Er du en helseidiot?

August er akkurat som nyttår all over - nå er alle helseidioter. Tror jeg i alle fall, for på seg selv kjenner man andre, ikke sant? Bloggerne spiser frysetørket kål og tror de får bedre hud av det, det er helt sant, jeg så det på tv; slankekursene fylles opp på Toppform; og hjelp, jeg tar meg i å dele ut Tone Damli-treningsprogram.

Kan nevne i fleng her: Jeg tar meg i å danse av glede på Whole Foods.

Så for å se om dere er helseidioter sånn som meg (og hvor ille i så fall), så skal denne testen vise hvor opptatt dere er av helse og trening og alt det der. For alt jeg vet var det snakk om et Tone Damli-crush hos den lille som spurte, så det er ikke sikkert det hadde med helseinteresse å gjøre i det hele tatt.

La oss se..

1. Du følger mer enn tre Instagram-kontoer for fitness eller sunn mat. Du følger en konto som heter "fitnessfreak_official" og tenker at det er helt normalt.
2. Du sier ting som "Livet ville vært meningsløst uten havregrøt" og "Hvordan klarte vi oss før proteinpulveret kom?"
3. Du sier ting som "Ut å spise i dag? Finne noe sunt?"
4. Du sier ting som "La oss heller ta kaffen rundt Stokkavannet" (Selv om det aldri har vært mulig å drikke kaffe til en 8 kilometers powerwalk i pøsregn.)
5. Du testet minst ett av bloggernes utetreningsprogrammer i sommer.
6. Du har sluttet med melkeprodukter, gluten eller kjøtt. Eller alle tre samtidig. Du vet ikke hva du skal spise lenger, men du føler deg "så mye bedre!!!"
7. Du syns det er kjempe-kjeeempekult å se at Nike har et annet utvalg i utlandet.
8. Du legger mer følelser i valg av joggesko enn i valg av bikini. Mye mer faktisk. Fordi det er viktig!
9. Du har en alarm på telefonen som skal minne deg på at om fem minutter åpner påmeldingen til Transformer-timen (den vil være full på langt mindre enn fem minutter)
10. Du vil ikke gå ned i vekt, du vil "være sunn".
11. Du har en folder som heter Fitness for appene på iPhonen. Du har ikke brukt noen av dem på flere måneder, men du har fortsatt folderen.
12. Du ville ikke kjøpt produkter som inneholder phthalates, parabens, triclosan, sodium laurel sulfate, proylene glycol eller methenamine. Men du tar regelmessig solarium.
13. Her om dagen spiste du kale chips på kino.
14. Du bruker 45 minutter på å velge en proteinbar på iHerb.
15. Forresten syns du at det måtte vært supert å møte din neste kjæreste på iHerb. Da ville det ikke vært noe rart at du spiste kålchips på kino. Du bruker jo allerede masse tid på iHerb, det burde gå an å få venner der.
16. Du har bestilt en sandwich "uten brødet, takk".
17. Du har avlyst avtaler med venner fordi det er helt uhørt å møtes på en kafé som typisk bare har sandwich MED brød. Eller pizza, eller hamburger, eller mat som kanskje er sunn men som kanskje ikke er det.
18. Utgifter til sunn mat og trening forsvares over alle andre utgifter.
19. Du leser blogger om å lage din egen ketchup selv om du aldri lager noe mer avansert enn grøt.
20. Du maser på vennene dine hver dag om å begynne på crossfit. Og naboen din. Og hunden din..(det må finnes en hunde-crossfit et sted, ikke sant?) (Ja, det heter dogfit!) (Yay, jeg visste at jeg ikke var sprø!) (Jo, du er sprø.) (Men det fins!)

