Hvor var du da Jonas hadde en affär?

Madde sin Jonas altså. Hvor var du da det ble slutt mellom Madde og mister Preppie-Jonas med det bølgete håret? Satt du satt askefast, eller gikk du i demonstrasjonstog mot monstermastene i Hardanger? Jeg sluttet i jobben og begynte på den nye engleskolen til Märtha. Nei, ikke helt. (Men det hadde vel vært noe!) Jeg sluttet i jobben og begynte på Idrettshøgskolen, sånn var det. Det er ti år siden jeg startet bloggen, og jeg feirer fortsatt med kavalkade. 2010!

Akta dig för askan, lilla sau.

Akta dig för vargen, lilla Madde.

Åh, i 2010 skjedde det MYE. Eller kanskje ser det ekstra mye ut fordi jeg blogget så mye da. Jeg hadde fått sponsoravtaler med Norwegian Fitness og Bergans, så jeg blogget veldig mye. Med matbilder, formbilder, antrekksbilder (ett) og alle mine dypeste hemmeligheter.

Jeg hadde allerede blitt bodypumpinstruktør, og som en del av livet på Toppform sugde jeg til meg dietter og treningsprogram og den litt intense stemningen man typisk finner blant ansatte på et treningssenter. De var litt forstyrrede alle sammen, og vips, der ble jeg litt forstyrret selv også.

You know, med startpakken fra Gymgrossisten.

Og måltid av agurk og kaviar.

Og sånne formbilder.

Men det var så travelt å jobbe først på Statoil, hvis det ikke var da jeg var på Gas de France, for så å pile ut og holde bodypump-timer (ikke minst fordi jeg gikk og syklet hvor enn jeg skulle - som alltid ble noen mil til dagen) at jeg sluttet i jobben. Jeg ville jobbe med trening, eller i det minste bevege meg enda mer - helst hele tiden faktisk - så jeg begynte å jobbe deltid i en friluftsbarnehage og studere på NIH.

Og så tok jeg turlederutdanningen til DNT.

Og hadde min første teltur i snøen.

Barnehagen var kanonslitsom. Jeg måtte dessuten leve av tunfisk og kjærlighet, for jeg tjente omtrent ingenting, men jeg var utrolig fornøyd med det nye livet. NIH for eksempel, var en fest. Det var fantastisk bare å få kunnskap nok til å sile ut alle diettene jeg leste om og hørte om. Dessuten styrte jeg dagene mine selv, og dét er vel verdt noe. På denne tiden var det sånn at alle bloggejentene kjente hverandre. Vi møttes til trening og kaffe, jeg fikk bo hos Silje Mariela da jeg var i Oslo på studiehelger, og ja, good times altså.

Good times!

Så i 2010, kort oppsummert, gikk så her:

• begynte med peanøttsmør i grøten
• ble fulltids treningsnarkoman
• fant en filosofi som passer fint for fattige
• røykte vannpipe
• datet meg gjennom turistforeningen
• gikk mye tur
• kom ut av skapet som ortorektiker
• klarte min første chin-up (!)
• manglet en fortann

Det siste var drit.

Her er jeg på date.

Her er jeg på fotoshoot!

Og det var 2010. Hva gjorde dere? Pliiiis fortell, for det er det kjekkeste jeg vet. :D

Yo. Snow!

(Alt blir bedre på engelsk.) Det er tirsdag og det regner i Stavanger, men jeg har vært på skitur, så det kan bare regne. Og blåse. Jeg har så mye å gå på at jeg smiler i stormen og pakker sekken til neste helg. Skulk en fredag, det er så verdt det.

JEG er verdt det.

Tre ting som gjør livet verdt å leve er skiturer, grøt og ... Vent, det ble bare to ting. Jeg er svak for små østlendinger også. Tre. Og te! Fire. Fire ting er alt man trenger.

(Fem med nøttesmør. Jeg fikk denne av en kunde i dag.)

Så jeg planlegger flere turer.

Men denne helgen var en jentetur.

