Det er en plastikkbanan i grøten min

Grøten ble laget med havregryn, kakao og bananproteinpulver og burde blitt en vinnerblanding, men no no. Og jeg er IKKE kresen. Det LUKTET som skumbanan men smakte definitivt plastikkbanan. Altså uten den kunstige gode smaken man ville funnet i en skumbanan.

En digresjon her: Jeg bar med meg en bærepose med proteinpulver, shake og joggesko på Snoop Dogg-konsert i går, men klarte å skjule den for alle jeg møtte. Pc-sekken gikk også ubemerket hen, men hjelpes for en nerd jeg er.

Bananfakta.

Bananpulver da. Med et daglig forbruk på minst 100 gram og stor sans for variasjoner regner jeg meg snart som en pulverekspert, og som pulverekspert må jeg nok si at bananpulver ikke kan anbefales. Når boksen allikevel har kommet i hus er jeg sikker på at jeg kan gjøre den brukbar ved å blande inn andre sorter pulver. Banan med cookies and cream, banan med kokos..? Eller den fæle Stracciatella som uansett må blandes for å spises. Kanel, kakao, kardemomme og vaniljeessens er også hyppig brukte smakstilsetninger, og hvis noen har andre forslag så tar jeg hjertelig i mot.

Enda en digresjon: Jeg kjøpte sukkerfritt syltetøy og kesam her en dag, for FOR EN GANGS SKYLD å prøve en grøt uten pulver men med naturlige sunne proteiner. Men jeg er fortsatt så spiseforstyrret at jeg etter å ha tenkt på kesamen i kjøleskapet i tre hele timer ble helt nødt til å spise den opp sammen med halve syltetøyglasset og hele lompepakken jeg hadde vært dum nok til å kjøpe. På denne måten kommer jeg aldri til å få laget grøt med kesam eller cottage cheese.

Det eneste som overlever en natt i kjøleskapet mitt er skinke, kål og tacosaus. Og farris i anledning helgen.

Hvor nær scenen må man stå for å ta nærbilder av Snoop?

Ganske nær! Min nye venninne Anette og jeg måtte løftes over sikkerhetsgjerdet da det ble for vanskelig å puste i denne menneskegrøten, og sånn fikk vi se slutten av konserten hos Røde Kors.

Nytt liv fra nåh

Jeg har sagt opp den fine jobben i Bouvet og går snart fra å være prosjektleder til å bli bare turleder. Jeg gjør faktisk det. Fra nå av vil jeg ta betalt i kost og losji noen helger i året og ellers leve ut drømmen som fulltids treningsnarkoman. Men altså. Det er krevende å begynne i ny jobb selv om det bare er for tre-fire helger i året. Man må bli kjent med nye mennesker og videreutdanne seg bittelitt i form av for eksempel kurs. Nå har jeg akkurat vært på kurs og er støl i beina og sår under føttene og solbrent på nesen, så det skal ikke bli bare lett det nye livet.

Ville du lagt ditt kart i hendene på denne piken?

Koordinater på kurs. Hvor er vi nå og hvor skal vi gå.

Risikovurdering. Holder snøen og hvordan redder vi dem som går gjennom.

Ernæring på fjellet. Hjemmebakt muslibrød med mango, appelsin og to liter ihjelkokte korn. Sjekk den nye tannen jeg har fått, den ser ut akkurat som nabotannen!

Superchassi og lagkameraten Linda med leamus i beina.

Vi hadde lagt ruten forbi dette vannet, men innså at vi måtte padle på et isflak eller snu.

Jaha?

Fred i sjelen og muslibrød i magen.

Her har jeg vært før, 4444 trappetrinn til Flørli.

Bestefar var med å lage disse, men jeg håper at han ikke måtte gå dem så veldig mange ganger.

Vi vader.

Og vi bor på denne hytten ved Langavatn. Hyttene var så fulle at folk måtte sove i vedskjul og vindposer, men jeg fikk sove på benken i stuen så det gikk bra. Hurra.

Ruten gikk fra Lortabu til Sandvatn til Langavatn og Flørli. Det skal være en grei rute, men ettersom vi fokuserte på orienteringen laget vi egne ruter underveis, så de ble litt tøffere. Men ikke veldig tøffe. Jeg fikk uansett kjent på forskjellen mellom å være elixiatrent og fjelltrent for beina var tunge som tømmerstokker i bakkene. Jeg møtte min far på Flørlibåten og fikk halvannen liter farris som jeg drakk fint ferdig på et kvarter, for så tørst blir man av en turbohelg på fjellet.

Neste tur går i Haukeliområdet med overnatting i naturen og nattorientering. Det blir fett rett og slett, og alle kan bli turledere.

Jo, alle kan.

Jeg har blitt fjellfant og fjellmongo. Dette er Frafjordheiene.

