Hvor var du da Alexander Rybak vant grand prix?

Jeg feirer 10 år med bloggen og her er 2009. For et år! Hva husker du fra det året svineinfluensaen traff oss, Alexander Rybak vant Grand Prix (ja, det er så lenge siden!) og Michael Jackson døde? Det var et innholdsrikt år for min del. Fyllt av dating, treningsgalskap, reising og litt sånn "hvem er jeg". Jeg var alene på jordomseiling da året startet. Jeg hadde reist alene gjennom Thailand, Malaysia og Indonesia; virret rundt i landsbyer som ingen har hørt om, og blitt tatt imot som en popstjerne der ingen virket å ha sett lyse jenter før. Jeg husker Sumatra som en hale av hoiende barn som ville ta på meg og løp etter meg. Det var sykt.

We love you, kan vi late som de sier på sumatrisk.

Her bor jeg.

Og så feiret jeg jul med søster i Australia før jeg dro til Afrika og møtte en kompis. Der ble jeg ranet, og sparket selv en neger i magen da en annen løftet meg etter halsen i Johannesburg. (Don't go there!). Det var så skummelt at vi til slutt måtte holde oss på hotellet, feire nyttårsaften der og aldri mer tvile på advarsler fra Lonely Planet. Fra Sør-Afrika til Swaziland og jungler og savanner, og så tror jeg vi var i London til slutt.

Julaften på landet i Australia et sted.

Jeg syns det skjedde veldig mye nå når jeg ser tilbake. (Begynn å blogge! Dette er kjempegøy.)

I 2009 var jeg verdens største grøtfan, men kokte grøten av skummet melk, honning og kakao. Ho ho til honning, jeg hadde ikke oppdaget proteinpulver engang. Jeg dokumenterte mat på bloggen, sikkert inspirert av fitnessbloggene jeg hadde begynt å lese, men hello, dårlige mobilbilder av byggryn med sardinboks på, der jeg forklarer hvorfor det er så sunt?

Nice.

 
Aller mest hadde jeg blitt helt treningsidiot. Jeg fikk fri en dag i uken for å være klatreinstruktør på en leirskole noen mil unna, og så syklet jeg fram og tilbake hver onsdag for å klatre hele dagen. Jeg skjønner det ikke. Jeg meldte meg på maraton, sykkelritt og skimaraton over en lav sko. Jeg valgte å sykle de 24 milene til Bergen da jeg skulle gå 7-fjellsturen, og så var jeg verdens mest engasjerte bodypump-instruktør og DNT-instruktør; Og hva om vi sykler Norge på langs i sommer? Ja! Og det fins mer, men nå ramser jeg opp igjen og det er så kjedelig. Jeg SKAL møte veggen snart, men det skjer ikke før neste år. So far, supercool.

Da jeg skulle til Prekestolen syklet jeg også helt hjemmefra først. Måtte trene hele tiden.

Fjellturene var litt mer lange enn de var koselige.

Og Norge på langs, det må dokumenters; ikke minst fordi jeg lagde dette flotte kartet:

Vi hadde bare tre uker på oss, så vi måtte sykle lenger hver dag enn jeg noengang hadde syklet i mitt liv. En tur med daglige doser paracet og rumpesalve, helt enorme mengder havregryn, kaffe og regnvær. Jeg får fortsatt vondt i kneet når jeg sykler, men alt dette fungerte fint til vi drakk oss fulle og kranglet i Trondheim. Da vendte turfølget nesen hjemover (med toget, vel og merke, for vi jo hadde allerede nesen vendt hjemover), og jeg holdt ikke ut så lenge alene langs E6.

Så jeg ikke barsk ut?

Og med sykkelselskap av ypperste kvalitet.

Myggolje og skinketube på campingplassen. Og de fæle brillene! Jeg husker enda at jeg insisterte på at de godt kunne være kjempestygge, "for jeg kom sikkert til å ødelegge dem uansett."

