10 dager i 1000 bilder

Aldri før hadde noen trasket i ti hele dager bare på Hardangervidda. Mest fordi ingen hadde giddet, for det er et NOKSÅ ensformig landskap og kalles ikke Vidda for ingenting. Vidde, vidde, vidde. Øst, vest, vidde, vidde. Men sånn ble det nå. Først gikk vi Hardangervidda i vest og derfra busset jeg til Haukeliseter og gikk den på langs, og likevel ble det en finfin tur.

Du VET det har vært en fin tur når du har signert alle hyttebøkene med hjerter og smileys, og når du har så mange bilder at du ikke klarer å velge men legger alle sammen ut på bloggen og håper at andre vil syns det var like spennende som en selv. Nå hadde jeg så lyst til å dele opplevelsen at jeg knatter på pcen midt på natten, og jeg ser at fjellbildene er nokså like fra tur til tur men plis bær over med meg.

Ruten ble Eidfjord, Vivelid, Hadlaskard, Hedlo, Torehytten, Hårteigen (fjell, ikke hytte), Stavali, Kinsarvik/Utne hotell på fellestur med DNT, før jeg møtte Geir på Haukeliseter og fortsatte til Hellevassbu, Litlos, Besså, og vedboden på Sandhaug (for det fantes ikke rom i herberget, og det gjorde nesten aldri disse dagene) og Dyranut.

Geir og jeg startet dagen i dag med havregrøt i vedboden før solen hadde stått opp og spurtet i seks timer til 12.55-bussen fra Dyranut, for det var enten dét eller å bli igjen til neste uke. Det er godt å kjenne at formen er fin og utstyret fungerer superfint, men så er det også VELDIG godt å være hjemme igjen og brenne alle klærne og lage proteinsmoothies i blenderen. Vi har spurtet langt og lenge i flere dager nå.

Først vest og så på langs altså.

På fellesturen fikk vi nyte noen flotte hytter med gårdsmat og badestamp, men med Geir var det mye kjekkere å telle timer og sette løyperekorder.

Fersk frukt og farris denne vei.

Glimt av sol.

Glimt av sau. Jeg kjenner at jeg begynner å bli trøtt nå for klokken er snart halv fem.

Hårteigen er 1690 meter høy og et kjennemerke over hele vidda. Ingenting skummel.

Skal vi se.. Her er utedoen på Hedlo.

Landskapet er så viddete og åpent at man kan gå mange mil til dagen og alt ser likt ut.

Jeg har allerede hatt 30 døgn på turistforeningshytter i år og det syns jeg selv er sinnsykt mye. Sandhaug er lik vedhaug.

Været var sjelden så fint som her men det er nå engang kjekkest å knipse i solskinn.

You say spurt I say just take som photos first.

Utsikt fra Litlos hvor vi spiste en kjapp lønsj og jeg fikk kjøpt en appelsin.

Planlegging på Haukeliseter var fint fordi vi ikke hadde noen planer. Sør/øst/vest/whatevs, men så ble det nord.

Sånn ser Hårteigen ut fra Torehytten. Satte vi ny rekord i antall gjester her? Vi var i alle fall 49 mennesker fordelt på 24 senger og jeg var glad for at jeg ikke lenger trenger søvn for benken var veldig smal og jeg fikk ikke dyne.

Ikke alle turte å gå opp Hårteigen, jeg trøster meg med det, men jeg var den eneste som begynte å grine i dødsangst. Det er forsvarsmekanismen min, jeg kan grine for hva som helst, men Hårteigen kunne vært mindre bratt og den oppskrytte tauen som hang der var helt meningsløs. "Nå er ruten sikret med tau" står det i turhåndboken. Jaha?

"Hold i tauet!"

"Ser ingen tau.."

Alvorlig talt.

Så jeg var seriøst glad for å være i live da jeg kom ned igjen. Utsikt fikk vi uansett ikke i tåkehavet.

Skumring på Hadlaskard, og sjekk de fine steinstølene.

Hyttevaktvask. På Hadlaskard baker hyttevakten rundtstykker også, og dét var en hit.

Og frokost på sengen! Men trangt i herberget. Havregrøten blir akkurat som hjemme med varmt vann i en termos, peanøttsmør i en teboks, og kakao og proteinpulver som er ferdig blandet i en (stor) pose.

