen dråper natreen
Noen dråper gräddkolaessens (Altså fløtekaramell, men ikke nødvendig. Vel så bra med kanel sikkert. Eller vanilje... Ingefær.. Jeg vet ikke. All good.)
Litt salt

Og det ble utrolig godt og SINNSYKT annerledes! Det lignet ikke på noenting! Ikke på noen annen grøt i alle fall. Jeg måtte slikke tallerkenen!

Og her er næringsinnhold per 100 g kastanjemel:
Energi  1579,5 kJ (372,5 kcal)
Protein  7 g
Karbohydrater  78,9 g
Fett  3,2 g

Jeg syns selv at det var overraskende mye karbohydrater her, for kastanje er jo en nøtt, men kastanjenøtter inneholder altså 50% vann og mye mer stivelse enn andre nøtter. Veldig lite fett er det også her, så da er det vel avfettet dette melet. Kastanjemel har ellers en søtlig og fyldig smak (visstnok).

What else? Jeg har prøvd meg på chins med 10 kilo allerede. Kanonklar og gira etter å ha kost meg med 5 kilo den forrige gangen ble jeg nesten overrasket over at dette ikke gikk like lett. Det ble en lang prosess det å heise opp de siste centimeterne, og egentlig gikk det aldri helt heller. Først gikk det greit.. strake armer, dønn fokusert, og jeg halte meg opp.. men så plutselig ble vekten mye tyngre, og jeg hang bare der, beit tennene sammene, og sa fåkk, fåkk, fåkk.. og så klarte jeg ikke helt de siste centimeterne. Fåkk! Men det var veldig nært! Det går neste gang.

So very close.

Takk for seg, lørdag! Jeg har spist litt kastanjegrøt i dag, men ellers har jeg brukt hele dagen på å pakke, for nå er det ferie, og så har jeg brukt masse tid på å grue meg, for nå er det fjelltur. Jeg virrer ennå rundt i ring og teller trusene igjen og igjen. Jeg har brukt mer tid på å grue meg enn jeg har brukt på å telle truser og måleskjeer med proteinpulver som skal i bagasjen, for nå skal hele landet oppleve årets verste værvarsel, og jeg skal gå i fjellet, i en umerket løype, og lete etter hytten og hate. Nei, det håper jeg ikke at jeg skal, men sist jeg gikk til Eidavatn brukte vi 13 timer på å gå oss vill, og det har vel ingen lyst til i årets verste værvarsel.

Som er kuling og regn og 10 grader.
Eller også 9 grader på Hardangervidda.

Først Blåsjøen og deretter direkte til Hardangervidda, så det blir mye regn og lite internett de neste ukene. Det blåser godt allerede, det uler i vinduet nå, men bare man går, så går det nok. Wish me luck, og god sommer igjen!

(Alt dette i tilfelle mor bare leser det øverste innlegget i bloggen.)

fredag, juli 15, 2011

Hysj hysj


Men hemmeligheter er best når de kan deles. Jeg ventet til mor og far hadde reist på ferie, for der har de bare reiseradio og ingen internett. Morfar har ikke lest bloggen siden han oppdaget facebook, og resten av familien leser helst Se og Hør, så ingen får sjokk og ingen blir lei seg nå, og ingen burde noengang fortelle meg hemmeligheter uansett. Sjekk de kule bildene! (Det er mulig jeg bytter dem ut med grøtbilder etter hvert. Da blir det Sjekk den kule grøten her, i så fall. Dritkul grøt. What's the fuzz about.)



Ha ha. Det var sommeren så langt! Og for en fin sommer. Jeg gruer meg til fjelltur i helgen, for det skal regne hele tiden og alt skal bli et gjørmebad, og vi skal vade over elver og kommer sikkert til å drukne.. Men ellers er allting bra! Alt er fett, rett og slett. Blablabla. Jeg kan både chinse og kline.

onsdag, juli 13, 2011

Gryten som ikke ville stoppe å koke

Det vaaar en gang.

