Det er en plastikkbanan i grøten min

Grøten ble laget med havregryn, kakao og bananproteinpulver og burde blitt en vinnerblanding, men no no. Og jeg er IKKE kresen. Det LUKTET som skumbanan men smakte definitivt plastikkbanan. Altså uten den kunstige gode smaken man ville funnet i en skumbanan.

En digresjon her: Jeg bar med meg en bærepose med proteinpulver, shake og joggesko på Snoop Dogg-konsert i går, men klarte å skjule den for alle jeg møtte. Pc-sekken gikk også ubemerket hen, men hjelpes for en nerd jeg er.

Bananfakta.

Bananpulver da. Med et daglig forbruk på minst 100 gram og stor sans for variasjoner regner jeg meg snart som en pulverekspert, og som pulverekspert må jeg nok si at bananpulver ikke kan anbefales. Når boksen allikevel har kommet i hus er jeg sikker på at jeg kan gjøre den brukbar ved å blande inn andre sorter pulver. Banan med cookies and cream, banan med kokos..? Eller den fæle Stracciatella som uansett må blandes for å spises. Kanel, kakao, kardemomme og vaniljeessens er også hyppig brukte smakstilsetninger, og hvis noen har andre forslag så tar jeg hjertelig i mot.

Enda en digresjon: Jeg kjøpte sukkerfritt syltetøy og kesam her en dag, for FOR EN GANGS SKYLD å prøve en grøt uten pulver men med naturlige sunne proteiner. Men jeg er fortsatt så spiseforstyrret at jeg etter å ha tenkt på kesamen i kjøleskapet i tre hele timer ble helt nødt til å spise den opp sammen med halve syltetøyglasset og hele lompepakken jeg hadde vært dum nok til å kjøpe. På denne måten kommer jeg aldri til å få laget grøt med kesam eller cottage cheese.

Det eneste som overlever en natt i kjøleskapet mitt er skinke, kål og tacosaus. Og farris i anledning helgen.

Hvor nær scenen må man stå for å ta nærbilder av Snoop?

Ganske nær! Min nye venninne Anette og jeg måtte løftes over sikkerhetsgjerdet da det ble for vanskelig å puste i denne menneskegrøten, og sånn fikk vi se slutten av konserten hos Røde Kors.