Om å kjenne sin besøkelsestid

Hei! Jeg har vært på sommerturlederkurs igjen. Akkurat det samme, hvorfor ikke, jeg lurte meg med. Jeg møtte opp på bussen med den lille østlendingen i hånden og sekken på ryggen, og hilste helt naturlig på de andre som om jeg var en del av gjengen.

Hei hei! Hyggelig å hilse på.
Har ikke du tatt dette kurset allerede?
He he he. Jo, men jeg fikk bli med likevel.

En klok mann sa en gang at du skal kjenne din besøkelsestid og det vil gå deg godt her i livet*. Fordi det var en ledig plass på bussen, og kattene hadde fått kattepass, og Tina kom helt fra Oslo for å være med, så spurte jeg pent om å få bli med sånn i bakgrunnen, og det fikk jeg. Hurra! Takk for turen, det har vært en nydelig og innholdsrik helg. Her er bildene fra blindpassasjeren.

Den bekymringsløse

Den som bare dinglet med.

.

Da de andre måtte late som om det var tett tåke hadde jeg helt fin sikt.

  Her er det turleder Tina som finner veien i tåka.

Og selv om det fantes en bro... -Som jeg tuslet lett over...

Så måtte de andre vade.

Og selv om stien var merket så måtte de orientere.

Og planlegge.

Og da været var som verst var det bare jeg som kunne ta en pause i hytta.

Her. På Blåfjellenden.

Dette er fjorden min. Her går vi ned mot Flørli.

Og dette er nisten. Det går bedre og bedre med glutenfri bakst. Når jeg visper egg og tilsetter gulrøtter og øker fiberhuskdosen, og lager havremel av havregryn  (Jepp. Intet mindre.) så blir det meget bedre enn før i alle fall.

Tina var kjempekul. Hun mente jeg hadde stor rumpe og at jeg laget sinnsykt god grøt, og selv om jeg ikke likte det med rumpa så veide det nesten opp det med grøten. Du kan få grøt hva tid som helst, Tina.

Her er de glutenfrie rundstykkene som smakte pizza:

3 dl havregryn som mikses til havremel
2 gulrøtter som mikses på samme måte
2 egg som mikses eller vispes
1 ss fiberhusk
Vann til å blande ut fiberhusken så den blir til en gelé
3 dl skummet kulturmelk
3 ts bakepulver
1 ss oregano
1 ts salt
1 ts sukrin
3 ss soltørkede tomater - uten masse olivenolje
3 ss fiberfin - tror jeg det heter
2 dl hele havregryn som har ligget i vann over natten og kokt bittelitt
1 scoop bakepro - så man kan spise rundstykkene som pizza uten pålegg
1 dl linfrø
1 dl bokhvetemel

Blande, blande, ferdig. Dette må være den lengste oppskriften noensinne. Alle tallene er omtrentlige og ingrediensene er tilfeldige, men det skal bli en fuktig deig, det er regelen. Og fordi det er bakepulver så skal den ikke eltes eller heves, bare blandes og stekes. 230 grader i ca et kvarter.

* Å kjenne sin besøkelsestid betyr faktisk å utnytte en gunstig anledning, det betyr IKKE å være i veien. True story. Det er hentet fra Bibelen. Lukas kap. 19 vers 44.

Puss puss! Som østlendingene sier.

3-splitt med superset og magemaraton

Titt-tei, her er treningsprogrammet jeg er så sinnsykt fornøyd med. Det skal være høy puls og effektiv trening - fordi det er et sommerprogram, ja - så alle a-er og b-er betyr supersett uten pause imellom. Og ellers.. Ingenting ellers. Klar ferdig gå.

Dag 1 er min ynglingsdag.

Nei, dag 2 er min ynglingsdag. I love you, dag 2!

Nei nei, 1 er bra og 2 er best, men den tredje dagen er en treningsfest!

Jeg har kanskje lånt fra både her og der, men det er i så fall helt ubevisst. Bortsett fra at det fins antydninger til Siljes Femme Fatale, så mye kan jeg si, for det var det jeg skulle teste akkurat da, og derfor ble jeg kanskje inspirert.

Dersom noen vil prøve som syns at tredje dagen virker superalternativ på en negativ måte, med slyngegreier og (mongo)fitnessball, så kan jeg si at det finnes SELVFØLGELIG alternativer. Bare å spørre. Hilsen pt.

Treningsprogram titt tei

Hvor da treningsprogram?

