Eller hvordan være venneløs

(Fortsettelsen på historien om da absolutt alle var borte.) I boken Hvordan vinne venner sto det blant annet at man ikke skulle snakke om bare seg selv, men det gjelder vel ikke for en blogg. Her er det meg, meg og meg.

Dag 3 i den nye alenetilværelsen tok jeg grøten med meg til hytten på Heng. 

For god mat smaker best i friluft.

Men så måtte jeg hjem igjen for å medisinere den syke katten, så da leide jeg Videoverdens fire mest sette dvder og satt i kvasikoma hele kvelden. Jeg har laget en anmeldelse av Videoverdens Topp Fire:

• Django unchained - Terningkast 4, for jeg hadde kanskje gledet meg litt for mye.
• Jakten - Terningkast 2, basert på de ti minuttene jeg holdt ut. En dansk film om en som tydeligvis skal anklages uskyldig for incest, men der alt var så altfor overtydelig. Ulv ulv, men så var det ingen ulv.
• The impossible - Terningkast 5. Enig med jenta på Videoverden, denne var så bra at jeg satt på tå hev hele tiden.
• Les miserables - Fortsatt usett, men jeg håper den er bra. Det er nemlig sånn at jeg kan alle sangene utenat, så jeg vil ikke sitte alene og synge med.

Okei, nok en dag er over. Dag 4 pakket jeg sekk og telt og dro til fjells.

Mutt putt alene.

"Sykt fint."

Uten kompass, men med en nyttig bilnøkkel.

Og med supert nytt utstyr fra Bergans.

Men altså. Da jeg nærmet meg teltplassen i går kveld, og haltet fordi jeg hadde så store gnagsår og plutselig hørte en trist sang på mp3-spilleren, så gråt jeg bittelitt og følte meg ensom. Teit. Kanskje jeg skal ha mensen, jeg skylder på det, men likevel.

Fjellet er så stort. Jeg følte meg litt liten.

Ingen som kunne se hvor fint det var.

Smilte kanskje utenpå men gråt litt inni meg. You know.

Fin tur, ferdig nå. Jeg gikk fra Høgaleitet mot Sandvatn for å teste en tur vi skal lede.

Dag 5 er i dag. I dag hoppet jeg ut av soveposen (eller klatret ut av soveposen som det sikkert ville stått i den dårligste boken jeg har lest i hele mitt liv, Fifty Shades Bundet, der alle verb har fått en ny dimensjon) og pakket teltet før fuglene hadde stått opp.

“My inner goddess is jumping up and down, clapping her hands like a five year old."

Og vips, nå er jeg hjemme og snart ikke mer alene, og nå skal jeg bake skimuffins til Trolltunga neste helg. "My inner goddess is doing the dance of the seven veils!” (Jeg må spy.) Håper dere har hatt en fin helg!

Hvordan vinne venner

Men det kommer ikke til å handle om å vinne venner, det kommer til å handle om å være venneløs. Alle er borte. De seiler i Kroatia eller bader nakne (ser jeg for meg) på en paradisøy på østlandet, eller de bare har planer, som bror da jeg spurte om han ville finne på noe: Sorry, jeg har planer. Okei. Det er tydelig at alle andre har planer. Jeg har sendt tusenvis av sms og fått allslags It's not you, it's me, men jeg vet jo hva det betyr. It's not me, it's YOU. Jeg har vært venneløs og dessuten tvangsplassert hjemme med en katt som har urinveisinfeksjon og må medisineres (jeg vet ikke hvem av oss som har hatt det verst) i fem dager nå. Sukk.

Det begynte med en matorgie. Dag 1. Det skjer alltid når jeg er alene. Jeg så på et kakeprogram og spiste is og grøt og meget mere.

"I'm not happy about the boat cake. I have to come back early to Planet cake to make sure there's no drama."

Men derfra kan det bare gå en vei. Neste morgen feiret jeg alenetiden min med en diger OIAJ (Oatmeal in a jar), og det passer fint til alenetid, for det føles fremdeles litt forbudt å spise grøt ut av glasset..

Når glasset er fullt av peanøttsmør! Ho ho.

