Bilder fra sommertrening hos Sandvik

Det var en gang for lenge lenge siden at jeg fikk trene med Eirik Sandvik og åtte unge lovende, og nå (først) fikk jeg noen superkoselige bilder derfra fra Silje Mariela. Takk igjen for en fantastisk lørdag, Silje! You rock my world!

Treningen var strongman-øvelser på en parkeringsplass med Eiriks dynamiske oppvarming og tabata til slutt. Hur-kult-som-helst! Bare nye øvelser! Men neste gang, og det har jeg sagt tusen ganger nå, håper jeg å få med dere som måtte prioritere styrkeløftNM denne dagen.

"Hei Eirik! Jeg er kjempefan altså! Jeg kan hente vann og rydde vektene og sånn!"

Eller jeg kan legge meg ned og dø. Sulten og sliten.

Her er søte Silje!

Og tøffe Silje.

Og Silje som aldri ville gi seg. Hahah, priceless.

Banana rescue

Not to worry, bananaprottis, du blir nok spist.

Jeg har gått tom for kaseinprotein, det som man skal ta før man legger seg så kroppen kan ruge på en geléklump av proteiner hele natten gjennom, men i det siste har jeg spist så veldig mye annet at jeg ikke har trengt å bry meg med kaseinbehovet. Helt til i går. Da klarte jeg å spise helt normalt og derfor ville jeg avslutte med langtidsvirkende proteiner. Her kommer bananpulveret to da rescue. Premium Pro Banana er en designblanding som inneholder både whey og egg og kaseinprotein, og det gjør den mye billigere enn ren kasein. Vel og bra altså, men så smaker den som døden i plastikk, så jeg eksperimenterer med forskjellige måter å redde pulveret på.

Redningsaksjon: Jeg blander 30 g pulver med pittelitt vann og en spiseskje kakao og en mindre skje med kokos (Så fikk jeg også i meg litt sunt fett før leggetid). Det ble en tjukk grøt i koppen. Jeg spiste også en gulrot, og så la jeg meg. Tenk om alt var så enkelt alltid.

Kan dette anbefales? Mm.. Nei. Jeg drømte om bananfluor i natt. Noen som husker bananfluortabletten? Den er ikke heller særlig god.

Vil jeg spise det igjen? Garantert. Helt til noen spør om å få overta to kilo bananpulver.

Er det den som er min?

Fy-mat for fitnessfreaks

En ting jeg har tenkt bittelitt på er det at proteinpulver, som jo er "mat" i pulverform, så ofte er etterligninger av klassiske verstinger og nei-mat. Det er så tydelig at de som spiser pulver helst ville spist allslags annen søppelmat, men det kan de jo ikke, så de finner sånne falske "sunne" varianter. Sjekk denne oversikten fra en stor prottisprodusent I USA:

Her smøres det tjukt på! Pulver som smaker banankrem, blåbærkrem, browniedeig, kakedeig, cookiedeig.. og kanelbolle, og sjokoladekaramellpekan.. Bare fy-mat! Og den jeg selv skulle gitt en arm og en fot for.. peanøtt og sjokolade. Sukk.

Så det jeg lurer på er: Ville vi bare spist søppelmat hvis søppelmat var sunt? Jeg pleier å si at frukt er det beste jeg vet og at jeg aldri savner snop og sjokolade, men likevel kjøper jeg proteinpulver som smaker cookies and cream? Og lager havregrøt med kokos og kakao?

Min siste pulverfavoritt kom nettopp i posten fra Norwegian Fitness. Protilox med smak av belgisk sjokolade er dagens beste pulver og min aller beste venn. Den gir skikkelig ekte sjokoladesmak både i grøt og shake, så da får jeg tilfredsstilt mine nei-mat-behov.

Jeg vet forresten at Martine syns det smakte beiskt, men det er akkurat sånn jeg foretrekker det selv, med masse kakao, type mørk sjokolade. Det er derfor havregrøten skal være helt svart omtrent.


Her er ingenting nytt altså. Jeg tenker mye på mat og jeg spiser masse mat. Men det skyldes helt andre ting! Jeg fant en forklaring på overspisingen min fra en faktisk undersøkelse som sier at jeg i tillegg til å være litt stresset og ubalansert i hormonene også har spøkelser og gamle forfedre som lever ut sine syke behov gjennom kroppen min.

