Forslag til nyttårsforsetter

Hei og godt nyttår! Det er januar som kommer som julen på kjerringa hos meg. Typisk januar, det slår aldri feil. Det koker på gymmen og jeg blir kjempepopulær. Er det sånn hos dere også? Eller enda viktigere; Har dere funnet noen fine nyttårsforsetter? Jeg har. Vi satt tre jenter på kafé og diskuterte dette her en dag.

Jente 1 (La oss kalle henne Malin): Jeg har som nyttårsforsett å lage knekkebrød og musli hver uke, og ta det med som niste på jobben. Du da?
Jente 2 (Meg): Niks piks, ingen forsetter her. Jeg går for mere moro i 2016.
Jente 3 (La oss kalle henne den lille østlendingen): Hæ, har du ingen forsetter? Er du helt perfekt liksom? Jeg kan komme på minst tre forsetter du så lett kunne hatt.

Så nå har jeg tre forsetter jeg også.

Hei januar! Jeg gikk en omvei hjem i snøen i dag.

Jeg går for high fashion wellness-trendene, (Det heter det!) og av fem mulige trender definert av Min mote.no har jeg valgt ut tre. Nyttårsforsett nummer en: Athleisure. For 2016 er året det blir stuerent eller ANBEFALT å gå på jobben i tights. Det skal jeg klare.

Business or pleasure? På jobb i dag. Check.

Else klarte det enda bedre, for hun har den riktige toppen også.

Nyttårsforsett nummer to: Spis maten i boller. Det heteste du kan spise i New York akkurat nå, er noe ut fra en bolle, det er ikke så viktig hva det er. Sånn står det i Min mote, og er det ikke et fint forsett å skulle ha? Jo. Det skal jeg klare.

Og à propos mat i bolle: Jeg har vært på Grød i København!

To ganger!

(Jeg sier tre ganger når jeg forteller det til andre, for vi hadde en runde med Grød på Seven Eleven også.)

Nyttårsforsett nummer tre - for å være high fashion wellness-trendy i 2016 - er: Å drikke matcha.

Og det har jeg også gjort to ganger allerede.

Så jeg er omtrent i mål. Noen bedre? For noen tøysete nyttårsforsetter dette ble, det er jo bare matcha-teen som er ny, men jeg skal også prøve å kutte mobil- og proteinpulverbruken. Det bør jeg faktisk klare. (Proteinpulver er som dop, vet dere, og det er mobilen også.)

Man skulle hatt nyttårsforsetter som denne hunden her, og levd lykkelig i alle sine dager.

Men selv om nyttårsforsettene er flåsete så føles det deilig å starte et nytt år med blanke ark og nye muligheter. Jeg gjør alternativ trening for eksempel. Egentlig fordi jeg har noen vonde bein, men alternativt føles kult uansett. Jeg sykler langt i snøen i stedet for å løpe rundt i skogen, og tester ut januarfylte treningssentre nå som de deler ut gratisuker her og der. Og så leser jeg historiebøker og ser historiske tv-serier - om man kan kalle Marco Polo dét, og det føles både fornuftig og fint.

2016 skal bli en fest.

Tur tretten til tjue 2015

(Resten av 2015-turene.) Hvor lenge klarte jeg å holde meg? Hvor lenge var Abraham i Paradis? Ikke lenge. Det er fortsatt 2015 her hvor jeg er, og jeg har enda flere turer å oppsummere fra året som snart har gått. Mens vi venter på jul og på snøen, og på jeg-vet-ikke ... på påsken? Påsken er min favoritthøytid. Her er sommeren, likesågreit.

Min sommer som singel startet med singeltur i Jotunheimen. Vi gikk fra Fondsbu og østover og nordover, og det var så mye snø at andre gikk på ski. Flotte mennesker. Alltid det. Det ble ingen kjæreste på meg, men jeg tror det ble det på flere andre. Jeg var turleder og måtte flørte i skjul.

Tur 13 - Undercover flørting i Jotunheimen.

Og hvorfor ikke fortsette når man allerede er i området. Dnt trengte plutselig en turleder i Jotunheimen Sør, så da dro jeg dit. Vi gikk en uke i hyggelig selskap og hyggelig terreng, for det er jo helt nydelig der i sør, og mye enklere å gå enn i de steinete fjellene.

Tur 14 - Representert ved Yksendalsbu.

 Og hvorfor ikke enda en uke? Over Hardangervidda denne gangen. En tur som heter Hardangervidda light, som var en meget behagelig opplevelse, med korte dagsetapper og deilig mat.