Og så la jeg planer. Hele lørdagen helt alene, hva kan man gjøre.. Jeg tror jeg har blitt litt sykkelinspirert av denne bloggen.

Så da ble det sykkelplaner.

 Og vips så var jeg på vei til Haugesund.

Og vips så satt jeg på Karmøy-kroa med en cottage cheese.

Og skulle ønske at noen var der med meg så vi kunne le av karmøypizzaen; den med tomatsaus, pommes frites og kebabdressing. Ikke like gøy alene.

Og vips så syklet jeg over broa til Haugesund.

Det ble en fin tur. 9 mil og nesten sol. Men i Haugesund var det fredagskveld, så jeg fikk meg ikke til å sette meg alene på kafé med alle de glade menneskene. Jeg dinglet heller rundt på Norli, min favorittbutikk, og det var der jeg fant jeg denne boken, Hvordan vinne venner. Den ropte liksom på meg - og jeg tror den har ropt på mange andre før meg, for den hadde flere eselører enn noen av de andre bøkene - men jeg tror ikke den hjalp. Jeg fant ingen venner i Haugesund, men jeg fant en båt hjem.

Og se, der kommer det en matpause igjen.

Der kommer det en matpause ja, for jeg må fortelle om den siste turgrøten min. Jeg vet ikke om noe bedre akkurat nå, den smaker som kaken over alle kaker. Altså: Jeg pleier å ha en pose med nøtter og sånt som backup-niste, det er vel vanlig, og i den posen pleier det å være nøtter, havregryn og kjeks (for eksempel tre knuste Gjendekjeks), og hvis ikke turposen blir spist opp på turen så kommer det geniale: Da har jeg oppi prottispulver og blander det til en grøt!

Oppskrift på trailmix-grøt
3 knuste Gjendekjeks
30 gram peanøtter
20 gram havregryn
25 gram proteinpulver

De hadde microovn på Flaggruten så grøten ble til og med varm, og holy moly, da var det nesten så jeg glemte å være ensom et øyeblikk.

Men dette blir for langt og nå har katten kastet opp, så jeg må lage et nytt innlegg. To be continued.

Agurknytt

Hei! Her skjer det lite. Agurknytt pleide å handle om agurkpriser, men nå handler det om butikker som går tomme for popcorn og salatens hemmelige liv, og det er ikke noe bedre. Hva skal en stakkar med mye fritid gjøre da. Jeg vet ingenting om agurkpriser, men jeg vet at vannmelonen har blitt sommerbillig for her spiser vi masse vannmelon. Jeg kan presentere nytt fra de siste dagene, sånn som jeg ser det.

• Jeg har blitt en livsstilsveileder. 

Kult!?

• Og Lille Trille Trim gjør det mer enn bra i disse agurktidene og er på utkikk etter flere trimmere som kan bidra med gruppetimer. (Så hvis du er en instruktør eller PT så plis gi beskjed.)

• Fitnessjenta presenterer en nydelig versjon av matpyramiden for dem som ennå ikke er klare til sommeren.

•  Kjæresten til Malin fikk 8. plass i Stavanger Triatlon i går. Gratulerer!

Og tre søte jenter er heiagjeng i avisen. (Bak der!)

En var i alle fall heiagjeng.

For de to andre diskuterte lipgloss.

• Pus har blitt ninja.

Hvor eer du?

• Fotballfrue kan fortelle at Hugo har blitt veldig innpåsliten etter graviditeten.

"Jeg prøver å si fra at det ikke er greit."

• Alle bloggene skriver om hjemmetrening. Det er lagt opp til treningssenterfri, for nå er det 10-minutters magetrening og fitnessball i stua som gjelder. 

Skyt ikke budbringeren, jeg leser bare Popular blog posts på Bloglovin.

It's true!

• Kriweb har giftet seg! 

• Jeg lagde vafler i et toastjern i går, og beviste for meg selv at selv om de så nokså kjipe ut i toastjernet så er det likevel I.K.K.E. mulig å lage vafler til hele uken. Man kan bare lage vafler som spises der og da.

• Og for å illustrer hvor meningsløst det er å ha fri når hele verden er på pause, her er siste nytt fra Dagbladet:

En film om salatenes hemmelige liv.