Testresultater

• Hvis du svarte JA til alt er du antageligvis helt helseidiot, og vi trenger å snakke sammen. La oss ta en prat over et glass vin og en porsjon pommes frites.
• Hvis du svarte JA til minst ti spørsmål så er du som meg! (Hei! Send meg et bilde av havregrøten din!) - Du er litt ute å kjøre. På nåværende tidspunkt er alt ok. Helseidioten i deg gjør at du spiser bra og trener bra, men fortsetter du i denne retningen har du snart en instagramkonto som heter Fit4Life og DA MÅ VI GRIPE INN.
• Selv svarte jeg ja på spørsmål 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 18 og 19. (Jeg ville svart ja på den siste også om jeg bare hadde en hund.) 
• Dersom du synes alle punktene i testen er idiotiske og at verden har blitt komplett gal, så er du.. 20 år!!! Du trenger ikke bry deg om dette i det hele tatt, for uansett hva du gjør så ser du sunn ut. Ha det kult så lenge! Vi ses om noen år. :)

Plis fortell meg hvordan det gikk med deg. Og har du noe å legge til testen, så plis fortell meg det også. Hvilket punkt er mest deg? Jeg lurer virkelig. 

Hei hei, dette er meg. Jeg er både frilufts- og helseidiot.

Mandagsutfordring og ukens diett

Hei! Er dere i gang etter sommeren? Jeg er SÅ VIDT i gang, så en utfordring passer bra nå. Egentlig er jeg så langt ute av treningsmodus at bare alt som er alternativt, nei dritenkelt, for det er det er, virker fristende. Jeg tok nettopp min første styrketrening etter seks ukers pause, og ja, gratulerer med dagen. Jeg tør ikke si hvor mange pushups jeg klarte.

Ti!

Så mandagsutfordringen er en trappetrim. Tank u, Tina! Her er reglene:

Når du er på jobb: 
Løp eller gå alle trappene (åtte etasjer eller åtte ganger!) én gang i timen i løpet av en arbeidsdag.

Når du er hjemme:
1. gang: Gå alle trappene seks ganger (fem ganger utenom den gangen du kommer hjem fra jobb)
2. gang: Løp alle trappene seks ganger
3. gang: Løp annethvert trinn seks ganger - koble inn rumpa altså
4. gang: Se hvor få trinn du kan bruke opp seks ganger
5. gang: Hopp 10 trinn med samlede føtter og gå resten seks ganger
6. gang: Løp alle trappene seks ganger

Og for hver tur opp så går vi rolig ned og rister litt løs.

Ekstra utfordring: 
Fortsett med trappetrim hele uken. Det blir sykt mange turer i trappene!

Det blir omtrent som å gå Flørlitrappene annenhver dag.

Og så ukens diett. Den er perfekt for alle som er hypp på bulimi og vil gå ned i vekt uten å få gode vaner:

La oss spise pizza og godis fem dager i uken, og så 500 kalorier de to neste dagene!

Knekkebrødgrøt har bare 470 kalorier, så nå får jeg en plomme til kvelds.

Eller ikke. Jeg har ennå ikke testet 5:2-dietten. Men det beste med høsten, bortsett fra stearinlys og bøker og høstfarger på fjellet, er at det er som nyttår all over: Man kan pønske ut nye treningsmål. Jeg tror det blir mer funksjonell trening for min del. Noe sånt som to kondis- eller utholdende økter og bare to styrkeøkter i uken. Hva med dere? Har dere noen nye mål for høsten?

En uke på Hardangervidda

Jeg vet ikke om Tina skjønte begeistringen da vi kom opp fra Ustaoset og hele vidda plutselig lå foran oss, men åh! Hadde jeg vært landskapsarkitekten ville jeg gjort det akkurat sånn. Himmelen var passe grå, og verden var et hav med lyng og gjørme på; Jeg var dødsfornøyd.

(Dette blir enda en fjellsak, så jeg skynder meg å krydre med et nakenbilde.)

Her skal vi gå.

 
Tina haltet allerede på togstasjonen, men sånt går jo typisk over med en sekk på ryggen og noen mil i beina, så det bekymret oss ikke. - Halter jeg, Chassi? - Nei, det har jeg ikke sett.

Dette blir så bra, Tina!

Her er hun.

Tina bor på Tuva og jeg bor i teltet.