Og så ble det jul igjen, og etter å ha turnert Egypt på egenhånd møtte jeg Maya til dykking, bananpannekaker og en jul på kamelen. Nydelig.

Egypt var egentlig ikke så lett å reise i for en lyshåret enslig pike. Det er omtrent det eneste jeg husker.

Men så. I love shisha.

And I love Maya of course. Og det med selvransakelsen skyldtes at jeg ble forelsket i en instruktør på Elixia det året; og hun var en jente og det var jo jeg også, så ja, mye moro i hodet også. Det var 2009. HVA GJORDE DU?

Jeg har forresten lagt ut fjorårets Bergansklær på Finn, hvis noen er interessert.

Kavalkade, sjokolade, hodeskade

Hva gjorde du i 2006? Da Saddam Hussein og Jan Werner Danielsen døde, Pirates of the Caribbean gikk på kino og bråket rundt Muhammed-tegningene gjorde oss redde for terror. Jeg trodde jeg hadde vært den samme hele tiden, men jeg må jo ha forandret meg, for jeg kjenner meg ikke helt igjen. I 2006 var jeg opptatt av å leve livet sånn jeg trodde det skulle leves. Jeg lagde søndagsmiddag og bakte boller, tok et golfkurs, kjøpte leilighet med samboeren, fikk en it-jobb og gikk i sånne klær som jeg trodde en it-konsulent skulle gå med.

Servitør til fest og Streit Streitesen til hverdags. (Jeg står nederst til venstre.)

Men så ble det slutt mellom meg og denne samboeren. Leiligheten ble solgt og livet snudd på hodet. Vi hadde planlagt en tur til New York akkurat da, men jeg dro dit alene og verdens snilleste far møtte meg et par dager senere. Jeg kjøpte en masse klær, sikkert for å trøste meg selv, i size 0, som jeg aldri har passet siden, så jeg tolker det som at jeg var litt nedfor på den tiden.

Far og jeg, hei hei.

Men så! Som nysingel ble jeg verdens mest aktive deltaker i turistforeningen og fjellsportgruppa. Jeg ble turleder og satt i styret og var med på alle turene. Juhu. Og fikk ny leilighet, ny jobb og nytt liv take one. Selv om søndagsmiddagen ble til pasta med ketchup gjorde jeg mye gøy. Hello 2007.

Vi lagde en leiligheten ut av dette loftet, og her bor jeg ennå.

Får jeg fortsette? Heldige meg som har en dagbok i bilder, dette er jo kjempegøy! (Plis og vær så snill: alle må blogge.) I 2007, etter nettopp å ha fullført golfkurset, tok jeg et kajakkurs, seilekurs og økonomikurs, og ble webansvarlig for fjellsportgruppa. Jeg begynte å squashe med den nye jobben, flørtet med alle og var en sånn typisk overengasjert nysingel person.

Juhu.

Og så meldte jeg meg på sykkelritt og skirenn og løp; og uten å ha gjort NOE tidligere gjorde jeg plutselig alt på en gang.

Ikke særlig sponset av Bergans enda.

Og moroa fortsatte i 2008. Jeg jobbet enda mer, for nå hadde jeg blitt prosjektleder og fikk reise mye rundtomkring. Jeg deltok på Vasaloppet, Siddisløpet, 3sjøersløpet, Holmenkollen skimarathon, andre skimarathon, Nordsjørittet, Sesilåmi og DNT-turer. Og tok et kitekurs og ble bodypump-instruktør! Og da, beklager oppramsingen, jeg blir sliten selv av å lese dette, men på denne tiden oppdaget jeg også to fitnessblogger: Silje Mariela og Kriweb. Jeg la inn noen overbegeistrede kommentarer: You so fucking cool, I'm your biggest fan! - den typen der, og så begynte jeg å spise fitnessmat. Bye bye pasta med ketchup, hello kylling og brokkoli.

