onsdag, januar 28, 2015

Tuppen og lillemor i Amsterdam

Hei! Vi har vært i Amsterdam! Tuppen og lillemor kan vi kalle oss, for det gjorde Truls og Cecilie da de gikk over Grønland. Men for å ikke gjøre dette til historien om DEM, men heller om oss, så kaller jeg oss Chassi og MacGyver denne gangen. Glem overskriften, her er Chassi og MacGyver.

Chassi fordi det er min blogg, og McGyver fordi ... Vent og se.
Amsterdam er fint.
Amsterdam er kjempefint, men vi ble enige om å aldri flytte hit. Man får liksom en følelse av å være tilbake til 70-tallet, og det kan være kult på en 70-tallsfest eller -ferie, men helst ikke på permanent basis. Det går i hasj, horer og bomberjakker, og om ikke slengbukser akkurat, så ikke så langt unna. Dette visste jo jeg, for jeg har vært her før, så jeg stilte i sixpence og syns jeg skled rett inn. Yay. Men heller bo i London, Paris eller New York.

Blending in in Amsterdam.
Med lokal mat (knüdenballe, anyone?)

Og kaffe med krem. (!)
Og amsterdamsk havregrøt med amsterdamst nøttesmør.
Vi gikk der i gatene, akkurat som vi gjorde i Paris, og så oss rundt og stoppet for en kaffe hver gang vi trengte å varme oss. Og så er det alltid sånn når man reiser at man får lyst til å reise mer, og så planlegger man nye turer; og tar seg i tegne kart over Jotunheimen når man egentlig skulle lete etter Knüdenballer på kartet over Amsterdam. Og sånt er så gøy.

(Det ligger an til telttur i sommer.)
Helt til Chassi måtte dra hjem mens den lille skulle bli igjen på kurs. Men DA plutselig, da ble den lille kjempesyk! Så syk at hun ikke kunne stå på beina engang. Og liggende der på hotellrommet fikk hun først kontakt med omverdenen etter to hele dager. Helt slått ut. Det naturlige spørsmålet fra kurs- og hotelledelse ble så klart "Hæ, har du ikke vært ute av rommet på to døgn?" hvorpå den lille kunne trekke på skuldrene som om ingenting var rart med det: "Nehei."

He was all tied up, but he could still have his oatmeal.

Så hvorfor MacGyver? For når man hverken kan dusje eller kle på seg på egenhånd kan man allikevel klare seg lenge med bare et grøtposelager i bagasjen. De ble kanonimponert på hotellet. Og snipp, snapp, snute, MacGyver står allerede nå på egne bein og har fått komme hjem til Norge.

Borte bra, men hjemme best.

Puss puss. Jeg håper dere har det fint!

mandag, januar 19, 2015

Kom så!

Hei! Hvordan går det? Her går det travelt, men bra. Januar er den tiden på året da jeg endelig er der det skjer. Midt i festen liksom! Alt er ellers kaldt og dødt og stille, innbiller jeg meg i alle fall, mens på treningssenterne så bare: Pow! Alle bare: Nyttårsforsett og hva og hvordan! og jeg bare: Kom så.

For eksempel i Easylife-magasinet

Eller i Turistforeningsmagasinet.

Eller i Solabladet!
Mm-hmm, jeg liker det VELDIG. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet. På en skala fra 1 til 10 over ting som gjør meg glad kommer oppmerksomhet på 14. Rett etter sex og rett før sjokolade, så bra er det. Eller som Maslow sier det med behovspyramiden:

Der S.R. kan stå for både SelvRealisering eller Sexual Relationships.

Og en annen ting, litt på siden kanskje, men altså; Tom for tv-underholdning (selv om det var veldig morsomt å se Tjukken og Lillemor over Grønland, det må jeg bare si) så sammenlignet vi biceps, jeg og en liten jeg kjenner. Hun trodde hun skulle vinne, tøysekoppen, for jeg har ikke trent så mye i det siste, men hello: No. Jeg vant, med 29 cm i erigert tilstand. Hvordan er det med dere?

Ikke bra, men best likevel. ;)

Januar betyr travle dager, det var poenget med dette innlegget. Nye Easylife-kurs og nye kurs for kommunen, og som Malin sier: helt stappfullt av nyttårsforsetter på treningssenterne. Jeg har kommet hjem fra jobb og bare kikket i veggen i det siste, så sliten er jeg. Det er nesten så jeg ikke rekker å holde meg oppdatert på fotballfruen engang.

Men jo, dét rekker jeg.

Og til helgen drar jeg til Amsterdam med favorittøstlendingen, for hun har bursdag! (Har dere noen Amsterdam-tips?)

Nyttårsforsettene går greit her. I tråd med den franske ånden har jeg spist en masse sjokolade. Det ville jeg bare aldri gjort om det ikke var for nyttårsforsettet, men hurra for Frankrike. Je suis un chocolat.