Tina kom rett fra topptrening i Sunnmørsalpene, og jeg kom fra høydeoppholdet i de franske alpene, så jeg så for meg at vi skulle løpe som vinden og sette verdensrekord i Vidda fra nord til sør på bare questbarer, men sånn ble det ikke. Ikke bare har jeg gått over til fransk sjokolade som fjellbensin, men jeg fikk løpe alene.

 (Har dere forresten sett at Quest har kommet med chips? Den ser nokså ekkel ut.)

Men jeg har kost meg hvert sekund. Tina hadde brukt opp beina sine på Sunnmørstoppene, så hun måtte dra hjem, men jeg har kost meg med meg selv (nei, ikke sånn) og med hyggelige mennesker jeg har møtt underveis. Her er høydepunktene:

Solnedgang fra Lågaros.

 

Sminkestund i kompasset ved Kalhovd.

Masse grøt og spennende bok.

Vitaminer.

Særlig etappen fra Lågaros til Morgen var magisk.

Selvforsynt på alt unntatt havregryn.

Det ble kald grøt når jeg bodde i telt, og knekkebrødgrøt når jeg ikke hadde havregryn.

All good.

Og så her gikk det til:

• Ustaoset til Tuva - 3 timer
• Tuva til Hein og videre til Rauheller - 3 + 3 timer
• Rauheller til Lågaros - 7 timer
• Lågaros til Mogen og videre til Stordalsbu - 5 + 5 timer
• Stordalsbu til Kalhovd - 7 timer
• Kalhovd til Helberg - 6 timer
• Og fra Helberg til Rjukan - 5 timer

Men he he he, LIKSOM at jeg gikk i ti timer fra Lågaros til Stordalsbu. Jeg løp som en vind og brukte mye kortere tid på alle etappene. Kroppen fungerte og utstyret fungerte, og ingenting er bedre.

I Rjukan møtte jeg den lille østlendingen som jeg skulle gå til Gaustatoppen med, men det var den dagen da ekstremværet traff hele sørnorge og selv sommerfesten på Randaberg måtte avlyses, så da ble vi liggende i en campinghytte hvor vi leste høyt fra en bok. Og snipp snapp snute, nå er SEKS UKER SOMMERFERIE UTE! Jeg er tilbake på Toppis i morgen tidlig.

Har dere hatt en fin ferie?

Mont Blanc (!)

Det er akkurat et halvt år siden jeg overrasket den lille østlendingen med Gratulerer-med-dagen-jeg-har-kjøpt-en-tur-til-Mont-Blanc! Og i et halvt år har hun grudd seg til dette. Jeg ville sikkert grudd meg selv hvis jeg hadde visst hva jeg gikk til, og hvis jeg hadde visst at høyder ikke helt er min kopp te, men der og da var jeg uovervinnelig på begges vegne. Og med utgangspunkt i den positive erfaringen vi fikk fra Sikkilsdalshøe (1750 m.o.h. på en vei som ligner motorveien) trodde jeg at 4810 skulle gå greit.

Alpene eller Jotunheimen. Gjett hvor. 

Her var jeg på torsdag.

Her var jeg på mandag!

Og nå vil jeg helst legge ut ALLE bildene. Den lille og jeg dro til Chamonix på en 10-dagers tur. Vi hadde lagt inn flere turer for å akklimatisere oss og unngå høydesyke, og det var bra, for dagene ble brukt til å bli vant til høydesyken. Den lille var som full, og selv ble jeg kvalm;  men tenk at hun ville bli med i det hele tatt etter allerede å ha bestemt seg for å ikke gå Mont Blanc. Tank u!

Her pusser jeg tennene på den franske balkongen vår. This is Chamonix!

Og så ut på tur.

I alt fra 2000 til 3800 meters høyde.

And the hills were alive.

Og vi ble bestevenner med disse gondolbanene.

For et sted! Det lignet ikke på noe. Sove, spise, dra opp i høyden for å teste alle turene i området - akkurat som jeg liker det. Men så kom ekspedisjonsplanlegginsmøtet. Er alle akklimatisert? Hva gjør vi hvis noen dør? Neida, ikke fullt så ille, men plutselig veldig spennende. Og så kom dagen da jeg pakket 10 liter vann (for det finnes ikke vann der), sveitsisk sjokolade, franske paier, telt, sovepose og vinterklær, og hello isøks, stegjern og tau. (!)