Jeg ble nesten sykemeldt av alt dette før jeg fikk permisjon og dro jorden rundt i stedet. Her feirer vi julen i november, før jeg skal avgårde mutt putt alene mot Asia og to måneder med backpacking.

(Ikke bare har jeg oppdaget bodypump, men jeg har fått fri tilgang til solarium også.)

Ai ai, jeg er glad ikke dette er livet mitt nå lenger. Hva gjorde dere i 2006? Plis fortell, jeg er fortsatt nysgjerrig på hvem dere er, og for min del var det kanongøy å spole tilbake på denne måten.

God jul igjen! (Jeg drar til Paris nå, men på snarlig gjensyn. Á tout á l'heure!)

10-års kavalkade

I dag har Dagbladet dokumentert omfattende bilderedigering hos fotballfruen. Det var litt morsomt da. Hun har klippet bort lår og midje, og jeg vet ikke hva. Kanskje hun egentlig er tjukk? Det gikk fra Nei, jeg redigerer ikke NOE og disse leppene er EKTE, til Okei, jeg redigerer alt, men bare fordi dere tvinger meg til det. Alt er forklart og illustrert hos fotballfruen selv, med dype dikt og motto som Good girls do bad things sometimes. Bildene har blitt låst, så jeg får ikke lagt dem ut lenger, men det står i avisen, så det er helt sant.

Fra fotballfruen.

Det var så morsomt man kan ikke ikke nevne på det. Fotballfruen skylder på leserne og vår kyniske verden. (For jeg får disse stygge kommentarene fra dere, og da kjennes det helt ok å endre størrelsen på en arm eller et et bein.) Og ikke bare fjernet hun gamle bilder, men herr og fru Fotball måtte stenge hele bloggen i formiddag for å krisehåndtere dette. Og leserne da; Selv om de syns det var rart at bloggen var nede en stund, er de like trofaste og syns hun skrev mye klokt i innlegget sitt. De andre er bare tjukke og sjalu.

"Virker ikke bloggen? Caroline skjønner ingenting.

Og hvorfor er dette morsomt? Jeg vet ikke. Jeg prøver å heve meg over det, men jeg fikk Se og Hør i julestrømpen, så jeg har visst en fascinasjon for fæle ting og kjente folk. Men dette skulle handle om meg. Jeg har 10-årsjubileum på bloggen! Det er ti år siden jeg la ut det første innlegget, som het "Tester bloggen litt." (!) La oss spole tilbake til lykkelige tider i en kjellerleilighet i Bergen.

(Her er bror på besøk i kjellerleiligheten. Vi spiller Sim City.)

 

Våren 2005 var jeg IT-student ved Universitetet i Bergen. Jeg bodde i Sandviken, i en leilighet som hadde  utsikt til beina på dem som gikk forbi. (En gang var det en som tisset på soveromsvinduet.) Jeg hadde samboer og gode venner, og syns at studentlivet var helt perfekt. Bloggen startet fordi det var en obligatorisk oppgave på studiet, og navnet kom av at samboeren kalte meg Chassi når vi tøyset sånn internt som samboere gjør. Det var det styggeste navnet vi kunne komme på nemlig.

De nokså banale innleggene er der ennå, men han som var samboeren min da har siden hacket seg inn og slettet mange av bildene dessverre. Så når jeg forteller om turen vår over Rallarvegen så ser det ut som dette:

Med kommentaren "Sletter du dette? På forhånd takk."

Det var gode tider. Jeg husker det som at jeg var student mellom åtte og to, slavearbeider i helgene og ellers full av sunne hobbyer som trening, seiling og turer i Bergensfjellene. Og så husker jeg at det var stas å bo hjemmefra, for da trengte jeg aldri å spise poteter.

Og de fæle solbrillene der er Chanel, så de har jeg sikkert ennå.

10-årskavalkaden fortsetter etterhvert. Lena Ludvigsen, du må sende meg adressen din. Du vant grøtquizzen og må få premie! Fortsatt god jul!