Dette er team to.

Og dette er jo Knut Aksel. Jeg bader ikke.

Kjæææære bloggies

Jeeeg. er. på. feeeerie. Fint væær og late daaager. Helt uten interneeett. Hååper dere har det braaa. Stor klem fra meeeg.

Ferie er helt fantastisk. Men mens vi eller mest jeg venter veldig utålmodig på neste utfordring fra Baliba fant jeg en midlertidig utfordring fra havregrøtbloggene. Der går det interne konkurranser på hvor lenge man klarer å stå i planke, og en søt liten pike klarer planke i 21 minutter. Det er vel helt sykt? Jeg prøvde selv og klarte 3 minutter. Noen andre som har prøvd? Gjør det, gjør det!

Balibautfordringen skulle forresten være helt umulig, så da er det vel chins. Åååee. Helt umulig.

I choose life

Jeg vet at jeg hadde dødd om jeg skulle syklet Nordsjørittet i går, jeg kunne dødd av værsyken alene. Jeg våknet av pøsregn som hamret på ruten og kjente at huset ristet i stormen. Sukk. Motvind på sykkel er døden in disguise og det finnes ingen steder i hele verden der det blåser så mye som på Jæren. Plis, la meg slippe å sykle hele Jæren akkurat i dag da! Så jeg sjekket sporenstreks med kolleger og påmeldte venner om de hadde oppdaget det samme som meg og innsett at vi burde melde oss av. Nei. Så jeg skrev et ydmykt leserinnlegg til Stavanger Aftenblad der jeg ba arrangørene om å avlyse. Men nei.

Ydmykt leserinnlegg fikk null respons.

All ære til alle som fullførte. Selv vil jeg nok være flau i kanskje en hel uke.

Den største tabben var å faktisk møte opp med sykkelbukse og nummer på brystet og hilse på alle kollegene mine før jeg altså ombestemte meg og freste til Elixia. Nå er jeg Judas på jobben, og da passer det veldig godt med en ukes ferie. Hadde sikkert ikke fått lunsj i kantinen engang.

Tidenes teiteste treningsøkt, fire timer på spinningsykkelen. Rittet ville tatt ytterligere et par timer, og om jeg virkelig skulle gjøre kvasirittet mitt komplett burde jeg tatt dusjen med klærne på, men dette hjalp bittelitt på samvittigheten.

For å "fylle karbohydratlagrene" før rittet, en jobb jeg tok meget seriøst, komponerte jeg en egen Nordsjøgrøt som jeg kokte tre ganger på rappen fredag kveld. Den kommer til å bli den nye ritt-og-racer-grøten. Dødsgod. Jeg boblet helt over av energi i disse fire spinningtimene.

Man koker en banan med havregrynene for at den skal få masse smak og en marshmallowkonsistens.

Koke, koke, røre, røre.

Her hadde jeg i litt soyamelk til og med, men vann er også toppers. Videre kakao, som vanlig, og bare bittelitt proteinpulver av type cookies and cream (ok, 20 gram sikkert) ettersom denne grøten hadde så mye smak allerede.

Legger en skje med peanøttsmør oppå for at den skal smelte som et smørøye.

Har jeg fått med meg alle?

Hello lovelies! Vil dere søte-snille se over listen under og tipse meg om det er flere blogger jeg burde følge? Det ble bare en bildeliste fra Bloglovin, men om dere leser med lupe eller klikker på bildet så ser dere linkene også.


Jeg koser meg dønn ihjel med alle disse og ligger omtrent våken om natten i tilfelle en av dere plutselig oppdaterer, men hvis dere ikke vil oppdatere enda oftere så kan jeg godt oppdatere listen min. Jeg sjekker min bestevenn Telefonen omtrent tusen ganger daglig, som når jeg sykler eller pusser tennene, og jeg nileser når jeg spiser, så jeg er dønn avhengig. Ingen vei tilbake.

Den jeg koser meg aller mest med er Linnea sin, så alle som ikke har prøvd den bør prøve. Gidd å bare lese om trening hele dagen. ;) Hunden til moren til Linnea har også en blogg, den heter Hjertesukk fra gulvteppet og er superfin, men ellers går det i treningsblogger her også. Og av alle ting, amerikanske grøtblogger. Grøtblogger altså, med nydelige navn som Oatmeal Diaries. Perfekt. Hvor mange blogger har dere forresten på deres lister? Jeg fikk 29.


Til Ingvil: Jeg savner den om hun som har bodd i Kina og Taiwan. :S

Bestemor på bloggen

Oh yes, alle får komme på bloggen, selv de som ikke vil.