Vi gikk inn til Grautheller, for da visste vi at vi ville komme oss hjem når de stengte veien. Det blåste 29 m/s på lørdag. Eller, det skulle i alle fall det. Veien ble stengt, vi kunne ikke se doen fra hytta og måtte gå to og to sammen på det verste. Vi blåste over ende som dominobrikker.

Her var jeg.

Er det ikke fint?

Som et juleeventyr.

Som ble til en storm.

Snøhuleselfie.

Jeg skal lede en ny tur til helgen, så bli gjerne med. Hytta vi skal til er så nedsnødd at scooteren som skulle kviste kjørte over taket uten å få det med seg, men nå har noen gravd en tunnel inn til døra, så vi kommer oss inn. Helt sant. Her er påmelding.

Men ellers: Fotballfruen skal bli PT! Er det mulig? Ho ho. Takk, Malin, det var dagens! Kanskje de må flytte til en by da. Uansett kan hun signere PT-kommentarene sine med enda større troverdighet.

Er ikke rumpa litt høy her?
Nei, rumpa er helt fin. Hilsen PT.

Og oi! To favoritter har bursdag! Dolce ble ni år forrige uke, og den lille skal feires i morgen. Det blir nok ikke så mye feiring da, for det er ikke lenge siden hun kom syk hjem fra Amsterdam, men det blir en bursdag okke som.

Hipp hipp begge to!

Guilty pleasures

Hei! Har dere noen guilty pleasures? Søsteren min har en egen spilleliste med bare guilty pleasures - altså bare Britney Spears og musikk man ikke burde like - og det er jo helt genialt. Så langt som å sette det i skikkelig spotify-system har jeg ikke kommet selv, men jeg flust av andre flaue fornøyelser.

Her nyter jeg en av dem.

I all min sykdom og nød, eller i alle fall i de late dagene jeg har hatt i det siste - for forkjølelsen har blitt til bihulebetennelse, og selv om jeg ennå er på jobb så har det blitt lite sprell sånn ellers - så har jeg lastet ned Storytel. Der kan jeg høre på tusenvis (?) av lydbøker for tre ganger prisen av Spotify, og det har vært kanondigg. Men når Storytel spør på store plakater på bussholdeplassen:

"Hvilken bok hører hun på?"

Så må jeg si Hello my name is Chassi, and I'm listening to ukeblad slash mykporno slash klisjeromaner. Guilty pleasure. Jeg visste ikke at jeg hadde det i meg engang. Jeg koser meg med odelsgutten Johan som - selv om han kommer fra bygdas rikeste gård - blir forelsket (og tar seg til rette!) hos fattigtausa Mali som forresten er forelsket i tater-Jo. Jo jo.

"Tater-Jo har så vene auge. Han kan liksom sjå ho rakt inn i sjela."

Og sånn går no dagan. (De går så fort at jeg har kommet gjennom flere bøker på en uke.)

Guilty pleasure nummer to er at jeg er tilbake til tre kakemåltid om dagen, selv om jeg vet at jeg kan få jernmangel og grøthode om jeg ikke varierer mer med maten.

Frokost. (Sjokoladen skal bare illustrere at dette er KAKE.)

Middagen ser ut akkurat som frokosten, kan jeg fortelle, og vips så er det kvelds:

Og da nytes kaken til stearinlys og pledd.

Guilty pleasures nummer tre er at jeg INNIMELLOM tar bilder av meg selv med lite klær på. Det er ikke slibrige bilder altså, men det er kanskje ikke noe å snakke høyt om allikevel.

Grr. Februar 2015.

Og guilty pleasure nummer fire er at når jeg ikke spiser grøt så spiser jeg sjokoladebarer, og leker at det ikke er sjokolade mens jeg egentlig vet at det er det. Har dere prøvd S'more-questbaren? Den var dødsgod. Den er best av alle, syns jeg, rett etter Chocolate chrunch. Og ikke bare det; Nå har jeg fått vite at S'more står for Some more, fordi det er det du liksom tenker når du spiser marshmallows med grahamkjeks og sjokolade. Amerikanerne er så galne!

