tirsdag, mai 15, 2012

Den lates vei til kakedeig

Hei igjen! Det har - bank bank bank - aldri før blitt født en kake på dette kjøkkenet, men det skal det nå. Eller det skal det bli slutt på. Ingenting vanskelig å bake kake! Det er lov å være lat når man lager denne kaken fordi 1) det blir nesten mindre oppvask enn til grøt og 2) denne kaken krever hverken vekt eller litermål eller tankevirksomhet i det hele tatt.

Er det grøt.. er det kake? Det er liksom begge deler. Man putter sine vanlige grøtingredienser, pluss et egg og en teskje bakepulver, i en form og rører rundt, og snart kan vi spise oss mette på kake og spise til kaken er tom. Det blir verdens beste måltid med verdens beste samvittighet.

Slik er den lates vei til kakedeig.

Dritlett. Men her er det ikke nok å være lat, man må være tålmodig også. Den eneste grunnen til at jeg aldri har gjort dette tidligere, for jeg har sett magiske bilder av hvor gøy det blir med grøt som er bakt i ovnen, er at det tar litt tid. Du rekker å kjenne på hvor lang tid en halv time kan ta.

Å følge kakefødselen i ovnen er som å studere en snegle.

Spenning i slow motion.
En halv time altså. Men dette er en kake for de late, så jeg hadde aldri klokke på. Det kan ikke gå så veldig galt. Vær så god, så er det mat!

Og da er det KAKE.

Ser DET godt ut eller?! Mhm! It was magic. Pære på toppen forresten, for dette er en grøt som kan pyntes på. Og det beste med hele historien er at hele kaken er laget av to porsjoner havregrøt, så hele kaken skal spises opp. You can have your cake and eat it too.

Med melk og peanttsmør oppå.

Oppskriften er 120 gram havregryn, 2 scoops proteinpulver, 2 ss kakao, 1 egg, 1 ts bakepulver, litt salt, litt stevia, og vann og melk i omtrent samme mengde som du bruker til grøt. 170 grader i ovnen i ca en halv time. Dette er til to personer.

Bok nå, og så jobb og så sesongens siste squashkamp i singelligaen. Jeg har tapt hver eneste en, det er helt utrolig. Det koster litt selvrespekt. Men i dag er siste arbeidsdag før 17. mai på Hvaler og fest med Frigg og Pulsi, og det blir vel bra. Hurra for 17. mai! Hva skal dere gjøre?

Hurra hurra hurra!

fredag, mai 11, 2012

For et år siden

Kjære dagbok. Jeg har en sånn femårsdagbok som ser ut som en almanakk, men som går over fem år, så jeg kan se hva jeg tenkte og gjorde på denne tiden i fjor. Når man en dag leser litt tilbake, som jeg gjorde nå, så har det jo skjedd dødsmye, hjelpes - og det uten at jeg visste det! Jeg er så overrasket at jeg ville blitt mindre overrasket om jeg hadde fått vite at dagboken var skrevet av en annen.

For nøyaktig et år siden kom Dagens Næringsliv på besøk for å følge meg en hel dag og skrive om hvor sykt sunn jeg var. Det er notert i dagboken med en smiley som er litt lei, fordi det var nokså skummelt, men se hva som tar plass i denne dagboken likevel, en lang oppramsing av dagens trening! Og dagens vekt.

10. mai 2011.
Dagens Næringsliv på besøk. :(
Jobb i helsestudio + Easylife 16-21.
57,8 kg
Knebøy 40 kg 6*2, 50 kg 4*2
Frontbøy 10 kg, 15 kg
Bulgarsk utfall 7,5 kg
Chins 5+4+3+2
Pullups m/ assistanse 15 kg
Lat row manual 15 kg 10*3
Sittende ro 35 kg 8*3+drop
Dips 10+8+8
To timer tur.

Jeg blir sliten bare av å lese!

