En fantasihistorie

Hei! Jeg har tatt verdens beste bilder uten kort i kameraet, så vær så snill å SE FOR DERE hvor kult dette er. Åh, så sinnsykt irriterende, men dette er altså historien om, dam-ta-da-da... enda en grøt, bare uten de illustrerende bildene. Hva kan jeg si. Har man først begynt å dokumentere frokosten sin så er det vanskelig å slutte.

Det var en gang, i går, at jeg surfet på alt og ingenting. Jeg leste på treningsprogrammer og jeg leste noen blogger som handlet om bloggere og bloggelesere, og det virket som om alle bloggene sa akkurat det samme, så jeg gjorde det lureste jeg har gjort på lenge, jeg søkte på oatmeal i bloglovin. Dagens tips. Plutselig kunne jeg lese om grøt så kul at man aldri hadde drømt at det var mulig. Revolutionize your breakfast, skriver The oatmeal artist. Yay! Og jeg var all in.

Thank you!!!!! Jeg var ekstatisk.

Så etter en evighet under kakaogrøtens regime så laget jeg en grøt med sitron og valmuefrø.(!) Det høres kanskje ut som en kake for gamle mennesker, men dere skulle bare sett. Var den god, lurer kanskje noen.. Og da må jeg si: Den var akkurat passe god! Jeg tok mange bilder i alle vinkler, i tilfelle det ble lenge til neste gang, men så... Åå-åå-åå, så har jeg knipset uten kort i kameraet. Jeg håper dere kan se for dere denne grøtfesten av havregryn, sitron og valmuefrø.

Med stjerneskudd og bittesmå ballonger.

Eller så kan jeg vise hvordan den så ut hos havregrøtartisten.

Akkurat som en kake for gamle mennesker.

Poenget med denne historien er at det finnes et hav av helt sinnsykt kule havregrøtblogger fra USA. De ligger liksom så langt framme der, så vær så snill å sjekke dem ut. Mange har kakao i seg også. :-)

I rest my case.

Bare et lite parentes...

Jeg har jogget også! Noen som kan se hvor?

Noen som kan gjette om det var slitsomt?

Og så har vi fått te i posten fra Tina Muff. :-)))))

Ha en nydelig torsdag! Klem klem klem.

Så et da ditt kokosmel med glede

Hei! God søndag! Jeg har oppdaget en sak på størrelse med verdens største rottefunn hos Mattilsynet, og det er virkelig en god nyhet for alle som sjekker næringsinnholdet på maten sin. Særlig hvis de liker kokosmel. Det er egentlig ikke jeg som har gjort oppdagelsen, men vi ser så like ut at dere kommer ikke til å merke forskjell når jeg forteller historien som om den var min. Historien handler om kokosmel, og det begynte en dag "jeg" studerte næringsinnholdet på melposen...

Med kalkulator og kulepenn. Dette er liksom meg.

Hvilken melpose da, tenker du. Jo, en eller annen pose med kokosmel som inneholder titusen kalorier. En pose kokosmel som ble kjøpt på iHerb av en som ville være snill og glede meg som er så glad i kokosmel, men som jeg dessverre, fordi den inneholder titusen kalorier, har spist med litt dårlig samvittighet. Den var ikke like kul som min gamle kokoskompis som hadde nesten ingen kalorier.

Selv om gamle kokoskompisen koster titusen kroner.

Har dere lagt merke til det? At det fins én type med nesten ingen kalorier og flust med andre typer som har titusen kalorier? Men åh, det er så uendelig vanskelig å regne ut næringsinnholdet på amerikanske varer at jeg har bare fortrengt det. One serving tilsvarer to spiseskjeer á 15 gram og så fins det 70 kalorier per serving size.. Åh, så vanskelig. Men man kan ane, med 70 kalorier per 15 gram at HER ER DET SINNSYKT MANGE KALORIER, oh boy oh boy. Og dét mens gamle kokoskompis fra Amanprana (over) har bare 187 per 100, for et mysterium. Henger dere fortsatt med?

Det var egentlig en liten østlending som gikk løs på saken med kalkulator og kart og kompass..

Ja, dette er det nye kokosmelet.

Like mye fett..
Like mye proteiner...
Men så... Den ene har 57 gram karbohydrater mens den andre har bare 4?

