Jeg syklet mot Songesand for å feire arbeidernes dag med melkesyre i leggene. Det er en tur på 6 mil tur med en ganske kjip stigning på 600 høydemeter fra Årdal til Lyngsheiene. Fordi jeg har syklet denne turen tidligere og ofte overvurderer kondisen min dro jeg uten så mye som en brødskive i bagasjen. Mor og far ventet med saft på Songesand, men jeg gikk tom lenge før det. Jeg gikk så tom at jeg møtte veggen i den ALLER siste bakken oppå fjellet.
Det er da jeg får bevist hvor dårlig hjernen fungerer uten karbohydrater. Jeg ser den siste bakken og vet at saft og Songesand venter på den andre siden. MEN. Allikevel velger jeg å snu!? Jada. Og så sykler jeg HELT tilbake, fremdeles uten niste og helt tom for energi. Sykkelturen ble på 8 mil i stedet for 6. Jeg burde vært død nå.
Her går allting ennå greit, men jeg allerede sendt en melding til mor om å ha saften klar.
Du er gal!!! Pass på helsa di: Uten mat og drikke duger helten ikke! Drar du inn igjen, så husk dette, og hils fra oss i Nerlivegen 3.
SvarSlettJa hva skal en si! :-)
SvarSlettDet kan skje den beste! Det er helt j... å bli så sliten...
Hei på dere!
SvarSlettJeg er veldig enig, tom for batteri var ikke å anbefale. Men det ble en morsom erfaring! :)
Hihi... Du ser ut som kvinnenes svar på "verdens beste spurter i slag oppoverbakke" ;-) ......
SvarSlettHaha! Er det de nye speedobrillene? De reddet meg fra en flue en gang!
SvarSlett