Mens fra 2012 sier dagboken Tabata og bootybuilding = gøy! Mye kjekkere! Den samme tendensen kan skimtes fra to dager tidligere:

8. mai 2011
58,5 :(
2 timer tur.
Bodyattack som blir avbrutt av beinhinnebetennelse.
Pullups m/ass 6*6
Ab-roll 3*10
Sittende mage med vekt til siden
Rygghev.

8. mai 2012
Taper squashkampen som vanlig, men lærer mye nytt som vanlig. Snart slutt på sesongen.
Spaserer til jobb og kjører direkte til DNT-møte med V. :)

Helt greit å tape squashkampen! Livet er en lek i 2012.
Jeg kan egentlig fortsette i det uendelige. Her er enda to dager tidligere:

6. mai 2011
2 timer tur
Jobb dagtid 9-16
57,3 (fortsatt kg)
Benkpress 40 kg 8*3
Skråbenk 20 kg 10*3
Pec dec (app) 12,5 kg 10*3
Flies i kabel 7,5 kg 10*3
Dips 8*3
Triceps pulldown 20 kg? 10*3
Biceps manual sittende 8? 10*3
Biceps curl i kabel 20 kg? 10*3
Ab-roll 10*3

6. mai 2012
Stavanger turistforening feirer 125år og vi går jubileumstur rundt hele byen. 1,3 mil.

Mye kjekkere i 2012!

På bloggen skriver jeg i 2011 om peanøttgrøt og peanøttmel, som jeg endelig har fått bestilt fra Netrition.com, for dette var før iHerb-tiden. (Dette er fra den tiden postfrakten kostet 500 kroner og det å eie et kilo peanøttmel var like stort som å eie en porsche.)

Og det var dødskult med peanøttgrøt.

Men i den høyst private dagboken skriver jeg:

Spisedag plutselig.
Må aldri lage peanøttsmør igjen.
57,3 kg. 
Hjelpes, det høres trist ut. Stakkars meg. I 2012 står det om bollebaking og katter på terrassen og livet er en lek. Ingen vil noen gang få vite om jeg spiste boller selv, men likevel.

Hurra for 2012.
Jeg kan ikke huske å ha forandret meg i det hele tatt, men jeg kan skjønne hvorfor DN skrev om meg i den sykt sunne artikkelen. Alle burde skrive femårsdagbøker, det blir konklusjonen. 2012 er flott, og ellers er alt som før.

Samme kjøkkenet, men jeg gjemmer brillene, for noen hemmeligheter må man ha.

Det er heldigvis en topphemmelig blogg dette, så nå trykker jeg på knappen før jeg angrer.

torsdag, mai 10, 2012

En fantasihistorie

Hei! Jeg har tatt verdens beste bilder uten kort i kameraet, så vær så snill å SE FOR DERE hvor kult dette er. Åh, så sinnsykt irriterende, men dette er altså historien om, dam-ta-da-da... enda en grøt, bare uten de illustrerende bildene. Hva kan jeg si. Har man først begynt å dokumentere frokosten sin så er det vanskelig å slutte.

Det var en gang, i går, at jeg surfet på alt og ingenting. Jeg leste på treningsprogrammer og jeg leste noen blogger som handlet om bloggere og bloggelesere, og det virket som om alle bloggene sa akkurat det samme, så jeg gjorde det lureste jeg har gjort på lenge, jeg søkte på oatmeal i bloglovin. Dagens tips. Plutselig kunne jeg lese om grøt så kul at man aldri hadde drømt at det var mulig. Revolutionize your breakfast, skriver The oatmeal artist. Yay! Og jeg var all in.

Thank you!!!!! Jeg var ekstatisk.

Så etter en evighet under kakaogrøtens regime så laget jeg en grøt med sitron og valmuefrø.(!) Det høres kanskje ut som en kake for gamle mennesker, men dere skulle bare sett. Var den god, lurer kanskje noen.. Og da må jeg si: Den var akkurat passe god! Jeg tok mange bilder i alle vinkler, i tilfelle det ble lenge til neste gang, men så... Åå-åå-åå, så har jeg knipset uten kort i kameraet. Jeg håper dere kan se for dere denne grøtfesten av havregryn, sitron og valmuefrø.


