fredag, mai 11, 2012

For et år siden

Kjære dagbok. Jeg har en sånn femårsdagbok som ser ut som en almanakk, men som går over fem år, så jeg kan se hva jeg tenkte og gjorde på denne tiden i fjor. Når man en dag leser litt tilbake, som jeg gjorde nå, så har det jo skjedd dødsmye, hjelpes - og det uten at jeg visste det! Jeg er så overrasket at jeg ville blitt mindre overrasket om jeg hadde fått vite at dagboken var skrevet av en annen.

For nøyaktig et år siden kom Dagens Næringsliv på besøk for å følge meg en hel dag og skrive om hvor sykt sunn jeg var. Det er notert i dagboken med en smiley som er litt lei, fordi det var nokså skummelt, men se hva som tar plass i denne dagboken likevel, en lang oppramsing av dagens trening! Og dagens vekt.

10. mai 2011.
Dagens Næringsliv på besøk. :(
Jobb i helsestudio + Easylife 16-21.
57,8 kg
Knebøy 40 kg 6*2, 50 kg 4*2
Frontbøy 10 kg, 15 kg
Bulgarsk utfall 7,5 kg
Chins 5+4+3+2
Pullups m/ assistanse 15 kg
Lat row manual 15 kg 10*3
Sittende ro 35 kg 8*3+drop
Dips 10+8+8
To timer tur.

Jeg blir sliten bare av å lese!

Mens fra 2012 sier dagboken Tabata og bootybuilding = gøy! Mye kjekkere! Den samme tendensen kan skimtes fra to dager tidligere:

8. mai 2011
58,5 :(
2 timer tur.
Bodyattack som blir avbrutt av beinhinnebetennelse.
Pullups m/ass 6*6
Ab-roll 3*10
Sittende mage med vekt til siden
Rygghev.

8. mai 2012
Taper squashkampen som vanlig, men lærer mye nytt som vanlig. Snart slutt på sesongen.
Spaserer til jobb og kjører direkte til DNT-møte med V. :)

Helt greit å tape squashkampen! Livet er en lek i 2012.
Jeg kan egentlig fortsette i det uendelige. Her er enda to dager tidligere:

6. mai 2011
2 timer tur
Jobb dagtid 9-16
57,3 (fortsatt kg)
Benkpress 40 kg 8*3
Skråbenk 20 kg 10*3
Pec dec (app) 12,5 kg 10*3
Flies i kabel 7,5 kg 10*3
Dips 8*3
Triceps pulldown 20 kg? 10*3
Biceps manual sittende 8? 10*3
Biceps curl i kabel 20 kg? 10*3
Ab-roll 10*3

6. mai 2012
Stavanger turistforening feirer 125år og vi går jubileumstur rundt hele byen. 1,3 mil.

Mye kjekkere i 2012!

På bloggen skriver jeg i 2011 om peanøttgrøt og peanøttmel, som jeg endelig har fått bestilt fra Netrition.com, for dette var før iHerb-tiden. (Dette er fra den tiden postfrakten kostet 500 kroner og det å eie et kilo peanøttmel var like stort som å eie en porsche.)

Og det var dødskult med peanøttgrøt.

Men i den høyst private dagboken skriver jeg:

Spisedag plutselig.
Må aldri lage peanøttsmør igjen.
57,3 kg. 
Hjelpes, det høres trist ut. Stakkars meg. I 2012 står det om bollebaking og katter på terrassen og livet er en lek. Ingen vil noen gang få vite om jeg spiste boller selv, men likevel.

Hurra for 2012.
Jeg kan ikke huske å ha forandret meg i det hele tatt, men jeg kan skjønne hvorfor DN skrev om meg i den sykt sunne artikkelen. Alle burde skrive femårsdagbøker, det blir konklusjonen. 2012 er flott, og ellers er alt som før.

Samme kjøkkenet, men jeg gjemmer brillene, for noen hemmeligheter må man ha.

Det er heldigvis en topphemmelig blogg dette, så nå trykker jeg på knappen før jeg angrer.

26 kommentarer:

  1. Hurra for deg!!

    Jeg tror jeg faktisk kunne skrevet et lignende innlegg. Mange triste dager de siste årene (altfor mange år), hvor det meste handlet om mat inn/ut, vekt og hvor mye jeg trente. Alt annet spilte liten rolle i forhold. Nå handler livet om så mye mer.
    Fortsatt mye om trening, men med en heeelt annen glede og motivasjon. Og ikke minst gleden av å være på tur med en kropp som VIRKER - det overgår det meste annet.

    Herlighet så glad jeg er i livet nå. Joda, eksamenstid er stress. Superstress! Men det er ingenting i forhold til det kaoset som befant seg i topplokket 24/7 for en stund siden..

    Hurra for oss! =)

    ..og takk for at du deler. Jeg er litt for pinglete.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hurra for oss begge to da!

      Saken er at jeg hadde ingen triste dager. Jeg var sikkert like lykkelig som jeg var treningscrazy, det er derfor jeg ikke kjenner meg igjen i dagboken. Jeg ante ikke da at det var for mye. Det finnes et uttrykk som heter Running happily into the wall. Det var meg. Nå føles som å ha tatt en chill pill i forhold.

