Elektronisk turfølge

Oppgitt turleder her

Tur 329, i Fjellsportgruppas regi, skulle sykle og gå til Litle Aurådalen. Først av alt, vi syklet ikke. Fordi vi fikk låne nøkkel til bommen ved Ådneram kunne vi kjøre helt opp til toppen. Herrligt. Og utenom det, turleder to måtte snu på vei til Aurådalen. Typisk.



Vi hadde en fin fredagskveld på Grautheller med sjølpilla reker og feit fiskesuppe (fløten rår på fjellet). Lørdag ventet vi ruskevær så vi startet tidlig, frisk bris med friskt regn. Jeg holdt ut til lønsj, men så. Så måtte jeg gi tapt mot en overbelastet akilles. Av alle ting?! Jeg har aldri hørt om en overbelastet akilles før, men skaden gjenkjennes på en græla vond akilles og da var det liksom ikke tvil.


Følte meg liten og alene da jeg forlot gruppen og snudde mot Grautheller. "Vil du låne kartet?" "Neida, det går så fint". Jeg var den turlederen som hadde sullet bakerst i rekken med en dårlig fot, så jeg kikket aldri opp på landskapet før jeg sto mutters alene og måtte finne veien hjem selv. Mulig jeg overdramatiserer, men fjellet er så fåkkings stort når man er alene. Veien tilbake tok en evighet, jeg gikk fram og tilbake på jakt etter stien. Det hjalp å skru på litt sørgelig musikk på mobilen, den holdt meg med selskap fra jakkelommen.


Hurra, en sti!


Hurra, hyttå!


Og så bare vente fint til guttene kommer tilbake og plukker meg opp på hjemveien. Kusmi-te er utrolig godt! Kan kjøpes på Foodstory eller på nett. Mm-hmm! Boken er Harper Lees Drep ikke en sangfugl, ganske ok den også. Likevel, neste helg blir jeg hjemme.

No ser eg atter slike fjell og dalar

Togga er turguide og har denne gangen tatt oss med til Eidavatn som var den eneste hytten han ikke hadde besøkt i DNT Stavangers turnett. Eidavatn er påskeøya på kartet, den ligger ganske alene i Hjelmelandsheiene og er derfor også den lengste turen på rutenettet. Godt vi er så spreke og rutinerte.





Turen skulle ikke tatt mer enn 9 timer, vi gjettet overmodig på 7, og så tok det jammenmeg 13! Det ble altfor tidlig mørkt, og hodelykten min egner seg best for lesing på sengen så Torgrim lyste for oss begge. Veiviser-t-ene ble likevel vanskelige å finne, så vi nattnavigerte med gps.


Men 13 timer? I Torgrims versjon er omveien vår et artig parentes (Og man ser opphavet til profilbildet mitt!), men jeg tror til og med Togga følte seg litt liten da plutselig gulrotenergien tok slutt. Vi kom til et uendelig stup og måtte finne en alternativ løype, 3 timer ekstra, vi fulgte et misvisende skilt, 1 time ekstra, vi mistet t-ene allerede i dagslyset, 1 time ekstra, og så klart snubling i mørket, 1 time ekstra.


Snille Torgrim hadde pakket steinbitfilet, kapers og rødvin, men dette ble nattmaten da vi kom fram til hytta, en kald boks med spagetti rimini (den med coctailpølser). Jeg gidder ikke ta av sekken, gidder ikke skru av hodelykten, vil bare spise den vonde spagettien og nesten ikke dele engang.


Sånn ser hytta ut i morgenlyset. Mot i brøstet, det kan bare gå bedre.


Og det gikk så fint. Vi var gode og slitne søndag kveld, da hadde vi klart hjemturen på bare 8 timer. Neste helg er det sykling, nå først er det opplading med masse mat og sånn.

Bodypumping!