Med stjerneskudd og bittesmå ballonger.

Eller så kan jeg vise hvordan den så ut hos havregrøtartisten.

Akkurat som en kake for gamle mennesker.

Poenget med denne historien er at det finnes et hav av helt sinnsykt kule havregrøtblogger fra USA. De ligger liksom så langt framme der, så vær så snill å sjekke dem ut. Mange har kakao i seg også. :-)
I rest my case.

Bare et lite parentes...

Jeg har jogget også! Noen som kan se hvor?
Noen som kan gjette om det var slitsomt?

Og så har vi fått te i posten fra Tina Muff. :-)))))

Ha en nydelig torsdag! Klem klem klem.

søndag, mai 06, 2012

Så et da ditt kokosmel med glede

Hei! God søndag! Jeg har oppdaget en sak på størrelse med verdens største rottefunn hos Mattilsynet, og det er virkelig en god nyhet for alle som sjekker næringsinnholdet på maten sin. Særlig hvis de liker kokosmel. Det er egentlig ikke jeg som har gjort oppdagelsen, men vi ser så like ut at dere kommer ikke til å merke forskjell når jeg forteller historien som om den var min. Historien handler om kokosmel, og det begynte en dag "jeg" studerte næringsinnholdet på melposen...

Med kalkulator og kulepenn. Dette er liksom meg.
Hvilken melpose da, tenker du. Jo, en eller annen pose med kokosmel som inneholder titusen kalorier. En pose kokosmel som ble kjøpt på iHerb av en som ville være snill og glede meg som er så glad i kokosmel, men som jeg dessverre, fordi den inneholder titusen kalorier, har spist med litt dårlig samvittighet. Den var ikke like kul som min gamle kokoskompis som hadde nesten ingen kalorier.

Selv om gamle kokoskompisen koster titusen kroner.

Har dere lagt merke til det? At det fins én type med nesten ingen kalorier og flust med andre typer som har titusen kalorier? Men åh, det er så uendelig vanskelig å regne ut næringsinnholdet på amerikanske varer at jeg har bare fortrengt det. One serving tilsvarer to spiseskjeer á 15 gram og så fins det 70 kalorier per serving size.. Åh, så vanskelig. Men man kan ane, med 70 kalorier per 15 gram at HER ER DET SINNSYKT MANGE KALORIER, oh boy oh boy. Og dét mens gamle kokoskompis fra Amanprana (over) har bare 187 per 100, for et mysterium. Henger dere fortsatt med?

Det var egentlig en liten østlending som gikk løs på saken med kalkulator og kart og kompass..
Ja, dette er det nye kokosmelet.


Like mye fett..
Like mye proteiner...
Men så... Den ene har 57 gram karbohydrater mens den andre har bare 4?

Man kan fjerne fett, men man kan ikke fjerne karbohydrater. For ikke å gjøre en kort historie ENDA LENGER så fins det altså en ugle i kokosmelet, eller en muffins i mosen. Åh, så godt å komme med en triumferende nyhet, jeg håper ingen visste dette fra før. Kokoskompisen fra Amanprana er en luring nemlig. Fiber er en karbohydrat, og kokosmel er proppet av fiber. Karbohydrater har næringsinnhold på 4,2 kalorier per gram, MEN fiber kan ikke tas opp i kroppen og teller på en måte ikke som kalorier. Det må likevel nevnes på næringsinnholdet i USA, men det må det ikke i andre land! Hah.

Det nye kokosmelet har 40 gram fiber per hundre gram, og 40 ganger 4,2 kalorier blir 168 kalorier.. som KAN TREKKES FRA NÆRINGSINNHOLDET, og vips så er de to posene nesten like! Hah!

Den ene pakken, den fine boksen fra iHerb, koster 34 kroner for et halvt kilo, mens den stygge brune posen med det lure næringsinnholdet koster 159 kroner for et fåkkings halvkilo. En ærlig kar og en luring, okei, men poenget er positivt uansett: Alle har like mye fiber og alle er like kule/kalorifattige!