      Hvordan ble du selv så mye klokere og avbalansert?

      Slett
    2. Nå skrev jeg egentlig et lang og vel gjennomtenkt svar, men så tok macen seg en blund. Dermed blir det en kortverson via mobil!

      Klokskapen og balansen har jeg brukt mange år på finne frem til. Bl.a hjulpet av endel døgn på sykehus og maaaange timer sammen med diverse hjernekrympere. Spesielt en person har jeg uendelig mye å takke for. Men først skal hun få krympe (utvide) hodet mitt enda litt til =)

      I tillegg har gleden av å være på tur hjulpet masse! Tilbake til grunnbehovene, hvor det at hodet og kropp spiller på lag har alt å si! Å leve litt enklere, og å sette pris på alt man har fremfor det man evt ikke har - det har gjort underverker!

      Phuu, godt at denne bloggen din er superhemmelig! Puss på deg=)

      Slett
    3. Det var et veldig fint svar dette i alle fall, og bloggen er fortsatt superhemmelig hvis du vil fortelle mer. Back to basic er min beste medisin også. På tur altså. Det hjelper mot hva som helst.

      Stort puss tilbakers! Kjempepuss på skikkelig!

      Slett
  2. Den lille østlendingen11 mai, 2012 11:37

    Jeg snublet inn i dette innlegget i lunsjen - og satt nesten tøysekaffen (som egentlig fortjener et helt eget innlegg i min ekstremt private tøyseblogg) i halsen. Du er så tøff og kul og selvironisk og ærlig at jeg får lyst til å si noe kult. Dersom jeg hadde vært så tøff, kul og ærlig som du (jeg er ekstremt selvironisk tror jeg) så hadde jeg kanskje skrevet jeg elsker deg eller noe sånt (!) Men det kan jeg jo ikke. Ikke på bloggen akkurat, og særlig ikke når jeg om enn er enda mer sjenert og hemmelig enn bloggen. Jeg kan jo nesten ikke bli med ut i dagslys engang - og langt mindre vises i noe annet enn profil.

    Puss och kram (og alt annet og - men det kan jeg verken si, skrive eller tenke(!!)) (Nå må jeg og trykker publiser før jeg angrer og lunsjen er over).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde du skrevet noe sånt så hadde jeg kanskje blitt så rørt at jeg måtte gå på badet og tørke tårer som hadde dryppet ned på brillene. Men det gjorde du jo ikke, og jeg blir jo heller ikke rørt i tide og utide. De har kanskje rett de som mener at jeg ble enda litt lykkeligere etter at den lille østlendingen dukket opp.

      Puss på hele deg.

      Slett
    2. Dere to, ass. Helt herlige!

      Og lille østlending: hvis det er slik du har opprettet en superhemmelig blogg, så håper jeg at den blir litt mindre hemmelig om kort tid=)

      Puss på dere begge!

      Slett
    3. Det verste er at hun gjorde det en gang. Hun laget verdens morsomste hemmelige blogg, men så ble jeg så sjalu at hun slettet den. :-/

      Slett
  3. Finefine, du. Det er tøft å se tilbake; det er vi alle enige om, men at du ser på forandringene som har skjedd med positiv mine, er jo flott.

    Kyss og klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei fine du! Jeg syns ikke det er tøft å se tilbake. Det er mer interessant syns jeg, at da levde jeg sånn og nå lever jeg sånn, og nå syns jeg at jeg er mer fornuftig enn jeg var da. Men jeg har vært veldig fornøyd hele tiden heldigvis. Håper du også er det. <3

      Slett
    2. Det er sant, og en enda mer fornuftig måte å ta tilbakeblikk, på :)
      Ja, musklene vokser som ugress i blomsterbedet, så jeg er veldig fornøyd. Vi er jo alle gjennom dårligere perioder; noen litt mer ekstreme enn andre, men jeg tror også det var litt nyttig, og at jeg lærte mye på veien.

      Slett
    3. Som ugress faktisk! Legg ut bilde! :D

      Slett
  4. Bra med utvikling :D
    Jeg har også forandret meg MYE på ett år. For ett år siden hadde jeg kostholdet på bloggen, nå er jeg litt mer "... jaja, det hjalp jo ikke akkurat, så..."
    Dessuten har 4-åringen min sluttet å kaste opp av melk (yey!!) så da trenger vi ikke være like strikse der heller :)

    Og ps: takk for etterlysning av meg for lenge siden, går bedre nå og her er det en voksende mage, så da blir man jo gjerne litt uggen de første ukene. ;) :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha! Beste kommentaren. Det sto en artikkel i Stavanger Aftenblad her om dagen, om treningshysteriet, og der skrev de "Hva skal du med sprettrumpe, kom deg ut og lek!" Mye lurere. ;-)

      Slett
    2. Og gratulerer med voksende mage!!! :-))))))

      Slett
  5. Jeg er egentlig glad jeg ikke har en sånn dagbok, for jeg hadde ikke vært tøff nok til å lese hva jeg skrev i fjor, eller hva jeg skrev forrige måned for den del. Work in progress kan man trygt si.