#Gladforatlageretertomtnå.

Jeg har også et mål om å gå i spagat, men det tar lenger tid.

(Bildet er ikke oppdatert, det må jeg bare si, for nå kan jeg allerede sette meg på en medisinball.)

Skjer det noe nytt hos dere? Jeg håper dere har det fint. Jeg håper dere har det så fint at dere har en mann eller dame som forsvarer rumpa deres på sosiale medier. Puss puss!

torsdag, januar 08, 2015

Hvor var du da Alexander Rybak vant grand prix?

Jeg feirer 10 år med bloggen og her er 2009. For et år! Hva husker du fra det året svineinfluensaen traff oss, Alexander Rybak vant Grand Prix (ja, det er så lenge siden!) og Michael Jackson døde? Det var et innholdsrikt år for min del. Fyllt av dating, treningsgalskap, reising og litt sånn "hvem er jeg". Jeg var alene på jordomseiling da året startet. Jeg hadde reist alene gjennom Thailand, Malaysia og Indonesia; virret rundt i landsbyer som ingen har hørt om, og blitt tatt imot som en popstjerne der ingen virket å ha sett lyse jenter før. Jeg husker Sumatra som en hale av hoiende barn som ville ta på meg og løp etter meg. Det var sykt.

We love you, kan vi late som de sier på sumatrisk.

Her bor jeg.

Og så feiret jeg jul med søster i Australia før jeg dro til Afrika og møtte en kompis. Der ble jeg ranet, og sparket selv en neger i magen da en annen løftet meg etter halsen i Johannesburg. (Don't go there!). Det var så skummelt at vi til slutt måtte holde oss på hotellet, feire nyttårsaften der og aldri mer tvile på advarsler fra Lonely Planet. Fra Sør-Afrika til Swaziland og jungler og savanner, og så tror jeg vi var i London til slutt.
Julaften på landet i Australia et sted.
Jeg syns det skjedde veldig mye nå når jeg ser tilbake. (Begynn å blogge! Dette er kjempegøy.)

I 2009 var jeg verdens største grøtfan, men kokte grøten av skummet melk, honning og kakao. Ho ho til honning, jeg hadde ikke oppdaget proteinpulver engang. Jeg dokumenterte mat på bloggen, sikkert inspirert av fitnessbloggene jeg hadde begynt å lese, men hello, dårlige mobilbilder av byggryn med sardinboks på, der jeg forklarer hvorfor det er så sunt?

Nice.
 
Aller mest hadde jeg blitt helt treningsidiot. Jeg fikk fri en dag i uken for å være klatreinstruktør på en leirskole noen mil unna, og så syklet jeg fram og tilbake hver onsdag for å klatre hele dagen. Jeg skjønner det ikke. Jeg meldte meg på maraton, sykkelritt og skimaraton over en lav sko. Jeg valgte å sykle de 24 milene til Bergen da jeg skulle gå 7-fjellsturen, og så var jeg verdens mest engasjerte bodypump-instruktør og DNT-instruktør; Og hva om vi sykler Norge på langs i sommer? Ja! Og det fins mer, men nå ramser jeg opp igjen og det er så kjedelig. Jeg SKAL møte veggen snart, men det skjer ikke før neste år. So far, supercool.

Da jeg skulle til Prekestolen syklet jeg også helt hjemmefra først. Måtte trene hele tiden.
Fjellturene var litt mer lange enn de var koselige.
Og Norge på langs, det må dokumenters; ikke minst fordi jeg lagde dette flotte kartet:


Vi hadde bare tre uker på oss, så vi måtte sykle lenger hver dag enn jeg noengang hadde syklet i mitt liv. En tur med daglige doser paracet og rumpesalve, helt enorme mengder havregryn, kaffe og regnvær. Jeg får fortsatt vondt i kneet når jeg sykler, men alt dette fungerte fint til vi drakk oss fulle og kranglet i Trondheim. Da vendte turfølget nesen hjemover (med toget, vel og merke, for vi jo hadde allerede nesen vendt hjemover), og jeg holdt ikke ut så lenge alene langs E6.

Så jeg ikke barsk ut?

Og med sykkelselskap av ypperste kvalitet.
Myggolje og skinketube på campingplassen. Og de fæle brillene! Jeg husker enda at jeg insisterte på at de godt kunne være kjempestygge, "for jeg kom sikkert til å ødelegge dem uansett."


Og så ble det jul igjen, og etter å ha turnert Egypt på egenhånd møtte jeg Maya til dykking, bananpannekaker og en jul på kamelen. Nydelig.

Egypt var egentlig ikke så lett å reise i for en lyshåret enslig pike. Det er omtrent det eneste jeg husker.