Vil - ha - peanøttsmør. Vil - ha - peanøttsmør.

Jaha? Så da spiser jeg peanøttsmør så klart.

Chin-pin for the win!!!

Aaah! Godt!!! Og jippi-ka-yay.

Det er bare noen timer siden jeg med pcen på fanget spiste altfor mye mat og pløyde meg gjennom de 132 uleste blogginnleggene som hadde samlet seg i ferien (de hadde formert seg igjen og blitt til 148). Jeg irriterte jeg meg typisk over Silje Marielas clusterchins og Rie Aleksandras sekkechins og håpet at de ville stange hodet i taket, for jeg har aldri klart en eneste én, men nå! Hopp-tjo-hei, nå klarte jeg én. Og da kan repetisjonene komme på løpende bånd.

Økten i dag var egentlig høypuls i fri dressur der vi kombinerte Nancys zumba (veldig gøy!) og min bodyattack. Men så tok vi turen innom styrkesalen for å teste knebøy uten hender, og når det hadde gått så dårlig som det gjorde kunne jeg likesågodt ta en tøysechin for å sette spikeren i kista. Hah!

Her er mobilfilm. Gi meg tre forsøk bare, for Nancy gjør det ikke lett for en stakkar å trikse på gymmen.

Ingenting vanskelig plutselig! Jeg er overtrøtt og overmett og har hatt en hel uke styrketreningspause, men plutselig var det lett som en plett! Mystisk men nice.

Knebøy uten hender er ny utfordring fra Baliba. Det kunne blitt flaut som fy om ikke gymmen hadde vært så tom som den er midt på sommeren, for punkt fire (den med egen kroppsvekt) ble en kjempefailure. Jeg gikk rett i bakken med stangen på skulderen og måtte smyge meg under den fordi vi ikke klarte å løfte den opp sammen en gang. Pinglejenter. Men godt at gymmen er nesten tom! Vi fikk drite oss ut nesten alene og jeg fikk danse chin-pin-seiersdansen nokså alene. Chin-pin for the win!

Øst for de store magasiner

Hei bloggebuddies! Håper dere koser dere på øyer og på båter og i USA, og ikke øver så mye på chins eller knebøy uten hender. (?!)

Her er det dårlig med ferie dessverre, men nå har jeg hatt én uke, siden sist i alle fall, og den har jeg brukt på fjellet. En uke var nok til å få 132 uleste innlegg på Bloglovin så jeg skulle helst hatt en ekstra uke for å hente meg inn igjen, men det var vel et luksusproblem. Jeg er like forelsket i alle fall, i fjellet. Fine fjell er det flotteste som fins.

I syv dager har vi gått til syv hytter langs to store magasiner. And it was all good.

Først av alt. Den kom fryktelig brått på denne turen. Jeg hadde egentlig tenkt å dra til Jostedalsbreen og et øyeblikk tenkte jeg å sykle til Oslo, så når det nå ble hytte-til-hytte og alt gikk så fort hadde jeg plutselig ingen linser å pakke med meg. Oh no, briller i en uke! Med briller og en veldig kort frisyre ligner jeg min far på konfirmasjonsbildet, bare med briller, så derfor tenkte jeg at bildene av meg kunne være i silhuett.

Med huset på ryggen.

Hytte nummer én heter Storevatn. Den er laget av blikk og av Heiberg og var nok veldig fin en gang for den har innendørs "toalett" og stoler med pjolterholdere. Nå har det blitt en ekkel hytte som lager skumle lyder når det blir mørkt. Jeg ville ikke bodd her alene. Heiberg selv går igjen for å hindre folk i å bruke jaktområdet han opprettet for de engelske lorder.

Men jeg fant en bok og en tekopp og lot spøkelser være spøkelser.

Og så går vi videre. Huhei for et vær. Jeg tok av brillene før jeg knipset, men det er jo bare ekstra ukult å gå med briller når det regner.

Neste hytte heter Kringlevatn. Vi leser skumle bøker og legger oss tidlig, som vi forresten gjør hele uken, og jeg spiser opp hele syvdagersnisten min etter at de andre har lagt seg.