Man kan fjerne fett, men man kan ikke fjerne karbohydrater. For ikke å gjøre en kort historie ENDA LENGER så fins det altså en ugle i kokosmelet, eller en muffins i mosen. Åh, så godt å komme med en triumferende nyhet, jeg håper ingen visste dette fra før. Kokoskompisen fra Amanprana er en luring nemlig. Fiber er en karbohydrat, og kokosmel er proppet av fiber. Karbohydrater har næringsinnhold på 4,2 kalorier per gram, MEN fiber kan ikke tas opp i kroppen og teller på en måte ikke som kalorier. Det må likevel nevnes på næringsinnholdet i USA, men det må det ikke i andre land! Hah.

Det nye kokosmelet har 40 gram fiber per hundre gram, og 40 ganger 4,2 kalorier blir 168 kalorier.. som KAN TREKKES FRA NÆRINGSINNHOLDET, og vips så er de to posene nesten like! Hah!

Den ene pakken, den fine boksen fra iHerb, koster 34 kroner for et halvt kilo, mens den stygge brune posen med det lure næringsinnholdet koster 159 kroner for et fåkkings halvkilo. En ærlig kar og en luring, okei, men poenget er positivt uansett: Alle har like mye fiber og alle er like kule/kalorifattige!

Beklager alle tallene, men dette er vel en kjempeoppdagelse! Jeg har ikke gjort oppdagelsen helt selv, men at det var en kul oppdagelse kan ingen komme fra.

Det som ikke blir sagt

I dag ble grøten bittelitt annerledes!

Og se, nå har jeg melk på!

Og se, denne ble VIRKELIG annerledes!

Og se nå, jeg har sirup på grøten!

Og gresskarkjernesmør!

Se se, det ligner på rømmegrøt!

Og se på denne fine!

Og den nye kakaoen var dødskul! Hm? Hm?!

Åh, det er stor stas. Hver grøt er som en fødsel og hvert barn er like flott. Noen barn er like, men det er utenpå, og noen barn er søte og noen barn er små. Hadde noen fortalt meg om en tilsvarende hobby med like stor entusiasme, som for eksempel... nei, vet ikke hva det kunne vært..  en brennende interesser for biler for eksempel, så vet jeg ikke helt om jeg hadde skjønt det, men grøt er gøy. Dritgøy.

I dag er det lørdag og jeg gjør kule ting, ikke teite bloggeting, nei nei, så ha en super lørdag, supre mennesker! (Jeg gjør selvfølgelig ingen kule ting, så det er veldig hyggelig med et hei her.)

Vil du være med meg på tur

Den lille østlendingen har vært på turlederkurs!

- Viiil duu væære... Skal det være tittelen?
- Det velger du så VELDIG.GJERNE.SELV, for jeg driver ikke denne bloggen.
- Okei. Kan jeg revolverintervjue deg nå?
- Ja, hva betyr det da?
- Det er korte spørsmål. Som en revolver, tror jeg. Ikke dybdeintervju liksom.
- Åja.
- Er det en revolver du har i buksene eller er du bare glad..?
- Det er kompasset mitt.
- He he he. Okeei. Da er vi i gang.

Og jeg får intervjue henne.

- Har du tenkt å bli turleder nå?
- Mmm...
- Mmm. Bra svar.
- Var det kjekt å være på nærmiljøturlederkurs?
- Tipptopptommelopp. Det man kaller det er GRUNNLEGGENDE TURLEDERKURS.

- Hva er det beste fjelltipset du har lært på kurs?
- Ingen turer er like, meld deg inn og kom deg ut og gå på tur.
- Så dét var det beste tipset? Som ga deg aha-opplevelsen?
- Åh, vet ikke. Gleden av vindsekk og søppelsekk. Den verste temperaturen er 3 plussgrader med regn.
- Oi. Hvorfor det?
- Da er det ingenting som isolerer. Det er kaldt.
- Å. Og da har man kanskje ikke vinterutstyr med seg?
- Nei.
- Hm. Bra tips.

- Revolver revolver. Hva fikk dere å spise på kurset?!
- Pølser, grønnsakssuppe, Real turmat, tunfisk i pita...
- Tunfisk i pita?
- Ja. Gulrøtter til forrett...
- Gulrøtter til forrett?
- Ja, vi fikk alltid gulrøtter til forretter.
- Så rart.
- Har du noe selv du vil at jeg skal spørre deg om?
- Nei.
- Jeg vet ikke hva jeg skal spørre deg om. Gjesp.
- Jeg kan skrive et referat til deg.
- Jaaa, vil du det! Det hadde vært bra.