Gimme some more.

Men nå: Det er tirsdag, snart torsdag og snart helg, og da tar jeg fri for å dra til fjells. O fryd. Har dere planer? Og plis ikke la meg blottstille meg forgjeves nå: Har dere noen guilty pleasures? :P

Mat og trening

For det er jo det det handler om: Mat og trening. Kjære dagbok, nå har det blitt svært lite trening her. Jeg har vært så lenge forkjølet at jeg har funnet meg helt nye hobbyer. Nå går det mer i tjukke bøker og ukesabonnement på tv2, men jeg skal begynne å trene igjen. Jeg har laget et fleksiprogram for eksempel. For da kan jeg trene hele kroppen hver gang og variere etter som det passer. Det ser sånn ut:

Det blir bra.

Og jeg spiser allerede mindre sjokolade. Det ble mange atkins-barer da de plutselig var på 10-kronerstilbud på Rimi, men nå har jeg gitt resten av lageret (minus to - oh, oh) til en liten østlending, og hun skulle gjemme dem langt bort. Så det er enda et skritt i riktig retning.

Og så har jeg meldt meg på Siddisløpet. Jeg løp på 40 minutter i fjor, og har veldig lyst å løpe på under 40 i år, så jeg har laget meg et løpeprogram. Men selv om det begynte på mandag så har det ikke blitt testet ut ennå. Det det ser sånn ut:

Det blir skambra.

Mange fine planer. Og fordi det nærmer seg lange skiturer har jeg laget et program til det også, og det ser sånn ut:

Ut å gå med ryggsekk liksom.

Og en venninne som skal gå en ordentlig topp i Alpene har bedt meg med på bakkeløping med staver. Sikkert det som kalles elghufsing på østlandet, men fordi ingen driver med her tror jeg ikke vi har et ord for det engang. Og alt dette skal bli så kult!

With broccoli on top!

- At jeg kommer til å bli sprekere enn noengang. Yay. Gode ting kommer til den som venter. Enn så lenge er det de andre som trener og lager sunne ting, mens jeg legger listen litt lavere. Jeg tror jeg sendte dette illustrerende bildet på en melding en dag, sikkert i anledning en sånn Vi får kul og fancy mat levert på døren-facebookstatus:

(Men ble det ikke ekstra flott da jeg drysset kakao på toppen også?)

Og det tordner og regner og snør om hverandre. Jeg har blitt spurt om å være turleder til Sandvatn i dag, men jeg føler ikke at jeg er i stand til å passe på andre enn meg selv, så jeg har sagt nei. Og det skal blåse kuling, uffameg.

Så vi koser oss hjemme.

 Og den lille sier det er bra at jeg har blitt tjukkere.

Men jeg gleder meg VELDIG til å plutselig være i toppform igjen.

Skjer det noe spennende hos dere? God helg!

Puss og puss!

Tuppen og lillemor i Amsterdam

Hei! Vi har vært i Amsterdam! Tuppen og lillemor kan vi kalle oss, for det gjorde Truls og Cecilie da de gikk over Grønland. Men for å ikke gjøre dette til historien om DEM, men heller om oss, så kaller jeg oss Chassi og MacGyver denne gangen. Glem overskriften, her er Chassi og MacGyver.

Chassi fordi det er min blogg, og McGyver fordi ... Vent og se.

Amsterdam er fint.

Amsterdam er kjempefint, men vi ble enige om å aldri flytte hit. Man får liksom en følelse av å være tilbake til 70-tallet, og det kan være kult på en 70-tallsfest eller -ferie, men helst ikke på permanent basis. Det går i hasj, horer og bomberjakker, og om ikke slengbukser akkurat, så ikke så langt unna. Dette visste jo jeg, for jeg har vært her før, så jeg stilte i sixpence og syns jeg skled rett inn. Yay. Men heller bo i London, Paris eller New York.

Blending in in Amsterdam.

Med lokal mat (knüdenballe, anyone?)

Og kaffe med krem. (!)

Og amsterdamsk havregrøt med amsterdamst nøttesmør.

