Chin-pin for the win!!!

Aaah! Godt!!! Og jippi-ka-yay.

Det er bare noen timer siden jeg med pcen på fanget spiste altfor mye mat og pløyde meg gjennom de 132 uleste blogginnleggene som hadde samlet seg i ferien (de hadde formert seg igjen og blitt til 148). Jeg irriterte jeg meg typisk over Silje Marielas clusterchins og Rie Aleksandras sekkechins og håpet at de ville stange hodet i taket, for jeg har aldri klart en eneste én, men nå! Hopp-tjo-hei, nå klarte jeg én. Og da kan repetisjonene komme på løpende bånd.

Økten i dag var egentlig høypuls i fri dressur der vi kombinerte Nancys zumba (veldig gøy!) og min bodyattack. Men så tok vi turen innom styrkesalen for å teste knebøy uten hender, og når det hadde gått så dårlig som det gjorde kunne jeg likesågodt ta en tøysechin for å sette spikeren i kista. Hah!

Her er mobilfilm. Gi meg tre forsøk bare, for Nancy gjør det ikke lett for en stakkar å trikse på gymmen.

Ingenting vanskelig plutselig! Jeg er overtrøtt og overmett og har hatt en hel uke styrketreningspause, men plutselig var det lett som en plett! Mystisk men nice.

Knebøy uten hender er ny utfordring fra Baliba. Det kunne blitt flaut som fy om ikke gymmen hadde vært så tom som den er midt på sommeren, for punkt fire (den med egen kroppsvekt) ble en kjempefailure. Jeg gikk rett i bakken med stangen på skulderen og måtte smyge meg under den fordi vi ikke klarte å løfte den opp sammen en gang. Pinglejenter. Men godt at gymmen er nesten tom! Vi fikk drite oss ut nesten alene og jeg fikk danse chin-pin-seiersdansen nokså alene. Chin-pin for the win!