lørdag, april 16, 2011

Vent litt... skal vise vei

Denne gangen er det jeg som er master of the map for jeg er hovedturlederen. Jeg er i Jotunheimen og jeg skal lede 12 fremmede mennesker over fjellene. Noen er fra Sveits og noen er fra Danmark og alle har det til felles at de har vært mer i Jotunheimen enn jeg har, men jeg skal vise vei altså, null stress, skal bare spise først.


Tjukke skiver med lite pålegg er det siste store. Om jeg måtte velge mellom tjukke skiver og bokselapskaus ville jeg valgt tjukke skiver any day.


Master of the map and master of the compass. Hjelp, hjelp, redde seg den som kan.


Gruppen ser klar ut. Okei... Here goes... Så jeg viser vei.

Det har gått greit så klart. Alle unntatt en er nå hjemme i god behold (og den ene måtte fraktes hjem med gnagsår større enn skoene) og alle har vi hatt det utrolig fint på fjellet. Orienteringen gikk lettere nå som jeg hadde kvister og ruter til å hjelpe meg men jeg kjente likevel ansvaret tynge så jeg kompenserte med å gå veldig fort og piske alle tidlig opp. Uffameg, her har man kommet helt fra Sveits for å kose seg.

I alle fall. Gruppen tolket taktikken som at jeg måtte være veldig sprek (og sosialt lite intelligent) men det er greit. Etter Rondane var jeg uansett i mitt livs form og kunne løpe opp alle fjellene og bære alle sekkene og kroppen fungerte som en maskin! Chins, pullups, whatevs.. Alt var mulig, måtte det vare!


Veiviseren meg viser vei over vannet så alle blir våte.. og det gikk greit. Det var liksom første test for å se om denne leken (omtrent som Kongen befaler) virkelig fungerte, og det gjorde den.

"Har dere det bra? Skal vi ta lunsj nå?"
"Nei, vi er klissvåte."
"Okei! Jeg har spist uansett.."


What to do? Jeg prøver alternativ vei over steinene ettersom ingen likte å gå i vannet, og det gikk greit. Bra! Der jeg kommer fra vil dette regnes som fine skiforhold men i Oslo er man bedre vant, det vet jeg jo.


Sååå fortsetter jeg over lyngen, og ingen klager selv om noen velger å ta av skiene. Det er sikkert fordi de har skismøring på. Dette er stavangersnø og i Stavanger bruker vi alltid smørefrie ski så vi kan rekke ut i snøen før den smelter bort, men her er jeg den eneste uten skismøring på.

Ååå, jeg lengter nesten hjem i stavangersnøen. Akkurat sånn pluss en appelsin skal påsken være! Jeg har også lengtet etter yoghurt og peanøttsmør i grøten men mor har lovet at det vil finnes yoghurt i kjøleskapet når jeg kommer hjem! Tusen millioner til mor. :)


Påskesnø finner jeg også, men så lenge det er jeg som gjør tråkkejobben er påskesnøen godtatt. Og... Så lenge man finner fram til slutt (jaha!) og det selges øl i hytten (joho!) så er ALT godtatt.


Dette er jotunheimgjengen på Fondsbu. Fin gjeng!


Dette er chins i Yksendalsbu. Fem chins og tre pullups!


Dette er sveitserne over Gjende. Jeg vet ikke hvorfor de gikk sånn som dette men selv hadde jeg for lengst funnet mp3-en og lukket meg inn i min egen verden. Vannet er 18 kilometer langt og skiene skrapet i isen og eget selskap føltes som mer enn nok akkurat da. Jeg drømte om mat og sang innimellom til Ephemera.

Oslo nå og Stavanger i morgen. Hurra! Jeg skal lede tusen nye turer ganske snart, og jeg lærer fort av egne feil, så plis bli med!

søndag, april 10, 2011

De fins faktisk

Jeg har så vidt vært innom Oslo for å vaske klærne mine og finne nye sko siden de gamle ble gått i stykker i Rondane og nå går bussen til Jotunheimen om et par timer. Jeg har ikke sovet på tre døgn. Jeg blør neseblod og har tatt av et par kilo (pullups mye lettere nå) men jeg er snart tilbake på fjellet og der blir allting bra. Hva slags merkelig syndrom er vel det. Jeg syns jeg har brukt tiden godt i alle fall! Bloggemenneskene fins faktisk i virkeligheten og jeg er uendelig glad for å få treffe dem innimellom. Kan snakke om mat og trening og andre blogger! Jess. :)


Først racerdate med Silje Mariela og de sterke jentene på Sandviksgymmen. Jeg måtte gjøre dynamisk oppvarming med et avløpsrør for jeg tror Silje trodde at jeg hadde gjort det før, men jeg hadde ikke det så det var pokker så vondt, og alt jeg ville var å hilse på og få en klem! Lurte meg unna frontbøy bare fordi de var så sterke. Takk for seg og kos deg så masse i USA, Siljevennen!


