Sykkelsjendis i Sogndalsstrand

Jeg syns jeg fortalte journalisten omtrent fem ganger at Neida, vi har bare syklet fra Eigerøy. Men i Dalane Tidende, med tittelen SPREKINGER: har vi visst syklet ens ærend fra Stavanger for å oppleve Sokndalsdagene i Sogndalsstrand. Ikke rart vi ble plukket opp av en ivrig journalist i vår nokså utagerende outfit. Med smurfehjelm og sykkelsko som sier klikk-klakk på brosteinene cruiset vi den koselige bygda med sultent blikk etter kjappe karbohydrater.

Sykkelformen testes til Norge-på-Langs. I helgen syklet vi 30 mil på 3 dager. Først Stavanger-Eigerøy, deretter en dagstur til Sogndalsstrand på pinseaften og så hjem igjen i kuling over Jæren. Oppsummert var været fantastisk og turen likeså. Tusen takk, tålmodige Turfølge!



Jeg kan godt forklare hvorfor Turfølget er tålmodig. For to uker siden hadde jeg aldri syklet lenger enn det årlige Nordsjørittet på 8 mil, men nå sykler jeg enda flere mil og flere dager etter hverandre. Det kjennes i rompå og det kjennes på psyken, ikke minst i vind og regn og oppoverbakker. Torgrim er uendelig grei som legger seg fint på hjul foran meg og lokker med te på bensinstasjonen. Var det opp til meg hadde jeg sikkert tatt toget hjem.

Vanlig dag på jobb

Ikke datanerdjobben, men klatreinstruktørjobben. I dag fisker vi i kano og griller. Været er ganske ok og livet er ganske behagelig. :)

Sykkel og syv fjell

Det var altfor ambisiøst å teste 24 sykkelmil med telt og bagasje når det pøsregnet over hele Vestlandet, så sånn gikk det:

Torsdag kommer vi først til Skudenes hvor vi mister all viljestyrke og parkerer på kafé. Sykler noen mil videre før Torgrim husker at han har en farmor som bor på Kopervik. Kanskje vi kan bo hos henne og slippe å slå opp teltet i det hele tatt?

Hos farmor er det velstand, drit i sykkelturen!

Fredag sykler vi til Leirvik. Ad omveier blir det 11 mil, som ville vært en grei dagsetappe om vi bare hadde klart det mer enn bare én dag. Fra Leirvik går Flaggruten til Bergen med syklene ombord, og i Bergen venter Ingvil med varm dusj og coq au vin. I love you, Ingvil!

Lørdag i Bergen er så bra at jeg får lyst til å flytte tilbake. Det er festspill og sol og nye kaféer, fantastisk lønsj på Colonialen, shopping og tusling i sentrum.

Søndag morgen er vi klare for den årlige 7-fjellsturen.

7-fjells er topp, men i år var kapasiteten sprengt med fryktelig mange deltakere. Ulrikken ble en prøvelse med 8000 mennesker på hodet ned et gjørmebad og ellers gikk ryktene om køer på 40 minutter ved trappen til Lyderhorn. Men fordi vi startet tidlig slapp vi å oppleve det. Togga, Vegar, Hugo og jeg holdt noenlunde følge før vi møtte Ingvil til 4-fjells ved Ulrikken.

Torbjørn var på seilas i år mens Gjermund skyldte på jobb og travelt. Jaja, neste gang.

På vei til bergen

Vi er på vei til bergen. På sykkel. Men ser oss midlertidig beseiret av vafler og te på skudenes. Det pøsregner ute og kaféen var så koselig.

Øi! Ny permisjon!

Min fantastiske sjef har gitt meg ny permisjon. Jeg ba pent om å få et studieår til høsten, hvorpå han svarte at det var viktig at jeg fikk gjøre det jeg hadde lyst til. Jeeeeesss!!

Mm, drømme drømme..

