Maraton schmaraton

Det blir ingen maraton i helgen. Laangt ifra. Jeg vurderte halvmaraton etter en dritdårlig oppkjøring i sommer, men nå har jeg fått den der betennelsen som man får i skinnleggen og da gidder jeg ikke prøve på det heller. (God unnskyldning!)

En litt lang sykkeltur med gratis bananer

Nordsjørittet blir bare lenger og lenger for hvert år. I år var det 9,1 mil med motvind, så bananene kom godt med. Det tok fem og en halv time å sykle ad omveier fra Egersund til Sandnes, men det var en fin tur. Mange hyggelige mennesker og utrolig bra arrangement. Som jeg har nevnt tidligere; det er helt fantastisk å bli guidet ned hver bakke med mannskap som flagger og dirigerer, publikum som kaster bananer til deg og så festen i Vågen til slutt. Woho, en god lørdag!

7-nutstur

Det har vært en hard helg med jobbfest og fantastisk utdrikningslag for Trine. Søndag morgen var jeg veldig trøtt men gira på fysisk aktivitet etter mye alkohol og tøysemat. Turfølget stiller sporty opp men har vært i et mye hardere utdrikningslag enn meg visst, så på årets 7-nutstur i Sandnes var det jeg som måtte vente på toppene. Jeg takler fester bedre enn vind og i alle fall bedre enn Turfølget gjør det. (Obsobs: togga måtte mate krabben (?) bak busken!)

Jeg hadde tatt på meg skryteskjorten fra 7-fjellsturen i Bergen og mente dette var barnemat, og det skulle det jo også være. Vi valgte å ikke ta med noe bagasje, men kjøpte solbriller til slitne togga på en bensinstasjon.


To topper, alt vel, men så.. så begynte det å tordne og pøsregne. Oh-no! Togga fant en kortere løype (lurt) og selv fant jeg en snarvei gjennom skogen, og etter hvert gjaldt det bare å brøyte seg vei forbi alle menneskene for å nå raskest mulig fram til bilen og komme seg hjem og vente på mandag.

Hva lærte jeg av dette? Jeg er visst virkelig værsyk.

Har blitt tipset om en fersk blogg fra to karer som sykler Nordkapp - Lindesnes nå, og der er det mye vær. Da blir det spennende å se hvordan det går når vi starter 13. juli.

Garborgriket Rundt

Hei bloggen! Ny konkurranse, Garborgriket Rundt, var kjempefin. Dette var et terrengsykkelritt på 5,9 som fungerer som oppkjøring og seeding til Nordsjørittet. Løypen skal være mye tøffere og deltakerne mye hvassere, så jeg grudde meg veldig. Nå er jeg derimot et eneste stort smil som bare gleder seg til syttende mai.

Som takk for skyss og lynrask sykkelservice sykler jeg for Dark Side Of The Moon-laget. Jeg skal snart trekke snittet godt ned for disse sykkelheltene så det ble sikkert siste gang en jente fikk være med i gjengen. Girlpower, woho.

Wazzup, Togga?

Mitt egentlige lag, Bouvetlaget, stilte blant annet med Tore og Erik.

Vi venter på puljen vår, fester nummer på drakten og fyller opp med vann og energi.

Startområdet dirrer av eletrisk stemning. Alt føles feil og alle har glemt noe, alle må dessuten tisse.

Rittet har 800 høydemeter. Hum. Det sier meg ingenting, men det ser slik ut:

Nokså kupert, men altså easy-pisi. Thank u, sukkerkicket.

Jeg knuste Erik i spurten inn til mål, men det teller lite ettersom jeg startet en pulje tidligere enn ham. Det som teller - er - at - jeg - syklet - feil - vei. Igjen. I et løp som er skiltet og dirigert av et hjelpekors tilsvarende Bryne by syklet jeg mange kilometer feil. Og jeg lurte Erik med meg. Unnskyld, Erik. Hva må en orienteringsamøbe gjøre for å få operert gps-en inn i pannen?

Med Stanley og Statoil til Sesilåmi

Helgen har vært bare Sesilåmi; søvnløs til Sesilåmi, full av karbo til Sesilåmi, full av smøretips til Sesilåmi, energibarbaking til Sesilåmi, og så endelig bite tennene sammen og gå hele Sesilåmi. Jeg var kvalmtrøtt. Null søvn på to dager, bussen dro fra hotellet til start klokken 05.00 i dag. Fåkk mann.

Været var fiiint og festet var fint, men glien var dårlig. Jeg har fått lueskille i pannen etter påskesol på høyfjellet, akkurat sånn som jeg liker så godt. Thank u, Stanley og Statoil. Resultatet ble 5.40, jeg håpet egentlig på enda litt bedre men kan godt sette nye rekorder neste år.

Vårblomster i Siddisløpet

Sterk innsats fra fire vårblomster i siddisløpet! Brit, Maya, Trine og jeg løp til gull i ruskevær mens vi diskuterte Mayas fine leilighet. Resultatet ble feiret som seg hør og bør, på byen og i Mayas fine leilighet. Neste år stiller også de to resterende vårblomstene, Hilde og Molly, men i år måtte de jobbe og farge håret hos frisøren.

Tiden min ble 42.36, en personlig rekord som skyldes at jeg i det lengste forsøkte å holde følge med Brit og Maya.

Den stora utmaningen

Der var det gjort! Nå skal jeg ikke trene mer i hele år! Her er rapporten fra Vasaloppet 2008.




Bouvet og Oslo Sporslager kjører til Sälen Högfjällshotell fredag kveld. Lørdag tester vi ski, måler gli og diskuterer smøring og fluorpulver.