Fjelltriks nummer én er å ta på musikk og sette lyd på opplevelsen. Verdens sprekeste Stanley laget en gang en miks med musikk som passer helt perfekt. Stikkordet er Zero 7. Det funker til alt, jeg blir helt salig der jeg går. Nå MÅ jeg legge meg for klokken er fem og jeg setter liksom grensen der, men jeg gleder meg til 151 innlegg på Bloglovin i morgen. Bra jobbet, alle! :)

Ti positive ting på én eneste dag

Utfordringen kom fra Annka. Hun virker å være en slags bloggfe som oppfordrer alle til å tenke på positive ting og ikke bare trening, og til å kose seg med mat i stedet for å bare blande sammen de riktige næringsgruppene. So crazy. Men så kult med utfordringer! Jeg tenkte på positive ting i hele går og dokumenterte med mobilkamera. Klar, ferdig, liste:

1. Tenke, tenke... Frokost?

Det er vanskelig å finne ti positive ting på bare én dag! Jeg må legge vekk leksikonet (etter å ha lært om Kroatia og kro-zoologi) og ta fram en post-it-lapp.

"Froookost." Det er mye lettere å lage TODO-lister.

1. Frokost altså. Den ble egentlig spist midt på natten så den går nok under nattmat-kategorien, men det var nå engang en alle tiders havregrøt, så den får regnes som positiv ting nummer én. Jeg gleder meg alltid til frokosten. Grunn nummer én til å ikke ha matorgie hele natten er at da orker jeg ikke frokost neste morgen.

So fuckings nice!

Nok hemmeligheter. Liste:

2. Det var fint vær! På grunn av et ærend på Universitetet tok jeg turen gjennom Sørmarka og koste meg med solskinn, grusvei og grantrær og tanken på at dette kommer til å bli skoleveien min til høsten.

3. Bodyattack-sanger på ipoden fikk meg til å hoppe opp og ned på sykkelen fordi man får så syykt mye energi av disse sangene.

Positiv!

4. Og så da. Ærendet ble til en ny jobb! Etter en samtale med friluftsbarnehagen på Universitetet fikk jeg en melding som sa Hei. Vi tilbyr deg jobb en dag per uke fra 16. august. Håper du sier ja. :-) Og da svarte jeg Hurra, så bra!!

5. Tilbake på kontoret feiret jeg jobbtilbudet med en surfepause og fant et superfint tilbud på gymgrossisten; 7 kilo diverse proteinpulver til 599 og null frakt! Det er jo helt sykt, det må være en feil. Jeg bestilte i alle fall vanilje, jordbær, sjokolade og 4 kilo sjokolademint. For en fest det skal bli.

6. Bodypump på Toppform var nok et høydepunkt. Eller fullt av høydepunkter egentlig! Først tidenes svetteste klem (fordi hun trente nordic hamstrings med vår felles PT) fra tidenes søteste Silje. Og så kom Nina tilbake etter en lang permisjon! Og så kom lillesøster! Og så var det digg å trene.

7. Høydepunkt også at Maren hoppet opp og ned av glede da jeg ga henne en Les Mills-topp som uansett var mye finere på henne enn på meg som har spist så alt for mye havregrøt i det siste.


8. Positiv ting nummer åtte var å oppdage at folk ramler inn på bloggen etter å ha googlet Jeg elsker havregrøt, Havregrøt før trening og Kokos og havregrøt. Ha-hah! Grøtlovers, unite! Meld dere inn i fanklubben på facebook, så kan vi dele havregrøtdikt og sånt.

9. Det er én arbeidsdag igjen til ferien, og det betyr at det er én arbeidsdag igjen for alltid!

Listen blir lenger.. "Ingen orgie" betyr matorgie, men dagen er ikke over ennå så jeg satte et spørsmålstegn bak.

10. Jeg kjøpte inn turmat til en lang fjelltur, og det er en veldig positiv ting å glede seg til. Jeg brettet ut kart og turbøker over hele sengen (før jeg IGJEN sto opp midt på natten og spiste havregrøt) og så la jeg planer for Hardangervidda og Geilo-Haukeliseter i ett strekk. Det kan bli en personlig rekord i antall fjelldøgn i alle fall.

Den rare posen er ferdigblandet proteinpulver og kakao.