Helgen har vært viet grunnutdanning i bodypump med Pernilla fra Les Mills:

Fredag

• Bodypump på Arena 12.00-20.00
• Spise masse kylling
  
• Øve hjemme på sangen sin 21.00-23.00
• Sove
  

Lørdag

• Øøøve 06.00-07.30
  
• Bodypumping på Arena 08.30-16.30
• Spise masse kylling
• Øve hjemme på ny sang 18.00-21.00
• Sove

Søndag

• Øve 07.00-08.00
• Mer bodypump 09.00-16.00
• Mm, kylling
• Mm, sove
  

Tidlig morgen på gymmen.

Les Mills er som scientologien, et eget samfunn med helt egne regler. For å endelig bli sertifisert skal jeg sende inn en dvd hvor jeg har filmet meg selv foran klassen i en bodypump-time. Denne kan godkjennes, men vil mest sannsynlig måtte korrigeres i flere omganger. "Brösta ut deg, Charlott!", "Nej, så gör man inte i Les Mills".

Som medlem i den eksklusive klubben må man delta i tre av fire kvartalsoppdateringer eller søke om permisjon. Men, forut for min tid altså, har jeg allerede skrevet under en kontrakt som sier at jeg skal følge alle regler i Les Mills og aldri trene noenting annet.

En reise i tidsmaskinen

Fransk bossanova på Folken føltes som 10 år tilbake i tid. Her var kongsgårdskjerf, retrobriller og bare gamle kjente. Rødvinsglass, slitne rockeplakater, dritbra konsert. Nouvelle vague ruler. Det er Numusic-festival i Stavanger.

ALT er kanskje ikke som 10 år tilbake, det må sies. Torgrim stilte tross alt i lyseblå Peak-skjorte ("eg komme rett fra jobb") og selv hadde jeg en liten pc i vesken ("eg komme fra ein presentasjon i fjellsportgruppå"). Begge hadde hybridsyklene parkert utenfor, for raskt å komme seg hjem og ut til fredagens tidlige statusmøter..

Men utenom DET. Dødsbra konsert! Årets kanskje. Sjekk ut Nouvelle vague.

Kajakk til Lysebotn

Nok ei fine helg! Togga er tidlig oppe og det er jækli kaldt i Dørvigå, særlig for oss amatører som hadde pakket sommersoveposene. Dette er teamet som skal lede fjellsportgruppå med sykler oppi Sirdalsfjellene om bare få uker. Vi må prioritere et lynkurs i overlevelsesstrategi innen da.


Stavanger kajakklubb er en gjeng med spreke utstyrsfreaker. Togga og jeg lånte plastbåter, vester og spruttrekk fra Stokkavannet, men innser at det er på tide med egne glassfiberkajakker. På ønskelisten kommer også vannsko (?) og en sånn sak som tryller liggeunderlaget om til en lenestol.


Kajakken sikter mot Songesand, Håheller og Lysebotn.


"Joda, redningsvesten ligger rett her."


Kjentfolk i fjorden!


Meget pent på Håheller, her burde Forsand kommune starte vaffelservering.

Jeg har fått ny jobb!

Superchassi har oppfylt barndomsdrømmen og blitt treningsinstruktør på Toppform. Veeldig kult!

Først og fremst skal jeg lede BodyPump og noen vektreduksjonsgrupper i et program som heter Easy-life. Skulle jeg få tid til mer enn det har jeg også en opsjon på Pilates. Guri. Om to uker skal jeg kurses i Les Mills Bodypump og etter permisjonen har jeg lyst å ta et grunnkurs i fitness på NIH.

Bouvetøyafestivalen

Ah, den kjente og kjære. Ingen sommer uten liksom. Vi har sett alt fra lille rockeringhelten, Knudsen og Ludvigsen, De Lillos og Postgirobygget til Datarock, Fläskkvartetten og Hurra Torpedo. Disjo, båttur, grill og gøy. Det går bra med Bouvet, kjekt å feire.


Konferansier Kristoffer Schau og direktør Sverre Hurum.


Han i Madcon.


Fantastiske romkameraten Marcus og kule kollega Anne Beth.


Brunstad Konferansesenter, aka festivalområdet, har innleide tatoverere, sjonglører og krimskramsboder for å skape den rette festivalstemningen. Men det beste var som vanlig fina veret.


