tirsdag, januar 06, 2015

10 trinn til fransk slank kakespiser

Og andre buskvekster, frister det å si. Nå har jeg lest altfor mye om franske slanke damer egentlig. De svømmer litt sammen, alle tipsene, men ikke bare det, for gjett hva; tipsene sier helt forskjellige ting! Nei, nå har jeg aldri. Det beste eksempelet var paleo-siden som begynte med at "De er slanke fordi de spiser mindre karbohydrater enn alle tror", for så å bli sablet ned av franske baguettespisende damer fra all around the world. De spiser visst karbohydrater, det var godt å høre. Men da... kan det være at de går veldig mye?

Jeg melder meg som forsøkskanin.
De gjør sikkert det også. Og så har de et annet syn på mat. En undersøkelse viste at mens franskmenn assosierte ord som «sjokoladekake» med «feiring», så var amerikanernes svar «skyldfølelse». Typisk. Jeg ville tenkt på havregrøt, så det gjør meg kanskje norsk. 


Nyttår på Montmartre.

Den broen som har en million hengelåser på seg.
Mange kilometer (!) kø ved Louvre.

Verdens kuleste bokbutikk. Åh, jeg kunne fortalt om bare denne egentlig, men café, skrivestue, en katt på en stol, et piano og trange etasjer med tusenvis av bøker. Nye og brukte. Sukk.
Tesafari. Byens eldste tebutikk og min nye favoritte.
Jess.
Min gamle favoritte. Hello Kusmi.

Hellooo.
Så jeg har lest meg litt opp på hvordan å bli fransk og slank, og det finnes en oppskrift. Jeg kommer jo ikke til å kaste joggebuksen, men sett at jeg vil ha kaken min og spise den og - akkurat passe fransk altså; Pas de probleme, her er en ti-punkts liste:

1. Porsjonstørrelsen i Frankrike er 25-50 prosent mindre enn i andre vestlige land
2. De overspiser visst aldri, men så nekter de seg heller ikke noe
3. De spiser mindre melkeprodukter. Gjerne ost hver dag, men aldri mer enn en liten porsjon.

Fransk liten kaffe som ikke ligner på kaffe latte.
4. Tre måltider til dagen. Hver dag.
5. No snacking!
6. Brød kan være tilbehør, men er ikke hoveddelen i måltidet
7. Take-away finnes ikke, og hvis det finnes så er porsjonen mye mindre

Fransk take-away.
8. Junkfood er så flaut at det vil du bare aldri bli sett med. Hverken på kino eller som brus til maten eller NOESOMHELST.
9. Kroppsbildet tillater alle kropper og hver er sin kroppsfasongs smed. Ingen franskmenn snakker om hvor mange gram sjokolade de har spist. (Akkurat denne tviler både jeg og andre på, men okei.)
10. Franskmenn liker å bevege seg. De har ikke bil, men går og går.

Forbrenner sikkert litt ekstra på å fryse også. Det var minusgrader her.
Og vips! Værsågod, neste nyttårsforsett.

18 kommentarer:

  1. Du har omtrent beskrevet mitt liv. Ikke rart jeg føler meg veldig hjemme i Paris.

    Ingen vits i å nekte seg noe som man har lyst på. Livet er forbausende kort.


    Søt hilsen fra Løpis<3


    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Jeg tenkte nesten det!

      Jeg mener jo at man MÅ nekte seg det man har lyst på til man finner en måte å få det til å fungere på, og egentlig tror jeg trikset for min del, eller det som gjorde at det gikk så greit med alt det tullet jeg spiste (for det er jo tullemat) er at jeg var i bevegelse og opplevde så mye at jeg ikke tenkte på mat. Jeg tror franske damer er sykt opptatt av utseende og at det er derfor de spiser lite og er slanke. Og kanskje at de spiser mindre kake enn vi andre tror, det tror jeg.

      Men etter en tur til Paris har jeg blitt inspirert til å putte mer fett i maten min og spise en bitteliten sjokolade. ;)

      Slett
    2. Jeg tror man kan spise alt, men ikke så mye og så ofte man vil. Pottis og sjokis i store mengder, hver dag, er eksempelvis ikke så fornuftig om man vil ha en normal vekt. Å nekte seg vanlig mat og usunn mat er ikke så fornuftig om man vil ha et godt og normalt liv.

      Det er ganske merkelig at folk strever for å bare spise det som spiseforstyrrede mennesker desperat prøver å komme bort fra. Ganske trist, synes jeg.


      Løpejenta.

      Slett
    3. Fornuftig alt du sier, men hva mener du med den siste biten? Hva er det folk strever for å spise som spiseforstyrrede prøver å komme bort fra? Det hørtes ut som en gåte. :D (Liker gåter, men står fast.)

      Slett
    4. Veldig mange prøver desperat å følge et kosthold som de fleste med en spiseforstyrrelse gjerne vil bort fra, alternativt må bort fra fordi det er helseskadelig. Du har lest Kjære, så tenk på brevet Linnea skriver til Sophie. Den "kontrollen" en syk person har over mat og trening er ingen kontroll overhodet, og iallfall ingenting å strebe etter.

      Klem fra Løpis:)

      Slett
    5. Takk for svar. Jeg husker ikke helt det brevet, men mener du å si at spiseforstyrrede prøver å slippe kontrollen og andre prøver å kontrollere kostholdet sitt? Jeg skjønner at de spiseforstyrrede må slippe litt av kontrollen, men vi må vel alle kontrollere kostholdet vårt på et vis? Så lenge maten er tilgjengelig hele tiden og den usunne maten er den billigste og kanskje også den som smaker best, så må vi vel det?