Hei! Jeg har ingenting å fortelle, men jeg har fri helt til to. What to do. Nei, jeg har virkelig ingenting å fortelle. Det er bare meg og en kaffekopp og en tallerken grøt her, og det har jeg fortalt om mange ganger før. Ja, grøten var veldig god. Ja, veldig. Men hvis jeg forteller om det E.N. G.A.N.G. T.I.L. må jeg virke tilbakestående og ikke har noen interesser i det hele tatt. Shit. Her er den likevel.

Shit.

Ja, den ligner kanskje på alle andre, men den ER ekstra god fordi den har et hav av melk og hasselnøttsmør oppå. Hasselnøtter og noen peanøtter mikset i miksmasteren blir til det beste nøttesmøret jeg har smakt noen gang. Skulle ønske dere ville prøve. Hvis ikke så gjør jeg grundige grøtstudier nå, for å komme opp med noe mer spennende til neste gang.

F yeah, oatmeal! Perfekt tittel på en blogg. Like perfekt som grøt.

Jeg må skrive det på internett.

Treningsprogram da. Nå som det er sommer og treningsuken består av tre styrkeøkter og en kjempelang langkjøring i form av fjellgreier hver helg, så har jeg laget et treningsprogram som er tilpasset det, og tilpasset sommeren - hva nå enn det kan bety. Det er fullt av supersett og sinnsykt effektivt, og det er testet av en liten østlending og meg selv med stor begeistring. Og fordi det er inspirert av både Bootybuilding og Femme Fatale, så innbiller jeg meg at rumpa fortsatt skal holde spisebordstørrelse.

Den beste økten er langkjøringsøkten.

Men. Igjen. Jeg vil heller legge ut programmet med hele periodiseringen, det er jo litt av poenget. Det ser mye kulere ut med variasjon i sett og repetisjoner enn som en enkel oppramsing av øvelser. Jeg har det liggende på jobben og kan legge det ut i ettermiddag en gang. Det kommer. Program schmogram. Utenom det:

- Har jeg gjort noe spennende siden sist? Nei.
- Nye klær? Nei.
- Ny mat? Nei.
- Ny nips til hvit og vakker vintage-leilighet? Nei.
- Ny kjæreste? Nye venner? Noe nytt? Nei. (Men jo, er blitt glad i BarteNina!)
- Nye planer i vente? Nei. (Joo, jeg skal bli med DNT-turlederkurset til helgen!) 

Her er Bartenina og hennes bedre halvdel.

Så utenom det har jeg ingenting å fortelle, men jeg håper dere får en fortsatt deilig dag, og så legger jeg til et treningsprogram her ETTERHVERT. Puss!

Skulk en plan i dag

På samme måte som når det pøsregner ute og man tenker Jess, i dag må jeg sitte i sofaen, så var det et stort JESS å måtte avlyse alle planene denne helgen. Egentlig skulle jeg lede en tur på Folgefonna, med ski og sekk og 1500 meters stigning for å finne snø, men så måtte jeg avlyse da jeg skjønte at de vonde 7-fjellsknærne ikke ville bli med på det. Og så, da jeg plutselig hadde en fri for Folgefonna, skulle jeg egentlig sykle Nordsjørittet, men takk skjebnen for vonde knær og alt som er, for plutselig kunne jeg ikke sykle heller. Pust. Og takk for det! Nordsjørittet har aldri vært bedre. For se her, det ser ut som et Nordsjøritt..

Men været var fint! Det pleier det ikke å være.

Og tilskuerne var finere enn noen gang!

Det var good plass i løypene.

Vi fikk hele løypa for oss selv!

Og en liten østlending med en kjempestor hjelm fikk ta fine bilder.

What's not to like? :)

Rittet var i går, men vi syklet i dag. Kjempelurt. Jeg fikk ikke overta fars Nordsjørittbillett (de koster virkelig 2000 kroner) uten å late som jeg var en mann på 58 år og i tillegg ordne min egen transport, og da kunne det liksom være. Det regnet til og med. Selv om jeg ville fått gratis bananer om jeg hadde syklet med startnummer, så ville det ikke blitt like koselig.

Det ville blitt mer som dette.

Så takke seg til en sommertur uten ski og startnummer, det er sånn sommerturer skal være. Egentlig har jeg ligget på sofaen hele helgen, minus disse timene på sykkel, og egentlig var det det som var best. Med lydbok, for jeg har ikke giddet å lese en gang. Skulk en plan i dag! Det anbefales.

Og en fun fact forresten: Det er direkte urovekkende å se at Paradise-innlegget står på Mest lest-listen, for det skyldes et SINNSYKT høyt søketreff her på "Naken Iselin Paradise Hotel". Stakkars jente.


Håper dere har hatt en fin helg!

