tirsdag, august 23, 2011

Hardangervidda for en bitteliten turdeltaker

Se! Snø, sier den bittelitte turdeltakeren. Så klart, sier turlederen, det er alltid snø her.
Det er alt lenge siden turen over Hardangervidda, men jeg har fått noen bilder og  må legge dem ut. MEN. Fordi det ikke er mine bilder kan jeg heller ikke late som dette er min rapport. Vi hadde med oss en bitteliten deltaker som aldri hadde vært på fjellet før. (!) Det var kjempestas! Hun opplevde alt for første gang. Hun hadde aldri sett en oppmalt T.  Hun var så spent at hun lot meg få strippe bagasjen hennes for alt overflødig utstyr og endte opp med å være den eneste på turen som ikke hadde pakket q-tips engang, fordi jeg fortalte at ER DU GAL, VI KAN IKKE BÆRE MED OSS SÅNT?!! Hun trodde jeg var seriøs da jeg sa at hun måtte trene med å trekke bildekk! Hun var så lett å lure, men også lett å glede, og utrolig kul å ha med på fjelltur. Dette er slik jeg tror hun ville rapportert Hardangervidda fra fjell til fjord.

Kan man lage grøt på fjellet? -Så klart, sier turlederen, vi lager bekkegrøt. (Havregryn, proteinpulver, salt, søtt, kakao, og bekkevann, men alle vet vel det.)

Her er alle som gikk vidda. De var våre beste venner i åtte dager og vi elsket dem alle sammen.

Se, et kart på matpakken! Ja, akkurat det var ganske kult.

Kan vi drikke vannet selv om det er lemen her? -Så klart, sier turlederen.

-Burde du kanskje bytte de våte strømpene? -Nei, så klart IKKE, sier turlederen.
-Kan jeg bli med deg og melke kuene? -Så klart, svarer Odd på Stavali.

Turederen løper over broen.

-Åååå, se hvor Odd lader mobiltelefonen min!

En eneste dag med fint vær og da var vi på Hårteigen! Da var vi like begeistret alle sammen.

Alt var fint!

Og alt var kult.

-Ååå-ååå-åå! Alt er så fint!!

Kan man bare forsyne seg? -Så klart, sier turlederen.

Kan jeg slippe å ligge øverst? -Så klart, sier turlederen.
Her henter man melk på Stavali. Den bittelille turdeltakeren sikret melk til kaffen.

Og fin utsikt mot Stavali.

På toppen av Hårteigen i strutteskjørt møtte turlederen en engelskmann som utbrøt Oh, djises, I forgot to dress!


Her er skoen til franske Frederic. Den holdt akkurat så vidt helt hjem.

Her har turlederen ingenting å si. Det er ikke mine bilder, de er tatt av en som syns at alt er spennende.

Der ligger Hårteigen ja.

Alt var fint og alt var spennende.

Dette bildet lå i mailboksen med tittelen Nisse, fordi turlederen kan se ut som en nisse på fjellet.

Turleder viser vei mot Torehytten, der det alltid er fullt. Skal alle sove i den samme sengen? -Så klart, sier turlederen. (Vi ble 13 stykker i 12-mannssengen, 2 i matboden, 2 på gulvet og 2 UNDER sengen.)

Den bittelille slukte en flue her, og det var fantastisk morsomt, men det er vanskelig å se på bildet.

Nok av fluer nemlig.
Så sånn var sommeren med lue og votter! Jeg legger igjen lua og håper på å komme snart igjen.
Program: Ruten gikk med tog fra Oslo til Geilo og buss til Halne hvor vi tok på sekker og regntøy og gikk til Stigstuv. Derfra til Sandhaug, og Litlos hvor vi hadde en hviledag og gikk dagsturer eller pleiet gnagsår, og fikk kjøpt farris og appelsiner. Fra Litlos via Hårteigen, og denne gangen kom alle til topps unntatt én, til Torehytten, og så Stavali og ned til Kinsarvik før vi hadde en natt på historiske Utne hotell. Derfra dro vi hjem med buss og tog fra Voss. - 8 dager, 12 deltakere, 4 støvler (det betyr krevende), og dagsetapper fra 5 til 10 timer.