Så går vi da. Men ikke mer enn rundt 6 effektive timer til dagen. Når solen skinner er jeg så forelsket at jeg nesten vil grine. Kameraet mitt er dårlig til å fange opp den magiske glansen som finnes i snø og gress og til og med steiner, men magisk var det. Fuglene kvitret og bekkene skvulpet, og jeg kjente freden i sjelen.


Ruten går fra Sirdalsheiene til Suldalsheiene. Det vet jeg for de andre har sagt det. Her er en hemmelighet nemlig: Da alt ble så travelt i pakkingen ble det vanskelig å få tak i kart til turen. Jaja, så jeg reiste uten kart. Men så travelt var det, at jeg rakk ikke å finne kompasset heller, og måtte pakke en liten nøkkelholder med "kompass" på. Alvorlig talt.


Øst for Blåsjøen altså. I retning nord. Sist jeg var her var det snø, og da gikk vi sør.

Dette er Storsteinen.

Og Fjellsportgruppens representant kan navigere med en nøkkelholder.

Oi, nesten et bilde med briller på.

Nam nam. Potetmos med skinkeboks og tacokrydder for ikke-første-gang. Termosvannet helles over og røres rundt, og pulver blir til middag.

Det store magasinet Blåsjø er blått, og Nord-Europas største kunstige innsjø.

Så skimter jeg en ny hytte i det fjerne, og er førstemann til Hovatn i bare lue og bh.

Tidlig opp. Spise, pakke og vaske. Og gå til neste hytte. Vi tar kaffipause på Vassdalstjørn, for der er det så fint, før vi fortsetter til Krossvatn som er Fjellsportgruppens egen hytte. Dugnad der i september. Alle kan bli med.

Bernard-boy i solen.

Og det er fint overalt.

Ekstra fint blir det av at området er så variert. Landskapet veksler mellom høyfjell og gressmarker, men fortsatt snø og temperaturen typisk 10 grader.

Etter seks supre dager nådde vi Stranddalen, betjent hytte med farris og dusj, og etter syv dager nådde vi bussen hjem.

Turfølget vet nok ikke at jeg er ekstremt glad i havregrøt, for jeg fikk flere kommentarer som "Ja, nå vil vel ikke du spise havregrøt på en stund." Men havregrøt var det første jeg spiste da jeg kom hjem, og selv etter tusen porsjoner på fjellet var det like godt. Hurra!

For et liv

Alle er på ferie og jeg jobber og spiser og trener. Woho! Love life! Jeg sover ikke lenger for livet har blitt søvnløst. Fordi det er så lyyyst!! Wee, jeg kan sitte oppe hele natten! Og helgen, den ble totalt spiseforstyrret da jeg lå vannrett i 24 timer og spiste så mye at jeg ikke klarte å røre meg! Det var tøysete. Lyspunkt i livet akkurat nåh er den nye PT-en på Toppform. Han kjører meg så hardt at jeg griner, og jeg elsker det fordi jeg er en masochist. Var det riktig? Det er sado som slår og masochisten som liker det? Jeg liker det jaffal. Jeg trener til jeg griner og KRYPER hjem til mat og søvnløse netter med vannpipe. Ha-ha. PT-Roar legger opp til helkroppsprogram og hjelper meg i tillegg å planlegge uken så jeg får tid til å hente meg inn mellom øktene, og det tror jeg kan bli det viktigste med hele det nye programmet. Nå er målet tre styrkeøkter og tre kardioøkter i uken, og derfor har jeg treningsfri i dag. Jeg skal bruke denne dagen til å ruge på musklene som fikk juling i går, men saki så rart det føltes å traske til jobb uten treningstøy i sekken. I feel so naked!

Jeg er tom for proteinpulver, for Banan, Skogsbæryoghurt og Cookies and cream kan jeg dele ut gratis om det finnes noen som vil ha. Så jeg prøver min fine sponsor Norwegian Fitness som selger spennende svenskepulver jeg aldri har smakt. Er det noen som har?

Jeg syns de SER svenske ut! De ser ut som de hører hjemme i en gammel tv-serie.