7-fjells

Det var en gang tre bukker som skulle gå SYV fjell og gjøre seg spreke, og alle tre så hette de bukkene.. Bestisbukkene kanskje. Nei. Det var en gang tre pt-er og en liten østlending, det var det det var, og de skulle til fjells og gå langt og lenger enn langt. Og de var ikke alene, for med seg hadde de 8000 spreke bergensere.

8000? Javisst. Minst.

Men denne historien handler om østlendingen og Marte og Marit og meg.

Klar ferdig gå, hva skal vi ta på og når skal vi gå. For min del ble det tights og gul lue - for å synes i landskapet - og avgang klokken nullsekstretti. Da fikk vi skyss fra hotellet - som nok var verdens minste hotell og helt uendelig koselig. Og hva skal vi spise? For min del ble deet..

4 havregrynsmuffins
4 skiver
4 fiskekaker
1 proteinbar
1 banan
og 100 gram nøtter og svisker! Mmm.

Proteinbar er det samme som sjokolade. Ja, jeg veit det.

Og sekken var så liten så liten at den nesten ikke syntes.

"Er det en sekk du har der eller er det bootybuildingrumpa di?"

Og for en fin by! Og for en fin dialekt og for noen flotte fjell! Plis la meg komme tilbake neste år.

Det ser ut som et eventyrland.

Der alt går an.

Der alle gjør så godt de kan.

Men nok tull. Jeg har  én ting som er verdt å berette fra årets 7-fjellstur, og det var at Marte nok hadde T.I.D.E.N.E.S. T.Y.N.G.S.T.E. S.E.K.K. (Der klarte jeg det.) Det kom plutselig fram på fjell nummer fem at Marte gikk og bar på noen bøker hun hadde hatt med seg helt til Bergen for å låne bort til en venninne som hun aldri rakk å møte. (!)

Stakkars Marte.

 Og så hadde hun med seg høyhælte sko!

Fordi hun hadde vært på fest. (!)

Dette er sånt som BA-journalisten burde tatt bilde av om han bare hadde visst det. Marte burde fått minst like mye oppmerksomhet som han som gikk med bæreposer.

Dette er fra BA.

Men hun fikk trøst i stedet.

Flinke Marte. Hilsen den lille østlendingen og Marit (med nitro-fuel) og meg.

Vi kom i mål på nesten ni timer og rakk akkurat bussen hjem. 3,2 og 2500 høydemeter. Gøy!

We love you Bergen!

Obs obs til slutt: Gratulerer til Ingvil, som ikke kunne bli med på tur fordi hun fikk et barn på lørdag!! Hurra for deg!

Pinse pinse, hei hei hei

Ingen langhelg er som deg. Jeg bare mimrer for tiden, men nå er det ett år siden jeg inviterte en liten østlending til Lysefjorden for å oppleve fjell og fjord (og meg) for første gang, og da gikk vi den samme turen som vi har gått nå. Da hadde hun aldri sett en merket T engang, men nå har hun sett tusen t-er og dessuten bosatt seg i Stavanger. Og fordi det er pinse og vi må øve oss til 7-fjellsturen så har vi tatt turen igjen.

Fra Prekestolhytta til Songesand.

Og det er en tur som alle burde prøve. Man får skog og fjell og gamle gårder, og sauer og huggormer og en helt fantastisk utsikt over Lysefjorden på en gang. Songesand ligger midtveis i fjorden. Der har vi hytte, men det er også mulig å bo på DNT-hytte eller fortsette videre og se Prekestolen og Kjerag og Lysebotn og verdens lengste tretrapp på Flørli. Fine fjorden.

Den skimtes like bak oss der.

 Og sånn ser den ut fra Songesand.

"Men med SÅ mye klær?"

 Jess. Det er fordi vi var i gang klokken 06.00.

Dette er min ynglings-T.

Og dette er mitt ynglingsturfølge.

7-fjellsturen altså. Den henger litt over oss  nå, så selv med tidenes hetebølge MÅTTE vi liksom gå i fjellet selv om det kunne vært fint å ligge på terrassen og drikke smoothie. Jeg overdriver nok ikke når jeg sier at Lysefjorden aldri har vært så varm som den var denne helgen. Det var nok 50 grader MINST. Så da vi kom fram til hytten og oppdaget at vannet hadde tørket ut, så dusj og til og med drikkevann ville bli vanskelig å finne, begynte jeg nesten å grine. Kunne vel gått ned til fjorden for å bade, tenker du kanskje, men nei nei. Da var vi så slitne etter å ha gått på tur at vi lå vannrette og slitne i all vår vannmangel helt til vi måtte gå tilbake igjen.

"Klar for å gå tilbake, lille østlending?"