lørdag, august 20, 2011

Grøt med gulrot og peanøttsmør

For å vise hvor skriveforstyrret jeg er kan jeg fortelle at overskriften opprinnelig var skrevet med fire ø-er sammen i bokstavrim. Jeg skrev først Grøt med gulrøtter og peanøttsmør, for selv om grøten hadde bare én gulrot i seg så syns jeg at det ble kulere med grøt og gulrøt. Nå er det fikset. Den dagen jeg endelig lager appelsingrøt kommer jeg til å kalle den grapefruktgrøt og bare håpe at dere skjønner hva jeg mener.

Inga tok meg på fersken.. Jeg kan bytte både språk og bokstaver for the sake of bokstavrim.

Grøt grøt grøt. Jeg skrev om gulrotkakegrøt for lenge siden (såvidt), men det har ikke fristet nok før Nathalie kåret gulrotkakegrøt til favoritten. (Favoritten!) Nathalie og jeg skal liksom starte Pimped-up Porridge Take-away sammen, så det er viktig at vi er samkjørte, eller at jeg i alle fall bidrar til testing av menyen. Denne har bare blitt utsatt for min del. Gulrotkakegrøt høres ut som en kanonidé, det gjør det, men jeg har blitt så bortskjemt med de forskjellige sjokoladekakegrøtene at jeg syns det er synd og skam å lage grøt uten kakao. Jeg vet hvor godt det KAN være, og dessuten er jeg aller oftest altfor sulten om morgenen til å raspe en gulrot før jeg får spise. Helt sant.

Nå da, det er midt på dagen og jeg er akkurat passe sulten... og gjett om jeg har laget grøt med gulrot og peanøttsmør! Endelig. Her kommer oppskrift og konklusjon.

Oppskrift:
  • Havregryn
  • Vann
  • Melk
  • Gulrot
  • Vaniljeprotein
  • Kanel
  • Pepperkakekrydder (fins i Sverige eller alle andre steder enn her)
  • Salt
  • Natreen / stevia
  • Peanøttsmør
Én gulrot er altså mer enn nok. Gulroten raspes oppi gryten med vann og havregryn, og så har man oppi alt det andre. Melken hadde jeg oppi til slutt. Bare litt.

I did it!

Tips:
Peanøttsmøret ville gjort mer nytte for seg om det hadde blitt kokt inn i grøten i stedet for å være pynt, og vaniljeprotein er så sinnsykt søtt at man kan kutte ut den ekstra søtningen. 

Konklusjon:
Som ventet ble det mindre smak av gulrotgrøt enn av kakaogrøt.

Et lite parentes:
Fordi det ble så lite smak ble jeg plutselig inspirert til å teste et tips jeg har fått av Silje Mariela. Jeg har ikke engang vurdert det som et tips tidligere, mer som en snodig ting å gjøre, men altså, Silje Mariela pleier å drysse salt over grøten. (!) For at det skal smake som et smørøye ville gjort! Crazy lady. Salt i stedet for sukker liksom. Men nå har jeg prøvd, og det passet helt perfekt. Saltdrysset reddet gulrotgrøten. Thank u, Silje Mariela!

Snart blir det Pimped-up Porridge! Vi skal bare male om skiltet.

Fortsatt god helg alle sammen!

fredag, august 19, 2011

Hvordan være kostholdsveileder

Fordi alle (mange) nå snakker om det skumle i å lese treningsblogger med fanatiske tips til å leve sykt sunne liv vil jeg bare vise hvordan jeg bruker de samme treningsbloggene som kostholdsveileder. Jeg jobber som kostholdsveileder og deler ut mattips og spisetips hele dagen lang, og jeg har MANGE fanatiske blogger i bagasjen.

Først grøt og kaffe til kostholdsveilederen. (Og en ekstra kaffe til bloggejentene.)