En mandag i mitt nye liv:
Våkne til fuglekvitter i Turveien
Tusle gjennom skogen til Universitetet
Trene litt på SiS (landets beste treningssenter)
Forelesning fra 10 til 12
Eviglang lønsj med klassen (her har jeg erfaring fra Bergen)
Lese og drikke te i lesesalen
Pilatestime på SiS (deltidsjobben)
Hjem til fiskekaker og nudler (permisjonen er dessverre ulønnet)

Faget heter Praktisk-pedagogisk utdanning, det er et allmennfag og det tas på heltid. Jeg kan fordype meg i informasjonsteknologi eller kanskje frike helt ut og fordype meg i gym. (!)

Garborgriket Rundt

Hei bloggen! Ny konkurranse, Garborgriket Rundt, var kjempefin. Dette var et terrengsykkelritt på 5,9 som fungerer som oppkjøring og seeding til Nordsjørittet. Løypen skal være mye tøffere og deltakerne mye hvassere, så jeg grudde meg veldig. Nå er jeg derimot et eneste stort smil som bare gleder seg til syttende mai.

Som takk for skyss og lynrask sykkelservice sykler jeg for Dark Side Of The Moon-laget. Jeg skal snart trekke snittet godt ned for disse sykkelheltene så det ble sikkert siste gang en jente fikk være med i gjengen. Girlpower, woho.

Wazzup, Togga?

Mitt egentlige lag, Bouvetlaget, stilte blant annet med Tore og Erik.

Vi venter på puljen vår, fester nummer på drakten og fyller opp med vann og energi.

Startområdet dirrer av eletrisk stemning. Alt føles feil og alle har glemt noe, alle må dessuten tisse.

Rittet har 800 høydemeter. Hum. Det sier meg ingenting, men det ser slik ut:

Nokså kupert, men altså easy-pisi. Thank u, sukkerkicket.

Jeg knuste Erik i spurten inn til mål, men det teller lite ettersom jeg startet en pulje tidligere enn ham. Det som teller - er - at - jeg - syklet - feil - vei. Igjen. I et løp som er skiltet og dirigert av et hjelpekors tilsvarende Bryne by syklet jeg mange kilometer feil. Og jeg lurte Erik med meg. Unnskyld, Erik. Hva må en orienteringsamøbe gjøre for å få operert gps-en inn i pannen?

Pilates - yay or nay

Pust inn gjennom nesen (hhuuhh..) og ut gjennom munnen (puuuhh!), kom ned med albuene i håndbreddes avstand fra ørene og skuldrene runde mot matten og navlen litt inn og ribbekassen fylt og presset mot brystet som presses mot bekkenet og tenk at ørene trekkes mot gulvet, før dere kommer opp på innpust (hhuuhh..) og ruller en imaginær klinkekule fram med nesen.

Jeg har hatt hele helgen på meg til å finne ut om pilates er kult eller ei. Og heldigvis er konklusjonen at det er kulere nå, etter et intensivt helgekurs, enn det pleide å være. Jeg er sertifisert instruktør!

Eltis

Det var ikke Eirik som banket de jentene fra Østlandet, men han er likevel ganske sliten etter en kjempeinnsats i Kongeparken. Noen har dessuten kastet egg og malt skoene hans fordi han kjører rød bil når han er blåruss, og som om ikke det var nok våknet han lørdag morgen med anonyme slibrige hilsener på buksen. Snickerskaffe er nesten ikke nok etter slike strabaser. Hold ut, Lui, snart er det syttende mai.

Hjemmesøndag

Mmm, fint å være hjemme på en søndag! Jeg sto opp med solen og før klokken ble ni hadde jeg bakt brød og laget middag til hele uken. Jess, fakta. Her har jeg linser, thai curry, garam masala og spinatgrateng på komfyren, mens rugbrødet (fra Overskudd-boken) står til steking. Thairetten er dødsgod; grønn curry med kokosmelk, kyllingfilet, peanøtter og potetbiter.