Og vips, her kommer den lille østlendingens 
Referat fra Grunnleggende Turlederkurs!

Vil du være med meg på tur.
Hei! Jeg (den lille østlendingen) har blitt DNT-ambassadør og er godt i gang med turlederkurs. Dette er forsøksvis en oppsummering nå som jeg er halvveis i kurset.

Målet er å slå klørne i denne flotte turlederjakka.

Turlederkurset her i Stavanger (tror det er litt ulikt opplegg rundt omkring i landet) består av 4 moduler som foregår på 4 kvelder spredt over 2 uker og som har følgende innhold (fritt etter hukommelsen):

1.    Teori. Turlederens rolle, kart og kompass (husk eget kompass og pønsk ut et fornuftig svar på spørsmålet «hva ønsker du å oppnå med kurset»). Overleve.

2.    Spise ute. Orientering i terreng (husk hodelykt). Overleve.

3.    Risikoskjema. Leke turleder og orientere. Turutstyr. Hva bør en ha i sekken? (Husk klær til å være ute i). Overleve.

4.     Langtur (husk sekk med utstyr for en dagstur). Overleve.

Riktig nok står ikke punktet «overleve» på programmet. Det har jeg skrevet på for å minne meg selv på at det tross alt er ganske viktig. Særlig der ute. I elementet. I mørket. Med fremmede mennesker. Og det eneste jeg er utstyrt med er kompass og hodelykt. 

«Noen som har tennveske?» «Ikke?» Værsågod. Kald pølse til deg.

Når halve kurset gjenstår  har jeg følgende bemerkninger:

Det er en salig blanding med mennesker som stiller på et slikt kurs. DNT favner åpenbart vidt.  Jeg har blitt bestekompis med Fredrik på 72. Fredrik er helsiddis og min idealsiddis på all slags sett og vis. Sist kom han med råsa hår. Faktisk. (Han pusser ivrig båt og har speilkompass som sin favorittdings). Fredrik og jeg «bondet» over speilkompasset. Jeg og Fredrik er nemlig de to eneste på kurset som sverger til speilkompass. Fredrik bruker det for å krysspeile seg til rett posisjon dersom han ikke helt vet hvor han er. Jeg skjønte ingenting av krysspeilingen, men er veldig glad i kompasset mitt fordi det er svært praktisk da det kan brukes som sminkespeil i tillegg.  Lille Jarand  (han heter faktisk det) på 15 er jeg også blitt buddy med.  Han er mer glad i te enn någen. Vi bondet over te og det faktum at vi faktisk er de to som er nærmest i alder(!)

Kort oppsummert er det flest menn som er deltakere. Alle er gift og har alle har barn.  De er i ultragod form uansett alder og jeg klarer nok neppe løpe fra noen av dem. Nedslående nyheter for alle som skal bruke dette som sjekke-arena med andre ord.

Ting jeg frykter:

-    At vi må gjennomgå kapitlet «Førstehjelp» i turlederboka. Jeg besvimer så alt for lett. På mine turer må folk bare være greie altså. Skader tolereres derfor ikke og skadde må om nødvendig avlives på stedet.
-    Gå meg vill.
-    At noen skader seg.
-    At jeg ikke består kurset.

Spørsmål jeg ikke tør å stille – men som jeg håper jeg får svar på denne uken:

-    Kommer jeg til å få en slik turlederjakke dersom jeg består kurset– eller må jeg bestå sommerlederkurset først?

-    Alt mensenrelatert i forbindelse med tur/utedo/vidde

-    VIL NOEN MELDE SEG PÅ SOMMERTURLEDERKURSET MED MEG?

Puss och kram.

Todd gjør søte ting

I dag er det deg og meg, pus, hva syns du om det? I dag kaller vi deg Todd og viser verden at du kan gjøre søte ting, okei? Okei. Du kan jo leke litt med vannet, pus. Å, så gøy.

Dum-di-dum, så topp med Todd!

Vent litt, det banker på. Hvem kan det være? Åh, enda en pus! Kom inn, kom inn, lille Todd! De heter Todd begge to.

Todd er søt og sjenert på samme tid.

Alle elsker Todd.

 

Han kan være tilbakeholden og sjenert.