"Would you want some chocolate with that wine?"

 Og så la vi i vei mot Europas tak. Det er det de kaller Mont Blanc.

Med denne gjengen her.

Aldri har jeg båret en tyngre sekk. Vi svaiet av bare vekten, men det gikk greit, for vi gikk med museskritt på grunn av høyden.

Og tok mange pauser.

(Isøks og boblis.)

Bittelitt luftig, men for det meste greit. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Her er Team Bergans.

Snart klar til å legge seg.

I en teltleir 3200 m.o.h.

Herfra ser vi opp på det de kaller dødskorridoren.

Den renna der. Kjempegøy.

Teltleiren ligger ved Tête Rousse som er det høyeste det er lov å campe i området. Vi la oss klokken syv for å stå opp til midnatt og gjøre toppstøtet. Men så da. Så ble klokken tolv og leiren ble vekket (som om jeg hadde sovet), men oi, i torden og en halvmeter nysnø. Det går ikke. Okei, da får vi prøve igjen neste natt, kom de kloke fram til, og så la vi oss til å sove igjen.

Titt-tei fra teltet.

Det passet meg helt fint. Neste morgen så like lite lovende ut, og for all tid - når noen spør - er det det som kommer til å være unnskyldningen min når de lurer på hvorfor jeg ikke kom meg opp til Mont Blanc. Dårlig vær. Og med skjelvende bein og en litt lettere sekk løp jeg ned igjen og var glad for å være tilbake.

Vanskelig å se, men det var dårlig vær.

Snøvær, finvær, solskinn og snøvær igjen..

 
Toget hadde sluttet å gå på grunn av et steinras, så det ble en lang vei ned, men akkurat da gjorde det ingenting. Jeg småløp ned til Chamonix og den lille. Hei lille østlending, jeg har vært har aldri vært så glad for å se deg! Og snipp snapps snute.. Etter en klem, en appelsin og en bok i premie dro vi til Genève for å bo på luksushotell og chille med de rike og pene.

Den lille fikk shoppe, og koste seg nok mer enn på hele alpeoppholdet.

Dessverre (jess, på grunn av dårlig vær) var det masse flyproblemer på veien hjem, så vi måtte bli igjen en natt i København, men det gikk også fint for da fikk jeg kjøpe Grød.

Grøød.

Og nå sitter jeg i solen på Hvaler, med sjøen i sikte og hundre grader på gradestokken; med en bolle norsk cottage cheese i skjønn forening med sveitsisk bakekakao (den beste blandingen nå for tiden er CC og bringebæryoplait, for jeg lover, det smaker som den sjokoladen med bringebærgelé), og alt er fint og livet er godt, og heldigvis er neste turplan den flateste turen jeg vet om: Hardangervidda.

Hva gjør dere??

Frankrike oppsummert av en liten østlending

Så altså.

Nå er vår Franske del av sommerferien 2014 straks over. Ja, og alpedelen og - for i morgen klokken 10:25 går transporten vår til Geneve. Og i Geneve venter fint vær og et flott hotell visst!

Kort oppsummert har Frankrike gitt meg dette inntrykket:

- fjellene er høyere (plutselig er 2000 meter lavt!)
- kaffen kommer i mindre utgaver og er sintere enn hjemme
- hundene kommer i mindre utgaver og sintere enn hjemme
- damene er og mindre men veldig elegante
- god ost (og abnormt utvalg som lukter voldsomt. Selv etter at de er spist, C!)
- yoghurt naturell og fromage (kesam) i så mange varianter og merker at jeg gikk ut av tellingen
- rødvin koster like mye som postkort med frimerke (og det betyr ikke at postkort med frimerke er dyrt)
- bebe fille er ikke en liten filet mignon(!) (SHIT. Godt at en av oss kan fransk - jeg bestilte en well done liten pike på grillspyd der nesten!)
- si Bon Jour og Merci så kommer du så langt som du vil. (Men unntak av opp Mont Blanc).