Beklager alle tallene, men dette er vel en kjempeoppdagelse! Jeg har ikke gjort oppdagelsen helt selv, men at det var en kul oppdagelse kan ingen komme fra.

lørdag, mai 05, 2012

Det som ikke blir sagt

I dag ble grøten bittelitt annerledes!
Og se, nå har jeg melk på!
Og se, denne ble VIRKELIG annerledes!

Og se nå, jeg har sirup på grøten!
Og gresskarkjernesmør!
Se se, det ligner på rømmegrøt!
Og se på denne fine!
Og den nye kakaoen var dødskul! Hm? Hm?!
Åh, det er stor stas. Hver grøt er som en fødsel og hvert barn er like flott. Noen barn er like, men det er utenpå, og noen barn er søte og noen barn er små. Hadde noen fortalt meg om en tilsvarende hobby med like stor entusiasme, som for eksempel... nei, vet ikke hva det kunne vært..  en brennende interesser for biler for eksempel, så vet jeg ikke helt om jeg hadde skjønt det, men grøt er gøy. Dritgøy.

I dag er det lørdag og jeg gjør kule ting, ikke teite bloggeting, nei nei, så ha en super lørdag, supre mennesker! (Jeg gjør selvfølgelig ingen kule ting, så det er veldig hyggelig med et hei her.)

søndag, april 29, 2012

Vil du være med meg på tur

Den lille østlendingen har vært på turlederkurs!
- Viiil duu væære... Skal det være tittelen?
- Det velger du så VELDIG.GJERNE.SELV, for jeg driver ikke denne bloggen.
- Okei. Kan jeg revolverintervjue deg nå?
- Ja, hva betyr det da?
- Det er korte spørsmål. Som en revolver, tror jeg. Ikke dybdeintervju liksom.
- Åja.
- Er det en revolver du har i buksene eller er du bare glad..?
- Det er kompasset mitt.
- He he he. Okeei. Da er vi i gang.
Og jeg får intervjue henne.
- Har du tenkt å bli turleder nå?
- Mmm...
- Mmm. Bra svar.
- Var det kjekt å være på nærmiljøturlederkurs?
- Tipptopptommelopp. Det man kaller det er GRUNNLEGGENDE TURLEDERKURS.

- Hva er det beste fjelltipset du har lært på kurs?
- Ingen turer er like, meld deg inn og kom deg ut og gå på tur.
- Så dét var det beste tipset? Som ga deg aha-opplevelsen?
- Åh, vet ikke. Gleden av vindsekk og søppelsekk. Den verste temperaturen er 3 plussgrader med regn.
- Oi. Hvorfor det?
- Da er det ingenting som isolerer. Det er kaldt.
- Å. Og da har man kanskje ikke vinterutstyr med seg?
- Nei.
- Hm. Bra tips.
- Revolver revolver. Hva fikk dere å spise på kurset?!
- Pølser, grønnsakssuppe, Real turmat, tunfisk i pita...
- Tunfisk i pita?
- Ja. Gulrøtter til forrett...
- Gulrøtter til forrett?
- Ja, vi fikk alltid gulrøtter til forretter.
- Så rart.
- Har du noe selv du vil at jeg skal spørre deg om?
- Nei.
- Jeg vet ikke hva jeg skal spørre deg om. Gjesp.
- Jeg kan skrive et referat til deg.
- Jaaa, vil du det! Det hadde vært bra.

Og vips, her kommer den lille østlendingens 
Referat fra Grunnleggende Turlederkurs!

Vil du være med meg på tur.
Hei! Jeg (den lille østlendingen) har blitt DNT-ambassadør og er godt i gang med turlederkurs. Dette er forsøksvis en oppsummering nå som jeg er halvveis i kurset.

Målet er å slå klørne i denne flotte turlederjakka.