Så full fart ut til hun som bor i en hytte og nå har jeg fått se hytten til og med! Den ser ut akkurat som hytten på Heng! Jeg skulle også gjerne bodd i en hytte.


Mye finere enn hytten på Heng egentlig.

Fra hytten til Elixia på Kolbotn der Marit jobber og holy malony så tok vi en kroppsanalyse!


Analysen mente at jeg hadde krympet og mistet muskler i overkroppen siden sist. Fettprosent nå er 14,5 mot 13,3 på forrige test, og siden jeg veide 57,1 etter en dag med mat og drikke så antar jeg at morgenvekt (tenk å si sånn, ikke les dette..) er cirkus 56 mot cirkus 58 før jeg dro til fjells. Det er det er det som er effekten av høykarbo og utholdenhetstrening og dette sier jeg bare fordi det er spennende å se hvordan kroppen reagerer på sitt nye liv, på brødskiver i tusentall og mange timer på ski. Men altså. Jeg er tilbake til proteiner og peanøttsmør så snart jeg kommer hjem, og jeg gleder meg til det.


Åh, Oslo er så bra og solen skinner og folk er fantastiske. Sterke Hilde og fineste Pinglo-Kristin og beste Kanela og Marit i parken.. med kaffe og hver våre sære lunsjvaner, det er så gøy! Jeg har vært strikt og streng på en yoghurt- og appelsindiett disse dagene fordi det er det jeg savner mest på fjellet (Jeg har spist liter på liter med yoghurt og kakao!) men hadde det ikke vært for det så ble jeg nesten rørt over å se at Kanela kjøpte en pakke skinke og en farris. Da er det ikke bare meg! "Og se, Kanela, jeg har kanel i kaffen!" Mhm. Jeg hoppet opp og ned av bare glede.

Cottage cheese med en tunfiskboks er også en ny hit. Alt annet enn brød nå.

Det er ganske tidkrevende å skrive på pad og jeg må pakke ferdig. Hvis alt går som det skal så vil mor få en melding om ikke så veldig lenge som sier "Jeg rakk bussen, hurra! Håper dere har det bra!", for klokken er tre om natten og jeg skal snart lose fremmede mennesker gjennom Jotunheimen.

God natt!

BlogPress from my iPad

fredag, april 08, 2011

Alle må til fjells


Planlagte overskrifter som "Hvordan koke grøt" (Det skulle begynne med masse snøsmelting) til "Tusen varianter på å pimpe sin fjellgrøt" til "Kroppens konsekvenser av tre uker på høykarbo" får vike for Alle må til fjells. Med tusen bilder og ingenting å si for jeg skriver på pad og det tar alt for lang tid.

Alle som sover dårlig eller blør neseblod eller som har glemt hva som burde være viktig i livet (æsj!) må dra til fjells og gjøre seg fete. Man blir ikke fet uansett! Jeg har prøvd ganske hardt nå.


Okei, en grøt. 8 knekkebrød med smør og bananprottis og termosvann. De andre spiser tørre knekkebrød så jeg syns jeg er mye lurere, men se hvor fint jeg har det!!


Takk snille Bergans, jeg bruker alle klærne på en gang.


Her sto jeg i morges!!


Hold opp! It's too much!


Jeg suste ned fjellet og ropte woho faktisk.


Rondane var tusen ganger mer enn forventet.


Dette er også fra tidlig i morges.


Og dette. Mye vær på en gang.



Vi fant ikke roen, vi sto opp før fuglene og gikk til vi stupte, så jeg har ikke lest en eneste bok men sovet som en stein.



Dette kunne vært hvor som helst men det er fra Dørålseter hvor vi lå værfast i vinden. Kos kos kos, like greit å legge seg klokken ni.


Det var ingen løyper, bare orientering, men det fantes en mer erfaren turleder med kart og kompass. Hvor er vi nå og hvor skal vi gå er like vanskelig ennå.