Det føles veldig naturlig som kostholdsveileder å anbefale det man selv liker best. Jeg tror det er naturlig, for det gjelder flere enn meg. Jarlemann på jobben (han her) er gammel styrkeløfter og glad i egg (type tolv om gangen), så han har pleid å anbefale egg i alle former, mens jeg er glad i yoghurt med kakao og har derfor mange kunder med kakaoyoghurt på kostholdsplanen. Og de elsker den. Det kjekkeste jeg vet er å fortelle dem at de MÅ spise hele boksen, fordi den inneholder akkurat like mange kalorier og næringsstoffer som omeletten til Jarlemann. 
-En HEL yoghurt? Fem desiliter?
-Jess! 
Jeg anbefaler hemningsløs bruk av kakao generelt, særlig nå når sommeren er over og alle vil venne seg av med suget etter is og sjokolade. Men det var ikke poenget! Det jeg ville si var at jeg bruker blogger og venner for alt de er verdt, og at en samtale på kontoret mitt kan ligne på denne som jeg hadde i kveld, der vi diskuterte mellommåltider.
-Kan jeg spise vaniljekesam?
-Nei. Den inneholder syv og en halv sukkerbit. (Thank u, Dedication!)
-Ååh.
-Men du kan lage din egen vaniljekesam! (Thank u, Hjertemat!)
(Oppskrift.)
-Oi, oi, jeg løper hjem og bestiller vaniljestevia!
-Det må du gjøre! De finnes i tusen millioner andre smaker også. (Thank u, Elvi!)
(Lite parentes: Dersom kunden hadde vært en styrkeløfter ville jeg sagt JA til vaniljekesam. Spis tre bokser om dagen, ville jeg sagt da. Thank u, Hilde!)

Styrkeløftere må spise tre bokser kesam. De jobber tungt.

...Bare ett av tusen millioner eksempler jeg kunne nevnt. Alt jeg leser om spising og trening på fanatiske blogger, og alt jeg plukker opp på fantastiske gymmen, og alt som mor gjør og alt som venner gjør, det blir pakket inn som kostholdstips og printet ut på matplaner. Eller brukt til skrekk og advarsel. :) Jeg spiste faktisk mikrogrøt under dette møtet, for det var enten det eller å dø akkurat da, og selv om det fortsatt er flaut for min egen del å spise merkelig mat foran andre mennesker fikk jeg forklart hvor gøy det kan være med grøt. Misjonere, misjonere.

Kostholdsveilederlunsj med tunfisk, for man må leve som man misjonerer. (Misjonere hvordan man lever.) Men legg merke til speltlompene! Det finnes ikke speltlomper i Stavanger, jeg har fått dem i posten. (!) Jeg har blitt en av speltlompeidiotene, og jeg skylder det på bloggehysteriet.
Á propos post så fikk jeg mer post denne dagen.. Det er sånn får jeg bloggeinspirasjon. :)

Nå kom jeg på en helt annen bloggeting. At alle misjonerende periodiske fastere viser til Martin Berkhan, for se så lite fett han har på kroppen sin. -Jaha, så du trodde man måtte spise fem måltider til dagen? Men gidd. At én mann spiser periodisk og er ribbet året rundt? Det må være kjernen i alt som er negativt i både bloggehysteri og kostholdshysteri, at man blindt kopierer og tar til seg en løsning som noen har fått til å fungere. Alt kan fungere. Jeg er så sulten når jeg våkner at jeg kunne spist dyna mi, men det er bare meg. Andre kan kanskje kutte frokosten, men da ville jeg sagt Spis frokosten litt senere, i stedet for Vent helt til ettermiddagen og unngå all form for næring så lenge.

Vel vel.

For å holde jevn flyt av energi hele dagen (og det må I ALLE FALL være alfaogomega i kaloriunderskudd) pleier jeg og vi som er her å anbefale regelmessige måltider som hver for seg er max komplett på næringsfronten. Karbs, prottis og fett, basta bom. Aldri en frukt alene. Det skal være karbs, prottis og fett, basta bom.