Etter å ha fylt fryseren med mat (og støvsuget!!! rekordsøndag!) fylte jeg termosen med te og gikk Lifjellet med Atlemann. Alle siddiser er sykkelstressa før Nordsjørittet og det gjelder visst helt oppå Lifjellet, jeg kan ikke forstå annet enn at de har båret syklene hele veien opp. Hum. Selv tar jeg det kjempekuli med de Nordsjøgreiene. Garborgriket rundt kommer til å bli verre, men med sol og solbriller kan det bli en fin tur det også. (Pliiis!!)

Mat for deg som trener

Denne boken ropte liksom på meg på biblioteket. ("Hallo, dumme du!") I løpet av én uke har jeg vært på to ulike kostholdsseminar, et på Elixia og et for syklister til Birkebeinerrittet, og nå har jeg selv erfart å gå tom for energi. Jeg leser alt om næring på nettet og diskuterer kosthold med kolleger og venninner fordi det er så græla spennende. Men det er vanskelig å vite hva som gjelder og hva som fungerer best for meg; Elixialøsningen var informativ men ganske brutal, den var nok mest beregnet på dem som slanker seg til sommeren. *Ref. Bikinies don't lie-kampanjen; Ernæringseksperten fra Birkeseminaret sa mye bra men lite nytt, der handlet det mest om hva man spiser under selve konkurransen. Hvilket selvfølgelig må bli energidrikker og enkel næring.

Boken som ropte på meg i dag virker veldig fornuftig. Jeg trener mye og trenger derfor karbohydrater, det har jeg merket ikke minst gjennom noen sinnsyke matorgier nå i det siste. Overskudd er skrevet av en eks-roer og ernæringsfysiolog som heter Christine Helle. Alt hun anbefaler er sunt, selv om fokus er mer på karbo enn på protein. Her finnes flust med gode oppskrifter som jeg tenkte å teste i dag, men som jeg kanskje heller kan teste i morgen. Jeg var nemlig kjempesulten da jeg kom hjem (som vanlig) og da ble det bare en kjapp tortilla med diverse (som vanlig).

Tom for sukker på sykkelen

Hjernen trenger karbohydrater for å virke, og i dag fikk jeg bevist at den fungerer veldig dårlig uten.

Jeg syklet mot Songesand for å feire arbeidernes dag med melkesyre i leggene. Det er en tur på 6 mil tur med en ganske kjip stigning på 600 høydemeter fra Årdal til Lyngsheiene. Fordi jeg har syklet denne turen tidligere og ofte overvurderer kondisen min dro jeg uten så mye som en brødskive i bagasjen. Mor og far ventet med saft på Songesand, men jeg gikk tom lenge før det. Jeg gikk så tom at jeg møtte veggen i den ALLER siste bakken oppå fjellet.

Det er da jeg får bevist hvor dårlig hjernen fungerer uten karbohydrater. Jeg ser den siste bakken og vet at saft og Songesand venter på den andre siden. MEN. Allikevel velger jeg å snu!? Jada. Og så sykler jeg HELT tilbake, fremdeles uten niste og helt tom for energi. Sykkelturen ble på 8 mil i stedet for 6. Jeg burde vært død nå.

Her går allting ennå greit, men jeg allerede sendt en melding til mor om å ha saften klar.

Na-na-na, sløkkas på sofaen

Alle er ute og griller, det er lørdagskveld og sommervær, men her sitter jeg i sofaen med tekopp nummer tusen, en tjukk bok (se høyre) og lille-baby-pc på fanget. Fordi jeg er så trøøøtt! I dag har jeg vært på 3-timers Xycling Challenge på Elixia og løpt Siddisløpet rundt Stokken. Vel og bra kanskje, men det punkterte altså kvelden til de grader.

Surfing som lørdagsunderholdning (jeg har ikke tv):

• Aftenbladet, for resultatene fra Siddisløpet
• Facebook ("Charlotte is sliten")
• Blogs, her kan timene gå fort for alle bloggene lenker til nye blogger
• Se og hør, jess
• Femina (jenteblad)
  
• iform.no (kosthold og sånt)
  

Prioriteringer

Det er så mye som er kult, må bare prioritere.