Dette var også vanskelig.


Men hold opp!


Tannpuss som kunne vært fra hvor som helst, men dette er Grav. Grav.. Gravdal, Gravål, Gravmysestugi?


Det var ingen som visste at turlederen er en grøtforsker så ingen la merke til hverken potetmos eller pannekakemiks så lenge jeg husket smør og tørrmelk.


Men da kunne jeg heller ikke kommentere det dumme tilbehøret deres.


Jeg har også spist syltetøy nå uansett.


Men jeg spiste ikke fruktcoctail.


Jeg blandet i skjul mitt medbrakte proteinpulver og kanel.


Men. Selv om selvbetjenings er fint og flott så lo jeg høyt av glede da jeg kunne hoppe i hotelldusj i dag og tisse uten boblejakken på.



Selv om jeg var alene i verden og kunne gå naken på ski.


Det var nesten alle bildene! I stedet for å brenne klærne som jeg ellers ville gjort skal jeg få dem vasket her i Oslo før jeg drar videre til Jotunheimen, for nå har jeg blitt en fjellboms. Det er ikke alltid kult å bære 16 kilo i mange timer med kanskje motvind og snø men det er ALLTID magisk når det er over.

lørdag, mars 26, 2011

Jeg kan få de mest ... emner til å bli underholdende

Nei, det kan jeg så aldeles ei, men hvis det gir 3000 frivektpoeng og sett at 10 000 poeng kvalifiserer til et kafébesøk med Ingalill (det må finnes en premie?) så er det verdt å prøve likevel! Prikk prikk prikk pleier å bety et banneord men hun mente sikkert bare kjedelige; de mest kjedelige eller mest idiotiske emner sikkert. Okei. I så fall så tenker jeg at det aller kjedeligste ville vel vært vært å ikke ha et emne i det hele tatt, og det ville passet fint for der er jeg nå. Jeg har ingenting på hjertet for jeg sitter på jobb på et treningssenter som er tomt fordi været er så fint at folk trener ute eller oppdaterer facebook på en utekafé. Facebook akkurat nå er full av statuser som sier Sooool!!! :) og slikt, og alle liker det.

Jeg er bare misunnelig, Linn.

Ingalill har en fantastisk morsom blogg som får meg til å le høyt hver eneste gang jeg svinger innom, men i motsetning til meg som kan skravle på nettet men ellers er taus som en østers er Ingalill også underholdende i virkeligheten. Hun kan skravle altså! Bloggen hennes handler om veien fra sofapotet som er nivå 1, til maratonløper på nivå 10, der Ingalill trener med pulsklokke og illustrerer pulsgrafer med sin egen oppfattelse av økten. Da blir det slik:

Dette viser jo helt klart svette og blylodd på beina (jeg har lært meg å tolke tegningene nemlig) men det finnes kanskje en tanke bak den røde streken opp fra hodet også, I dunno. Du må hjelpe meg, Ingalill. Er det håret ditt? Har du en grønn hårstrikk og håret til værs liksom?

Her skjer det lite altså! Men i morgen lar jeg internett være internett (og det skal det være helt for seg selv) for da drar jeg til fjells og skal være så lenge borte at jeg ønsker folk god påske allerede.

Jeg kommer til å savne bloglovin, det kommer til å finnes 300 uleste innlegg der når jeg er tilbake, og mail og telefoner og facebook, men jeg får kanskje mer søvn og mindre neseblod for jeg skal ta med en tjukk bok, endelig skal jeg lese bok igjen, og så skal jeg finne roen.

Jeg blir helt nødt til å finne roen! Jeg er turleder og roen er en del av programmet.

Så god påske til alle!!! Jeg sier det med litt forbehold for jeg kommer nok til å gå helt bananas hvis jeg ikke finner internett før påske (og dessuten har jeg bloggedater på gang i Oslo i pausen mellom Rondane og Jotunheimen) men god påske føles som en grei avslutning før internettpausen som kommer nå.

Kjempeklem til alle som er på internett. :)

onsdag, mars 23, 2011

Er dette nyttig trening?

Det var bare så morsomt at foreleseren min fra NIH, Guri Brekke, som vi diskuterte bodypump med i det vide og brede på forrige fagsamling, har laget en sak for BT om treningsverdien i bodypump. Kjempegøy! Det er fortsatt helt ut å trene bodypump på NIH, Guri sier sånt som dette:

For å ha utbytte av dette må du være kortvokst toppidrettsutøver med eksplosive egenskaper.

