Barndomsdrømmen

Jeg hadde omtrent tre dagdrømmer da jeg satt på barneskolen og kikket ut av vinduet. Jeg drømte at jeg var best i gym, for da ville jeg blitt valgt ut aller først på fotballaget, og ikke bare løpe fra ballen fordi den var så skummel. Åh, og da kunne jeg gjort gymtriks hver onsdag morgen og alle ville bare vært WOW. Det var den ene. Den andre var å kunne fly, det hadde også vært fint, og den tredje ... Den tredje ble nettopp oppfylt!

(Litt sånn.)

Det var en gang en barndomsdrøm å brekke armen, for alle som brakk armen fikk masse oppmerksomhet og skriblerier på gipsen. Heldige dem. Det skjedde aldri da, men nå, et lite liv senere, brakk jeg tommelen. Hurra! Jeg er helt handikappet. Det er vanskelig å skrive, så det blir ikke mye blogging for tiden, men at det var en dream-come-true kan ingen komme fra.

(Med en stor, vond tommel, men også havregrøt og t-skjorte. :D)

Det var 7-fjellsturen i Bergen, så klart. Jeg visste at det kom til å bli et gjørmebad, men selv BT oppsummerte turen som et sølekalas med knall og fall. Og det var ingen overdrivelse.

Glatt.

Og kø!

Men positiv og rutinert gikk jeg der med camelbak og fiskekaker.

Og bare: Bergeeen!

Helt til jeg falt og det sa knekk i tommelen. Jeg fullførte turen, men jeg måtte ta noen snarveier for å rekke bussen, så jeg skal bare være glad jeg fikk t-skjorten.

Og ellers: Jeg gikk helt alene! Mutt putt alene. Ingvil var i barnebursdag, og østlendingen har meldt seg ut, så jeg gikk på tur med Tempelridderen Arn. Storytel - true love. Ingvil er allikevel en utrolig god venn som lot meg lage sjokoladegrøt til hele familien. Hun sendte videorapport av små barn som gledet seg til sjokoladegrøt, og tegninger etterpå av meg med sjokoladegrøt.

(De var litt skeptiske da de smakte også.)

Tegningen henger på kjøkkenet nå, så jeg har fått det kjempefint.

Men tegnet du grøtspiseren selv, Ingvil? Den er litt penere enn krussedullene rundt liksom.

Det eneste som kunne gjort akkurat denne dagen enda finere var om dere fortalte hva dere drømte om da dere var små. JA!

Ha en superduper dag!

Kavalkade, sjokolade, tjuetretten

Jeg er ikke ferdig med kavalkaden, det er jo 10 år siden bloggen startet! 2013 føles så nært liksom. Det er rart at det er så lenge siden Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering, eller at de fem statoilansatte døde etter terrorangrepet i Algérie. Eller jeg kan nevne i fleng; Snowdon, kjemisk angrep i Syria, en ikke-europeisk pave (jeg tror han kaller seg Frans og kommer fra Argentina), og så de stygge demonstrasjonene i Egypt. Eller Chris O'Neill og Madeleine! Jeg tok en 2013-quiz og klarte seks av åtte riktige. Noen bedre?

Eller du kan se hvor mange nyheter du kjenner igjen. 

Året mitt var preget av oppturer og nedturer. Neida, det var vel et år som alle andre, men her er mine oppturer og nedturer i alle fall.

Oppturer:

• Lille Trille Trim ser dagens lys, og jeg ble enehersker i eget selskap. (Fra nå av vil milepælen heller være hver fullførte selvangivelse. MASSE jobb!)
• Jeg ble student. (Men det var en like stor opptur å slutte egentlig.)
• New York!
• Jeg ble tante!
• Kule kommentarer fra Malin og den lille klumplendingen, og alle dere andre

You see klumper - I see muligheter.

New York, New York. Kanskje tidenes ferie.

Oppturer altså.

Beste blogg:

• Fitnessjenta - Min vei til en sunn kropp på 6% fett

Fitnessjenta illustrerer matpyramiden 2013.

Matrett:

• Yoghurt med kakao og appelsin
• Skimuffins
• Men på grunn av en samboer spiste jeg mer variert eller noen gang

(Har ikke spist det siden.)

Reiser:

• New York
• Jostedalsbreen på langs
• Jentetur til Stockholm
• Hardangervidda, Jotunheimen, Skarveheimen, Breheimen, Rondane, Trolltunga, Ryfylkeheiene 
• Kreta

Med Tina på Fannaråken. (Bli med på tur i sommer!)

Nedturer:

• Helvetesuka (jeg skjønner ikke hva vi tenkte på)
• Dumpet av den lille - take 1
• Og så var det den dagen jeg hadde Easylife-kurs og resepsjonisten banket på og sa Det er telefon til deg, og jeg sa Eh, hæ, da må noen ha dødd altså, og hun sa Ja. Og så var det bestemor.

Det ble aldri like kjekt å gå på kafé uten bestemor.

Med Cecilie Skog-effeksten etter et par uker på ski.

High five!

Den lille familiens nykommer.

Studentlivet illustreres med en selfie fra studentdoen. Puss!

Jostedalsbreen med noen dødskule turvenner.

Berganspakken er alltid en fest.

Pus var alltid en fest, om hun kanskje kunne se litt streng og skummel ut.

Den påsken da solen skinte fra morgen til kveld.

Mange gode minner.

Hva gjorde DERE? Nå drar jeg til Bergen, og ingenting hadde vært mer hyggelig enn å finne en hilsen mens jeg sitter på bussen. 7-fjells neste. Riktig god helg!

Meanwhile

Gratulerer med dagen! Det finnes vel ingen bedre måte å gratulere på enn med et bilde fra selveste favorittfjorden. Har dere hatt en fin dag? Det har jeg. Bunad, festmat, venner og familie. Vin! Hurra.

Hurra fra Hengjanenibbå!

Jeg har vært på 71 grader nord-tur. Tenker jeg selv i alle fall. "I dag skal dere sykle ti mil til post 1. Der skal dere bytte til enda tyngre sekker og gå til post 2 som er et luftig sted. Det må dere klare før fire ..."

"Og det er det en veldig god grunn til."

De gjør så mye kult på 71 grader nord. Men her altså, noen grader lenger sør. For det skal dette programmet hete.

Jeg hadde tre gode grunner til å leke 71 grader nord:
1. Jeg har blitt billøs
2. Jeg har blitt kjempeinspirert av 71 grader nord!
3. Jeg har blitt tipset om noe som heter The Bivvy Challenge (gå ut og sov ute, raskt oppsummert)

Og så hadde jeg lyst på en treningstur, og snøen har endelig smeltet i favorittfjorden. Fem grunner.

"Først skal du sykle litt i ring til du kommer til et vann." (Sier liksom Stian på programmet.)

"I'm on it! Jeg sykler en omvei til ferja på Lauvvik."

Planen var å sykle til Lauvvik, 35 km uten omvei; ta ferja til Oanes; sykle 6-7 km til stien begynner mot Preikestolhytta; gå de estimerte 4 timene til Preikestolhytta og så videre de estimerte 4 timene til leirplass ved Skogavatnet.

Bla bla, bakveien.

Lett! Barneskirenn! Målet var å finne god stemning og være sprek, akkurat som på 71 grader nord.

Yay.

Og så var det et mål å jobbe litt. De har båret så tunge sekker og sykler på det programmet, og alle har klart det, og AYLAR har klart det! Jeg ville være en sånn som bare gikk ut døren og var på tur.

Og det gjorde jeg.

Jeg logget tider og kalorier i håp om en premie.

Jeg fant både snø og stemning.

Men jeg var helt kake på post 2, og teltet i en hyttehage der. Det kom til og med folk til hytta utpå kvelden, og jeg hørte de sa "Oi, der er det et telt!" men da lå jeg musestille og gjorde meg usynlig. Akkurat det lignet nok ikke så mye på en 71 grader nord-situasjon.

Neste morgen: Shorts og t-skjorte. Opp mot Preikis, inn i fjorden, check, og slå opp teltet på teltplassen. Derfra kunne jeg kose meg uten sekken og endelig finne Hengjanenibbå.

Den egentlige prekestolen i fjorden.

Ikke der.

Men her!

Og jeg fikk bonuspoeng og orienteringspremie, og det var god stemning.

Tilbake i teltet fullførte jeg to bøker og en diger nistepakke. Mørke rom og My brilliant friend.

Perrfåkkingsfekt.

Perfekt. Det er ikke sånn at jeg jodler oppi heia, for hello, jeg var jo helt alene, men innimellom så bare: Jess. This is it. Hjemveien klarte jeg i ett strekk, men i pøsregn og IKKE så god stemning, så det kan bli merking til neste episode. (TV-lingo.)

Hurra for 17. mai! Puss puss og fortsatt fin feiring.

Barfotsko take 2

De nye bestevennene mine og jeg har ikke sett så VELDIG mye til hverandre siden vi møttes. Eller siden de ble kjøpt da. Men hva kan jeg si .. It's not me it's you. Har dere testet barfotsko? Det har jeg. Erfaringene så langt er for eksempel at - uten å overdrive - så tar de fem minutter å ta på seg.

Vent litt ... Veeent.