Og like lat som meg.

Men hjelper gjerne til med husarbeidet.

Todd er topp. Jeg er tilbake på Simple Living og har derfor ryddet hele huset og kastet masse rask hele uken. Klærne går til søster og bøkene går til Fretex, og nå prøver jeg å legge inn iHerb-restriksjoner en liten stund så vi kan hente oss inn på kornvarene som formerer seg i skuffen.

What to do with you, korncrazyness?

Dere må være så snill å sjekke ut Simple living's manifesto for å forenkle livet sitt. Se hvor fint det er å eie mindre og trenge mindre og forhåpentligvis få bedre tid til det som er viktig. Kast tv-en og skru av lyden på mobilen og les bøker og rydd i huset og rydd i hodet. Selv går jeg inn for å ikke eie noe jeg ikke kan miste. Jeg pleide ikke å låse døren engang, men nå gjør jeg det fordi en liten østlending har flyttet inn. (Det kan bety 1. At jeg ikke vil miste den lille østlendingen eller 2. At ikke østlendingen vil miste Todd.)

Men opp en trapp og inn en dør, her er ellers alt som før.

Status på grøten nå for tiden er at den får melk og peanøttsaus på seg. Det smaker D.E.I.L.I.G. og er inspirert av Lille Kristine.

Hjelp hjelp, noen har druknet grøten min.

Med nøttesmør av peanøtter og linfrø. (!)

Og til alle dere som savner mensen, putt blodpølse på speltlompene deres.

Sånn.

Har du noe mer du vil si, Todd?
(...)
Hi hi. Ja, utrolig morsomt at de hylgråt da Dennis måtte dra fra Paradise Hotel.
(...) 
Mhm.

Todd sier god natt!

Men det var virkelig morsomt.

Alene på hyttetur

Hei! Bare fordi noen spurte hva jeg gjorde i helgen (takk som spør!!!!!), etter at jeg viste hvor lite jeg gjorde onsdags formiddag, så skal jeg fortelle hvor lite jeg gjorde i helgen. Omtrent så lite som bare mulig. I helgen dro jeg alene på hyttetur, helt mutt putt alene med mål om å møte ingen og med bare lungemos og tykke bøker i sekken, og det var helt supert. 

For det var ikke sånn at jeg trodde det ville være noen der. Nei nei.

Da hadde jeg heller dratt et annet sted.

Jeg har hørt fra nokså sikre kilder (faktisk en bloggefotograf!) at alle som blogger er rare, og det tror jeg så gjerne. Kjempesosial på internett betyr enten ubermenschen eller bare sosial apekatt i det virkelige liv. Andre, mer usikre kilder sier at 73 % av 1000 bloggere i en studie innrømmer å ha diktet opp ting på bloggen som skulle få dem til å virke kulere. Det tror jeg også mer enn gjerne.

Og det fins mer:

34 % har sykemeldt seg for å blogge
11 % har sagt nei til sex for å blogge
76 % har jobbet med bloggen på jobben
45 % spiller regelmessig videospill
51 % har flere venner på nett enn i den virkelige verden
32 % innrømmer å linke til sider som skal få dem til å virke kule
78 % av bloggerne er på jakt etter en date på en hvilkensomhelst fredagskveld.

Check-check til alt unntatt videospill. Man må sikkert være rar for å ta bilder av seg selv og av maten sin.

Og tenk om alt er bløff!

Men på tross av det så deler jeg maten min og helgen min likevel.

Først av alt; Hvis jeg fikk velge mellom å finne et skap fullt av penger og et skap fullt av gammel mat, ville jeg valgt det siste. Absolutt. Det er så deilig tilfredsstillende å lage mat av gammel mat som ingen ellers ville hverken blandet eller spist. Selv ville jeg ikke kjøpt denne maten i det hele tatt, så da blir det ekstra eksotisk for min del.

Hva kan man lage av dette...?

Taco! ish.

Lungemos mest fordi jeg jobber med jerninntaket, men i kombinasjon med tunfisk ble lungemosen superduper og i tillegg litt magrere enn den ellers ville vært. Alt var gammelt, altfor gammelt, så jeg gjorde liksom noe fornuftig ved å verdsette disse boksene.

Også det som ikke er hermetisk kan godt være gammelt.

Så sånn har helgen vært her. Håper dere har hatt en fin helg alle sammen!

Håper dere er like kule i virkeligheten!!