Aiaiai!!! Haha. Det er harde kår for stakkars bodypumpen. Den trenger en forsvarer så jeg blir helt nødt, enda en gang, til å kommentere Guris innvendinger.

Her er Guris innvendinger (og jeg er rød):

LIK BELASTNING: Det er lagt opp til samme belastning på store og små muskler, blant annet er det øvelser for rygg- og skuldermuskulatur i samme sang.

Jah. Den er vanskelig å forsvare. Ryggsangen i det siste programmet kombinerer strakmark med skulderpress og da blir det ikke rare treningsutbyttet for ryggen skulle man tro, men jeg syns egentlig at jeg kjenner litt effekt i ryggen likevel. Det er kanskje placebo.. tenk på ryggen og ryggen blir trent?

1-0 til Guri.

TEMPO: Tempoet er for høyt til at du får gjort øvelsene skikkelig.

Nja til den. Vi gjør ikke øvelsene i bodypump som vi gjør dem på helsestudio. Vi tar knebøy ned til 90 grader, men er bevisst på å stoppe der.

Uavgjort her. (Jeg er min egen dommer!)

IKKE TID: Det er ikke tid til at instruktøren kan gi informasjon om teknikk eller for deltaker til å gjøre riktig innstilling før man setter i gang.

Som bodypumpinstruktører gir vi alltid beskjed om at alle nye kan få veiledning både før og etter timen. Det får holde. :)

Og da er stillingen 1-1 mellom Guri og meg.

STANDARDISERT: Det gis heller ikke alternative øvelser som tar hensyn til vanlige muskel- og skjelettplager.

Her syns jeg selv at jeg er dritflink til å hjelpe alle som spør, men de som ikke spør vil heller ikke få noen hjelp. Og.. nå bruker jeg kunnskap jeg har fått fra NIH, det ville ikke vært like lett å veilede om alternative øvelser med bakgrunn i bare Les Mills-kursene.

Sååå.. Poeng til Guri her kanskje. 2-1.

IKKE KORREKSJON: Instruktøren har ikke tid til å korrigere de som gjør feil. Brekke mener det er for stort ansvar for en instruktør å trene 60 personer på samme tid.

Ja, det er vanskelig å korrigere underveis med bare øyekontakt ut i salen. 60 personer var jo sykt mange da!

3-1!

RYGG: Det gis ikke informasjon om stabilisering eller pust for å avstive ryggsøylen.

Stabilisering kunne de informert om, det tror jeg at jeg gjør.

Ingen poeng på denne.

RISIKO: Det er for stor variasjon i øvelsene, tildels lite funksjonelle øvelser og noe riskofylte som for eksempel rask retur til utgangposisjon i markløft og foroverbøyd roing med vektstang under brystet.

Jeje...

4-1 til Guri.

REKKEFØLGE: Rekkefølge på øvelser er ikke lagt opp slik som anbefalt. For eksempel trener man i noen tilfeller hjelpemuskulatur før hovedmuskel. Man trener heller ikke ferdig en muskel før man setter i gang med en ny, men man kommer tilbake seinere til samme muskulatur som man har tidligere.

Det gjør vel ingenting! Det er ingenting i veien for å trene hjelpemuskulatur før hovedmuskel, det er heller en av mange framgangsmåter for å trøtte ut muskelen. Jeg vet ikke hvilken øvelse Guri tenker på her, men at øvelsen er lagt opp slik kan skyldes at sangen var for kort eller for enkel eller lite belastende til at man ellers ville fått trøtte ut muskelen.

4-2. Et verdig sistepoeng til meg.


Det var ikke rare forsvaret fra min side for Guri har jo rett i det meste, men hvorfor må man være kortvokst????? Sier hun det bare for å provosere? Går det liksom så fort at man trenger fordelen av å ha kortere vei opp i bevegelsene?


Guri er uansett en utrolig kul og dyktig dame! Jeg skulle gjerne prøvd en treningstime med henne.

Det beste forsvaret for bodypump er at vi trener dønn effektivt i en hel time, og det er det ikke mange som gjør i helsestudio. Når skal noen lage en sak om hvor sløve folk er som sitter passivt på apparatene og tar brystpress med 20 kilo? Da er det tusen ganger bedre med bodypump!

