PT-en og idrettslæreren

Det var en gang en hemmelig person som syns at blogging var teit og at internett var antikrist. Yeah yeah, helt greit det. Så kul skal jeg også bli engang, men enn så lenge så er det derfor jeg later som om dette er et eventyr. Om noen levende eller døde skulle likne på noen her, eller på denne frosken til og med, så er det helt tilfeldig.

(Selv om frosken egentlig skulle ligne på meg.)

Så. Det var en gang en PT og en idrettslærer som likte å konkurrere i mange ting, og begge mente de at de var best i alt. Eller i alle fall i mye. Jeg kan trene midt på dagen, sa idrettslæreren. Woho liksom, sa PT-en, jeg sluttet i jobben for å trene mer. Og sånn holdt de på.

(All characters appearing in this work are fictitious.)

Og inn i ringen kommer, fra et lite sted i Ryfylke ...
Idrettslæreren som spiller beach volley, men som ikke er proff lenger!
Og ... tam-ta-da, fra landets tidligere oljehovedstad:
PT-en som løfter like tungt i benkpress som i knebøy!

En dag skulle vi ut og løpe. My kind of game, tenkte PT-en. Det er den eneste treningen jeg har gjort i det siste, og med en matlyst under pari har jeg fått en slags løpekropp til og med. Jeg så passe sulten, bleik og blodfattig ut, med nye terrengsko og sponsede klær. Skamklar. (Oi. Jeg-form plutselig, men okei, jeg er ikke hemmelig. Jeg er PT-en.)

Du løper nok altfor fort, sa idrettslæreren.
Mhm, men jeg kan godt løpe seint i dag, for deg, sa PT-en.
Ellers så kan du løpe uten meg altså, sa idrettslæreren.
Mhm, men neida, sa PT-en. Wooho, jeg er så dritgod, jippi-jippi-yeah.

Bla bla, løpe løpe. Fordi pulsklokken min endte med en gjennomsnittspuls på 102 prosent så snipp snapp snute: Idrettslæreren var tøffere enn makspulsen min til og med. Men ikke bare det! Jeg har ikke tatt bilder, så dere må bare se det for dere, men altså; Ja, for all del, hun løp fortere enn meg, og går fortere enn meg i fjellet og er bedre enn meg i historie, men det kule på denne løpeturen var (og det var. så. kult.) at hun hoppet over alle gjerdene! Jeg dater en veddeløpshest!

Sånn!

Hvor kult er vel det? Snipp snapp snute, nå er eventyret ute. Jeg har vært på løpetur helt alene i dag, og vært verdensmester uten publikum, og det var super sweet.

Dagens spørsmål: Når du er skikkelig sliten, som når du har løpt en lang oppoverbakke, puster du da stille som ellers, ELLER puster du som meg - med en slags dødsralling sånn som Puuuust! PUUST!

Med lyd! (Det er det eneste som hjelper, syns nå jeg da.)

Fornøyd med terrengskoene. God mandag og god uke!

P.S.: Hele innlegget blir slettet så snart det er oppdaget, men hvis man ikke surfer særlig på internett så trenger ikke det å skje før om lenge. He he.
Og dobbel-P.S.: Neste helg er fitness convention!

Hei fra fjellet

På Blåfjellenden bor det - nei, ingen BOR jo der, men det finnes i alle fall en kar der som leser denne hemmelige bloggen. Så da jeg kom til hytta på lørdag kunne mister Blåfjell hilse meg med Hei, Chassi! Er du syk altså? Hysj. Nei da, jeg er vel ikke det. Jeg må bare lade batteriene.

Dette er Blåfjellenden. Favorittladestasjonen.

Så jeg bare mmm, lader meg.

Her.

For da legen sa på fredag at Hello, du er jo dødssyk. Eller nei, for det kan man vel ikke si når man har vært hos legen. Men fortsatt syk i alle fall. - Så tok det én time før jeg hadde pakket sekken og rømt.

Hit.

(Hvor mange bilder kan man legge ut?)

Hit.

 Til Sandvatn, Blåfjellenden og Songesand.

(Kan godt vise på et kart.)

 Med hyggelig selskap på veien.

(Dette er Margaret.)

 Og akkurat der og da kunne jeg ikke hatt det bedre.

Høstfjellet altså.

Det er så fint.

Og så går man der og lukter på blomstene. 

På frosne blåbær, for eksempel.

Og bonsai-skogen ned mot Flørli.

Og helt nede i Lysefjorden ventet to stk foreldre som kjørte meg til Songesand.

Takk for det!

Og så kunne jeg dra hjem med båten i dag.

Takk for det.

Og det var det.

Bok: Peter James - Skomannen.
Niste: Nøtter og morsom sjokolade jeg har fått av de polske naboene mine.
Middag: Restemat fra snille mennesker.
Sekk: 8 kg. Jeg pakket ikke sovepose engang.
Planer framover: Å støvsuge. Wish me luck!

WIAW

WIAW (uttales woawoaw) eller What I Ate Wednesday betyr mere mat. Det er en greie på de amerikanske grøtbloggene (hello you, BIG fan), og det er en oversikt over alt man spiste på onsdag. I går. Spiseblogger er jo kjempespennende, særlig når den som spiser har en egen greie, sånn som paleo, veggis, løpemat .., det som hadde vært aller mest spennende er hun som sier "Hei, jeg er sytten år og spiser søppelmat. Sjekk hvor mye brus jeg drakk sist uke."