Jeg valgte Vanilje og jordbær og bare Vanilje og en med Sjokolade. Og BCAA. Og så mere Better Bodies. Nå ventes flere camotanks i posten, for Pauline Nordin-looken på stranden når den tid kommer.

Rawr.

Håper dere har det fint alle dere som er på ferie! Det blir eddabedda når jeg starter studentlivet. :D

Minnebok

Øyefarge: Blå
Hårfarge: Blond
Favorittmat: Havregrøt med kakao, peanøttsmør og proteinpulver.
Jeg vil ha egget mitt slik på morgenen: Det måtte blitt oppi havregrøten.
Interesser/hobbyer: Trening, bøker, venner og vannpipe.

Favorittfarge: Blå.
Mitt høyeste ønske: Å kunne reise rundt og drive dank 4eva.
Når jeg blir voksen vil jeg bli: Lærer.

Favoritt TV-program/-serie: Paradise Hotel og søppeltv for øvrig.
Favoritt-reisemål: Asia-fantasia eller New York.
Jeg har det best når: Jeg skrattler med venner eller kjenner peace-in-mind på fjellet.

Favorittfag på skolen var: Skole var generelt gøy, men spansk var aller gøyest.

Jeg går helst kledd i: Joggis og treningstøy.
Favorittdrikke: Kullsyrevann med tropisk Fun Light. Wee!
Mitt motto er: Det finnes så mye som er kult.
Favorittdyr: Bittesmå kattunger.

Favorittfilm: Jeg blir rastløs av filmer og ville heller sett 10 episoder av Paradise Hotel, men Kill Bill var bra.
Jeg leser helst: Tjukke historiske bøker eller (egentlig) enkle jentebøker.
Jeg må danse når jeg hører: Fatboyslim for eksempel.
Jeg blir «starstruck» når jeg møter: Kjendiser.

Hvis huset mitt brenner, redder jeg: Bare meg selv. That's Simple living.
Da jeg var liten ville jeg gifte meg med: Tom Cruise og Leonardo DiCaprio.
Det verste jeg vet er å: Vaske gulv. Så det har jeg gjort én gang i mitt liv.
Meg med 3 ord: Positiv, rastløs og utålmodig.

Tre ord på snei. Hvis du møter en ku på din vei, så dra den i halen og hils den fra meg.

Ekkel mat jeg elsker

Her ser dere hvorfor jeg aldri kan få en inspirerende matlagingsblogg, men hvis man ikke er så kresen eller konservativ, så funker dette fint som fy. Jeg har tre krav til maten: 1. at det er sunt, 2. at det er dritenkelt og 3. at det er billig, men ellers liker jeg alt uansett. Så værsågod, kjør kokkekunst!

Først og fremst, og ikke så ekkelt: Proteinpulver kan elskes i en kopp med en skje, eller shaket i en shake, eller blandet inn i havregrøt. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste havregrøt uten proteinpulver.

Typisk middagsmat: Dampet kål med fisk og tacosaus. Jeg damper alt i én og samme gryte, for Simple living-levestilen nekter meg å bruke tid på oppvask.

Typisk snacks: Jeg kaller det tapas når jeg tar kaviar på agurken. Oi, der er det litt rugbrød, så da blir det kvelds.

Åh, klassiker i nisteform: Brokkoli - check, tunfisk - check. Oppi boksen. Ferdig.

Mer middags: Kål som dampes i gryten med skinkebiter og et egg. Yummi.

Og, tam-ta-da, signaturretten: Dampede grønnsaker med en makrellboks. Med utgangspunkt i en makrellboks kan jeg lage helt kald salat, eller legge kald makrell over varme grønnsaker, eller... Wait for it... Man kan røre alt sammen som tomatsuppe! Dette spiser jeg lett fem dager i uken, og det er ingen overdrivelse.

Nykommeren er ingenting ekkel: Havregrøt oppi et nesten tomt peanøttsmørglass er ren nytelse. Det finnes et eget begrep for denne godsaken i USA, der kaller de det bare OIAJ, eller Oats In A Jar. Se for deg at du kan både skrape med skjeen langs kanten og få mye peanøttsmør, eller røre peanøttsmøret inn i grøten og få en jevnere mengde peanøttsmør. Det gir også en deilig og passe frekk følelse å spise grøt ut av glasset.

