Jeg meldte meg til å dele ut årbøker for Turistforeningen, men var ikke forberedt på at Vaulen hadde så fryktelig mange medlemmer. Nå er garasjen fylt med 10 store esker og enda litt. Finnes det noen hjelpsomme/pratesyke/turglade mennesker der ute som vil traske nabolaget med meg?
Nordsjørittet blir bare lenger og lenger for hvert år. I år var det 9,1 mil med motvind, så bananene kom godt med. Det tok fem og en halv time å sykle ad omveier fra Egersund til Sandnes, men det var en fin tur. Mange hyggelige mennesker og utrolig bra arrangement. Som jeg har nevnt tidligere; det er helt fantastisk å bli guidet ned hver bakke med mannskap som flagger og dirigerer, publikum som kaster bananer til deg og så festen i Vågen til slutt. Woho, en god lørdag!
Som instruktør på Toppform har jeg vært så utrolig heldig å få noen timer med personlig trener. Jone er en megadyktig mann med masse erfaring, det har virkelig vært en opplevelse å ha ham med på treningsøktene når han pusher meg til jeg nesten griner. Han har satt opp et såkalt 3-splitt-program, som betyr at jeg må trene styrke 3 ganger i uken for å komme gjennom hele kroppen. Dette er i tillegg til bodypumptimene, så det skulle være omtrent maks av hva jeg klarer i en travel timeplan..Jone: Hvilken smak vil du ha?Altså, jordbærlitago er omtrent det verste jeg vet. Eksen pleide få klineforbud når han hadde drukket det, fordi det er så kvalmt.
Meg: Vanilje!
Jone: Og hvis de ikke har den?
Meg: Sjokolade!
Jone: Jordbær er ganske god, den smaker som jordbærlitago.
Meg: Kult! Jeg tar den!Omtrent så lett påvirkelig er jeg at jeg bestiller 5 kilo jordbærpulver som vil ødelegge havregrøten min helt til jul. Men nå blir det dødsspennende å se hvordan denne kuren virker!
Det har vært en hard helg med jobbfest og fantastisk utdrikningslag for Trine. Søndag morgen var jeg veldig trøtt men gira på fysisk aktivitet etter mye alkohol og tøysemat. Turfølget stiller sporty opp men har vært i et mye hardere utdrikningslag enn meg visst, så på årets 7-nutstur i Sandnes var det jeg som måtte vente på toppene. Jeg takler fester bedre enn vind og i alle fall bedre enn Turfølget gjør det. (Obsobs: togga måtte mate krabben (?) bak busken!)
Utdriknings er gøy! Trine får først dele ut ballongfigurer i en meget dristig kjole. Typisk nok viser det seg at Trine er ekspert i å lage kunstferdige ballonghunder og faktisk kler kjolen kjempegodt! Her treffer hun Supermann.
Maya og Molly og fin dag i sentrum. Vi tar en pils i vågen før 18 jenter busses ut til Ørnhammeren aktivitetssenter for grilling og øksekasting.
Helt til slutt har Heidi hawaii-fest og alle er enige om at dette var et ypperlig utdrikningslag. Det er vanskelig å matche Hildes pupper nå som hun ammer og alt, men fåkk mann, vi prøver!
Klatring med Bouvet for eksempel. En tur til Hommeland og en tur til Gullsva. Og grillings... Fint. Jeg er hun som henger i tauet på hvert bilde.
Jeg syns jeg fortalte journalisten omtrent fem ganger at Neida, vi har bare syklet fra Eigerøy. Men i Dalane Tidende, med tittelen SPREKINGER: har vi visst syklet ens ærend fra Stavanger for å oppleve Sokndalsdagene i Sogndalsstrand. Ikke rart vi ble plukket opp av en ivrig journalist i vår nokså utagerende outfit. Med smurfehjelm og sykkelsko som sier klikk-klakk på brosteinene cruiset vi den koselige bygda med sultent blikk etter kjappe karbohydrater.