Men den bloggen har jeg ikke funnet ennå.

Nå har jeg oppfordret Sirivil til å blogge sin woaowaow, og det ville blitt et løpekosthold i så fall. Do it.

Det jeg spiser ser typisk nokså ulekkert ut, og det beklager jeg. Gjør som jeg og sier ikke som jeg gjør. - Lag gjerne lekrere mat enn dette.

07.30. God morgen! Nyhetene på P1 og grøt nummer 1.

Kakaogrøt med hjemmelaget hasselnøttsmør og stikkelsbærsyltetøy.

09.15. Oi, sulten igjen. Cottage cheese og yoghurt med MASSE plommesyltetøy.

Det er sukkerfritt, så jeg velger å fråtse.

11.00. Pasta med tunfisk og pesto, og blomkål med ketchup. Obs, jeg spiser bare halve pastaen.

Kan dette kalles en 2-retter? :P

 Og så er jeg på jobb. Da er det vanskelig å spise.

Særlig på gjestevisitt i barnepassen.

15.30. Lunsjrester. Copy paste av forrige.

(For jeg lager alltid dobbelt.)

 18.00. Klar for trening. Dypper 3 gulrøtter i nylaget nøttesmør.

Nam nam.

 19.00 Oi, bulgarsk utfall altså. Sulten! En banan.

Velkommen til bakrommet på Toppis. Her spiser jeg omtrent halvparten av dagens måltider.

19.30. Og ettbeins strakmark! Sulten! En proteinbar.

En sånn voksen en, med 30 gram proteiner og 318 kcal.

21.00. Kvelds er alltid havregrøt.

From all of me to all of you.

Det var onsdagen. Jeg har ikke regnet ut kalorier eller noenting, men jeg ligger vel mellom 2500 og 3000 kcal. Ser det normalt ut? Har dere noen rare greier selv? Håper det. God torsdag!

Hverdagsbilder

Hei, hvordan går det? HVIS - men helt hypotetisk - du har så lite energi at du bare har lyst å ligge på gulvet, så husk at savasana er en av de viktigste yogaposisjonene. Jeg kunne illustrert det med Savasana-Chassi (been there, done that, got the t-shirt (og kan snakke om Chassi i tredje person, for det er jo uansett ikke meg)), men vil heller vise hverdagsbilder fra uken som har gått.

Det var for eksempel en dag at - hold deg fast - skjorten matchet bordbrikken!

Og en dag jeg hadde besøk!

Det var en dag jeg laget syltetøy.

Og en dag jeg hentet epler og plommer på Heng.

En dag gikk jeg tur. Det var deilig.

Og en dag var jeg på fest, men det kan Malin fortelle om.
En dag testet jeg trening igjen, og tjohei, jeg hadde bedre lykke denne gang. :)

(Ser jeg liten ut så er det midlertidig. Jeg skal bli mye større.)

En dag gikk jeg inn for å bli større.

Og ellers ... leser jeg Norgeshistorien, ser 71 Grader Nord og jobber 50 %. Hvilket er 100 % flaut.

Andre ting jeg ser på er

• Friends sesong 8, 9, 10 og 11. (Jeg føler at jeg husker sesong 12 litt for godt.)
• Hipsters på NRK
• The Summit (Knallbra!)
• Skikk og bruk på Downton Abbey
• Og av og til på veggen

Og andre ting jeg leser er en bok med enda flere vikinger og en bok om rydding.

(Paleo er visst veldig hipster, Tina.)

Åh, vikingene altså.

Og mer enn én dag har vi hatt nydelig høstvær, men det har vel alle nå.

Hva gjør dere, og hva gjør Savasana? Klem fra meg.

Turgjengen

Hei fra sofaen! Dere er så kule! Som spør om jeg har det bra. Det er klart jeg har det bra, jeg har det dødsbra. Jeg ble sykemeldt sist uke, for plutselig kjentes det så tungt å stå opp, og å spise og pusse tennene, men helloo, snart bra. Det har vært en travel høst, og kanskje toppet det seg da jeg fikk en ny kjæreste og et frieri fra eksen på bare to dager. Helt sant. Men hello, da er man jo heldig. Og tross all sykdom og nød så har jeg vært på Haukeliseter.

Med det som må være verdens beste turgjeng.

Og verdens flotteste landskap.

 

High five fra Vesle Nup.

Gjengen gikk til Kista mens jeg lå i snøen og nesten besvimte, men hello, jeg var jo med.

Det er derfor jeg har ekstra godt med klær på meg.

Og for å matche de fine blomstene.

(Her er andre blomster som vasker ut.)

I fjor var vi på Dovre og i år var vi på Haukeliseter. Vi trener til å gå Norge på langs, og enn så lenge så har vi mer enn nok å snakke om i alle fall. Det er det viktigste av ALT når man skal gå Norge på langs.

Marte kan underholde hele turen alene egentlig.

Ting å snakke om som krydrer både korte og lange turer:
1. Sex
2. Kjærester
3. Hm ... Jeg føler at det var noe mer.

Hmm.

Jo, det var et øyeblikk det var så fint at vi var nokså stille.

For sånn ser høsten ut på Haukeli.

Sånn.

Ganske flott!?

Sånn.

Det var bare det jeg ville si. Puss puss puss og puss.