Etter hvert måltid kan jeg måle blodsukkeret og se hvor høyt det stiger avhengig av hva jeg spiser, og så kan jeg måle litt innimellom for the kick of it. Jeg skal komme tilbake til resultatene når jeg har noe å vise. Fy filler, så gøy.
Og makken da? Jeg har bronkitt sa legen, så jeg har litt bedre tid til å koke grøt enn jeg ellers har. Og hva mer, jeg har ikke fått trent på en stund så matlysten er nede på et sikkert helt normalt nivå, jeg er ikke alltid sulten som jeg ellers er. Og det betyr at jeg kan ta meg tid til å lage frokoster som tar mer enn to minutter uten å dø av sult mens jeg venter. Sykdommen har gitt meg tid til å teste enda flere grøttyper og denne første var veldig morsom. Jeg vet kanskje ingenting om quinoa men jeg var ikke forberedt på at det skulle krype makk ut av den når den kokte. (?!)
Rører oppi pulver og kanel og alt det vanlige. Quinoagrøt ble helt okei og jeg ble omtrent passe mett.
Neste: Bokhvete tar også lenger tid med hele korn. Jeg satte kornene på kok før jeg gikk i dusjen for å slippe å stå og kikke ned i gryten. Måtte ha i litt bokhvetemel for å få grøtkonsistens og proteinpulver for å få en slags melkesmak, og det ble meget godt kan jeg fortelle, men vinnertrikset var likevel... vent...
Peanøttsmøret har stått opp fra de døde! Hvor dum kan man bli. Jeg skrev nettopp at jaja, heldigvis var det tomt det kjempestore glasset jeg kjøpte på Kinsarvik og spiste opp på tre dager, men.. men men men, det som aldri ble nevnt var at jeg kjøpte to glass! Det er utrolig godt med peanøttsmør på grøten.