En onsdag formiddag

Hallo! Her kommer mye om lite fra en typisk onsdags formiddag der alle unntatt jeg er på jobb. Jeg har lest en hel bok, jeg har bakt, jeg har spist havregrøt og surfet.. så dette er formiddagen i bilder.

I give you pus på sofaen.

Da jeg surfet fant jeg en mulig grunn til at jeg sov så godt i natt. Jeg spiser lite karbohydrater på kvelden, men de gangene jeg gjør det så sover jeg virkelig mye bedre, og KK vet hvorfor.

Med banan til og med.

Og så tok jeg en test som skulle fortelle meg hvem jeg ligner mest på av deltakerne i Paradise Hotel. Oi oi oi, så teit, men det var kjekkere enn å lese om rettsaken. Jeg var veldig bevisst på å ikke bli Iselin, så jeg valgte alt annet enn blondt hår og blonde svar, og på spørsmålet om jeg ville hatt sex første kvelden på Paradise Hotel svarte jeg "Nei, selvfølgelig IKKE." Men likevel..

Så ble jeg Iselin! Selvfølgelig. Ta testen her.

I dag har grøten sett ut som den alltid gjør, og inneholdt omtrent det samme som alltid, men holy moly, med et skikkelig kamera ser det ut som fest i en bolle.

Sånn! For en fest.

Og så meg selv. La meg bare spille casual og helle te i koppen, og sette fram en blomst..

Very casual. Jeg trenger en dusj og noen mindre briller.

Havregrøten i dag var av havregryn ristet i ovnen. De har bare ligget på stekebrettet litt, og smakte derfor popcorn. Jeg utnyttet popcornsmaken ved å tilsette "butter", så da ble det virkelig kinopopcorn.

Sånn!

Men jeg har spist lunsj også. Jeg bakte brød av hele havregryn og allslags andre gryn og litt mel og en liter skummet kulturmelk, og pepperkakekrydder som vanlig. Når jeg er hjemme alene så later jeg som om det er kino og julaften.

Så sånn så brødene ut. Noen var små og noen var store.

Snart ferdig, hold ut.  

Boken jeg leste var en ganske enkel bok, enkel og fin. Det var om Cecilie Skog i Antarktis, og det aller mest spennende i boken var hva hun spiste og hvor sinnsykt tynn hun ble av det likevel. Fy filler. Matrasjonen var stor og sikkert veldig grundig planlagt, men det så ut til å ha vært alt for lite likevel.

Frokost på Antarktis
Frokostblanding: 80 gram
Havregryn: 80 gram
Fløtemelkpulver: 30 gram
Sukker: 20 gram
Knekkebrød: 20 gram
Rosiner: 20 gram
Smør: 30 gram

Frokostblandingen ble blandet med havregrynene.

Det blir nesten 1200 kalorier! Og det er ingenting mot lunsjen som er full av sjokkis og marsipan og er på nesten 3200 kalorier. Så sånn er slankekurer på ski.

Tusen takk for tålmodigheten. Ha en nydelig onsdag!

Hva er vel en kake

Vi snakket om kaker på vei til toppis i dag, men hva er vel en kake. En liten østlending fortalte ivrig om kaken hun hadde bakt av havregryn, banan og bakepulver, mens kjæresten til lillebror mente at dette ikke kunne kvalifisere som kake. Jeg lurer på hva som er krav til kake.

Det fantes ikke sirup eller bjørnebær på kaken vår, men at det er en KAKE kan ingen komme fra.

Kjæresten til lillebror var bare bittelitt interessert i havrekaker, men fortalte i stedet om en kvikklunsjkake hun skulle bake. Den var fra bakebloggen Passion for baking, eller Passion 4 baking, så jeg tenkte å sjekke ut passion-bloggen da jeg i stedet fant verdens morsomste bakeblogg fra Jente, 17, Oslo:

I give you Passionforbaking.blogg.no.

Og der kan man lese om kaker:

HeiHei : )
I dag skal jeg lage ei kake. Du skal få se bilde av den etter på. Jeg forteller oppskriften til deg. Jeg har laget kaken, jeg skal bare pynte den : )


-Passionforbaking : )

Hi hi hi. Jeg fant den ordentlige bloggen etterpå, men da kunne det bare være.

Det ble ikke like spennende.