Alle som vil begynne i Bouvet kan legge inn en kommentar i innlegget. Seriøst. Ja, jeg er kjøpt og betalt.


Udir-Stig har backstagepass og fikk feste hele natten med alle bandene!

Endelig (seile)ferie

Etter lange sommermåneder alene på Bouvet har to ukers seileferie i Kroatia vært verdt å vente på. Fåkk je! Vår stolte skute var en Elan 40. Vår stolte kaptein var Stein Arild, stolt styrmann Kjetil, annenstyrmann Torbjørn og fåkkeslask chassi.


Her er skipsloggen: Vi dro fra marinaen ved Split til den lille øyen Solta. Her pløyde vi gjennom hver drink på menyen og signerte barkartet på stedets eneste pub. Fordi det var så sykt varmt dro vi raskt videre så snart vi våknet neste morgen. Badetemperaturen var fantastiske 28 grader.


Lite seilevind, men vi kom til Hvar og la oss på svai på en overfylt marina. Veldig kult sted! Litt laidback riviera-stemning. Men. Fordi vi lå litt trangt på svai her ble vi nødt å holde vakt på båten for å sjekke at vi kræsjet med naboene. Hele natten gjennom satt vi på skift på dekk for å holde innpåslitne båter på avstand. Sånn er det å være sjørøver.

Fra Hvar til Korcula. Det er mulig jeg glemmer noen steder underveis nå, typisk de stedene jeg ikke finner igjen på kartet i guideboken min. Vi lå på mange små steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Fra Korcula til Mljet, omtrent på midten av den lange øyen. Nok et flott sted med tre hus hvor det ene er en restaurant som serverer oss vår daglige fisk og blekksprut. Verdt å merke seg for neste seiltur til Mljet at det ikke er mulig å fylle vann her, vi ble nødt til å rasjonere. Dette gikk verst ut over meg. Jeg fikk drikke bare fire liter, mot mine vanlige fem.


Og så. En lang seileøkt brakte oss til Dubrovnik tre dager før tiden. Du verden! Dubrovnik var også et flott sted. Marinaen ligger utenfor byen så vi måtte busse til sentrum. Men til gjengjeld fikk vi fylle masse vann og dusje og vaske klær. Vel, jeg vasket ikke klær. Jeg løp svett gjennom Dubrovnik for å få med meg hvert smau og hver severdighet.


Vi har nådd vårt sydligste mål og seiler nord igjen. Først til et lite sted som Kjetil mener heter Slano. Det finnes ikke på kartet, vi har kanskje oppdaget noe helt nytt.


Fra Slano til Mljets nordligste bebyggelse. Pomena? Det har begynt å blåse så gutta får vist seileferdighetene sine. Vi har nå fått tre kapteiner, godt at fåkkeslasken ikke har så mange formeninger rundt trimming av seil.

Vi drar til Korcula igjen for å møte vårt nye mannskap. Det er så varmt at jeg begynner å grue meg til fem dager på land. Eirik, Tone og Birgitte møter oss på kaien og vi gjør byen på vårt vanlige forsiktige vis, nå er vi vant til tidlige morgener og mye frisk luft så det er typisk lite liv i oss etter ti.




Jeg finner et flott privatrom hos en gammel dame midt i gamlebyen. Sånn er det alle veier her, man kan omtrent banke på hvor som helst og be om rom. Og ved hjelp av fingerspråk blir vi enige om en (veldig lav) pris.


Mobilen min tar kvelden så jeg mister all kontakt med seilerne og alle hjemme. Jaja. Dagene videre går til slaraffenliv, bading og shopping. Jeg leier kajakk fra Korcula og padler til Lumbarda og Orebic på fastlandet. Etter mange anbefalinger tar jeg turen til Trogir, en UNESCO-vernet borgby som viser seg å ikke ha noen sandstrand. Akk! Varmt varmt og ingen sandstrand. Jeg finner en taxibåt til nærmeste strand og driter i all videre sightseeing. Alt i alt har det vært en fantastisk ferie, føles som en hel måned og ikke to lusne uker.