Turlederkurset her i Stavanger (tror det er litt ulikt opplegg rundt omkring i landet) består av 4 moduler som foregår på 4 kvelder spredt over 2 uker og som har følgende innhold (fritt etter hukommelsen):

1.    Teori. Turlederens rolle, kart og kompass (husk eget kompass og pønsk ut et fornuftig svar på spørsmålet «hva ønsker du å oppnå med kurset»). Overleve.
2.    Spise ute. Orientering i terreng (husk hodelykt). Overleve.
3.    Risikoskjema. Leke turleder og orientere. Turutstyr. Hva bør en ha i sekken? (Husk klær til å være ute i). Overleve.
4.     Langtur (husk sekk med utstyr for en dagstur). Overleve.

Riktig nok står ikke punktet «overleve» på programmet. Det har jeg skrevet på for å minne meg selv på at det tross alt er ganske viktig. Særlig der ute. I elementet. I mørket. Med fremmede mennesker. Og det eneste jeg er utstyrt med er kompass og hodelykt. 

«Noen som har tennveske?» «Ikke?» Værsågod. Kald pølse til deg.

Når halve kurset gjenstår  har jeg følgende bemerkninger:

Det er en salig blanding med mennesker som stiller på et slikt kurs. DNT favner åpenbart vidt.  Jeg har blitt bestekompis med Fredrik på 72. Fredrik er helsiddis og min idealsiddis på all slags sett og vis. Sist kom han med råsa hår. Faktisk. (Han pusser ivrig båt og har speilkompass som sin favorittdings). Fredrik og jeg «bondet» over speilkompasset. Jeg og Fredrik er nemlig de to eneste på kurset som sverger til speilkompass. Fredrik bruker det for å krysspeile seg til rett posisjon dersom han ikke helt vet hvor han er. Jeg skjønte ingenting av krysspeilingen, men er veldig glad i kompasset mitt fordi det er svært praktisk da det kan brukes som sminkespeil i tillegg.  Lille Jarand  (han heter faktisk det) på 15 er jeg også blitt buddy med.  Han er mer glad i te enn någen. Vi bondet over te og det faktum at vi faktisk er de to som er nærmest i alder(!)

Kort oppsummert er det flest menn som er deltakere. Alle er gift og har alle har barn.  De er i ultragod form uansett alder og jeg klarer nok neppe løpe fra noen av dem. Nedslående nyheter for alle som skal bruke dette som sjekke-arena med andre ord.

Ting jeg frykter:

-    At vi må gjennomgå kapitlet «Førstehjelp» i turlederboka. Jeg besvimer så alt for lett. På mine turer må folk bare være greie altså. Skader tolereres derfor ikke og skadde må om nødvendig avlives på stedet.
-    Gå meg vill.
-    At noen skader seg.
-    At jeg ikke består kurset.

Spørsmål jeg ikke tør å stille – men som jeg håper jeg får svar på denne uken:

-    Kommer jeg til å få en slik turlederjakke dersom jeg består kurset– eller må jeg bestå sommerlederkurset først?
-    Alt mensenrelatert i forbindelse med tur/utedo/vidde
-    VIL NOEN MELDE SEG PÅ SOMMERTURLEDERKURSET MED MEG?

Puss och kram.

fredag, april 27, 2012

Todd gjør søte ting

I dag er det deg og meg, pus, hva syns du om det? I dag kaller vi deg Todd og viser verden at du kan gjøre søte ting, okei? Okei. Du kan jo leke litt med vannet, pus. Å, så gøy.

Dum-di-dum, så topp med Todd!

Vent litt, det banker på. Hvem kan det være? Åh, enda en pus! Kom inn, kom inn, lille Todd! De heter Todd begge to.

Todd er søt og sjenert på samme tid.

Alle elsker Todd.
 
Han kan være tilbakeholden og sjenert.
Og like lat som meg.

Men hjelper gjerne til med husarbeidet.

Todd er topp. Jeg er tilbake på Simple Living og har derfor ryddet hele huset og kastet masse rask hele uken. Klærne går til søster og bøkene går til Fretex, og nå prøver jeg å legge inn iHerb-restriksjoner en liten stund så vi kan hente oss inn på kornvarene som formerer seg i skuffen.