      Klem på deg.

      Slett
    6. Jeg mener at det å spise vanlig hverdagsmat og mer løssluppent i helgen ikke er "kontroll", men hvis du mener at det er kontroll, er vi nok enige.

      For de/oss med erfaringer med spiseforstyrrelser lyser det problemer i mange kosthold- og livsstilsblogger. Jeg blir trist av å lese, og fortsetter dette blir det bare bøker på meg i fremtiden:/

      Puss, puss til Chassi-pusen.

      Slett
  2. Jeg tror de går mye. Enkelt og greit. For å sammenligne menneskene i New York, der også alle går, mot de som vi traff i Florida der alle kjørte... Gå mye = slank. Kjøre overalt = veldig tjukk!!
    Også kanskje litt med porsjonstørrelsen.

    Dessuten ser du ut som du har bodd i Paris i flere år så petit som du er ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Vi gikk også en hel haug. Spiste smørsaus med sukker på, og gikk og gikk, og så lenge man går så går det godt.

      Og jotakk til petit, men jeg hadde banket dem om jeg ville, tror du ikke?

      Slett
    2. Garantert! Men man kan visst både være petit og sterk :)

      Slett
    3. (Jeg prøver å få Viktoria med på en brytekamp. Det fins altfor lite bryting i hverdagen.)

      Slett
  3. Svar
    1. Ingen du kjenner, bittelille. En barsk venn av Malin og meg. Som er bryter.

      Slett
  4. Den lille Østlendingen07 januar, 2015 11:32

    Bon Jour,

    Enig med Malin. Du har blitt fransk C. Du er mye mindre enn meg nå - og jeg heter jo ikke den lille Østlendingen for ingenting. Jeg er jo forholdsvis liten. Eller VAR er kanskje riktigere. Jeg har lagt på meg det du har blitt redusert med.Jeg vet ikke om du vinner over Viktoria - men jeg er sikker på at jeg hadde vunnet over deg i en brytekamp i allefall.

    Det er ikke så veldig mye fransk over meg - men franske PUPPER. Det har jeg. Og nå fikk vi jo virkelig studert pupper inngående på Moulin rouge.Og franske sko har jeg på føttene mine. Og fransk nese. Og drikker like mye kaffe som franske damer. Etter Paris-besøket har jeg utelukkende drukket espresso - og har redusert melkeinntaket KRAFTIG. Men det gjorde jeg praktisk talt før jeg reiste - og det takket være inspo fra Malin og boken jeg leste i høst "Sannheten på bordet". Det er visst sånn at kalver legger på seg 50 kilo ved å drikke ku-melk - på null,svisj - så det er jo ikke sikkert vi nødvendigvis har sånn veldig godt av massevis av det - dersom vi ikek vil opp i vekt sånn plutselig.

    Men mitt nyttårsforsett er å bli så fransk at jeg skal spise fransk kake på Pascal. GAME ON FRENCH CHICS. Jeg komemr til Paris til høsten. da for å kjøpe Repetto-sko. Gå på kunstmuseer og kjøpe silkebånd. Og drikke kaffe. Og kanskje kjøpe en kake. Vil du være med?

    Puss puss

    SvarSlett
    Svar
    1. For å ta det viktigste først: Ja, det vil jeg! :D Og lage fransk picnic i Bois des Bolognes.

      Du ser veldig fransk ut fordi fransk er petit og det er du. Med skjørt og høye hæler og flat mage og franske pupper ... Så du er helt perfekt.

      Slett
  5. Hei og godt nyttår! Nå er jo halve familien min fransk, og de spiser mye kake - hver dag kl 16.00. Ingen er tjukke. De spiser bra til måltidene, kanskje det er der detligger, at de føler seg mette og dermed ikke småspiser.
    Når jeg er i Franikrike spiser jeg alltid sjokoladecroissant til frokost - det går helt fint.
    Jeg tror (helt ukvalifisert gjetning her, men dog) at for å slippe alle tankene om mat og kropp, kan det hjelpe å slutte med slanking/måtte være på eksakt samme vekt. Det høres banalt ut, jeg vet det. Og det er det også. Kroppen styrer dette selv, helt uten at vi trenger å regulere det med viljen , sånn i utgangspunktet. Beveger man seg langt bort fra utgangspunktet, er det litt jobb å komme tilbake (jfr. plutselige sug, etc), men så går det seg til.
    Jeg er tynn, men slanker meg overhodet ikke, tenker så og si aldri på mat utenom når jeg er sulten, og får aldri dårlig samvittighet for noe jeg har spist. Har heller ingen "opplegg" med mat (paleo, lowcarb, etc), men prøver å spise mer grønt og lage mat fra bunnen når mulig. Jeg har heller ikke noe prosjekt om å gå opp i vekt selv om jeg kanskje kunne hatt godt av det, nettopp fordi jeg tror at et prosjekt fører til mer fokus på mat og kropp, og dermed mer ufrihet.

    Go Chassi!
    Klem fra Nina i øsløu

    SvarSlett
  6. Du Chassi, denne fikk meg til å tenke på deg:
    http://www.iflscience.com/health-and-medicine/why-most-food-labels-are-wrong-about-calories

    tenk, nå har jeg også lest om kalorier på en nettside som ikke er en blogg!

    SvarSlett

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...