 
Sånne kakesamtaler har jeg hele tiden, om hva som er godt og hva som er være mat i det hele tatt. Jeg vet alt om ekkel mat nemlig. I dag var vi to mot én i favør til havrekaken, men med beskjed fra den ordentlige kakebakeren om at vi har glemt hvordan kaker smaker. Pyttsann. Det blir som å være kritisk til "sjokoladepålegget", og "sjokoladeisen" fordi nugatti og ordentlig is smaker annerledes. Jeg mener "Nugatti" er  framtiden. Eller den evige debatten:

Smaker fun light og farris som brus?

Eller:

Smaker frosne bananer som softis når man visper dem sammen?

Pyttsann pyttsann. Havrekaken er inspirert av en side med omtrent tusen oppskrifter på havregrøt. Jeg har nevnt den tidligere, men den er så bra at om jeg bare vært litt tålmodig på kjøkkenet så hadde jeg testet ut alle. Fordi jeg er så utålmodig så har jeg ikke testet ut noen, men jeg liker å lese om mat. Vær så snill og sjekke ut Mr Breakfast om du ikke har gjort det allerede.


Krav til kake:

At den har vært i ovnen?
- Nei, for det utelukker ostekake.

At den har vært i ovnen eller i kjøleskapet?
- Nei, det blir helt meningsløst.

At den har sukker?
- Nei nei nei, det må holde med kunstig søtning.

At den har egg, bakepulver og mel?
- Nei, nei, det fins allslags alternative kaker.

At den er relativt flat.
- Ja. Og det var havrekaken også.

Og kommer ut av en form?
- Ja, da har vi en kake.

Nå som rumpa mi er stor

Nå har jeg fått en kjempestor rumpe! Det er bare å gratulere, jeg har trent Bootybuilding så rumpa ble kjempestor. Og nå som rumpa mi er stor bruke jeg den som spisebord, og dekke på kopper og fat og servere den fineste mat, og be med min mor og far på hummer og russisk kaviar.. Det ble som bursdag og syttende mai, men jeg er glad for at det gikk så fort, for hadde dette tatt lenger tid så hadde jeg kanskje gitt opp.

For dette må være verdens verste øvelse

Hip trust er en øvelse som er laget for selvpinere. Jeg leste i manualen etterpå at man må huske å legge noe mykt under stanga, men da var det for sent, da var jeg allerede blå over hele låret. Det jeg lurer på nå er hvor mange øvelser dere har testet i det som var økten min i går. Det er bare rare øvelser nemlig.  

Hvor mange øvelser har du testet?

• Liggende roing på benk
• Benkpress
• Rumenske markløft
• Hip thrust med stang
• Hammer curls
• Floor press med frivekter

Noen (én) er kanskje nokså vanlige, men de andre er meget alternative, så det er ikke lov å telle med øvelse nummer én dersom du har gjort en eller annen roøvelse, det er LIGGENDE roing PÅ BENK som teller. Nå kan dere gi dere selv poeng etter hvor mange øvelser dere har testet, og med dette utgangspunktet har jeg gjort en personlighetsanalyse.

Personlighetsanalyse:

• 0:    Du er en person med lite treningserfaring, men mange andre kvaliteter.
• 1-2: Okei, du er like flink som meg. Du har gjort benkpress og syns at du har masse treningserfaring, men skylder på at ikke engang PT-studiet bruker øvelser som hip-thrust med stang. Du er en ærlig person og det er bra. (Det er egenskap nummer én på alles kjæresteønskelister.)
• 3-4: Oi, så bra! Du er en veldig tøff person ettersom du gjør ting som ingen andre gjør.
• 5-6: Oi oi oi, så tøff og så bra!! Men da kjører du selv Bootybuilding, banna bein.

Floor press var en mye kulere øvelse.

Men ingen er perfekt. Det er så mange bloggere som skriver at de ikke er perfekte. De kan gjøre feil akkurat som alle andre og det er greit så lenge man er seg selv. Lille My skriver at hun kan søle for eksempel, og det gjør vi her også. Tina skriver at hun kaster masse mat, massevis av eggeplommer for eksempel, men det ville vi ikke gjort her. ALDRI. Forbudt.

Mistet du grøten i gulvet, lille østlending?
Ja..
Og måket den oppi tallerkenen igjen?
Ja..
Det er helt greit! Det er helt greit å søle litt så lenge du er deg selv.

Og ikke kaster maten.