C er forresten trygt nede fra Mont Blanc. Det hadde gått et stort steinras over toglinjen(!) så hun måtte gå helt ned. Milde. Jeg var AKKURAT passe hysterisk på høyfjellsturistkontoret (de har et vanlig turistkontor og) i dag morges.

Au revoir og takk for meg, Frankrike.
Det var kjekt!

Sendt fra min iPhone

Fransk frøken vs ekspedisjonsguri

Hei dere,

Takk for eposter og hyggelige tilbakemeldinger. Mens én mor er redd for at jeg skal få varige mén, blir den andre litt mer oppglødd av å høre om utfluktene. I går skjedde det uansett litt mindre. Vi tenkte oss opp i høyden, men når været er så grått blir det liksom ikke verdt å ofre livet for en ikke-eksisterende utsikt.

Buss, tog og alskens er gratis i alpeland. Vi tok derfor et knøttlite tog rundt omkring i går. Nesten til grensen til Sveits og tilbake igjen.

Men - vet dere - i går kveld traff vi alle de andre Mont Blanc-folkene fra Stavanger. Og vet dere - jeg fikk være med på ekspedisjonsforberedende møte. For det er nettopp det det er. Og det gikk opp for meg først i går. (Mulig jeg er treig). De snakket om taulengder, snøsankre, utglidninger, fokus og pauser og om å bæsje i poser. Mitt bidrag var at jeg bare lo. Det hele var så fjernt for meg at jeg lo lettere hysterisk i en times tid. Heldigvis hadde han ene snille mannen med en bok som het "How to shit in the outdoors" som jeg fikk titte i. (Heldigvis uten bilder!!) Men - jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre for dere. De andre skal på en skikkelig ekspedisjon. Min alenetid i Chamonix skal benyttes til å leke fransk frøken. Håper på fint vær sånn at jeg kan spasere gatelangs i skjørt og topp og lese i et magasin mens jeg drikker espresso på fine kafeer underveis.

Ja, og apropos litteratur. C lurte meg til å lese Ett helt halvt år i ferien. Nå er den alt lest. Og jeg er fremdeles forholdsvis lei meg. Jeg skal ikke lese bøker på lang tid. Nå skal jeg drukne sorgene i franske motemagasiner. Og nei, jeg kan fremdeles ikke fransk. Jeg skal se på bilder!

En ting til: Det er noe som heter "vertical KM" (les mer om det her:   http://www.montblancmarathon.net/en/races/vertical-km) her nede. De lokale heltene gjør dette på en time. Den lille - ikke så franske frøknen - gjorde 1000 høydemeter på 1 time og 40. Sykt bratt og varmt men AH SÅ STOLT! Lurer på om jeg kan bli fransk frøken i morgen heller? Nå nyter jeg espresso fra 2000 meter - men sølen i ansiktet, hotpantsen, devold ullgenser og rumpetaske lurer ingen.

I dag skal vi bytte fra hotell til liten leilighet på andre siden av byen og muligens ofre livet i en gondol. Jodler mer seinere.

Au revoir,

Den lille østlendingen

Sendt fra min iPhone

Den lille forvirrede i tåka

Søndag i alpeparadis.

Fortsatt lettere høydesykreduserte (for et nytt og spennende ord!) fra lørdagen. Vi snakker høydehungover. :! Hvilket medførte någet forsinket avgang fra hotellet. Helt greit. Det regner i paradis nemlig. (Og de blomsterkassene er ikke sånn grønne og frodige uten grunn visst!) Når det regner i alpene så gjør de det skikkelig.

