Jippi-ka-yay, fin ferie!
Turleder Togga har gått Hardangervidda på tvers før han møter skiklare Chassi på Haukeliseter for veien videre hjem. Sekken er pakket med rugbrød, kaviar, skinke, nøtter, bixit og et utvalg tesorter. Maten skal vi ellers finne på hyttene. Jeg har også kjøpt en spade som veier bittelite, en drikkeflaske som kan festes til sekken, en regntett innerpose til klærne, og en gps som skal redde oss i tåka.
Startskuddet går skjærtorsdag morgen, vi når Holmavatn og deretter Bleskestadmoen på 9 timer. Middag er Toro pasta årgang 1997 og en skinkeboks.
Fra Bleskestadmoen til Krossvatn går vi på 8 timer. Tåka er tjukk som grøt og landskapet ser ut som dette:
Jeg limer meg på skiene til Togga og når vi ikke ser kvistene så ser vi på gps-en at vi ennå går mot sør. Nisten er så klart rugbrød med skinke og kaviar, og nøtter og te. Spaden har jeg ikke fått bruk for, men jeg er glad for at vannflasken henger fast i karabinen når jeg sklir ned bakkene med hodet først og beina på tvers. Joikaboller og hurtigris.
Det blåser skikkelig fra Krossvatn så veien til Vassdalstjørn er kjempetung. Jeg merker at jeg er litt sint på Togga fordi han mente vind var bedre enn tåke, det er det jo så aldeles ei, så jeg må minne meg selv på at det ikke er hans skyld at vi blåser vekk.
Vi sier oss værfaste på Vassdalstjørn og drikker masse te, men vinden løyer etterhvert så vi går ut igjen og når Hovatn før det blir mørkt. Bacalaoboks og hurtigris.
Vaske håret sitt.
Bytte gnagsårplaster.
Som straff for værfastdagen må vi ta igjen noen ekstra kilometer, det blir en 10-timers tur fra Hovatn via Storsteinen og helt til Grautheller. Vinden har blitt til tåke og isen har blitt til vann, det gjør at roverne blir stående fast med scooteren sin og at vi må vasse til knes over Svartevass. Til middags spiser vi Real Turmat Viltgryte og resten av brødet og alle nøttene og alt vi finner av restemat fra andre gjester.
Og hadde det merre vóre, så hadde det i oss fóre.
Snøen smelter fra oss på vei fra Grautheller til Ådneram. Sjarmøretappen går dessverre på asfalt og mose, men skjegget og brunfargen vitner om en ekte fjellferie. Middagen hjemme blir pasta blandet med en makrellboks. Jeg innser at det ikke er utvalget som avgjør kokkekunstene.
Jippi-ka-yay, fin ferie! Turleder Togga har gått Hardangervidda på tvers før han møter skiklare Chassi på Haukeliseter for veien videre hjem. Sekken er pakket med rugbrød, kaviar, skinke, nøtter, bixit og et utvalg tesorter. Maten skal vi ellers finne på hyttene. Jeg har også kjøpt en spade som veier bittelite, en drikkeflaske som kan festes til sekken, en regntett innerpose til klærne, og en gps som skal redde oss i tåka.
Jeg limer meg på skiene til Togga og når vi ikke ser kvistene så ser vi på gps-en at vi ennå går mot sør. Nisten er så klart rugbrød med skinke og kaviar, og nøtter og te. Spaden har jeg ikke fått bruk for, men jeg er glad for at vannflasken henger fast i karabinen når jeg sklir ned bakkene med hodet først og beina på tvers. Joikaboller og hurtigris.
Vi sier oss værfaste på Vassdalstjørn og drikker masse te, men vinden løyer etterhvert så vi går ut igjen og når Hovatn før det blir mørkt. Bacalaoboks og hurtigris.
Vaske håret sitt.
Bytte gnagsårplaster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar