Jobbesommeren blir bedre når sånn som denne dukke opp i fjesbogå.
What else is new? Maling maling maling, skulle tro det var mer enn et lite loft jeg skulle male.. Jo, og så er det Gladmat i byen. I går fikk jeg økologisk is, sushi, geiteramssaft, cognac fra Hardangervidda og en lefse med sild i. Midt på en onsdag!
Fordi dette var mitt aller første bryllup har jeg stresset i ukevis med gave, sko og kjole. Så vanskelig var det at jeg til slutt valgte å kopiere forlover Marte for å være på den trygge siden. Det gikk et brus gjennom salen da det ble klart at vi var like som to brudepiker. Alle syns dette var veldig lurt og vil finne den samme kjolen til neste år. 
Kjøkken in spe kan skimtes til høyre, men gangen er ennå et hekkans kaos enda det er her vi har jobbet mest. Her har vi skrelt veggene for gammel strie, sparklet, tapetsert og nå malt på ny. Her har alle sommerkveldene mine gått, og her er grunnen til at jeg ennå ikke har flyttet inn. Ellers mangler bare strøm og vann og vinduer.
Bestemor (t.h.) blir 80, hurra, og tar oss med til Madeira. Her har vi vært i en uke med sightseeing, shopping, soling, spising og trasking. Madeira var flott, været var litt grått. Lille Maren (t.v.) er nå 24.
Glimt av sol og motvillig Eirik.
Trøtte Maren og spreke bestemor.
Fornøyd Charlotte.
Drømme drømme.
Klippebasseng var utrolig digg! Bassenget på hotellet var også digg, mens joggeskoene ble aldri brukt. De berømte levadaene, kanalene som går over hele øyen og langt opp i fjellene, var plutselig mindre interessante enn en solseng ved bassenget. Selv uten sol!
Nuvel, her er jaffal sol.
1. juli er Madeiras "nasjonal"-dag og alle gater er pyntet med blomster. Gater og kirker var pyntet hele uken syns jeg, så det kan også være sommeren som feires. Eller en helgen? I en landsby, som heter noe sånn som Cararacasj de carasj, hadde de en fest til ære for sverdfisken.
Julebildet av oss kidsa.
Julebildet av alle, jeg er nesten høyest jo! Bestemor vil feires enda mer i Turveien på søndag, da blir det mye kaker og lite sverdfisk.
12 kjærlighetsdisipler feirer Martine på hyttetur i Drøbak. Brura er hun i den fine kjolen helt forrerst, mens Marte og Nina er forloverne som varter oss opp tre dager til ende.
Og nattbad. Hvilken helg!
Mulige fliser til badegulv. 
Mulig vask fra Kvik, veldig fornøyd med denne, men den fordrer dumping av alle sminkesaker og alt annet jeg helst ville hatt stående framme på en hylle her. Det er visst en sånn type vask som er finest helt alene.
To gode naboer, min far og min byggmester, handler IKEA-kjøkken.
Her ses kjøkkenet til høyre, og fremdeles er det litt gang igjen til venstre. Nyttige gangtips mottas med takk.
Stuen har blitt utvidet bittelitt ved å slå ut det ene kottet.
Og badet ble jo lekkert som fy. Hva sa jeg?
Fina veret, humpete veien! Her er så mange syklister at pausene blir obligatoriske i hver bakke og hver bekk. Det ble umulig å holde øye med Ergoteamet, og hver måtte sykle for seg. Jeg kom inn på 4.25, som sikkert er et sånn måtelig resultat, men jeg skylder på køen i løypa. 
Ergogroupies psyker hverandre ned og gjør seg klare til start.
27 grader og varmt under hjelmen, heldigvis var det køkultur oppe i skogen. Ellers gjaldt det å kaste seg ut i grøfta når en galning bakfra ropte "Hold høyre!".
Dette var jo dødskult uansett! Det føles så bra å få drikke servert på alle bakketopper, å se at trafikken har blitt stoppet fra Egersund til Sandnes, å høre gulkledde bakkemannskap rope varsko for hver krappe sving. Tenk om hverdagen hadde vært så godt tilrettelagt. Og publikum! Jeg skulle også gjerne hatt heia-gjengen med meg hjem.
Stolt nå.
I følge Herr Haabaken (som nok er en Nordsjøveteran) er det gunstig med en skikkelig kraftutladning en uke før rittet, så her følger generalprøverapporten. 
Det er på utstyret man skal kjenne idrettskvinne, så jeg har kjøpt en pornopølsedrakt og hjelm og hansker. Og sykkel faktisk. Thor Morten og jeg satte oss på toget til Egersund for å sykle et kvasinordsjøritt, men da toget plutselig stoppet opp måtte vi gå av på Ganddal. Derfor gikk turen i går til Figgjo, Ålgård, Arboreet og Hommersåk blant annet. Det ble i alle fall 8 mil. Sykkelcomputeren sier maksfart 50 kilometer i timen og gjennomsnittet tror jeg er 25. Græla vanskelig å nullstille disse nemlig..
Thor Morten trengte ikke kjøpe noe utstyr, for han har blitt sponset av Ergogroup. Heldiggen!! Vel, dett var dett. I følge Haabaken skal vi nå bare restituere oss og spise masse helt til rittet går. Mmm.
Jeg har fått æren av å være web-ansvarlig for fjellsportgruppa. Jeg har endelig fått grønnkortet. Og snart har jeg leiligheten i lommen.