What to do with you, korncrazyness?

Dere må være så snill å sjekke ut Simple living's manifesto for å forenkle livet sitt. Se hvor fint det er å eie mindre og trenge mindre og forhåpentligvis få bedre tid til det som er viktig. Kast tv-en og skru av lyden på mobilen og les bøker og rydd i huset og rydd i hodet. Selv går jeg inn for å ikke eie noe jeg ikke kan miste. Jeg pleide ikke å låse døren engang, men nå gjør jeg det fordi en liten østlending har flyttet inn. (Det kan bety 1. At jeg ikke vil miste den lille østlendingen eller 2. At ikke østlendingen vil miste Todd.)

Men opp en trapp og inn en dør, her er ellers alt som før.

Status på grøten nå for tiden er at den får melk og peanøttsaus på seg. Det smaker D.E.I.L.I.G. og er inspirert av Lille Kristine.


Hjelp hjelp, noen har druknet grøten min.

Med nøttesmør av peanøtter og linfrø. (!)

Og til alle dere som savner mensen, putt blodpølse på speltlompene deres.

Sånn.
Har du noe mer du vil si, Todd?
(...)
Hi hi. Ja, utrolig morsomt at de hylgråt da Dennis måtte dra fra Paradise Hotel.
(...) 
Mhm.
Todd sier god natt!

Men det var virkelig morsomt.

søndag, april 22, 2012

Alene på hyttetur

Hei! Bare fordi noen spurte hva jeg gjorde i helgen (takk som spør!!!!!), etter at jeg viste hvor lite jeg gjorde onsdags formiddag, så skal jeg fortelle hvor lite jeg gjorde i helgen. Omtrent så lite som bare mulig. I helgen dro jeg alene på hyttetur, helt mutt putt alene med mål om å møte ingen og med bare lungemos og tykke bøker i sekken, og det var helt supert. 

For det var ikke sånn at jeg trodde det ville være noen der. Nei nei.
Da hadde jeg heller dratt et annet sted.

Jeg har hørt fra nokså sikre kilder (faktisk en bloggefotograf!) at alle som blogger er rare, og det tror jeg så gjerne. Kjempesosial på internett betyr enten ubermenschen eller bare sosial apekatt i det virkelige liv. Andre, mer usikre kilder sier at 73 % av 1000 bloggere i en studie innrømmer å ha diktet opp ting på bloggen som skulle få dem til å virke kulere. Det tror jeg også mer enn gjerne.

Og det fins mer:

34 % har sykemeldt seg for å blogge
11 % har sagt nei til sex for å blogge
76 % har jobbet med bloggen på jobben
45 % spiller regelmessig videospill
51 % har flere venner på nett enn i den virkelige verden
32 % innrømmer å linke til sider som skal få dem til å virke kule
78 % av bloggerne er på jakt etter en date på en hvilkensomhelst fredagskveld.

Check-check til alt unntatt videospill. Man må sikkert være rar for å ta bilder av seg selv og av maten sin.


Og tenk om alt er bløff!

Men på tross av det så deler jeg maten min og helgen min likevel.

Først av alt; Hvis jeg fikk velge mellom å finne et skap fullt av penger og et skap fullt av gammel mat, ville jeg valgt det siste. Absolutt. Det er så deilig tilfredsstillende å lage mat av gammel mat som ingen ellers ville hverken blandet eller spist. Selv ville jeg ikke kjøpt denne maten i det hele tatt, så da blir det ekstra eksotisk for min del.

Hva kan man lage av dette...?
Taco! ish.

Lungemos mest fordi jeg jobber med jerninntaket, men i kombinasjon med tunfisk ble lungemosen superduper og i tillegg litt magrere enn den ellers ville vært. Alt var gammelt, altfor gammelt, så jeg gjorde liksom noe fornuftig ved å verdsette disse boksene.

Også det som ikke er hermetisk kan godt være gammelt.

Så sånn har helgen vært her. Håper dere har hatt en fin helg alle sammen!

Håper dere er like kule i virkeligheten!!

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...