Alpene byr på uendelig mange fristende muligheter for oss som er villige til å ofre livet hver dag i disse gondolene. Og det gjør vi lett. Det virker utrolig meningsløst å stresse med sykkelhjelm og sikkerhetsbelte hjemme plutselig, for her dingler vi 1000 meter over bakken i en tynn tråd. Ja, ja, kaffen smaker ekstra godt på toppen. Og de dobler prisen per 1000 meter. Det er mulig at det er høydesyken og adrenalinet som gjør alt til en fjellfest når du først er der oppe. - Meget mulig, dere må nesten teste selv. - Men altså, de uendelige mulighetene gjør sitt til at lillesøsteren til Vinglepetter hadde hatt 4 bunnsolide planer før klokken 10. Alle ble endret underveis. Når det er slitsomt å STRIKKE så blir det lett litt slitsomt å skulle erobre fjell. Da kommer disse gondolene til sin rett igjen.

"Bare" 1500 meter opp i dag. I to humane omganger.

Vel på toppen traff vi på noen nordmenn. Vi fant ut at det kun er nordmenn som synes dette været egner seg for tur - og vi følte oss kanonsmarte der en knøttliten stund. Og det er ingen tvil om at vel på toppen var utsikten vært å ofre livet for. Nordmenn - vi er så smarte her i alpene. (Se bildebevis under.) 

Au revoir fra 

Den lille forvirrede i tåka

Sendt fra min iPhone

Høydesyk Liten sender hilsen hjem

Jodeluuuuu... (veldig forsiktig jodling i dag... avsluttes med lang uuuuuuu).

Chamonix er magnifique. 

I dag småløp vi ivrig ned til sentrum - kjøpte frukt og en seriøs, veldig voksen ost på markedet for deretter å ta gondol opp til Augille du midi. Ja. Seriøst. Det var nesten jeg som var mest ivrig her - og  i går kveld foreslo jeg i øst og vest om gondoler videre over til Italia og alskens feberfantasier.

Men - kort fortalt: Fra Chamonix til et sånt midtparti på 2400. 1400 høydemeter. Vooosh. Så fra 2400 meter til 3800-etellerannet. OH MY GOD. Hva tenkte jeg på? 60 mennesker i en liten metalldings.. Rett opp fjellsiden? I allefall - japanerne fikk se bleikansiktet strigråte de 15 minuttene det tok opp. Chassi må være verdens tøffeste og var helt upåaktet! SYKT imponert.



Vel oppe var jeg full. Dridas i 3800 m - uten en dråpe alkohol. Ingen matlyst og heller ingen lyst til å gjøre noe. Sykt. For utsikten var jo flott. (Les om høydesyke her:http://tidsskriftet.no/layout/set/m/#(ref)/article/569089)

Etter to timer tok vi banen ned til 2400, gikk bortover åsryggen - hvor jeg glemte vannet mitt og vettet mitt og alt. Så en flott bre og et fint slott. Flott togtur tilbake til Chamonix sentrum.

Nå er vi kollapset på sengen.

Ja, og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur. Utsikten var flott og for dere som lurte på osten - det var en chevre og den var god!! Og, glemte jeg å fortelle at jeg har begynt å spise sjokolade? Jeg har visst det. Seriøst godt det og. Jeg skylder på høydesyken og utnytter muligheten...

Forteller mer seinere.

Puss och en litt svimmel kram fra den lille Østlendingen. 

Chassi hilser også. På fransk naturligvis - og meget mindre satt ut av høyder og gondoler enn moi.

Sendt fra min iPhone

Liten østlending jodler hjem

Hei!

Jodeleiiiii! Herre min hatt. Julie Andrews hadde rett - the hills are alive! Med blomster og utsikt, fint vær, strålende sol og isbreer og snø. Så langt øyet kan se. Dette må oppleves. Faktisk.
I dag - tur i Chamonix. Gondol opp til 1800 m. Derfra 1,5 time - opp til en liten innsjø på 2300. Fantastisk utsikt over Mont Blanc massivet.

Charlotte snakker fransk. Jeg er ivrig på Bonjour - som er nesten det eneste jeg kan. Ja, og Je t'aime, men det kan jeg jo ikke si til alle vi møter?

:)

I morgen er planen å ta gondol helt til 3800 moh! WOHO!

Dersom dekning så jodler jeg på litt seinere i uken og. Men kort oppsummert til nå: KANON.

Puss och kram

Fra liten Østlending i mektige alper.

Sendt fra min iPhone