    Ellers så er det jo fantastisk at du kan se tilbake og være fornøyd med utviklingen! ☺

    SvarSlett
    Svar
    1. Shit man. Work in progress faktisk.. Men det fins visst virkelig ingen som ikke har eller har hatt et anstrengt forhold til mat og kropp og trening. Jeg gleder meg til å treffe deg i Bergen. :-*

      Slett
  6. Åå, så bra for deg, Chassi! :D
    Jeg kom først over bloggen din da jeg googlet ortoroksi og fikk opp "ortoroksi som hobby"-innlegget, og siden da har jeg vært hekta. Og det digger meg at du nå virker mer avslappet i forhold til ditt og datt og livet generelt. Jeg kjenner meg så sinnsykt igjen i det du skriver. Og vet du hva? I går spiste jeg nystekte boller som min søte samboer hadde bakt! Hun ringte meg i halv nitiden (på kvelden) etter 12 timer på skolen, og ba meg pent om å pelle meg hjem til fredagskos. Så jeg slangte meg på første buss hjem og sa meg ferdig for dagen. Og gjett om det var deilig! Forrige gang jeg spiste boller var i russetiden (og det er to år siden). Og vet du hva? Den var helt sinnsykt digg (med vaniljekrem og smeltet sjokoladebiter inni), og jeg fikk ikke angst etterpå i det hele tatt. Og i dag føler jeg meg helt fin - jeg overlevet kaloribombebolle, og kan dermed overleve alt! (Kanskje). Ha en suuuuperfin dag! Jeg må komme meg på skolen og lese - denne morgenen har visst blitt litt for lang og litt for rolig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en fin historie. Med hånden på hjertet altså, den var kjempefin! Puss på deg! Skal spise bolle en dag jeg også.

      Slett
  7. Den lille østlendingen12 mai, 2012 22:07

    TvuaEm: Så godt å høre. Bollespising! Du er tøff! :) OG - jeg må jo spørre... jentesamboeren - er det kjæresten? :) Stoooor klem

    SvarSlett
  8. Kjære Chassi.

    Dette ble jeg glad av å lese :) Jeg må innrømme at det høres ganske trist ut med fjorårets dagbokutsagn, for det høres ut som en person som lever for kun kroppskvekt og trening (av det lille som står der, riktignok) - og det er ikke et ordentlig liv. Du er veldig tøff som tør å skrive så direkte.

    Men hvordan livet er nå: Hurra! At en spesiell person skal kunne revolusjonere livet slik (for det er det som har skjedd, er det ikke?), ja, det er ganske så fantastisk! Jeg vet selv hvordan dét er :)

    Takk for at du revolusjonerte kjære Chassi, kjære østlending! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for nydelig hilsen! Jeg må bare si at jeg hadde det superfantastisk i fjor også, virkelig, men livet er flottere med en kjæreste og treningen går bedre når den ikke spiser opp hele fritiden din. Klem på deg!

      Slett
    2. Den lille østlendingen15 mai, 2012 17:36

      Vilde Sofie/LilleMy: Jeg skulle så gjerne tatt på meg æren av å revolusjonere denne flotte vestlendingen altså, men den gang ei. (De er vant til store stormer og mye vær disse vestlendingene - skal MER til for å vippe en vestlending av pinnen enn en liten østlending er jeg redd). Men, jeg kan skryte på meg å ha fått henne til å låse utgangsdøren, bruke sykkelhjelm, og balsam (i alle fall når jeg er der og har med balsam) OG til å bruke komfyren mye mer enn på før. Komfyren var nesten ubrukt når jeg kom - og nå trylles det frem det ene etter det andre. Men takk for nydelig kommentar uansett. Du er ei fin ei My. Puss och kram

      Slett
  9. Herremåne, for et herlig innlegg! Det var godt å lese, nå rett før eksamen! Om faktisk en time akkurat, men det vil jeg ikke tenke på nå.. Nå vil jeg tenke på hvor herlig du er, som skriver slike flotte, direkte og artige innlegg!
    Det var som å lese min egen dagbok. Jeg hadde nemlig dagbok da jeg var spiseforstyrret, og skrev om opp- og nedturer. Flest av de siste. Rart det der! Nå er dagboken litt annerledes, den heter blogg.no, men er mye gladere. Og rarere. For, når jeg er frisk gjør jeg mange rare ting, men ingen triste ting!
    PS: jeg tegnet også leisegfjes i boka da jeg var misfornøyd med vekta en dag. Tenk på det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du er frisk og positiv og rar! Jeg tror alle tegner leisegfjes når de er misfornøyd med vekta, men det går bra så lenge livet ellers er bra og så lenge man ellers er fornøyd med seg selv. Lykke til med eksamen!

      Slett
  10. Dette var godtgodtgodt å lese! <3

    (Jeg snikleser bakover i bloggen din fordi at du blogger dessverre ikke hver dag, og da plutselig må jeg leser uuuuukesgamle innlegg. Men hurra for at jeg kom hit!)

    SvarSlett

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...