Men så. I love shisha.
And I love Maya of course. Og det med selvransakelsen skyldtes at jeg ble forelsket i en instruktør på Elixia det året; og hun var en jente og det var jo jeg også, så ja, mye moro i hodet også. Det var 2009. HVA GJORDE DU?

Jeg har forresten lagt ut fjorårets Bergansklær på Finn, hvis noen er interessert.

tirsdag, januar 06, 2015

10 trinn til fransk slank kakespiser

Og andre buskvekster, frister det å si. Nå har jeg lest altfor mye om franske slanke damer egentlig. De svømmer litt sammen, alle tipsene, men ikke bare det, for gjett hva; tipsene sier helt forskjellige ting! Nei, nå har jeg aldri. Det beste eksempelet var paleo-siden som begynte med at "De er slanke fordi de spiser mindre karbohydrater enn alle tror", for så å bli sablet ned av franske baguettespisende damer fra all around the world. De spiser visst karbohydrater, det var godt å høre. Men da... kan det være at de går veldig mye?

Jeg melder meg som forsøkskanin.
De gjør sikkert det også. Og så har de et annet syn på mat. En undersøkelse viste at mens franskmenn assosierte ord som «sjokoladekake» med «feiring», så var amerikanernes svar «skyldfølelse». Typisk. Jeg ville tenkt på havregrøt, så det gjør meg kanskje norsk. 


Nyttår på Montmartre.

Den broen som har en million hengelåser på seg.
Mange kilometer (!) kø ved Louvre.

Verdens kuleste bokbutikk. Åh, jeg kunne fortalt om bare denne egentlig, men café, skrivestue, en katt på en stol, et piano og trange etasjer med tusenvis av bøker. Nye og brukte. Sukk.
Tesafari. Byens eldste tebutikk og min nye favoritte.
Jess.
Min gamle favoritte. Hello Kusmi.

Hellooo.
Så jeg har lest meg litt opp på hvordan å bli fransk og slank, og det finnes en oppskrift. Jeg kommer jo ikke til å kaste joggebuksen, men sett at jeg vil ha kaken min og spise den og - akkurat passe fransk altså; Pas de probleme, her er en ti-punkts liste:

1. Porsjonstørrelsen i Frankrike er 25-50 prosent mindre enn i andre vestlige land
2. De overspiser visst aldri, men så nekter de seg heller ikke noe
3. De spiser mindre melkeprodukter. Gjerne ost hver dag, men aldri mer enn en liten porsjon.

Fransk liten kaffe som ikke ligner på kaffe latte.
4. Tre måltider til dagen. Hver dag.
5. No snacking!
6. Brød kan være tilbehør, men er ikke hoveddelen i måltidet
7. Take-away finnes ikke, og hvis det finnes så er porsjonen mye mindre

Fransk take-away.
8. Junkfood er så flaut at det vil du bare aldri bli sett med. Hverken på kino eller som brus til maten eller NOESOMHELST.
9. Kroppsbildet tillater alle kropper og hver er sin kroppsfasongs smed. Ingen franskmenn snakker om hvor mange gram sjokolade de har spist. (Akkurat denne tviler både jeg og andre på, men okei.)
10. Franskmenn liker å bevege seg. De har ikke bil, men går og går.

Forbrenner sikkert litt ekstra på å fryse også. Det var minusgrader her.
Og vips! Værsågod, neste nyttårsforsett.

fredag, januar 02, 2015

Godt nyttår!

Nyttårsforsettene for 2015 er å:
1. Kline mer
2. Bli mer fransk (flott og med fete kaker)
3. og dra tilbake til Paris

Hei! Har dere hatt det fint? Jeg har vært i Paris og feiret nyttår; og oh la la, nei, kanskje ikke, men åh, for en by! Denne gangen bedre enn noengang. Jeg trodde jeg hadde vært der før, men jeg må ha vært et annet sted, eller så var bare det bare ekstra flott å være der med en voldsomt begeistret østlending som elsket alt. Vi har tagget instagrambilder med #parismonamour og #parisjetaime og allslags klisjeer, men det var i fjor, så jeg legger ut noen bilder her også.
Akkurat dette bildet har jeg stjålet, for så god utsikt hadde ikke vi, men FLOTT i alle fall!?

Dette er vårt bilde, for dette er bare Gallerie LaFayette med julepynt, men F.L.O.T.T.
Oh la la encore une fois: Fransk kaffe i latinerkvarteret.
Strippeshow! (kan man kalle det det?) på Moulin Rouge.