Tur 15 - Hardangervidda light.

Håper jeg ikke roter til rekkefølgen nå, men hva gjør vel det. Det ble i alle fall en sommer med mange uker i fjellet, og utelukkende som turleder. Jeg henger så lett med femti år gamle amerikanere, og jeg blir uendelig glad for å få hjemmestrikkede sokker av en fornøyd turdeltaker.

Mas mas om singellivet og grønne luer og det der, men hva annet har man å snakke om når livet handler om tinder og turer. Jeg ga bort en singellue til den som kunne gjette at jeg var ved Blåfjell på tur 16. Planen var å gå i en uke, men det finnes ikke bøker nok i verden til å ligge en uke alene i telt når det regner.

Tur 16 - Med teltet rundt Blåfjell.

Etter at ferien var slutt fikk jeg flere fine helger og en date. Det var en travel tid, ikke minst fordi daten bodde i Ryfylke. Vi gikk på turer sammen, og uten at jeg syns jeg gjorde noe nummer ut av det ble den ene dokumenterte turen årets mest leste innlegg. Stølslivet i Suldalsheiene var helt spesielt.

Tur 17 - Jeg har måttet slette de beste bildene, men her er fra hytteboken på stølen.

Litt på tur med daten og litt på tur alene. Summa sumarum var jeg svært fornøyd med sommeren da jeg gikk enda en helg i Lysefjorden og snøen ENDELIG hadde smeltet så man kunne bruke joggesko. Klissvåte gjørmete joggesko og lommen full av sjokolade.

Tur 18 - I fjorden min.

Og så bare. Turgjengen! Har dere en turgjeng? Det kule med å ha en sånn turgjeng er at man kan møtes fra hele landet. Marte kom fra Oslo, Sunny fra Bergen, Pia fra Trondheim, jeg fra Stavanger og oi, en liten østlending fra Aberdeen. Turer, rødvin og så lo vi så vi grein. Hver dag.

Tur 19 - I love you, Turgjengen.

Nå er jeg snart i mål her. Høsten ble helt kaotisk (i hodet! av kjærlighetskvaler!) og jeg ble så sliten til slutt at jeg vet ikke hva. Sånn sliten at jeg måtte kjøre bil til jobben og etterhvert kunne jeg ikke jobbe engang. Da rømte jeg til Frafjordheiene. Og gikk fra Frafjord til Lysefjorden hvor far ventet med båten.

Tur 20 - Recovery i Frafjordheiene.

Og nå er det desember og jeg har fått én tur på ski, men snøen smeltet bort. Det er ti grader her, og det regner. Omtrent som på 17. mai. Norge altså, det finnes ikke bedre land å bo i. Helt uironisk, ja. Men NÅ er det jul. God jul igjen! Mere moro i 2016!

Turåret 2015

Det er lille julaften allerede, er det mulig? Jeg har ennå ikke vaska gølvet, (og det er ikke noe jeg sier for å være julemorsom, for jeg skal ha familien til julebrunsj og MÅ faktisk vaske gulvet) men jeg prioriterer julegavene i dag; og så kan jeg heller håpe at små mus kommer og pynter både meg og loftet mitt. Game on. Dette derimot, er ingenting julete, men et utdrag fra turåret som har gått, for at dere også skal bli inspirert til å dra på fjellturer. Det er så fint nemlig. Holy moly så mye fint jeg har sett på et år.

Tur nummer 1 - Grautheller.

Det blåste storm hele våren 2015, husker dere det? Så flere turer ble avlyst, og de vi fikk til ble typisk lagt om på grunn av vinden. Tur nummer én ble en kort jentetur med Margaret, hun er så trygg å ha med seg når været er litt skummelt. Vi gikk og vi blåste inn til Grautheller, og ta-da, der er turåret er i gang.

Tur 2 - Børsteinen.

Og så snødde det jo helt sykt mye, husker dere dét? Så da vi kom med en gruppe til Børsteinen måtte vi grave i flere timer for å komme inn i hytta. Nydelig tur i alle fall, jeg vil bli med på denne i år også.

Tur 3 - Frafjordheiene liksom.

Neste helg skulle vi til Blåfjellenden i vind, stupmørke og enorme mengder snø. Vi fant ikke fram engang! Måtte snu og gå til Storevatn. (Jeg prøver igjen i februar, så bli gjerne med.)

Tur 4 - Masse snø.