Sykkelformen testes til Norge-på-Langs. I helgen syklet vi 30 mil på 3 dager. Først Stavanger-Eigerøy, deretter en dagstur til Sogndalsstrand på pinseaften og så hjem igjen i kuling over Jæren. Oppsummert var været fantastisk og turen likeså. Tusen takk, tålmodige Turfølge!
Jeg kan godt forklare hvorfor Turfølget er tålmodig. For to uker siden hadde jeg aldri syklet lenger enn det årlige Nordsjørittet på 8 mil, men nå sykler jeg enda flere mil og flere dager etter hverandre. Det kjennes i rompå og det kjennes på psyken, ikke minst i vind og regn og oppoverbakker. Torgrim er uendelig grei som legger seg fint på hjul foran meg og lokker med te på bensinstasjonen. Var det opp til meg hadde jeg sikkert tatt toget hjem.
Det var altfor ambisiøst å teste 24 sykkelmil med telt og bagasje når det pøsregnet over hele Vestlandet, så sånn gikk det: |
| Hos farmor er det velstand, drit i sykkelturen! |
Søndag morgen er vi klare for den årlige 7-fjellsturen.
7-fjells er topp, men i år var kapasiteten sprengt med fryktelig mange deltakere. Ulrikken ble en prøvelse med 8000 mennesker på hodet ned et gjørmebad og ellers gikk ryktene om køer på 40 minutter ved trappen til Lyderhorn. Men fordi vi startet tidlig slapp vi å oppleve det. Togga, Vegar, Hugo og jeg holdt noenlunde følge før vi møtte Ingvil til 4-fjells ved Ulrikken.
Wazzup, Togga?
Mitt egentlige lag, Bouvetlaget, stilte blant annet med Tore og Erik.
Vi venter på puljen vår, fester nummer på drakten og fyller opp med vann og energi.
Startområdet dirrer av eletrisk stemning. Alt føles feil og alle har glemt noe, alle må dessuten tisse.
Nokså kupert, men altså easy-pisi. Thank u, sukkerkicket.
Jeg knuste Erik i spurten inn til mål, men det teller lite ettersom jeg startet en pulje tidligere enn ham. Det som teller - er - at - jeg - syklet - feil - vei. Igjen. I et løp som er skiltet og dirigert av et hjelpekors tilsvarende Bryne by syklet jeg mange kilometer feil. Og jeg lurte Erik med meg. Unnskyld, Erik. Hva må en orienteringsamøbe gjøre for å få operert gps-en inn i pannen?
Mmm, fint å være hjemme på en søndag! Jeg sto opp med solen og før klokken ble ni hadde jeg bakt brød og laget middag til hele uken. Jess, fakta. Her har jeg linser, thai curry, garam masala og spinatgrateng på komfyren, mens rugbrødet (fra Overskudd-boken) står til steking. Thairetten er dødsgod; grønn curry med kokosmelk, kyllingfilet, peanøtter og potetbiter.
Denne boken ropte liksom på meg på biblioteket. ("Hallo, dumme du!") I løpet av én uke har jeg vært på to ulike kostholdsseminar, et på Elixia og et for syklister til Birkebeinerrittet, og nå har jeg selv erfart å gå tom for energi. Jeg leser alt om næring på nettet og diskuterer kosthold med kolleger og venninner fordi det er så græla spennende. Men det er vanskelig å vite hva som gjelder og hva som fungerer best for meg; Elixialøsningen var informativ men ganske brutal, den var nok mest beregnet på dem som slanker seg til sommeren. *Ref. Bikinies don't lie-kampanjen; Ernæringseksperten fra Birkeseminaret sa mye bra men lite nytt, der handlet det mest om hva man spiser under selve konkurransen. Hvilket selvfølgelig må bli energidrikker og enkel næring.
Hjernen trenger karbohydrater for å virke, og i dag fikk jeg bevist at den fungerer veldig dårlig uten.
Det er så mye som er kult, må bare prioritere.