Dustenavnet Chassi

Jeg må bare forklare... Chassinavnet henger igjen fra den samme eksen som tok med seg tven, og han kalte meg det fordi det var det styggeste navnet vi kunne komme på. I shit you not. Vi hadde flerfoldige kallenavn på hverandre og en helt intern humor, som alle par har, så vi kalte hverandre Bobi og Baby hvis vi var i kosehumør, eller, når vi lekte at vi var i Afrika, mBobi og mBaby, med sånne klikkelyder.

Jah. Det virker jo kjempefornuftig.

Men når vi var skikkelig morsomme så kalte vi hverandre det styggeste vi kunne komme på, og da ble Charlotte til Chassi og Rune til Ronny. Eller Rui til og med. Grøss.

Det var Rui som opprettet min første hotmailkonto, for jeg var ikke ferdig it-utdannet på den tiden, og da brukte han dette dustenavnet som epostadresse fordi vi var så internt morsomme at det syns vi var kjempegøy. Jeg skal ikke si hva passordet ble. Chassiballen rullet videre da jeg laget en tøysete Chassiblog for studiekameratene, og vips, så hadde navnet kommet for å bli. Det er greit å ha et eget navn når man kommenterer på andre blogger og rundtomkring, men ingen kaller meg for Chassi, for det var som sagt det styggeste navnet vi kunne komme på.

DusteChassi.

En hyggelig kollega nevnte en gang at Chassi er streetlingo for søt og kul jente, og det kan jeg egentlig like, for ellers tror jeg det betyr karosseri eller noe sånt.

Funk if you're nasty

Inspirert av det nye enkle levesettet føler jeg meg meget minimalistisk i dag. Og i minimalismens tegn.. dersom én sang skulle være nok til å kjøre maks innsats crazybanana gjennom en hel treningsøkt, så måtte det bli denne:

Funk if you´re nasty. It all makes sense to me now. Dette er sangen som fikk meg til å gå over ende på parkeringsplassen fordi jeg hoppet opp og ned på sykkelen. Woho! Den holder til og med til veien hjem.

Og videre, dersom én sang skulle holde meg smilende og fornøyd gjennom en hel dag på kontoret, så kunne det vært for eksempel denne:

Simple living

Det begynte med at 1. eksen flyttet ut med tven, 2. stereoanlegget krasjet, 3. flere elektroniske hjelpemidler krasjet og forsvant, og 4. jeg merket at jeg ikke savnet disse hjelpemidlene. Nå har livsfilosofien min fått et navn, og det er Simple living. Bloggen ble også ganske simpel i dag.

Simple living betyr ikke å leve i femtitallet, men å nøye seg med det man trenger. Det finnes et manifesto med tips og triks, og planen min nå er velge ut noen punkter om gangen og oppnå nirvana etter hvert. Med mye som skjer og en meget stram timeplan er det helt sikkert lurt å rydde i hodet og i skapene sine. Hva er viktig og hva kan jeg klare meg uten.

Jess.

I samme kategori finnes det en rekke tips til økonomisk levestil som kommer til å bli fryktelig nyttig når jeg snart starter mitt nye liv uten jobb. Tips her. Det går i enkle ting som å klare seg uten bil, finne billige underholdningstilbud, og hvordan handle mindre. For egen regning kan jeg legge til noen triks jeg allerede benytter meg mye av:

• Jeg spiser bare kål og havregrøt
• Jeg sykler
• Jeg får turer og opplevelser som turleder i DNT
• Jeg får trening og PT som instruktør på Toppform
• Jeg låner bøker på biblioteket
• Jeg låner kajakker gjennom kajakklubben (Vel. Jeg kan i alle fall gjøre det.)
• Jeg får litt sponsing
  
• Jeg låner biler og hytter av snille mor og snille far

Men andre svært økonomiske goder vil jeg miste når jeg slutter i jobben:

Måltidene i salatbaren, avisen, abonnement på Elixia, mobil, pc, utenlandsturer, påmeldingsavgiften på alle konkurranser jeg har meldt meg på. Blant annet. Sikkert mye mer.

Snille jobben.

Det blir en liten (haha, ganske stor) overgang, så simple living blir mest som å sette et navn på det enklere livet jeg blir nødt til å leve det neste året, men jeg gleder meg uansett. Åh, som jeg gleder meg.

Her er en bok som kan anbefales: Simple Living Guide. Inspirert av denne boken skal jeg i dag donere bort alle klær jeg ikke har brukt de siste tre årene. Klærne går til søster som er student og erfaren i enkelt levesett, så jeg håper hun vil sette pris på veldedigheten min.

Freestyle i tall

Fullt fokus på bryst og rygg for tiden, men jeg må legge inn en feilmargin på disse tallene for jeg trener så sjelden freestyle at jeg sliter med å huske hvilke vekter jeg bruker. Oppvarmingen var bodyattack, hopphopptjohei, i 15 effektive minutter. Jeg kunne inkludert sykkelturen til Toppform, og til byen etterpå, for det er omtrent 2 mil, men jeg tar det i et rolig tempo og ser det som en daglig dose friluft.

• Sittende roing: 40 kg - 8 reps, 45 kg - 8 reps *4
• Chins med assistanse: 7,5 kg - 7 reps, 15 kg - 10 reps * 3 (eller.. sikkert ikke mer enn 8-9 reps på de siste settene)
• Nedtrekk: 45 kg - 8 reps, 50 kg - 8 reps, 45 kg - 8 reps *2
• Skråpress: 10 kg - 12 reps, 12,5 kg - 10 reps *3
• Flies i skråbenk: 7,5 kg - 8 reps * 4
• Sidehev: 5 kg 10 reps * 3
• Skulderpress med manualer: 7,5 kg - 10 reps *3 (for jeg har vondt i skuldrene og passer meg for betennelse.)

I dag blir det min egen bodypump og to sykkelmil og der er ingen logging nødvendig.

Det er en plastikkbanan i grøten min

Grøten ble laget med havregryn, kakao og bananproteinpulver og burde blitt en vinnerblanding, men no no. Og jeg er IKKE kresen. Det LUKTET som skumbanan men smakte definitivt plastikkbanan. Altså uten den kunstige gode smaken man ville funnet i en skumbanan.

En digresjon her: Jeg bar med meg en bærepose med proteinpulver, shake og joggesko på Snoop Dogg-konsert i går, men klarte å skjule den for alle jeg møtte. Pc-sekken gikk også ubemerket hen, men hjelpes for en nerd jeg er.

Bananfakta.

Bananpulver da. Med et daglig forbruk på minst 100 gram og stor sans for variasjoner regner jeg meg snart som en pulverekspert, og som pulverekspert må jeg nok si at bananpulver ikke kan anbefales. Når boksen allikevel har kommet i hus er jeg sikker på at jeg kan gjøre den brukbar ved å blande inn andre sorter pulver. Banan med cookies and cream, banan med kokos..? Eller den fæle Stracciatella som uansett må blandes for å spises. Kanel, kakao, kardemomme og vaniljeessens er også hyppig brukte smakstilsetninger, og hvis noen har andre forslag så tar jeg hjertelig i mot.

Enda en digresjon: Jeg kjøpte sukkerfritt syltetøy og kesam her en dag, for FOR EN GANGS SKYLD å prøve en grøt uten pulver men med naturlige sunne proteiner. Men jeg er fortsatt så spiseforstyrret at jeg etter å ha tenkt på kesamen i kjøleskapet i tre hele timer ble helt nødt til å spise den opp sammen med halve syltetøyglasset og hele lompepakken jeg hadde vært dum nok til å kjøpe. På denne måten kommer jeg aldri til å få laget grøt med kesam eller cottage cheese.

Det eneste som overlever en natt i kjøleskapet mitt er skinke, kål og tacosaus. Og farris i anledning helgen.

Hvor nær scenen må man stå for å ta nærbilder av Snoop?

Ganske nær! Min nye venninne Anette og jeg måtte løftes over sikkerhetsgjerdet da det ble for vanskelig å puste i denne menneskegrøten, og sånn fikk vi se slutten av konserten hos Røde Kors.