Karbs, prottis, fett, basta bom. Karbs, prottis, fett, basta bom. Karbs-prottis-fett-basta-bom. Jeg spiste 20 plommer fra plommetreet i dag! (Aldri en frukt alene.) Noen bedre? Det er ikke vanskelig. 12 i går, det går gradvis oppover. Men hurra, for en fest det er med plommer. Jeg var høy på plommer. Jeg hadde helt utrolig lyst til å være på fjellet. Jeg gikk sånn i spinn at jeg vet ikke om det føltes godt eller vondt. Det kan skyldes plommene, men det er også nydelig vær ute og det lukter fjellhøst på et vis. De er så veldig heldige alle som er på fjellet nå.

Se, den lille Stranddalsgubben! Jeg kan pille den på nesen.
Nå får jeg null respons på mail og meldinger, så nå har alle lagt seg. Jeg vant.


PS til slutt: Peanøttmelet har dukket opp på iHerb, og der er det nesten gratis! 8.79 dollar. (Og nå er dollaren nesten gratis!) Jeg gir meg over. Det har bare tolv prosent fett og er godt i allslags mat. (Her er peanøttmel i yoghurt og peanøttgrøt som peanøttgrøt BURDE være.) Masse smak! Middagen blir også verdens beste med peanøttmel.

God natt!


Eller vent! Shit, nå er det natt for lenge siden. De skumle peanøttene som jeg hadde i skapet (åh, så mange lenker i dag!) har også blitt til peanøttmel, sammen med salte gresskarkjerner, og det smakte OGSÅ veldig godt som tilbehør i grøten. Jeg gidder ikke å spisekicke på nøttemel, så dette var vinn-vinn. Jeg vant igjen. :)

 Peanøtter og gresskarkjerner som er grovt mikset for extra pleasure.

Men alt kan mikses! Jeg ble så inspirert av gresskargøy at jeg fortsatte med de andre kornene jeg hadde, så her er linfrø, solsikkefrø og sesamfrø. De er kjipe hver for seg, men kule i en blanding.

søndag, august 14, 2011

Make them feel like rocks

- Everyone, I want you to grab your butts.
- Okei.
- Feels like jelly?
- Okei...
- Ah-hah. Now, make them feel like rocks!
- Okei!

Dette blir historien om hvordan vi fikk rumper av stål på bare en helg.

Før pleide jeg først å jogge til treningssenteret, eller sykle hvis det lå lenger unna (fem kilometer jogg eller minst en mil på sykkel), og trene to timer om gangen hver eneste gang, for jeg trodde at trening ble best når man gikk helt ned i kjelleren og at jo lenger ned i kjelleren man kom dess bedre måtte det være. En helg med gruppetimer og trening fra åtte til seks ville vært det kuleste i verden. Det er det ennå. Det er dødskult og har vært kult hele helgen, men nå som jeg vet at det er ULURT å trene hele dagen så føles det mer slitsomt. Da jeg endelig var hjemme i går hadde hodet blitt så tungt at jeg måtte legge det på kjøkkenbordet og la det bli liggende ganske lenge. Jeg hadde det liggende tungt og ubrukelig på bordet i en hel evighet selv om jeg var alene hjemme og ingen kunne se det. (Det ville jeg forresten aldri fortalt til de andre på kurset.)

Jeg har vært på kurs i CXWORKS hele helgen. For det meste har vi bare trent på CXWORKS, men... Og jeg lover... Vi måtte gjøre planke med stoppeklokke i pausene.

3 minutter var minimum mens 5 var kravet for å være fit. Jeg ble bare halvfit.
Halvfit planke midt i bildet.
Det finnes ikke så mye å si her. Jeg har tatt bilde av egne bein og bager mens vi vurderes gjennom videoer som er tatt av oss underveis.

Hei! Her har jeg vært hele helgen.

Lunsjpausene ble brukt til å øve og trene enda mer, så medbrakt grøt måtte spises midt i timen. (Grøt i en gruppetime!) Banan også. Jeg har til og med spist en bar som het Gainomax, hvor sprøtt er det? Da er man sinnsykt sulten eller bare mann. Jeg har ikke fått rumpe av stål, men jeg har lært å stramme den skikkelig grundig. I CXWORKS er man også garantert six-pack, men om den skal synes er en helt annen sak. Fy filler, som vi har trent denne helgen. Det er det som blir oppsummeringen.