Turen tok 7 timer hver vei. Det er ca 18 km og 600 høydemeter. Turmaten denne gang var speltlomper, maiskolber, og sommerkoteletter (juba juba) kombinert med havregrynsmuffins og masse sukkerfri saft. Sekken var pakket så lett som mulig, og pinsekøen hjem var absolutt overkommelig. Og alle var enige om at det var en fin tur.

Håper dere har hatt en fin pinse! Eller nei.. Enjoy the sun, cupcakes! Mye bedre.

Nest etter tunfiskboksen

Hei, lille Vilde! Jeg lurte på om jeg skulle be om hjelp til mesquite-pulveret også, men  lucuma føltes mer prekært og jeg turte ikke være så kravstor, så jeg gjorde ikke det. Men siden du lurer du også, så... altså, hvis jeg skal gjette ut i fra diverse nettsteder og blogger og sånt, så kan ALT som kjøpes på iHerb brukes til godiskuler. Hvis du ikke vil lage godiskuler så vet jeg ikke. Det bør ikke brukes i grøt, så mye vet jeg. Førstemann å finne ut av det!

Noen som har tips til mesquite?

Jeg må bare si jeg tror ikke noen i hele verden har det så varmt som vi har det i drivhuset vårt. Å våkne her i dag føltes som den gangen jeg våknet i teltet på Roskilde og besvimte av oksygenmangel før jeg rakk å sette meg opp i soveposen. Helt sykt! Vinduer langs hele taket, DET.ER.SÅ.VARMT! Som Camilla Pihl ville sagt. Eller som iPaden sier:

"Ipad-enheten må avkjøles."

En sånn beskjed har jeg aldri fått før, men nå kjennes den glødende stakkars. Og stakkars meg. All energi suges ut av kroppen så jeg blir helt apatisk og kommer meg ikke ut engang. Mon tro om det hjelper å sitte oppå kjøkkenbenken.

Ja, jeg innbiller meg det.

Og kanskje det hjelper å ikke spise varm mat?

Nei, det sier historien ingenting om.

Meen. Dette er ment som et forsvarsskrift til meg selv. Etter at jeg la ut dagboken fra i fjor har jeg fått kommentarer som "Det var godt at du ikke døde av treningsforstyrrelser!" og "Tenk at du så døden i hvitøyet og vendte ryggen til!" Hjelp hjelp. Det var aldri sånn. Jeg brukte dagboken for å loggføre treningen min, det er vel ingenting galt i det. Det jeg selv reagerte på da jeg så tilbake var at jeg trente så mye og at jeg ikke skjønte at spisekickene fulgte naturlig etter den enorme treningsmengden. For det skjønner jeg nå. Jeg logger fortsatt treningen min.

Som for eksempel sånn.

Men jeg tar meg flust med fridager med god samvittighet. Og angående det med vekten så finnes det vel ingen som ikke ser på vekten sin og er misfornøyd innimellom, fordi det pleide å være mindre eller mere og fordi man bare har seg selv å sammenligne seg med. Jeg var lykkelig da og jeg er enda lykkeligere nå. Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Osv.

Nok om det! En liten østlending har kommet opp med verdens kuleste pålegg. Jeg er ganske misunnelig. Hun hadde en gang en blogg hun også, som var helt hysterisk morsom så klart, men jeg ble så misunnelig at hun slettet den til slutt. Tenk å være så slem! Noen ganger kaster jeg tyggi i naturen også, men jeg gir henne mer enn gjerne æren for dette kule pålegget.

Verdens kuleste pålegg er også verdens sunneste og enkleste og billigste, nest etter tunfiskboksen, så jeg håper dere vil prøve. Får jeg lov til å synge oppskriften?

Nåååår en liten påleggsmaker lager verdens beste pålegg 
tar hun først en boks med kikerter og siler bittelitt
Oppi silen siles erter 
og det neste hun må gjøre
er å røre inn nøttesmøret
oppi miksmasteren sin!

.

Og mens smør og erter røres
har hun ingenting å gjøre
for nå røres alt i sammen 
og blir ferdig på et blunk!
Det blir sunt og salt og deilig
Det kan spises med en skjei i 
Fullt av prottis, lite fett, - gjør sånn at man blir god og mett!

- Prottis er det samme som proteiner. 
- Ja, jeg veit det.

Oppskriften består av kikerter i ubegrenset mengde og en teskje peanøttsmør.

Det var forresten en nydelig artikkel på iForm i går, om hvorfor atkins-metoden kan fungere, men ikke er så optimal likevel (Atkins diett - farlig eller genial?). Konklusjonen var at proteiner er bra, og jeg tror det er derfor jeg likte artikkelen så godt. Det var akkurat det jeg ville høre.