Aukland-brødrene er megakjendiser i Sälen, utrolig kult at de klarte å gjennomføre planen med gull til Jørgen og Anders like bak. Vi bruker forresten samme smøreteam.


Den store dagen starter klokken 05.00. Det gjelder å få en god plassering i sitt startsled. Jeg starter i led 9, som betyr seriøs stampekø den første milen. Smørerne topper festet med noe som skal hjelpe oss gjennom nattens nysnø. Det skal vise seg å være nytteløst, føret suger.


En ekstra grunn til å komme kjempetidlig ut er dokøen. Her mistet jeg nesten startskuddet. Etter en god halvtime i denne køen var det for sent å levere bagasjen til målområdet, hvilket skulle føre til at jeg måtte hente bagasjen min i gutteleiren, mistet middagen og fikk dusje på et toalett i guttegarderoben.


Ny kø til startled. Kribbel kribbel nå.


Et ikke-så-lite problem var å finne igjen skiene vi hadde stablet så fint i startområdet. Panic attack! Jeg ble tipset om et par ensomme ski i kaoset etter at startskuddet hadde gått!


Nærmer seg nå, vi varmer opp med Friskis og Svettis.

Og hva kan man si om løpet?. Det var jo langt. Og føret var først glatt for så å bli slaps. 10 000 mennesker gikk foran meg og ødela alt som hadde vært et spor før start. Den første milen gikk vi i kø, tråkket på hverandres ski, knakk staver og falt i massevelt. Jeg måtte ta to smørestopp med VR75 for å forsøke å få feste. Jeg drakk 5 liter vann, blåbærsuppe og sportsdrikk, spiste to karbobarer, to boller og en flap jack.

Publikum var bra! De heiet på Norge fordi jeg hadde et flagg på lua. Mange hadde kommet til løpet i snøscooter og tente bål i løypa. Litt Lillehammer-stemning. Plasseringen ble jo forferdelig dårlig, men jeg hadde intet annet mål enn å fullføre. Etter løpet sto Bouvet-bussen klar til å kjøre oss hjem, jeg ankom hotellet klokken 02.30 i natt og er kvalmtrøtt.

Lucky number 816

Mobilbloggå på høykant, men Stenfjellrunden er vel blåst. 4,2 mil gikk på 4,28 timer. Det er nok ingen Stenfjellrunderekord, men det gikk overraskende fint med kropp og utstyr. Jeg har allerede fortrengt blodslitet og føler meg klar til neste gang.

Nordsjørittet! (del 2)

Fina veret, humpete veien! Her er så mange syklister at pausene blir obligatoriske i hver bakke og hver bekk. Det ble umulig å holde øye med Ergoteamet, og hver måtte sykle for seg. Jeg kom inn på 4.25, som sikkert er et sånn måtelig resultat, men jeg skylder på køen i løypa. Ergogroupies psyker hverandre ned og gjør seg klare til start.
27 grader og varmt under hjelmen, heldigvis var det køkultur oppe i skogen. Ellers gjaldt det å kaste seg ut i grøfta når en galning bakfra ropte "Hold høyre!".Dette var jo dødskult uansett! Det føles så bra å få drikke servert på alle bakketopper, å se at trafikken har blitt stoppet fra Egersund til Sandnes, å høre gulkledde bakkemannskap rope varsko for hver krappe sving. Tenk om hverdagen hadde vært så godt tilrettelagt. Og publikum! Jeg skulle også gjerne hatt heia-gjengen med meg hjem.
OBS: Kjendis!Stolt nå.

Nordsjørittet del 1

Nordsjørittet er et 8-mils sykkelløp som går fra Egersund i sør til sykkelbyen Sandnes i nord. Løypa går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og på Kongeveien. I dag er det bare 5 dager igjen, så nå sykler jeg snart i søvne og drømmer skumle drømmer om massevelt og såre rumper. I følge Herr Haabaken (som nok er en Nordsjøveteran) er det gunstig med en skikkelig kraftutladning en uke før rittet, så her følger generalprøverapporten. Det er på utstyret man skal kjenne idrettskvinne, så jeg har kjøpt en pornopølsedrakt og hjelm og hansker. Og sykkel faktisk. Thor Morten og jeg satte oss på toget til Egersund for å sykle et kvasinordsjøritt, men da toget plutselig stoppet opp måtte vi gå av på Ganddal. Derfor gikk turen i går til Figgjo, Ålgård, Arboreet og Hommersåk blant annet. Det ble i alle fall 8 mil. Sykkelcomputeren sier maksfart 50 kilometer i timen og gjennomsnittet tror jeg er 25. Græla vanskelig å nullstille disse nemlig..

Thor Morten trengte ikke kjøpe noe utstyr, for han har blitt sponset av Ergogroup. Heldiggen!! Vel, dett var dett. I følge Haabaken skal vi nå bare restituere oss og spise masse helt til rittet går. Mmm.

Siddisdåpen

Siddisløpet rundt Stokken var dåpen etter hjemkomst til Stavanger. Det gikk fint! Var nesten ingenting nervøs da jeg så alle tightsene og noen lange løpenegre. Her er jeg og alt er overstått. Det ble cirkus 45 blank, selv om tiden i avisen kanskje er en annen. 47-og-en-halv? Nekter! Arild kom inn på fantastiske 37-og-noe, Geir 41-noe, og kvelden ble feiret med brunt brennevin og disjo på Hall Toll.

Fullendt 7-nutstur

Hehe, som bildet viser var det stress nok selv om turen bare er halvparten av fjorårets syvfjellstur i Bergen. Men Rune gikk så alt for fort, og så skulle vi rekke bursdagsselskap hos morfar. De syv nutene var Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten, Eikenuten, Rudlå (igjen?) og Vassfjellet. Vel blåst!