onsdag, januar 27, 2016

Oh, the drama

Hei! Her kommer et sånt privat innlegg som jeg sikkert burde holde meg for god til å legge ut, men som jeg legger ut allikevel, fordi det er dette som opptar tankene mine for tiden. Ikke proteinpulver, nyttårsforsett eller skiturer; Her er grunnen til at jeg ikke drar på skitur på langt nær så mye som før.

Jeg ble overrasket over at dere ønsket den lille østlendingen velkommen tilbake med det samme vi begynte å date igjen i vinter. Hun dumpet meg og gjorde meg kjempelei, før hun plutselig fridde i kommentarfeltet etter at jeg hadde fått en ny kjæreste og endelig hadde kommet meg videre. Så bra at DERE i det minste var hjertelige. Jeg var spektisk, og har vært det helt til nå.

Hei, lille luringen.
Hadde dette vært et Dr Phil show skulle dere heller sagt noe sånt som Stick a finger up my blowhole and call it christmas.

Hva nå enn det betyr.
Men nå er vi her igjen, og det er jeg glad for. Det har vært like mye et prøveprosjekt som en hjertelig gjenforening, men sånn måtte det bli. Vi bestemte oss for å snakke om alt vi tenkte og lurte på, så hver gang vi har møttes har en av oss (typisk meg) begynt å grine. Vi har ikke møttes veldig ofte heller, for jeg jobber kveld og den lille advokaten jobber hele tiden, men når vi har møttes så har vi snakket om triste ting. Nei, det har vi ikke, men oh, the drama, det har blitt mye snakking. Mindre problemer har blitt større enn Syriakrigen, og kanskje to jenter gir ekstra mye drama. En dag sist uke, for eksempel, kom den lille for sent til en avtale i sin egen leilighet. Kom til meg halv åtte, liksom, men så var hun ikke der før TI PÅ ÅTTE. Jeg har fått nøkkel og kunne låst meg inn, men jeg valgte å stå kald og sint ute i regnet for å vise hvor ille dette var.
Omtrent så sint.
Og da hun endelig kom valgte jeg å dra hjem for å straffe henne. Oh oh oh, the drama. (Gjør dere sånt?)

Fordi det er slemt å fortelle historien fra bare min side så skal dere få det jeg antar er hennes versjon også: Det er sykt mye drama fordi en av oss har østrogen nok til to. Det er som å date en revisor på bokettersyn. Hun leter etter feil og gir seg ikke før hun finner noen.

Og det er også sant. Kynisk østrogen-mothafukka her. Vi har holdt på som vi gjør fordi vi/mest jeg har hatt en toleransegrense på minus 1. Det måtte en krise til før jeg skjønte at livet er for kort til å være kynisk mothafukka; Og fast forward for å ikke gjøre historien kjempelang: Nå går det så bra at jeg signerte med et havregrynshjerte på kjøkkenbenken før jeg dro fra den lilles leilighet i morges.

Hun ble nok kjempeglad da hun så det.

For hun sendte det i retur med en megaalternativ grøt!

Så takk for snille velkomstmeldinger, var vel poenget med dette innlegget. Den lille østlendingen er tvers igjennom super, og dét etter en grundig gjennomgang av revisor på bokettersyn. Og til deg, bittelille: Unnskyld at dette tross alt ble min versjon. Du var sikkert ikke mer enn ti minutter for sein, og du er uansett verdt å vente på.

21 kommentarer:

  1. Kjære Charlotte. Jeg vil bare klemme deg <3

    Nå skal jeg ikke påstå at det er derfor, men jeg ble selv skillsmissebarn i voksen alder... Og det er veldig lett å la det gå ut over andre når man bare er veldig lei seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Malin! Alle klemmer motas med takk og enda flere klemmer i retur. :)

      Jeg tok bort hele innlegget da jeg så hva du skrev, for jeg tolket det som at det var handlingen Å legge ut innlegget i det hele tatt som var det slemme. Håper det ikke var det du mente. Håper også at jeg ikke lar det gå ut over andre at familien har en krise, for selv om det er drit så er det ikke min krise.

      Slett
    2. Nei ikke i det hele tatt :* Om jeg hadde synes innlegget var slemt så hadde jeg nok heller sagt på en sms ;)

      Jeg vet at det ikke er din krise, men du er uansett innvolvert. Og vi kan heller ta den samtalen en annen plass enn på det o store internett. Jeg vet bare så altfor godt hva du gjennomgår. Det var ikke min krise heller, men jeg var utrøstelig...