Det ble ingen matorgier, men nå hadde jeg allerede ti ting på listen. Positivt! :)

Hva har du opplevd av positive ting i dag?

Flere fjell

Beklager fjellmaset, men jeg har vært på fjellet IGJEN. Denne gangen lå fjellene på Sørlandet, det vil si Setesdalen, og vi var 15 hyggelige mennesker som gikk 2 timer fra Donsen til Kvinen, 7 timer videre til Gaukhei og 8 timer via Josephsbu til bussen hjem.

Det er noen rare hyttenavn de har på Sørlandet; Kvinen betyr at elven her lager kvinelyder, og Joseph kan jeg tenke meg var en fjellmann fra området. Der jeg kommer fra ville vi heller kalt en spade for en spade og gitt hyttene navn som Storehytten, Rødhytten og Strandhytten, for sånn kan fjellet bli et enklere sted å leve.

Det er nå enkelt uansett: Sove. Spise. Gå. Og gjenta.

Jeg var turleder MED kart og kompass! Mye lurere!

På Rødhytten måtte vi bo på loftet, så jeg sov ENDA mindre enn hjemme, men det gikk også fint.

For jeg kunne ta en morgenkaffe på trappen.

"Hallo!" Teipet sko.

Typisk Sørlandet å skilte en koseplass og typisk oss å koke kaffe på denne plassen.

Det ble nok en super helg og nok en super tur. Jeg digger turlederrollen! Åh, så mange fordeler:

• Jeg får gå først.
• Jeg får gå sist.
  
• Jeg får MANGE rare spørsmål.
  

Og jeg nevner i fleng:

• Må jeg ta på solkrem?
• Kan jeg skru på vannet?
• Hvor er knivene? Og grytelokket? Og stekespaden? Og tallerkenene?
• Hvordan skrur jeg av gassen?
• Hva heter den toppen? Og den? Og den?

Jeg har selv pleid å være helt hjelpeløs når andre har hatt kontrollen så jeg tenker på det når jeg blir spurt om alt mulig, og da blir jeg blir tryll-tryll tålmodig. Som oftest vet jeg like lite som deltakerne, men de kan være som små barn. Og det er jo veldig sjarmerende.

Neste uke tar jeg ferie før studiestart og da er planen Hardangervidda og Hårteigen.

Håper alle har hatt en fantastisk helg!

Bilder fra sommertrening hos Sandvik

Det var en gang for lenge lenge siden at jeg fikk trene med Eirik Sandvik og åtte unge lovende, og nå (først) fikk jeg noen superkoselige bilder derfra fra Silje Mariela. Takk igjen for en fantastisk lørdag, Silje! You rock my world!

Treningen var strongman-øvelser på en parkeringsplass med Eiriks dynamiske oppvarming og tabata til slutt. Hur-kult-som-helst! Bare nye øvelser! Men neste gang, og det har jeg sagt tusen ganger nå, håper jeg å få med dere som måtte prioritere styrkeløftNM denne dagen.

"Hei Eirik! Jeg er kjempefan altså! Jeg kan hente vann og rydde vektene og sånn!"

Eller jeg kan legge meg ned og dø. Sulten og sliten.

Her er søte Silje!

Og tøffe Silje.

Og Silje som aldri ville gi seg. Hahah, priceless.

Banana rescue

Not to worry, bananaprottis, du blir nok spist.

Jeg har gått tom for kaseinprotein, det som man skal ta før man legger seg så kroppen kan ruge på en geléklump av proteiner hele natten gjennom, men i det siste har jeg spist så veldig mye annet at jeg ikke har trengt å bry meg med kaseinbehovet. Helt til i går. Da klarte jeg å spise helt normalt og derfor ville jeg avslutte med langtidsvirkende proteiner. Her kommer bananpulveret to da rescue. Premium Pro Banana er en designblanding som inneholder både whey og egg og kaseinprotein, og det gjør den mye billigere enn ren kasein. Vel og bra altså, men så smaker den som døden i plastikk, så jeg eksperimenterer med forskjellige måter å redde pulveret på.

Redningsaksjon: Jeg blander 30 g pulver med pittelitt vann og en spiseskje kakao og en mindre skje med kokos (Så fikk jeg også i meg litt sunt fett før leggetid). Det ble en tjukk grøt i koppen. Jeg spiste også en gulrot, og så la jeg meg. Tenk om alt var så enkelt alltid.