Da jeg kom hjem i januar fra jordenrundtekspedisjonen fikk jeg innvilget 80 prosent arbeidstid for å få tid til å leve og trene og være treningsinstruktør. Nå har jeg også fått en 20 prosent stilling som klatreinstruktør på Horve Leirskole. Der begynte jeg forrige uke, og det var den kuleste jobben på jorden. Jeg ble introdusert som (*trommevirvel...*) den nye instruktøren som nettopp har klatret Mount Everest (!), og uten sjanse til å avsløre bløffen spilte jeg rollen som superklatrer for 60 begeistra 6.-klassinger. Brukte du oksygenmaske? Bodde du på første eller andre basecamp? Eh, ja. Eh, nei. Haha! På tirsdag skal jeg vikariere for terrengsyklingsinstruktøren og lage mat i lavvo. Fettnice!

Neste planen

Den neste planen er Norge på langs på sykkel. Alt er ikke avklart ennå, men planen er å starte fra Nordkapp i juli. Vi pakker et telt og en ekstra sykkelshorts og regner 10-15 mil til dagen. Er landet så langt som det ser ut som? Er det lenger enn tre uker? Kan man få gnagsår på sykkel? Alt er som sagt ikke avklart ennå. Men fåkk, så kult det kan bli!

Haukeli - Ådneram

Jippi-ka-yay, fin ferie! Turleder Togga har gått Hardangervidda på tvers før han møter skiklare Chassi på Haukeliseter for veien videre hjem. Sekken er pakket med rugbrød, kaviar, skinke, nøtter, bixit og et utvalg tesorter. Maten skal vi ellers finne på hyttene. Jeg har også kjøpt en spade som veier bittelite, en drikkeflaske som kan festes til sekken, en regntett innerpose til klærne, og en gps som skal redde oss i tåka.

• Dag 1

Startskuddet går skjærtorsdag morgen, vi når Holmavatn og deretter Bleskestadmoen på 9 timer. Middag er Toro pasta årgang 1997 og en skinkeboks.

• Dag 2

Fra Bleskestadmoen til Krossvatn går vi på 8 timer. Tåka er tjukk som grøt og landskapet ser ut som dette:

Jeg limer meg på skiene til Togga og når vi ikke ser kvistene så ser vi på gps-en at vi ennå går mot sør. Nisten er så klart rugbrød med skinke og kaviar, og nøtter og te. Spaden har jeg ikke fått bruk for, men jeg er glad for at vannflasken henger fast i karabinen når jeg sklir ned bakkene med hodet først og beina på tvers. Joikaboller og hurtigris.

• Dag 3

Det blåser skikkelig fra Krossvatn så veien til Vassdalstjørn er kjempetung. Jeg merker at jeg er litt sint på Togga fordi han mente vind var bedre enn tåke, det er det jo så aldeles ei, så jeg må minne meg selv på at det ikke er hans skyld at vi blåser vekk.

Vi sier oss værfaste på Vassdalstjørn og drikker masse te, men vinden løyer etterhvert så vi går ut igjen og når Hovatn før det blir mørkt. Bacalaoboks og hurtigris.

Vaske håret sitt.

Bytte gnagsårplaster.

• Dag 4

Som straff for værfastdagen må vi ta igjen noen ekstra kilometer, det blir en 10-timers tur fra Hovatn via Storsteinen og helt til Grautheller. Vinden har blitt til tåke og isen har blitt til vann, det gjør at roverne blir stående fast med scooteren sin og at vi må vasse til knes over Svartevass. Til middags spiser vi Real Turmat Viltgryte og resten av brødet og alle nøttene og alt vi finner av restemat fra andre gjester. Og hadde det merre vóre, så hadde det i oss fóre.

• Dag 5

Snøen smelter fra oss på vei fra Grautheller til Ådneram. Sjarmøretappen går dessverre på asfalt og mose, men skjegget og brunfargen vitner om en ekte fjellferie. Middagen hjemme blir pasta blandet med en makrellboks. Jeg innser at det ikke er utvalget som avgjør kokkekunstene.