Når fellesturene blir avlyst går turlederne ofte en egen tur alene, og det gjorde vi denne helgen. Det blåste fremdeles og veiene var stengt, men vi kom oss inn til Tomannsbu. Toppers. Jeg fikk en ny venn som jeg diskuterte Berit Nordstrand med hele kvelden. (Chassi - Berit, 1-0. He he.)

Tur 5 - Alene gjennom Skarveheimen.

Og så da. Det blir mars og fellesturen min gjennom Rondane og Jotunheimen ble avlyst, blæh, så da gikk jeg en uke alene gjennom Skarveheimen. Jeg hadde det allikvel helt supert.

Tur 6 - Covergirl hos Dnt.

Og derfra møtte jeg Dnt-gjengen på Ustaoset og fikk selskap over Hardangervidda. Da var det så godt å treffe andre mennesker at jeg ga ti fremmede mennesker en spontanklem. (Jeg er covergirl hos Dnt.)

Tur 7 - Hardangervidda en gang til.

Og så er det påske! Den lille østlendingen blir med å gå Hardangervidda en gang til. Sol og åh! Åh. Fullt av folk og sol og snø, yeah yeah.

Det ble en sovesal-turné.

Går aldri lei av vidda. Jeg fikk en sammenhengende måned på ski, og vips var det mai, du skjønne milde.

Tur 8 - Folgefonna.

Det blir mai og solen skinner, men fortsatt kan man gå på ski. I alle fall på Folgefonna, og dette var nok årets flotteste tur. En sånn tur der man roper høyt at Dette er så braaaa!! Fy filler, vi har det så flott!

Shit man, så fiiiint!

Vi gikk tre turledere til en liten støl i Blomstølskardet, og alt var magisk. Plis la oss gjøre det igjen.

Tur åtte, skal vi se ... Nå har jeg blitt singel, så den neste turen er en singeltur. Så klart, for tenk om det virker! Det gjorde det ikke, men mange hyggelige mennesker og alkohol plutselig, midt i skogen. (!)

Tur 8 - Singeltur.

Og ikke bare har jeg blitt singel, men jeg mistet bilen min i bruddet, så tur nummer ni ble en slags 71 grader nord-tur, der jeg sykler og løper om hverandre, med huset mitt på ryggen og en latterlig stram tidsplan. Årets tøffeste, i Lysefjorden.

Tur 9 - Lysefjorden inspirert av 71 grader nord.

Da er det lett å gjøre 7-fjellsturen i Bergen etterpå. Mutt putt alene og litt trist en regntung morgen i Bergen, men god stemning og fin tur for det om. Nei vent, det var ikke det engang, for jeg falt og brakk tommelen. Jeg rakk ikke mer enn fem fjell før bussen gikk, men jeg fikk t-skjorten på nåde.

Tur 10 - Takk for t-skjorte, Bergen.

Mai passerer og det burde være dags for sommerturer, men det er det ikke. Lysefjorden er det eneste stedet uten snø, så jeg pakker teltet og virrer rundt alene i flere dager. Jeg hørte ut flere lydbøker, spiste real turmat og vasket meg i bekken. En minisommer.

Tur 11 - Lysefjorden i telt.

Men allikevel kunne vi gå på ski til Sandvatn helt til St.Hansaften, og det gjorde vi. Turlederne.

Tur 12 - Skitur på St.Hans.

Gode minner, for det meste. Men man husker best solskinnsdagene, og sånn skal det være. :)

Pause. Jeg kom halvveis i året og halvveis i oppsummeringen. Har dere gode turminner selv? Eller fine turplaner? Å dele er å bry seg. Ta vare! I morgen er det jul. God jul!

Førjulsstria

På instagram er jeg liksom en personal trainer eating oatmeal in tents, men jeg er nok ikke halvparten så mye dét som jeg er en personal trainer eating tuna in the kitchen. Vel vel. Og mens alle på instagram er bare: pepperkakebaking! (Og søte hunder med reinsdyrhorn.) så er jeg bare: juleøl! Neida. Joda. (Hei Malin, velkommen hjem!) Desember altså, slikt å gjøre og slikt å føre. Hvordan er det hos dere? Her er det sånn at jeg fikk låne en stillongs hjem fra julebordet, og satte en helt ny standard for the walk of shame.

Personal trainer drinking juleøl.

For når arbeidsplassen er et treningssenter blir julebordet alltid en suksess.

Dagene løper av gårde, det er dét som er desember. I dag skal jeg teste juleøl med jentene, og i går testet jeg PHAT.

(PHAT er for maksimale økninger i muskelvekst.)

(PHAT FTW. Den røde ringen skal bare vise at alt er supersett. Det er! så! mye!)