Og med de 1000 ekstrapoengene ble stillingen 4 poeng til Guri og 1002 poeng til meg.

mandag, mars 21, 2011

Ekspedisjonsgrøt

Det er rent lureri denne gangen, men hvis dere vil lese om grøt så skriver jeg villig vekk om grøt! Jeg leser også bare om grøt når jeg surfer rundt på blogger så det syns jeg er veldig greit. Den skjulte agendaen er kanskje å lure inn skrytebilder og historier fra helgens eventyr, men dere kommer til å finne grøtbildene og nye sære oppskrifter og kanskje bare i underbevisstheten registrere at jeg har hatt noen sjeldent innholdsrike dager på fjellet. Hehehe.

På tide å legge inn et grøtbilde.

For eksempel med morsmelkerstatning? Da er det mindre viktig at veggene er laget av snø.

Akkurat som fra mor; Havregryn, syltetøy og morsmelkerstatning. Her er det mye fett så denne grøten mener alvor, men det fins enda mer fett i tørrmelk. Jeg diskuterte alternativene og ulike grøtmikser med fjellfantene og kom fram til at morsmelkerstatning er både billigere og mindre fløtete enn tørrmelk (3,3 vs 8,5 prosent fett).

Det skulle kanskje ikke spille noen trille for min del for jeg hadde laget mine vanlige proteinpulverblandinger med tilsatt linfrø, solsikkefrø, kokos og chiafrø, for å øke fettinnholdet (bittelitt), men ekspedisjonsgrøten min skulle vise seg å være aaaltfor liten for denne ekspedisjonen.

De ferdige posene som hadde 80 gram havregryn i stedet for vanlige 60 gram ble mest som en forrett å regne. En forrett før åtte kjappe brødskiver for eksempel, jeg har satt nye spiserekorder denne helgen.

Hva er egentlig ekspedisjonsgrøt? Jeg spurte Knut Aksel hva han pleide å spise når han går ekspedisjoner.

Han er min beste ekspedisjonsreferanse.

Og svaret kom kjapt og konsist, man overlater ingenting til tilfeldighetene på virkelige ekspedisjoner; 220 gram havregryn, 500 gram nøtter og to pakker Real Turmat. Havregryn med tørrmelk og korn og diverse så klart, da snakker vi virkelig ekspedisjonsgrøt. Førstemann å regne ut hvor mange kalorier det blir! En pakke Real Turmat er sirkus 600 kcal.

Det er helt feil å blande proteinshaker når man har gått mange lange timer på ski, men det vet jeg ikke ennå for helgen har så vidt begynt.

Lean Shake heter den til og med. Jeg tror ennå at jeg er på slankecamp.

Ser jeg ikke tøff ut likevel? Drikkeflasken er dekket av is og pakket i en strømpe, hanskene bruker jeg som første lag av tilsammen tre, og selv om jeg har hatt tusen lag med klær på meg hele veien hele helgen har jeg nesten måttet amputere en finger og en tå. Jeg har vært turleder på vinterturlederkurs igjen. Hvor er vi nå og hvor skal vi gå?

Jeg vet ikke.

Buhu. Jeg vet ikke!

Kanskje her kanskje der.

Men kurset ble bestått! Jeg har svart-på-hvitt bevis på at jeg kan orientere i mørket, gjøre vurdering av skredfarlig terreng og håndtere kameratredning og bivuakkering. Det står til og med på diplomet at jeg behersker ernæring i fjellet.

Jippi!

Bivuakkering betyr å kunne grave seg ned i tide, og vi gikk hardt inn for ekstrapoeng ved å grave oss skikkelig godt ned denne gangen. Jeg tror det var det som avgjorde godkjennelsen av kurset for min del.

Gravde verdens lengste tunnel og dekket den med snøblokker.

Klare for krigen var vi.

Redningsmannskapene ville kanskje ikke ha funnet oss inni her, men det ville ikke tyskerne heller!

Jeg feilberegnte altså ekspedisjonsgrøten min (og nisten generelt) men kunne stjele store mengder brød og pålegg fra fellesmaten. Det gjorde jeg. Jeg stjal til og med morsmelkerstatningen. Og så var det jeg som fant vann nedi isen, helgens høydepunkt!

Nu er det over. Jeg har gått og gravd og spist og spist, og er glad for å være hjemme igjen.

Takk for seg, helgen.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...