Herrligt

Crewet seiler nå videre mot split mens jeg nyter slaraffens på en liten øy som heter Korcula. Kroatia er absolutt verdt all hypen, vi finner intet at klage på. Plan for dagen er å padle denne skuten hjem, lese jentebok på stranden, og spise deilig sjømat - det er dét eller pizza her.

Nisj! Varmt jo!

Med nyervervet båtførersertifikat og familien på ferie ble det pittelitt lettere å låne båten, så nå pendler jeg mellom Forus og Heng.



Nei, altså, har gjort det tri dager. Kan knapt kalles pendling. Flere flotte bilder av kapteinen finnes på Torgrims blogg.

På torsdag er det endelig min tur. To uker med seiling i Kroatia.

Sommermux

Sommeren tilbringes på kontoret, det finnes to gode grunner til det: (1)lønsj på takterrassen og (2)alltid nok å gjøre på.

Siste surfetips rundt vannkjøleren var en ny kul side for alternativ musikkdeling. Muxtape er basert på opptakskasettprinsippet, man laster opp så mange sanger som en kasett har plass til (cirkus 12) og får da en egen side med egen adresse som www.chassi.muxtape.com. Herfra kan hvem som helst høre på musikken din.

Marcus begynte, han jobber nå med litt hiphop og remix-diverse på www.lacruz.muxtape.com. Veldig lovende. Partytriks fra Marcus er at man med mux kan hente ned sin egen musikk på alle vorspiel.

Marcus og jeg er for øvrig kjendiser på reklamefilmen til kitesurfing.no.

Turleder to

Jeg meldte meg som turleder 2 på fjellsportgruppas kanotur til Storavatnet. Og hvilken tur det ble! Men det må nok turleder 1 ha æren for. Dette var en kosetur med grilling, telt og mye bagasje, Oddvar fra Haugesund slepte en hel gummibåt med proviant.

Mye mygg på Storavatnet. Jaja. Det gamle familieteltet (helt ute til høyre) har nok ikke vært oppe siden Roskildefestivalene og bar så vidt preg av det.


Vi padlet på lørdag til enden av vannet, bar kanoene opp elven til neste lille vann og gjennom vannrørene til vi kom til sjøen. Derfra kunne vi padle til Skjoldastrømmen hvor vi kjøpte is. Mmm. Ellers masse bading! Det gjelder å utnytte de få fridagene man har.

I love permisjon

Avreisen er 16. november og hjemkomst 12. januar. Nytt i planen er Los Angeles og Singapore. Og fordi Maren ikke hadde tenkt å feire jul i Melbourne likevel så feirer jeg den i Sydney nå. Er du der da Maren? Tvilsomt..

Hvis dette blir gøy trykker jeg på knappen oppi hjørnet og starter på ny. Banna bein! Bildet er fra Qantas, som har snille priser på city hopping. Et meget bra tips fra kollega og globetrotter Stian.

Ekspedisjon på gang!

Takk snille sjefen! Utgangspunktet for ekspedisjonen er som følger:

• Bangkok med backpacking i Asia
  
• Maren og snorkling i Australia
• Nyttår og jubalong i Hong Kong.
  

Jeg tar ellers i mot allslags gode tips. Åh, kick!!! Jihaa!!

Amster Amster, med A-team

In the port of Amsterdam There's a sailor who drinks
And he drinks and he drinks And he drinks once again
He'll drink to the health Of the whores of Amsterdam
Who've given their bodies To a thousand other men
Yeah, they've bargained their virtue Their goodness all gone
For a few dirty coins Well he just can't go on
Throws his nose to the sky And he aims it up above
And he pisses like I cry On the unfaithful love

Det blomstrer på terrassen

Her griller fem fantastiske vårblomster. Fra venstre forglemmegei, kusymre(?), orkidéen og en eksotisk Australiablomst down-under. Eller. Egentlig er det bare Molly som har en blomst, og mest fordi vi lurte henne til å tro at hun måtte. Men kusymre var et fresht forslag uansett.Neste forening blir til Heng i Trines seilbåt, jihi! Så sant vi kan håndtere strikkepinner og seil parallelt er det jo nødt til å bli en alle tiders tur.