søndag, januar 08, 2012

The Ghost of Eatings past

Hei bloggen! Jeg skjønner ikke hvor spisekickene tok veien! Min gamle venn som kom på besøk sent på kvelden og tømte skapet mitt og var kjempekoselig om enn bittelitt intenst selskap helt til matskapet sto tomt igjen og jeg kanskje følte meg litt kvalm. Hvor ble du av, gamle vennen?

Det er kjemperart - var nettopp her og så plutselig borte - men det går kjeeempefint. Jeg har trent nesten ingenting nesten hele uken, men det er så bra å ikke spisekicke at jeg ville vært fornøyd om jeg hadde ligget gaffateipet i sengen hele tiden.

Dette var forresten helgens økt: Jeg var kommet til siste økt på German Volume-programmet og den siste økten var bare armer... så da trente jeg 10 x 10 på biceps curl. Jeg løftet altså bicepsstangen 100 ganger, så jeg løftet altså 1,5 tonn med biceps. (!) Tenk så teit å løfte bicepsstangen foran speilet i en halv time og så spasere ut igjen.

Waiting for volume etter 10 x 10 på knebøy.

Her en en typisk helg fra i fjor, men det er bare ikke representativt lenger. I fjor på denne tiden ville en rolig helg som denne blitt en spisehelg der jeg hadde spist mat nok for hele uken. Jeg har vært så forstyrret at jeg har tømt skapene mine for alt som har fantes av mat så snart jeg har hatt en ledig kveld, og jeg har prøvd allslags triks for å begrense skadene. Jeg har prøvd å aldri ha noe mat tilgjengelig eller å spise hele salathoder til forrett eller å spise fiberhuskdesserter med null kalorier, men nå er ingenting av dette nødvendig lenger. I'm in control, og jeg vet ikke hvordan det skjedde engang.

Kanskje fordi jeg har fått en liten samboer og ikke lenger kan spise i skjul.

Eller kanskje fordi jeg spiser nok mat. (Grøten har nådd enda ett nytt nivå med bakepro, jeg må bare si det. Det er et smaksnøytralt pulver som gir fløtekonsistens, så det er som å starte fra scratch.)

Jeg tror det er fordi jeg spiser nok mat og har senket aktivitetsnivået. Det var det de prøvde å si hele tiden, men nå kjenner jeg at kanskje det stemmer. En litt for liten frokost er ikke lenger en bitteliten seier, for jeg vet at den vil kreve en mye større lunsj, og at hvis jeg ikke spiser en diger lunsj vil jeg spise et digert kjøleskap helt tomt innen kvelden. Jeg har blitt mye klokere i 2012, måtte det bare vare.

Ha en nydelig uke og spre budskapet til alle som spisekicker. Kanskje de må spise mer og roe ned.

12 kommentarer:

  1. Det er så deilig når man plutselig skjønner det som du har blitt fortalt så mange ganger men ikke har skjønt, eller villet tro på :-)

    SvarSlett
  2. Heei Janne! Hvordan går det med deg? Det er DEILIG å være etterpåklok, men jeg har virkelig spisset kostholdet for å oppnå kostholdsnirvana. :P

    SvarSlett
  3. , men hva skjedde med rundstykkene?

    SvarSlett
  4. Linnéa: Right back at you <3

    Ingalill: He he. Jeg pleier å sende restene med besøket. ;)

    SvarSlett
  5. Sambo og Mr. Spisekick går dårlig overens. Det stemmer. Like dårlig over ens som Chassi og Mr. Atkins tror jeg...

    Spørsmål: Går det an å gå tom for kakao? Og hva gjør en liten stakkar om en så faktisk har klart å gå tom for kakao (selv om det egentlig ikke bør være mulig), butikken er stengt eller veldig langt unna? Håper på rask tilbakemelding. Puss och kram

    SvarSlett
  6. Ååe, jeg får ikke lov til noenting lenger. Får ikke spise mat engang.

    Hvis du er tom for kakao kan du bruke bakekakao, for du har vel ikke spist opp den også? Noen MÅ ha spisekicket her. Dra til butikken.

    SvarSlett
  7. men hva skjer hvis man ikke tør å spise mer da? og kjenner man eser utover av å sitte i ro en hel dag (eller bare to minutter)?

    du blir bare bedre og bedre, du<3

    SvarSlett
  8. Åh.. Kan jeg få litt av klokskapen din - værsåsnill? Jeg er tidenes spisekicker, jeg kan trykke nedpå ting jeg egentlig ikke liker og som jeg vet jeg ikke tåler og blir dårlig av (hvetemel, melk, osv). Jeg vil så inderlig slutte med det og har i perioder klart meg fint, men faller nesten alltid tilbake i gamle synder der jeg spiser meg stappmett. Det skjer alltid på kvelden, spesielt de dagene jeg har løpt langt. Spiser et godt, stort måltid når jeg kommer tilbake for å fylle opp lagrene, er fornøyd i en time, men begynner deretter å kjede meg, og da er jeg i gang. Superduper frustrerende og ikke sunt for kroppen og hodet i det hele tatt.

    SvarSlett
  9. Lille snille Mari.. Kan du ikke plis sende meg en mail med oversikt over en typisk matdag så skal jeg være kostholdsveileder, og jeg lover å ikke feite deg opp.

    Lots of love. <3

    SvarSlett
  10. Anonym: Du kan jo også sende mail. Skriv en liten oversikt over hva du spiser og klokkeslett. Da ser du kanskje mønsteret selv også, men jeg gjetter at du ikke har fylt opp karbolageret etter løpeturen, eller at du lot det gå for langt tid før du gjorde det, for da går kroppen i krisemodus.

    Nå er jeg etterpåklok kanskje, men jeg er utdannet kostholdsveileder også.

    Klem på deg.

    SvarSlett
  11. Så fantastisk, du har all grunn til å være stolt av deg selv!! :)
    kjenner til det "spisemonsteret" som plutselig tar over! nå har jeg også samboer, men han jobber mye både dagtid og kveldstid så det hender det slår inn hos meg da..
    men hvordan skal man vite at man spiser nok? som tidligere og enda en smule spiseforstyrret er jeg redd for å spise for mye samtidig som jeg vil spise nok for ikke å spisekicke.. har målt en hvileforbrenning på Inbody på 1330 kcal, og jeg trener styrketrening 3-4 ganger i uken, lite aktivitet utenom det. Har du noen fine tips til hvordan jeg kan beregne hvor mye jeg skal spise hver dag? :)

    SvarSlett

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...