Det var en gang en liten pike som bodde med moren sin.. i et lite hus.. på toppen av et lite fjell.. i en liten landsby. Og én dag da den lille piken var ute i skogen for å hente bær (for de hadde ikke så mye å spise) så møtte hun en gammel dame! Og den gamle damen ga henne en gryte som ville koke grøt helt av seg selv! Alt den lille jenten ville trenge å gjøre var å si til gryten "Kok gryte, kok", og vips, så ville det komme deilig grøt ut av gryten, og når de hadde fått nok grøt skulle de bare si "Stopp gryte, stopp". Hurra, hurra, så bra. Den lille jenten ville aldri mer gå sulten til sengs. Jenten ble glad og moren ble glad, og dette var fantastisk bra. Helt til moren en dag skulle koke grøt alene. Jenten var ute på engen og hoppet og lekte i blomstene. Så moren sier "Kok gryte, kok", og får deilig grøt så klart, helt til gryten er full og hun sier "Nok grøt nå, gryte". Neeeei. Gryten koker videre. Grøten flommer over. "Hold opp, gryte, hold opp!" Gryten bare koker. "Gidd da, dumme gryte, gidd da vel", men gryten bare koker. Og grøten flommer ned på gulvet og ut av huset og ned i dalen, nedover hele fjellet, helt til landsbyen, der blomsterbarnet ser det og løper hjem til hytten og roper "stopp gryte, stopp", og endelig tar grøten slutt. Men da har det kommet så mye grøt at hele landsbyen må spise grøt i tre hele uker.

Tenk, i tre hele uker!

Det finnes ingen moral her, men det et fint eventyr. Jeg husker det ikke helt hundre prosent, men det pleide å være ynglingseventyret faktisk. Grøt har alltid vært stas.


Nytt nå da, i den virkelige verden.. på det lille loftet... i den lille leiligheten.. er kastanjegrøt! Landsbyen ville levd lykkelig i tre uker på bare denne. Jeg har servert den til en testperson, som riktignok er glad i grøt, men kanskje litt mer nøytral enn meg selv likevel. Kastanjegrøten har fått en grøtanmeldelse! Here goes.

Grøten ble servert i en liten gul bolle, og det ble anbefalt farris å drikke til da denne grøten skulle være noe spesiell. Okei. Skjeen med denne brune, glatte og rykende varme massen ble ført til munnen. Det smakte kakao - men vent. Noe mer. Noe jeg ikke kunne sette fingeren på. Hva var dette nye? Ukjente? Hva i all verden smakte dette? Det er sikkert - grøten hadde nydelig konsistens. Akkurat passe bløt. Den entusiastiske kokken formelig hoppet opp og ned i ekstase og ropte: "Hva smaker det! Hva smaker det"?


Jeg konsentrerte meg. Satte en ny skje til munnen. Hva kan det være? Kakao er jo helt sikkert. Chiafrø? Nei. Lukter det litt nøtteaktig? Litt lett brent/ristet? Jeg var sikker på at jeg hadde smakt noe som lignet tidligere. En skje til. Nei. Hva kan dette være? Kokken hoppet, danset og smilte entusiastisk, og nærmest ropte ut: "Det er katanjemel! Bare kastanje!" Jeg setter en ny skje til munnen. Ja så sannelig. Det er kastanje! Himmelsk så godt!! Dessertgrøt - verdens beste - jeg vil ha oppskriften - jeg vil ha mer - er det som flyr gjennom hode mitt. Verdens beste grøt.

Det er jeg som er kokken, jeg har IKKE skrevet dette selv, og det betyr at det er ikke bare jeg som syns at grøten er god. Kastanjemel kan kjøpes på Kinsarvik.no, eller i butikken i Bergen, og grøten blir ENDA bedre hvis man koker den med melk. Og kakao så klart. Og proteinpulver, for eksempel med peanøtt- og sjokoladesmak, og litt salt, men ingenting mer. Bare nøtter i grøten, og da lukter kjøkkenet kastanjenøtt så det holder. Landsbyen vil danse av glede.

Kastanjegrøt ser ut som annen grøt.

Og anmelderen kan se litt ut som meg!

Men jeg sitter her og blogger og leser eventyr.

Ha en fortsatt deilig dag! Lots of love! :)

tirsdag, juli 12, 2011

Happy go lucky

Jeg har ikke noe å si en gang, jeg klarer ikke pakke det inn i en historie, jeg vil bare skryte! Chins med fem kilo i beltet, det skumle og spennende som aldri før har blitt prøvd gikk lett som en plett! Jeg kunne begynt med 2,5 kilo, men jeg følte meg klar for å gå rett på 5, og tjo-hei, så klarte jeg tre på rappen! Oh yes. On top of the world!

Happy selv før jeg har begynt!

Happy!

Happy!

Happy chinsing!

Oppskriften er 5 dagers treningspause. Denne gangen skyldtes det en tur til London, men det er alltid etter en pause at alt går ekstra bra. Overmodig og full av energi, jeg skulle tatt 10 kilo!!!!!

mandag, juli 11, 2011

Jeg er i London så lenge


Jeg er i London! Jeg spiser pai og indisk mat og allslags økomorromat!