I går gikk jeg strandtur med Margaret, mens på søndag gikk jeg skitur med den lille.

Masse god energi på stranden altså.

Masse energi i brunost.

Og hei, lille barsking.

En tur- og teltkompis fylte seksti år på Sandvatn, og vi rakk så vidt å treffe hele selskapet og synge bursdagssangen i snøen. Men for en dag, - for et føre!

Kanonføre!

Og bare kjente folk i fjellet. 

Så når bare julestria er over håper jeg på mange flere turer og gjerne oatmeal in tents.

(Er det dette du vil, bittelille?)

Desember er deilig. En uke igjen, og jeg har rukket alt dette PLUSS, oh yes, juleteater, julekonsert, julegrantenning, juleverksted og hello, en jobb. Hvordan klarer folk alt det de rekker hele tiden?

Ting jeg ikke har rukket: Finne julegaver, vaske gølvet og bake pepperkaker.

Julegavetips

What to give for christmas ...

Fortsatt i fotballfruens ånd, er det lov? Tanken var å lage en hel liste med gavetips, for det ville nok Hun ha gjort, og da ville nok dere ha skrevet like fine kommentarer til meg som leserne hennes skriver til henne.

Du er en så fantastisk person! Jeg ser sånn opp til deg!

Og jeg ville ha kastet Lars Kristian på alle som IKKE gjorde det. Men når det er sagt så har jeg selv også fått bilder med morsom tekst på, à la det jeg gjorde med fotballfruebildene. Jeg vet ikke om det er på narr eller om det egentlig er en ære, men jeg velger å tro det siste. Jeg har takket veldig fint til hun som lagde dem. Så altså: Her er mine bilder med mine kommentarer, men i en helt ny setting. Tank u, anonym!

He he.

High five til oss!

:)

Akkurat sånn. :D

Jo, jeg har bestemt meg for at det var veldig smigrende. Men julegavetips ... Det skulle kanskje vært en lang liste, men det ene tipset jeg har er så bra at det KAN trumfe alle de andre.

Julegavetips # 1: Hjernelue.

Den ser sånn ut.

På Ikea kan man kjøpe hjernelue til mor og bror, voksen eller stor. Det er sant! Og det beste er ikke det sinnsyke utseendet, men Ikeas forklaring til dette helt seriøse produktet som er del av en serie med vanlige barneklær og -leker, For altså hjerneluen oppmuntrer til rollelek, slik at barnet utvikler sosiale ferdigheter ved å imitere voksne og skape sine egne roller. Jeg lo høyt.

Det finnes ikke utropstegn nok i hele verden!

Det var julegavetipset. Fotballfruen mener at jenter hverken får nok av undertøy eller smykker, men det mener ikke jeg. Gi en hjernelue eller en tur på fjellet. Nei, forresten, bare gi en hjernelue. :D

Fotballfrue-poesi

Inspirert av Sophie Elise-poesien til Magnhild har jeg laget litt Fotballfrue-poesi. Eller julekort om du vil.

Grr.

Og jeg elsker karboklumper! :D

Ikke støte noen, ikke støte noen, støte alle hele dagen - oops, brain fart!

Veldig fornøyd med denne.

Jess.

(Alle sitater er hentet fra Fotballfruebloggen.)

Tank u, Magnhild.

God onsdag! God advent.

Helter her

Hei igjen! Det finnes helter på bloggen. Det var en dag vi skulle skrive julekort, Malin, den lille østlendingen og jeg; og da vi googlet for å finne adressene så så vi på wikipedia at oisann, vi skriver julekort til en landslagssvømmer med fire verdensrekorder. OISANN! Oisann, Ingrid, du er jo en helt!

Heia heia du!

Og så sprer du masse glede i kommentarfeltet. Og selv om du har denne sykdommen som gjør at du må drikke kulturmelk i stedet for å spise havregrøt så er du omtrent den rauseste og mest positive personen jeg vet.

Finnes det flere her med merittlister? Jeg kan være god på julekort, men det er bare når jeg skriver dem med Malin og Østis, for da tegner vi og gjør det koselig. Bortsett fra det: Hmm, nei. Jeg skal behandle dere med mye større respekt hvis dere plutselig har verdensrekorder eller andre superkrefter. (Min definisjon av helter her.)

God jul til Ingrid fra oss. Vi har tegnet hverandre. :)

Jeg jobber med å løfte min egen kroppsvekt i benkpress, og bank-bank i bordet; jeg har aldri vært nærmere. Men det er ikke meritter før det faktisk går.