Nei, hold opp hører du. Er du ferdig nå? Nei, man skal ikke ta bilder av gamle damer... Og se det gamle rosetreet der, ja, det er virkelig gammelt. Jeg skulle klippe litt på disse blomstene i bedet i formiddag, ja, se der har jeg klippet litt, men så kom fru Røgenes, ja, for hun går jo tur vet du, men så mistet hun mobilen sin! Jeg fant den like her i gresset, så jeg kontaktet mannen hennes, Odd heter han, og fortalte at jeg hadde funnet den og det var han glad for. Men se der burde jeg også klippet litt, og når hun kommer opp så sier hun alltid at nei, hun vil ikke ha noenting, så da tar vi bare en kopp kaffe, jeg drikker jo nesten ikke kaffe lenger jeg vet du, men jeg drakk en kopp i formiddag, og så spaserer hun videre efterpå.

Jeg har den beste bestemoren.

Treningsmål og mening

Noen ganger blir treningen påvirket av ritt og løp og renn og da må jeg ta en sykkeltur eller til og med gå på ski, men aller oftest blir det gruppetrening for alle penga, og det er vel ikke det aller kuleste. Treningen er også med på å gjøre dagene veldig travle, og enda verre skal det bli, så det er på tide å lage en plan. Eller i det minste en prioritering.

Hurra, en liste. Jeg begynner med en liste over ting som frister:

• Starte med crossfit
• Klare fåkkings chins
• Grunnkurs i Fitness
• Svart belte i kampsport?
• Maraton?
• Gå langt i fjellet
• Fullføre turlederutdanningen
  
• 60 kilo i benk
• Jobbe mer med trening og mindre på kontor
• Trene mer styrke med frie vekter
• Sykle langt

To boblere, maraton og kampsport, var i ferd med å bli nedprioritert men har også i det siste vært i ferd med å bli opprioritert. I alle fall maraton, da det ble snakk om å løpe i Berlin med jobben. Jeg har et belte og noen stjerner i Nin-jutsu, men jeg har hatt en lang pause og funnet ut at nin-jutsuen har lagt ned i Stavanger, så jeg tror det punktet kan forbli nedprioritert.

Ellers. Hmms. Jeg er påmeldt grunnkurs Fitness til høsten - check, og er godt i gang med Turlederutdanningen - nytt helgekurs neste helg. Den største utfordringen per i dag ville vært 60 kilo benk. Den skyldes et oppheng i brannmannopptakskravet, men jeg løfter per i dag 45 kilo og trener aldri benk. Haha.

Så! Dette var en nyttig øvelse! Høsten blir mye mindre travel hvis jeg stryker ut Svart belte og henger denne listen på kjøleskapet.

Skal jaffal klare chins. Nå som det er sagt blir det for flaut å ikke klare det.

Jeg vet at dette ikke er chins, men kroppsroing kan hjelpe meg på veien og ansiktsuttrykket vitner om dedication.

Skulle jeg laget en kostholdsmålsetning, for kosthold og trening henger gjerne sammen, ville det blitt reprise av 2010-matorgiefri, det kan trenges, pluss et mål om å teste enda flere havregrøter og oppnå havregrøtnirvana.

Jeg fant en uendelig lovsang til havregrøten i går som jeg kan dele med alle grøtfans: Tribute To Oatmeal. Trykk på linken, det er ikke en lovsang egentlig.

Mm! Havregrøt kan godt være rosa.

Listen er lagt

Listen er lagt for trening og for innholdsrik helg og for høydepunkter generelt.

Fredagen går fra Elixia Ringnes Park til lunsj med Martine til sponset middag og underholdning på Plaza. Videre Bislett Games og VIP-fest.

Vi har matchende blå caps fordi vi har fått goodie bags fra Exxon Mobile.

Men jeg hadde gledet meg bare enda mer lørdagen og utetrening med Sandvik enn til hele Bislett Games. Jeg hadde skrevet en mail til Eirik der jeg omtrent solgte sjela mi og spurte fint om å få bli med på en utetrening når jeg tilfeldigvis var i byen. Og treningen innfridde! Så nå må jeg få et Sandvik-program og fortsette derfra.

Silje Mariela var supersøt og hardcore på én gang. Hun hadde sånne fine (ELLER irriterende) kommentarer som "Nei, vi trenger ikke pause," og "Nei, jeg vil løfte det samme som guttene." Og hun var den eneste av jentene som brukte ekstravekter gjennom avslutningen man kunne kalt Døden på tre minutter, som besto av knebøy, utfall, spensthopp og alt som er tungt, men hun fullførte likevel først av alle. Da har du jo kondis også!

0-1 til gruppetreningsidioten. Whatevs.

Jeg har et stykke igjen på treningsfronten. Nå fikk jeg ikke møtt de søte styrkejentene Hilde og Kristin, men jeg tviler på at nivået ville vært noe lavere om de hadde vært der.