Søster: Alltid skal du snakke om mat.

Jeg: Det skal jeg vel ikke! Jeg gjør ikke det! Ikke til vanlig. Det er fordi jeg endelig spiser andre ting enn knekkebrød, det er jo derfor, jeg gidder vel ikke å snakke om knekkebrød hele dagen.

Søster: Mor snakker også om mat.

Jeg: M-hm, hun snakker mye mer om mat enn meg! Hun snakker virkelig mye om mat!

Mor: Ja, det gjør jeg. Om mat og om været, det er sånne ting som kan gjøre dagen til en ekstra lykkelig dag! Du snakker kanskje mer om kosthold, Charlotte.

Jeg: Ja, det gjør jeg kanskje, men det er viktig!

Så vi har spist, og kjøpt, og sett på mat i øko/whole food/raw food-butikkene. Og så har vi shoppet litt.

Søster: Jeg har kjøpt fire hatter!

Jeg: Veldig bra. Men jeg tror ikke at det er lov å sitte med hatt på her i restauranten.

Søster: Det må jeg. Har ikke dusjet.

Mor: Jeg tror det er lov for damer å ha hatt på inne. Jeg tror det finnes en egen regel der.

Jeg: Det er klart det ikke gjør det! Skulle man liksom sitte og spise med store damehatter på en restaurant?

Mor: Jeg tenker på sånn som i disse bryllupene vi har sett på tv nå. Der har de alle hatter på seg, damene.

Jeg: Jaha? Men man kan ikke ha det i en restaurant! Se for deg de store hattene i et britisk tv-bryllup, man kan ikke spise med dem! Det ville vært lettere å spise med en herrehatt!!


Nei, hvor kom DENNE samtalen fra?


Og ellers har vi gått og gått og gått. Jeg mente å skrive om hva vi hadde gjort, mor og lille Maren og jeg, på en langhelg i London, men dette ble heller et enkelt eksempel som viser at jeg er langt i fra så hyggelig som dere tror, dere snille menneskene som legger igjen kommentarer her. Jeg er påståelig og frekk, og når jeg mener å være hyggelig så er jeg fryktelig belærende.

Så vi har gått og gått og gått, og mens vi går så underholder jeg mor med å være belærende og oversette alle franske navn på restaurantene, for det setter hun sikkert pris på. Og når vi spiser så forteller jeg henne om næringsinnholdet i maten hun spiser og hvorfor maten min er bedre. Shiiiit, så ufordragelig. Jeg føler meg fæl nå, Maren, kan ikke du si noe dumt snart? Det ville hjelpe! Fortell om tequilafesten du var på da du stakk av i går... Oi. Vent. Nå er jeg bisletut også. Nå er jeg tvers igjennom råtten. Men London har vært alle tiders, det har det! Det blir ikke flere utenlandsturer i sommer, så denne har vært veldig verdsatt. Resten av sommeren skal jeg være belærende og ufordragelig som turleder på fjellet nemlig. Allerede på fredag! :)

I tilfelle dette er en treningsblogg så oppsummerer jeg mat og trening i London.

Trening: Ingen trening i det hele tatt! Jeg har ikke danset en gang.
Kosthold: Ååå-åå, så mye mat. Alt føles mye når det er nytt og annerledes og ikke kan telles like lett som tre knekkebrød kan.
Alkohol: En høflig slurk av spennende øl som skulle passe til en pai.
Andre utskeielser: Hm. Mye mat? Og mange fete kaffedrikker! Flat white, chai latte, soya latte, sirupkaffe. Kaffe, kaffe, kaffe. Hjem til trening og havregrøt nå.

Men vent! (Klarer ikke slutte for jeg får ikke sove.) I tilfelle dette er en grøtblogg kan jeg oppsummere grøten også.


Dag 1: To ganger nistepakkegrøt av havregryn, sjokomintprotein, kakao, knuste linfrø og peanøttmel.
Dag 2: Gresk yoghurt med kakao og havregryn. Det teller vel som grøtaktig, men det illustrerer også at selv kakaoyoghurten blir større og sterkere på ferie. Den pleier ikke ha havregryn i seg i det hele tatt.
Dag 3: Skotske lettkokte havregryn ble til grøt med vannkokervann oppi en medbrakt shaker. Jeg har funnet cadburry kakao, og vaniljeessens, og små poser med søtstoff fra starbucks, og så har jeg en pose proteinpulver i bagasjen.
Dag 4: Samme som dag 3, pluss nistegrøt til flyturen.














God natt! Fortsatt god sommer!!

- Posted using BlogPress from my iPad
Location:London

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...