mandag, september 29, 2008

Elektronisk turfølge

Oppgitt turleder her

Tur 329, i Fjellsportgruppas regi, skulle sykle og gå til Litle Aurådalen. Først av alt, vi syklet ikke. Fordi vi fikk låne nøkkel til bommen ved Ådneram kunne vi kjøre helt opp til toppen. Herrligt. Og utenom det, turleder to måtte snu på vei til Aurådalen. Typisk.



Vi hadde en fin fredagskveld på Grautheller med sjølpilla reker og feit fiskesuppe (fløten rår på fjellet). Lørdag ventet vi ruskevær så vi startet tidlig, frisk bris med friskt regn. Jeg holdt ut til lønsj, men så. Så måtte jeg gi tapt mot en overbelastet akilles. Av alle ting?! Jeg har aldri hørt om en overbelastet akilles før, men skaden gjenkjennes på en græla vond akilles og da var det liksom ikke tvil.


Følte meg liten og alene da jeg forlot gruppen og snudde mot Grautheller. "Vil du låne kartet?" "Neida, det går så fint". Jeg var den turlederen som hadde sullet bakerst i rekken med en dårlig fot, så jeg kikket aldri opp på landskapet før jeg sto mutters alene og måtte finne veien hjem selv. Mulig jeg overdramatiserer, men fjellet er så fåkkings stort når man er alene. Veien tilbake tok en evighet, jeg gikk fram og tilbake på jakt etter stien. Det hjalp å skru på litt sørgelig musikk på mobilen, den holdt meg med selskap fra jakkelommen.


Hurra, en sti!


Hurra, hyttå!


Og så bare vente fint til guttene kommer tilbake og plukker meg opp på hjemveien. Kusmi-te er utrolig godt! Kan kjøpes på Foodstory eller på nett. Mm-hmm! Boken er Harper Lees Drep ikke en sangfugl, ganske ok den også. Likevel, neste helg blir jeg hjemme.

tirsdag, september 23, 2008

No ser eg atter slike fjell og dalar

Togga er turguide og har denne gangen tatt oss med til Eidavatn som var den eneste hytten han ikke hadde besøkt i DNT Stavangers turnett. Eidavatn er påskeøya på kartet, den ligger ganske alene i Hjelmelandsheiene og er derfor også den lengste turen på rutenettet. Godt vi er så spreke og rutinerte.





Turen skulle ikke tatt mer enn 9 timer, vi gjettet overmodig på 7, og så tok det jammenmeg 13! Det ble altfor tidlig mørkt, og hodelykten min egner seg best for lesing på sengen så Torgrim lyste for oss begge. Veiviser-t-ene ble likevel vanskelige å finne, så vi nattnavigerte med gps.


Men 13 timer? I Torgrims versjon er omveien vår et artig parentes (Og man ser opphavet til profilbildet mitt!), men jeg tror til og med Togga følte seg litt liten da plutselig gulrotenergien tok slutt. Vi kom til et uendelig stup og måtte finne en alternativ løype, 3 timer ekstra, vi fulgte et misvisende skilt, 1 time ekstra, vi mistet t-ene allerede i dagslyset, 1 time ekstra, og så klart snubling i mørket, 1 time ekstra.


Snille Torgrim hadde pakket steinbitfilet, kapers og rødvin, men dette ble nattmaten da vi kom fram til hytta, en kald boks med spagetti rimini (den med coctailpølser). Jeg gidder ikke ta av sekken, gidder ikke skru av hodelykten, vil bare spise den vonde spagettien og nesten ikke dele engang.


Sånn ser hytta ut i morgenlyset. Mot i brøstet, det kan bare gå bedre.


Og det gikk så fint. Vi var gode og slitne søndag kveld, da hadde vi klart hjemturen på bare 8 timer. Neste helg er det sykling, nå først er det opplading med masse mat og sånn.


mandag, september 15, 2008

Bodypumping!

Helgen har vært viet grunnutdanning i bodypump med Pernilla fra Les Mills:

Fredag
  • Bodypump på Arena 12.00-20.00
  • Spise masse kylling
  • Øve hjemme på sangen sin 21.00-23.00
  • Sove
Lørdag
  • Øøøve 06.00-07.30
  • Bodypumping på Arena 08.30-16.30
  • Spise masse kylling
  • Øve hjemme på ny sang 18.00-21.00
  • Sove
Søndag
  • Øve 07.00-08.00
  • Mer bodypump 09.00-16.00
  • Mm, kylling
  • Mm, sove
Tidlig morgen på gymmen.

Les Mills er som scientologien, et eget samfunn med helt egne regler. For å endelig bli sertifisert skal jeg sende inn en dvd hvor jeg har filmet meg selv foran klassen i en bodypump-time. Denne kan godkjennes, men vil mest sannsynlig måtte korrigeres i flere omganger. "Brösta ut deg, Charlott!", "Nej, så gör man inte i Les Mills".

Som medlem i den eksklusive klubben må man delta i tre av fire kvartalsoppdateringer eller søke om permisjon. Men, forut for min tid altså, har jeg allerede skrevet under en kontrakt som sier at jeg skal følge alle regler i Les Mills og aldri trene noenting annet.

fredag, september 05, 2008

En reise i tidsmaskinen


Fransk bossanova på Folken føltes som 10 år tilbake i tid. Her var kongsgårdskjerf, retrobriller og bare gamle kjente. Rødvinsglass, slitne rockeplakater, dritbra konsert. Nouvelle vague ruler. Det er Numusic-festival i Stavanger.

ALT er kanskje ikke som 10 år tilbake, det må sies. Torgrim stilte tross alt i lyseblå Peak-skjorte ("eg komme rett fra jobb") og selv hadde jeg en liten pc i vesken ("eg komme fra ein presentasjon i fjellsportgruppå"). Begge hadde hybridsyklene parkert utenfor, for raskt å komme seg hjem og ut til fredagens tidlige statusmøter..

Men utenom DET. Dødsbra konsert! Årets kanskje. Sjekk ut Nouvelle vague.

mandag, september 01, 2008

Kajakk til Lysebotn


Nok ei fine helg! Togga er tidlig oppe og det er jækli kaldt i Dørvigå, særlig for oss amatører som hadde pakket sommersoveposene. Dette er teamet som skal lede fjellsportgruppå med sykler oppi Sirdalsfjellene om bare få uker. Vi må prioritere et lynkurs i overlevelsesstrategi innen da.


Stavanger kajakklubb er en gjeng med spreke utstyrsfreaker. Togga og jeg lånte plastbåter, vester og spruttrekk fra Stokkavannet, men innser at det er på tide med egne glassfiberkajakker. På ønskelisten kommer også vannsko (?) og en sånn sak som tryller liggeunderlaget om til en lenestol.


Kajakken sikter mot Songesand, Håheller og Lysebotn.


"Joda, redningsvesten ligger rett her."


Kjentfolk i fjorden!


Meget pent på Håheller, her burde Forsand kommune starte vaffelservering.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...