Da jeg dro til Løplabbet for å kjøpe barfotsko ble jeg egentlig anbefalt å ikke gjøre det. "Er ikke barfotsko litt ut allerede," spurte ekspeditøren. "Nå er det mer nulldrop som gjelder." Eh, hæ? Og vet dere hva. Jeg visste ikke da hva nulldrop er (det er når ikke hælen er høyere enn tærne, tror jeg), men jeg ble anbefalt DISSE:

???

Det er helt sant. Og da jeg prøvde å protestere ("men det er de styggeste skoene jeg har sett") fikk jeg bare et hevet øyenbryn og ingen forståelse. Det føltes som å komme i butikken og be om en crossykkel, for så å få en jentesykkel med støttehjul.

Jeg prøvde barfotskoene og kjøpte dem - nesten på trass. For jeg merket jo allerede da at de var veldig vanskelige å få på seg. "De er ekstra vanskelige for smale føtter", så ekspeditøren, som sikkert ville beholde alle barfotskoene selv, jeg kan ikke se noen annen forklaring på salgsteknikken. Uansett, jeg har funnet en løsning på de veldig brede skoene.

Jeg bruker bare 4 tær!

Barfotskoene er for å slippe vonde knær og beinhinner. Har dere lest boken?

Beste boken! UMULIG å ikke bli inspirert!

Det er samme lovprisninger hos alle som bruker barfotsko. De er kjempefan i Runner's world også. Alle slipper alt av plager og bare flyr av sted. (Min favorittsuperpower btw.)

Flyyy av sted.

Først prøvde jeg 10 minutter - det gikk fint - neste uke 20, og 30 minutter i dag. Jeg kjenner det sykt godt i leggene, men tommel opp!

Spyridon heter de, og er til terreng.

Velkommen til skogen min.

Det ser bare LITT dumt ut.

Og det beste er at selv om det er rart å trippe på tærne, særlig i nedoverbakke, så har det skjedd hver gang jeg har prøvd dem at jeg får en helt plutselig lyst til å spurte opp bakkene, og faktisk nesten flyr. Det er sant!

Jeg kan flyyy!

Langtidseffekten kan jeg ikke si noe om helt ennå, men barfotsko er herved anbefalt. :)

Singeltur

Hei igjen! Jeg var på singeltur i helgen. Jeg satt rundt et bål med femogtjue fremmede mennesker, og grillet og sang Tore Tang. Og først var alle single, men før klokken var tolv så bare: Woho, var alle blitt kjærester! Omtrent sånn var det. Fin helg.

Her er jeg.

Det var fullt i hytten og til og med i teltene, men jeg fikk bli med på nåde fordi Hilde var turleder.

Hilde er kul.

Og Fjellsportgruppa arrangerte. Det var lenge siden sist for min del, for jeg sluttet i fjellsporten etter å ha datet meg gjennom hele gjengen. Men nå er det nye tider. Friskt blod! (Hei, jeg heter Chassi og jeg har blitt en skummel singelsat... (Nei, jeg skal ikke banne på bloggen.))

Eller en sånn.

Nei, jeg har ikke det. Jeg brukte en dag på å drukne sorgene i cottage cheese, men jeg har fortsatt mye cottage cheese igjen, så jeg klarer meg etter forholdene kjempebra.

Exhibit A.

Og singeltur var gøy! Her er erfaringene fra singelturen:

• Alle var innstilt på å bli kjent. Positivt.
• Fjellsportgruppa er en sykt aktiv gjeng, så etter tur i pøsregnet måtte vi løpe rundt etter poster, og nesten padle og klatre også. Det føltes litt som å være på leirskole.
• I love gin tonic, tydeligvis.
• Bål er kos! You had me at bål.
• Man treffer bare ordentlige folk i fjellsportgruppa. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men hvis målet var en ORDENTLIG gutt eller jente så er dette riktig sted å lete.
• Minus for at speeddatingen ble avlyst. 

Spørsmål jeg kunne stilt hvis vi hadde hatt en speeddating:
1. Ville det vært greit for deg om jeg måtte stå over fjellturen for å se Biggest loser?
2. Hvilket tv-program ville du avlyst fjellturen for?
3. Hvis du fikk en superpower, hva skulle det vært?
4. Hvis du måtte velge én frokost for resten av livet, ville det vært havregrøt?
5. Telt eller hytte?
6. Hvis du måtte bli med på Norseman hver uke eller Paradise hotel i én sesong, hva ville du valgt?
7. Smooth eller klumpete?
8. Hvis du skulle vært værfast på en hytte med hvem som helst, hvem ville du valgt?

Her går vi.

I perfekte forhold for fjellsjekking.

Og hvis noen spurte MEG hvem jeg ville vært værfast med så er det litt vanskelig akkurat nå, for jeg har nettopp hørt at Cecilie Skog er litt b****, og det passer dårlig med en værfastsituasjon. Da velger jeg heller smooth, grøt, og evnen til å fly. Hurra!