Og champagne, så klart.
Store tårn.
Bittesmå tårn.
Stort tårn og liten østlending.
Så hvordan bli mer fransk? De var så slanke og lekre alle sammen Er det fordi de røyker så mye at de mister all appetitt, eller kanskje det er noe magisk i den feite desserten? Je ne sais pas. Jeg spiste så mye rart disse dagene at jeg er overrasket over at jeg ikke kom hjem som en fransk bolle. Jeg bestilte bare ting jeg ikke visste hva var - for det er liksom en del av moroa; at man late som om man skjønner alt på fransk og samtidig overraskes hele tiden - og hver gang jeg ble servert så skjedde det samme: SE HVA JEG FIKK! EN BOLLE SMØRSAUS MED SUKKER PÅ!

You know.

Men etter fem dager med dette er jeg like slank. Det er jo helt sykt og veldig spennende. Hvis noen her vet løsningen så vær så snill og dele det med deg, men inntil videre skal jeg lese meg opp på sånne Franske kvinner er alltid lekre-bøker, for dette er nyttårsforsettet mitt. Med blanke ark og kaker (eventuelt sigaretter) går jeg med friskt mot inn i 2015. Godt nyttår og god helg! Je vous aime!

søndag, desember 28, 2014

Kavalkade, sjokolade, hodeskade

Hva gjorde du i 2006? Da Saddam Hussein og Jan Werner Danielsen døde, Pirates of the Caribbean gikk på kino og bråket rundt Muhammed-tegningene gjorde oss redde for terror. Jeg trodde jeg hadde vært den samme hele tiden, men jeg må jo ha forandret meg, for jeg kjenner meg ikke helt igjen. I 2006 var jeg opptatt av å leve livet sånn jeg trodde det skulle leves. Jeg lagde søndagsmiddag og bakte boller, tok et golfkurs, kjøpte leilighet med samboeren, fikk en it-jobb og gikk i sånne klær som jeg trodde en it-konsulent skulle gå med.

Servitør til fest og Streit Streitesen til hverdags. (Jeg står nederst til venstre.)
Men så ble det slutt mellom meg og denne samboeren. Leiligheten ble solgt og livet snudd på hodet. Vi hadde planlagt en tur til New York akkurat da, men jeg dro dit alene og verdens snilleste far møtte meg et par dager senere. Jeg kjøpte en masse klær, sikkert for å trøste meg selv, i size 0, som jeg aldri har passet siden, så jeg tolker det som at jeg var litt nedfor på den tiden.

Far og jeg, hei hei.
Men så! Som nysingel ble jeg verdens mest aktive deltaker i turistforeningen og fjellsportgruppa. Jeg ble turleder og satt i styret og var med på alle turene. Juhu. Og fikk ny leilighet, ny jobb og nytt liv take one. Selv om søndagsmiddagen ble til pasta med ketchup gjorde jeg mye gøy. Hello 2007.

Vi lagde en leiligheten ut av dette loftet, og her bor jeg ennå.
Får jeg fortsette? Heldige meg som har en dagbok i bilder, dette er jo kjempegøy! (Plis og vær så snill: alle må blogge.) I 2007, etter nettopp å ha fullført golfkurset, tok jeg et kajakkurs, seilekurs og økonomikurs, og ble webansvarlig for fjellsportgruppa. Jeg begynte å squashe med den nye jobben, flørtet med alle og var en sånn typisk overengasjert nysingel person.

Juhu.
Og så meldte jeg meg på sykkelritt og skirenn og løp; og uten å ha gjort NOE tidligere gjorde jeg plutselig alt på en gang.

Ikke særlig sponset av Bergans enda.
Og moroa fortsatte i 2008. Jeg jobbet enda mer, for nå hadde jeg blitt prosjektleder og fikk reise mye rundtomkring. Jeg deltok på Vasaloppet, Siddisløpet, 3sjøersløpet, Holmenkollen skimarathon, andre skimarathon, Nordsjørittet, Sesilåmi og DNT-turer. Og tok et kitekurs og ble bodypump-instruktør! Og da, beklager oppramsingen, jeg blir sliten selv av å lese dette, men på denne tiden oppdaget jeg også to fitnessblogger: Silje Mariela og Kriweb. Jeg la inn noen overbegeistrede kommentarer: You so fucking cool, I'm your biggest fan! - den typen der, og så begynte jeg å spise fitnessmat. Bye bye pasta med ketchup, hello kylling og brokkoli.

Jeg ble nesten sykemeldt av alt dette før jeg fikk permisjon og dro jorden rundt i stedet. Her feirer vi julen i november, før jeg skal avgårde mutt putt alene mot Asia og to måneder med backpacking.

(Ikke bare har jeg oppdaget bodypump, men jeg har fått fri tilgang til solarium også.)
Ai ai, jeg er glad ikke dette er livet mitt nå lenger. Hva gjorde dere i 2006? Plis fortell, jeg er fortsatt nysgjerrig på hvem dere er, og for min del var det kanongøy å spole tilbake på denne måten.

God jul igjen! (Jeg drar til Paris nå, men på snarlig gjensyn. Á tout á l'heure!)

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...