CXWORKS kan man ellers lese om hos Les Mills. Det er en gruppetime med 30 minutters trening av kjernemuskulaturen. Den skal ha et snev av PT-trening og bruker strikk og egen kroppsvekt. Anbefales!

Ny liste til slutt. Det er synd å ligge med hodet i kjøkkenbordet uten å få sympati, men det slo meg før hodet traff bordet at det finnes flere fordeler med å bo alene:
  • Jeg bestemmer hva jeg vil se på tv selv om det er treningsvideo på repeat.
Ett to, ett to. Hur kult som helst!

Det har vært dødskult på kurs selv om jeg har gledet meg til helgen er over.

onsdag, august 10, 2011

Velkommen, nummer 100!

Hei, jeg heter Følger Nummer 100. Jeg kalles også Rebekka og har nettopp begynt å trene 7 ganger i uken. Nå leser jeg meg opp på blogger og iform og shape-up (just for fun, det er altfor basic!) for å bli dritgod på styrketrening, mens jeg bestemmer meg for om jeg vil spise etter periodisk faste eller bare spise havregrøt. Jeg har ingen egen blogg, men jeg lager nok en ganske snart.

Nikspiks, jeg bløffer. Jeg kan bare gjette, for jeg har ingen anelse om hvem du er, Rebekka (eller Rolf?)! Lette du etter fiberhusk og kom hit ved en feiltagelse, eller leser du alle helsebloggene i tillegg til iform? Jeg vil gjerne hjelpe. Fiberhusk har jeg skrevet om i et mislykket grøtprosjekt og i et brød og i kalorifrie kveldsretter, - uten selv å bli begeistret. Fiberhusk har blitt en hype større enn speltlomper til og med! Det er helt vilt hvordan folk googler fiberhusk. Du som er følger nummer hundre kan få fiberhusk sendt i posten som premie hvis du legger igjen en kommentar og forteller hvem du er, eller hvis du heller vil ha en dose proteinpulver så skal du få det. Jeg vil få mye større respekt for deg da.

Hadde bloggen faktisk handlet om fiberhusk ville jeg hatt dobbelt så mange følgere.

Andre må gjerne gjøre det samme selv om de ikke får fiberhusk. Plis do! Who are you really? Det er utrolig pirrende å ikke vite på hvem som leser her. Spiser dere havregrøt, er det derfor? Går dere i fjellet? Er dere spiseforstyrret? Trener dere bodypump? Du som ikke følger bloggen allerede kan gjøre det på Bloglovin. Det blir mye kjekkere da. Kan lese blogg som en avis og se hva alle likesinnede leser, og se hva tid det skjer noe.

Sånn er det å være en følger. Man får Chassibloggen som avis.

Dagens første havregrøt besto av 50 gram havregryn (minst! (omtrent)), 1 spiseskje bokhvetemel for smooth konsistens, 1 spiseskje kakao, en scoop med bringebærprottis, egenkvernet mel av gresskarkjerner og salte peanøtter (Veldig godt! Alt kan mikses i mikseren!), stevia med english toffee-smak og litt melk til slutt. En vinner så klart.

Havregrøt har for øvrig en egen gruppe på facebook der alle må bli med. Her får man kloke svar til dumme spørsmål. Som til denne stakkaren som lurte på om risgrøt var okei:

Risgrøt vet vi ikke hva er. Risgrøt er noe som ble mistolket for flere hundre år tilbake, og kom opprinnelig fra saltvann som ble tilfeldig blandet sammen med egg fra kreps i bøtter som lå i engelske skip som inntok den bergenske havn. Rotter spiste denne vesken og spredte den videre som avføring i krukker, også kalt væssavøggør, som pleide å stå langs husene til folk. DERAV risgrøt, ofte mistolket som "svartedauen", siden rotteavføringen var svart og det førte til "dauen" som de sa førr i tia.