Fiiin lørdag jaffal. Jeg fikk teste den nye fettkosten til Silje Mariela over koselig lunsj i solen, hipp hurra, før jeg toget helt hjem igjen i selskap med kaffi og avis.

Strongman-øvelser i sirkeltrening var hardt og gøy. Vi var åtte deltakere med forskjellig bakgrunn og ulike mål, men jeg kan tenke meg at en måned med dette programmet må gi store resultater uansett.

Prowleren er en Sandvik-klassiker der det gjelder å dytte sleden over asfalten i rugbystil. Silje skal vise seg å være bedre på trening enn hun er på filming..

Her var prowleren 40 kilo tyngre..

Og her fikk sleden Raymond som ekstravekt.

Kan det bli bedre? Hæppi taims på søndag også! Jeg gjorde mer trening på Elixia Madla og fokuserer nå på chins blant annet (etter en plutselig inspirasjon). Det ble tid til litt klining i parken før Whitney Houston-konserten, der jeg sto i baren og fikk betalt for å kose meg.

Gjør triks!

Her er danserne, kordamen og Whitneys filmmann, og jeg forteller dem alt om Norway.

Hjemmelaget nøttesmør - ikke så vanskelig likevel

Jeg tok feil da jeg trodde det var masse olje som skulle til. Jeg har den siste uken prøvd å lage både peanøttsmør og mandelsmør og fått bare nøttegrus, så jeg gikk ut i fra at nøttesmør krevde store mengder olje, og ingen protesterte, men her er hemmeligheten:

Nøtter blir til smør om du kverner dem lenge nok.

Kvern til kvernen går varm og ørene likeså. Først blir nøttene bare nøttegrus, men sakte men sikkert blir massen fuktig og nøttesmøraktig. Man kan bruke allslags nøtter. Selv fant jeg hasselnøtter i tillegg til grusen jeg hadde laget av peanøtter og mandler. Jeg drysset i litt salt for extra pleasure og HOKUSPOKUS ble resultatet slik:

For å feire oppdagelsen laget jeg en grøt av havregryn, kruskakli, vaniljeprottis, kanel og ferskt nøttesmør som ble fåkkings fantastisk, før jeg, som en hvilkensomhelst mesterkokk, fikk jeg en plutselig visjon og drysset en touch av kakao på den ferdige grøten.

Meget fornøyd med dagens prestasjon rører jeg kakaoen sakte inn i grøten og kjenner at jeg får fred i sjelen av bare det. Grøten blir som marmorkake og kvelden blir til natt, og livet er fett som en plett.

Skal bare ta noen push-ups oppi veggen her..

Sånn ja. Lett som en plett.

I love Bergen in the springtime

Jeg må pelle meg hjem så fort som fy for å fylle et uendelig tomrom med mat, men her er noen mobilbilder fra helgen.

Tusen takk, ynglingspingvil, for et kjempeopphold nok en gang!!

I love u, Bergen. I will by this t-shirt when I return.




Det egentlige målet med årlig roadtrip til Bergen er liksom 7-Fjellsturen, og hjelpetrøste, den blir lenger og lenger for hvert år. Det er en fryktelig lang tur på 35 kilometer og 2500 høydemeter som kan ta knekken på hver en siddis men som bergenserne tar med et smil og en sang. De sang på HVERT fjell, og på noen fjell spilte de i tillegg instrumenter.



I år tok det 9 timer og litt.

Jeg kan ikke la være å gå mot klokken, null kos - mest stress. Det har tidligere gått både fortere og senere men jeg jogget når jeg kunne og så er det denne køen i løypa. Trance på øret og intravenøst veskeinntak (sånn en camelbak) hjalp mye på motivasjonen for tradisjonen tro mistet jeg turfølget på fjell nummer én, så jeg trasket beinhardt til trance hele dagen lang og det funket som bare det.

Det er et mysterium at hendene blir fulle av vann (?) på fjellturer. Venstre hånd er Maren og høyre hånd er meg. Maren syntes at denne høyre hånden var dritekkel. Øøøh, ta den vekk!


Den underliggende agendaen for årlig roadtrip er Ingvil og Maren og sludder og sladder. Vi fant ingen nye kaféer, men den blå steinen og et ekslusivt bord på Kolonialen, og så spiste jeg Ben & Jerry med cookie dough. Like greit det nå som kostholdet likevel har sklidd helt ut.

Jeg klarte å lokalisere rommet til Maren med bare dette ene hintet. Hun er viden kjent for å spise ketchupen som smågodt og til alt som tenkes kan.

Naaaaw, så sjarmerende å finne et kollektivrom med bare bøker, rot og skrot og en enslig flaske ketchup på skrivebordet. Du er vel søt.

Turfølget.

God mandag! Ny uke, nye muligheter!