Kan dette anbefales? Mm.. Nei. Jeg drømte om bananfluor i natt. Noen som husker bananfluortabletten? Den er ikke heller særlig god.

Vil jeg spise det igjen? Garantert. Helt til noen spør om å få overta to kilo bananpulver.

Er det den som er min?

Fy-mat for fitnessfreaks

En ting jeg har tenkt bittelitt på er det at proteinpulver, som jo er "mat" i pulverform, så ofte er etterligninger av klassiske verstinger og nei-mat. Det er så tydelig at de som spiser pulver helst ville spist allslags annen søppelmat, men det kan de jo ikke, så de finner sånne falske "sunne" varianter. Sjekk denne oversikten fra en stor prottisprodusent I USA:

Her smøres det tjukt på! Pulver som smaker banankrem, blåbærkrem, browniedeig, kakedeig, cookiedeig.. og kanelbolle, og sjokoladekaramellpekan.. Bare fy-mat! Og den jeg selv skulle gitt en arm og en fot for.. peanøtt og sjokolade. Sukk.

Så det jeg lurer på er: Ville vi bare spist søppelmat hvis søppelmat var sunt? Jeg pleier å si at frukt er det beste jeg vet og at jeg aldri savner snop og sjokolade, men likevel kjøper jeg proteinpulver som smaker cookies and cream? Og lager havregrøt med kokos og kakao?

Min siste pulverfavoritt kom nettopp i posten fra Norwegian Fitness. Protilox med smak av belgisk sjokolade er dagens beste pulver og min aller beste venn. Den gir skikkelig ekte sjokoladesmak både i grøt og shake, så da får jeg tilfredsstilt mine nei-mat-behov.

Jeg vet forresten at Martine syns det smakte beiskt, men det er akkurat sånn jeg foretrekker det selv, med masse kakao, type mørk sjokolade. Det er derfor havregrøten skal være helt svart omtrent.


Her er ingenting nytt altså. Jeg tenker mye på mat og jeg spiser masse mat. Men det skyldes helt andre ting! Jeg fant en forklaring på overspisingen min fra en faktisk undersøkelse som sier at jeg i tillegg til å være litt stresset og ubalansert i hormonene også har spøkelser og gamle forfedre som lever ut sine syke behov gjennom kroppen min.

Vil - ha - peanøttsmør. Vil - ha - peanøttsmør.

Jaha? Så da spiser jeg peanøttsmør så klart.

Chin-pin for the win!!!

Aaah! Godt!!! Og jippi-ka-yay.

Det er bare noen timer siden jeg med pcen på fanget spiste altfor mye mat og pløyde meg gjennom de 132 uleste blogginnleggene som hadde samlet seg i ferien (de hadde formert seg igjen og blitt til 148). Jeg irriterte jeg meg typisk over Silje Marielas clusterchins og Rie Aleksandras sekkechins og håpet at de ville stange hodet i taket, for jeg har aldri klart en eneste én, men nå! Hopp-tjo-hei, nå klarte jeg én. Og da kan repetisjonene komme på løpende bånd.

Økten i dag var egentlig høypuls i fri dressur der vi kombinerte Nancys zumba (veldig gøy!) og min bodyattack. Men så tok vi turen innom styrkesalen for å teste knebøy uten hender, og når det hadde gått så dårlig som det gjorde kunne jeg likesågodt ta en tøysechin for å sette spikeren i kista. Hah!

Her er mobilfilm. Gi meg tre forsøk bare, for Nancy gjør det ikke lett for en stakkar å trikse på gymmen.

Ingenting vanskelig plutselig! Jeg er overtrøtt og overmett og har hatt en hel uke styrketreningspause, men plutselig var det lett som en plett! Mystisk men nice.

Knebøy uten hender er ny utfordring fra Baliba. Det kunne blitt flaut som fy om ikke gymmen hadde vært så tom som den er midt på sommeren, for punkt fire (den med egen kroppsvekt) ble en kjempefailure. Jeg gikk rett i bakken med stangen på skulderen og måtte smyge meg under den fordi vi ikke klarte å løfte den opp sammen en gang. Pinglejenter. Men godt at gymmen er nesten tom! Vi fikk drite oss ut nesten alene og jeg fikk danse chin-pin-seiersdansen nokså alene. Chin-pin for the win!