Risgrøt er ikke okei. Jeg håper dere har en fin onsdag alle sammen! Jeg skal ha bodypump på Toppform klokken 19.05. See you there!

søndag, august 07, 2011

Spis Fort

Anonym: Hva finnes det nå for tiden av mat som du kan spise, men som du ikke kan ha hjemme?
Chassi: Mmmmm.... Vet ikke. Jo! Nå er det brød. Brød er altfor godt. Ooog... nøtter? Det ligger noen nøtter i skuffen akkurat nå, rester fra fjellet, og jeg er sikker på at jeg ville sovet mye bedre om natten om de IKKE hadde vært der. Ellers cottage cheese så klart. Helt umulig å forholde seg til en boks med cottage cheese. Du da?
Anonym: Jeg? Jeg kan ha hva som helst.
Chassi: Så hvis du hadde en boks med is liggende?
Anonym: Ingen problem.
Chassi: Cottage cheese også helt ok?
Anonym: Ingen problem.
Chassi: Men altså. Det er ikke naturlig å ha masse mat liggende. Jeg tror det er et instinkt at man skal spise det man har tilgjengelig, ingen vits i å kjempe i mot.

Anonym: Det ligger ikke i menneskets natur å oppbevare store mengder mat.
Chassi: Så klok du er! Det hørtes fornuftig ut.
Anonym: Ikke sant.
Chassi: Eller å spise seint! Det er ikke naturlig! Man får et måltid mat og man er sulten, da må man spise. Ellers spiser jeg ikke.
Anonym: Jess!
Chassi: Flere visdomsord?
Anonym: Jeg hater kosemat!
Chassi: Okei, det er notert, kosemat er også ut. Kom, la oss misjonere!


Alt må spises (ELLER drikkes!) tomt og fort. Jeg har farris over hele meg for jeg er skikkelig god på dette.

Charlotte på fransk ser ut som dette og er helt forbudt.

Kosemat er ut, og alle må spise fort for da smaker maten best. Det ville også blitt mindre flaut å spise fort om flere ville gjøre det samme, men mat er gøy uansett. Ingen setter større pris på mat enn meg. Det beste som fins er fortsatt yoghurt med kakao, og appelsiner og te. Og á propos te... Det dukker opp stadig flere grunner til å flytte til Oslo, og her har jeg én god grunn:

Nei, det var Marit. Men koselig bilde, og også fra Oslo.
Blå bok i Osloparken. Kjempestas, men ikke det jeg tenkte på nå.

Der var vi, i tehimmelen!! Aldri hadde de sett en lykkeligere kunde på Tehuset!

Andre som har vært her? Tehuset i Lille Grensen.
Det som kan anbefales fra Tehuset, bortsett fra hele opplevelsen av å sitte i verdens flotteste kafé, men av te altså, er.... Kokosoolong! Den var fantastisk. Grapefrukt pu-erh helt okei, sjokoladechai med soyamelk var en super dessert, mens  grønn te med bringebær smakte litt for fruktig. De hadde bare egne tesorter, så alt var nytt og alt var kult! Men opplevelsen mest av alt, her kan jeg tenke meg å bo. Midt i tehuset. Med Anonym som er så klok.

Her er grunner til å bo i Oslo så langt:
  • De flotte menneskene! Med utropstegn.
  • Det fine været
  • Speltlomper
  • Tehuset i Lille Grensen
  • Palais des thés
  • Treningssenterne
  • Andre kule kaféer
  • Marka! 
  • DNT Oslo (- bedre enn DNT Stavanger)
  • Alt som skjer. (- det skjer til sammenligning LITE i Stavanger)
Så. Snart ferdig nå, men dette må nevnes.

Jeg gikk på Centrum Athletica den dagen jeg lurte på hvor jeg skulle trene. Og i resepsjonen sitter verdens søteste jente som bryter ut "Åh! Fikk du mailen?!" Jeg sier "Mmm, nei?" og hun sier "Du er hun som blogger?" Jeg rødmer bort og hvisker "Ja?" Og så viste det seg at en nokså ny og helt fantastisk blogg og blogger ville gi meg bloggerabatt på senteret. Jeg fikk trene gratis! Hadde hun ikke sett så sterk ut så skulle hun fått bli med å trene. Men altfor sterk altså. Her er Friggogfulla. Jeg er megafan allerede.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...