Vi gikk der i gatene, akkurat som vi gjorde i Paris, og så oss rundt og stoppet for en kaffe hver gang vi trengte å varme oss. Og så er det alltid sånn når man reiser at man får lyst til å reise mer, og så planlegger man nye turer; og tar seg i tegne kart over Jotunheimen når man egentlig skulle lete etter Knüdenballer på kartet over Amsterdam. Og sånt er så gøy.

(Det ligger an til telttur i sommer.)

Helt til Chassi måtte dra hjem mens den lille skulle bli igjen på kurs. Men DA plutselig, da ble den lille kjempesyk! Så syk at hun ikke kunne stå på beina engang. Og liggende der på hotellrommet fikk hun først kontakt med omverdenen etter to hele dager. Helt slått ut. Det naturlige spørsmålet fra kurs- og hotelledelse ble så klart "Hæ, har du ikke vært ute av rommet på to døgn?" hvorpå den lille kunne trekke på skuldrene som om ingenting var rart med det: "Nehei."

He was all tied up, but he could still have his oatmeal.

Så hvorfor MacGyver? For når man hverken kan dusje eller kle på seg på egenhånd kan man allikevel klare seg lenge med bare et grøtposelager i bagasjen. De ble kanonimponert på hotellet. Og snipp, snapp, snute, MacGyver står allerede nå på egne bein og har fått komme hjem til Norge.

Borte bra, men hjemme best.

Puss puss. Jeg håper dere har det fint!

Kom så!

Hei! Hvordan går det? Her går det travelt, men bra. Januar er den tiden på året da jeg endelig er der det skjer. Midt i festen liksom! Alt er ellers kaldt og dødt og stille, innbiller jeg meg i alle fall, mens på treningssenterne så bare: Pow! Alle bare: Nyttårsforsett og hva og hvordan! og jeg bare: Kom så.

For eksempel i Easylife-magasinet

Eller i Turistforeningsmagasinet.

Eller i Solabladet!

Mm-hmm, jeg liker det VELDIG. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet. På en skala fra 1 til 10 over ting som gjør meg glad kommer oppmerksomhet på 14. Rett etter sex og rett før sjokolade, så bra er det. Eller som Maslow sier det med behovspyramiden:

Der S.R. kan stå for både SelvRealisering eller Sexual Relationships.

Og en annen ting, litt på siden kanskje, men altså; Tom for tv-underholdning (selv om det var veldig morsomt å se Tjukken og Lillemor over Grønland, det må jeg bare si) så sammenlignet vi biceps, jeg og en liten jeg kjenner. Hun trodde hun skulle vinne, tøysekoppen, for jeg har ikke trent så mye i det siste, men hello: No. Jeg vant, med 29 cm i erigert tilstand. Hvordan er det med dere?

Ikke bra, men best likevel. ;)

Januar betyr travle dager, det var poenget med dette innlegget. Nye Easylife-kurs og nye kurs for kommunen, og som Malin sier: helt stappfullt av nyttårsforsetter på treningssenterne. Jeg har kommet hjem fra jobb og bare kikket i veggen i det siste, så sliten er jeg. Det er nesten så jeg ikke rekker å holde meg oppdatert på fotballfruen engang.

Men jo, dét rekker jeg.

Og til helgen drar jeg til Amsterdam med favorittøstlendingen, for hun har bursdag! (Har dere noen Amsterdam-tips?)

Nyttårsforsettene går greit her. I tråd med den franske ånden har jeg spist en masse sjokolade. Det ville jeg bare aldri gjort om det ikke var for nyttårsforsettet, men hurra for Frankrike. Je suis un chocolat.

#Gladforatlageretertomtnå.

Jeg har også et mål om å gå i spagat, men det tar lenger tid.

(Bildet er ikke oppdatert, det må jeg bare si, for nå kan jeg allerede sette meg på en medisinball.)

Skjer det noe nytt hos dere? Jeg håper dere har det fint. Jeg håper dere har det så fint at dere har en mann eller dame som forsvarer rumpa deres på sosiale medier. Puss puss!