      Puss på deg!!

      Slett
    3. Puh! Akutt bloggeangst da jeg så den kommentaren nemlig. Takk for at SMS fremdeles er det foretrukne medium om vi skulle trenge å sette hverandre på plass en gang.


      Puss puss och kram på deg. <3

      Slett
  2. Vel, in light of recent events i mitt eget dramatisk kjærlighetsliv, man lever bare én gang. Livet er for kort til å krangle og livet er for kort til å ikke elske ubetinget. Ingen er perfekt (dog noen er nærmere enn andre *kremt), men sammen blir man veldig bra.

    Jeg heier på dere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oh oh, hva har skjedd hos deg, Ingrid? Har dere tatt noen avgjørelse med tanke på OL eller kjæreste?

      Jeg heier på deg. <3

      Slett
    2. Oh oh, hva har skjedd hos deg, Ingrid? Har dere tatt noen avgjørelse med tanke på OL eller kjæreste?

      Jeg heier på deg. <3

      Slett
    3. OL? I Bergen? What?!

      Vi lar oss i definere. Men vi har blitt enig om at monogami er fint. I følge han vil det komme en eller annen naturlig overgang til hva enn nå er det neste på listen. Han er døds kjekk, veldig James Bond og jeg blir helt mo i knærene av å tenke på han. Herrefred!

      Slett
    4. Flaut! Jeg har tenkt sånn på Ingrid litt Espelid idag, for jeg har lovet henne å legge ut det forferdelige dilemmaet det er å måtte velge mellom OL eller kjæresten i Skottland. Hun får ikke tid til begge deler og har fått et ultimatum. :(

      Gratulerer med definisjonen! Nei, vent, skal i bety ikke? Lar oss IKKE definere? Ha ha. Been there. Monogami er fint, James Bond er fin, og plis plis, la meg se et bilde!

      Slett
    5. Åh, det er ikke alltid jeg leser ALLE kommentarene dine.:)

      Nei, vi lar oss IKKE definere, men vi dater og en monogame. Jeg er tilfreds og det tror jeg han også er. Jeg skal sende en snap.;)

      Slett
  3. Neiånei, dere er så fine :) Veldig fint bilde som du har fotosjåppa!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Inga! Takk!

      Jeg har vel ikke fotosjåppa, jeg sitter og tegner i paint. :P

      Blir det skitur i helgen, eller blåser det hos dere også? Puss och kram

      Slett
    2. ja, jeg skjønte det, men så måtte jeg bare tulle litt. Uansett, på internett skal bildene være fotosjåppa, bare så du vet det.

      Nei, jeg sitter hjemme og stirrer på kneet mitt og gir det drapstrusler. Skal til Finsje neste uke, så da hadde det jo vært strålende om det vil fungere.

      vær snill med hælen da.

      Slett
    3. Jeg tar med meg knefikseren og blir med til Finse. Jatakk! Skal vi gå langt?

      Slett
  4. fåkk. FÅKK SÅ GLAD! og så mange svar på så mange spørsmål. hjarte

    SvarSlett
    Svar
    1. Og med det har jeg fått den koseligste kommentaren jeg kan huske.

      :)

      Slett
  5. så fint :-)
    parforhodl er vanskelig og hardt arbeid. jeg tror det å kunne snakke om det triste og gråte er viktig. er litt på samme sted som dere har vært før at man vil men man vet ikke helt. vanskelige greier dette livet :-)

    jeg synest dere begge er søte, er kjedelig å bli sint og kjedelig å være sen jeg tar ingens og alles side. glad du la igjenn hjerte til østlendingen det fortjente hun. hverdagsromantikk tror jeg er løsningen :-)

    kos dere masse søtinger. mammaen min pleier å si noe fint "Ikke flykt fra kjærligheten selvom de såre stedene i sjelen får vondt av å bli elsket"

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ingrid! Du sier så mye klokt! Og moren din også. Jeg lurer VELDIG på hvordan det går med kjærlighetslivet ditt.

      Slett
    2. Det lurer keg også på om du finner ut send meg en melding :-p :-)
      Hehe det er mye opp og ned. Veldig vanskelig jeg vil ha alt jeg liker ikke velge

      Slett
    3. Jeg går for OL, men med kjæresten på slep. Er det en mulighet? Fy filler, så vanskelig.

      Slett

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...