Jess, det er mandag og jeg har fri, så nå skal jeg ta med bestemor på kafé. Det blir på Sjokoladepiken tror jeg, men sikkert uten å spise sjokolade. Håper dere får en super formiddags!

Hvem er med på Fitness convention?

Hei! Siden noen (i alle fall én) spurte om tips til fjellturer så passer det fint å fortelle om helgens alenetur fra Songesand til Prekestolhytta. Min Nummer én tur i fjellet - med alt hva fjellene har å by på i alle fall her hvor jeg kommer fra. Velkommen til Lysefjorden!

Titt-tei, her er jeg, og nå starter vi stoppeklokken. Turen skal ta 9 timer.

Og den går i allslags terreng. Kampesteinterreng..

Fjellhengterreng.. (Her er det om å gjøre å holde fast i waieren til høyre.)

Og høye platåterreng. Der ser vi Songesand ned i fjorden.

Der! (Jeg sklei på kampesteinene, takk som spør.)

Man opplever ryfylkeværet..

Og så plutselig møter man hundrevis av turister mot Prekestolen!

Det er det mest varierte terrenget jeg vet om på en tur, så hvis det var det om å gjøre så velkommen hit. Det mest spennende syns jeg er at det finnes gamle gårder i alt det karrige og bratte terrenget - gårder som heter Bratteli og Bakken og Brattebakken og Steinraus steinraus svelt i hel - her er det mange gårder der ingen burde bu - og faktisk fantastisk så kommer familien min også herfra.

Sånn så det ut på Bakken gård i går. (Og her kan man forresten overnatte.)

Min oldemor Anna vokste opp med altfor mange søsken og sikkert trange kår i en bitteliten gård oppi fjellsiden her. Hun pleide å ro de nesten fire milene til Stavanger for å selge egg og tyttebær, og hun ble nok ikke ble rik på dét kan du tro, helt til hun giftet seg med kjøpmannen som kjøpte egg, for han hadde nemlig mistet konen sin og hadde fullt av barn som måtte passes på. Sammen fikk de enda mange flere barn, og noen døde og noen vokste opp, men den gamle kjøpmannen døde i alle fall ganske fort og da måtte Anna ut og jobbe i byens hermetikkfabrikker så hun kunne fø på alle ungene. Stakkars. Vi har det godt altså. Nå spiser vi alle eggene selv og bruker livet på fjasete hobbyer som fitness.

Men fin tur! Det fine med å gå alene er at man kan gå med musikk og stoppeklokke, og da går det fort. Jeg brukte fire og en halv time! Eller.. 4 timer og 50 kanskje, men NESTEN halv tid. Og på båten hadde de fått en ny muffins som ser ut som en eneste stor karamell.

Fy filler, jeg blir tjukk av å se på.

Og på årets Fitness Convention har de masse bra program og jeg er påmeldt allerede! Hvem er med?

5000 mennesker på gruppetime, det må bli bra. :-)

En dannelsesreise

Kjææære bloggies..

Kjære bloggies. Håper dere har det bra! Håper dere har fått ferie, eller i det minste nye pakker fra iHerb! Jeg har vært på en dannelsesreise, jeg kan ikke kalle det annet. Joda, det kan jeg, men jeg leser en bok om dannelsesreiser (om James Cook som setter verden på kartet), og det er slikt et nydelig ord. En dannelsesreise skal utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av en annen kultur. Vi dro for å oppsøke middelhavskostholdet og leve i Fedons ånd, men åh, vi har opplevd så mye mer. Syden er virkelig det forjettede land. Så mange inntrykk! For en spennende uke det har vært.

Først av alt så var det varmt.

Kjempevarmt.

Det var så varmt at vi måtte bade!

Og denne middelhavsmaten, den kunne kanskje være en prøvelse innimellom.

Fem små fisk, men ikke et eneste brød.

Men plutselig ble vi så glad i den at vi kunne ikke få nok. Middelhavsmat er litt som feel good-mat. Man blir behagelig mett og man kan spise fett, men samtidig så spiser man frukt og grønnsaker og føler seg liksom, ja.. good?

Og hvor kul er vel ikke den greske yoghurten?

Kjempekul!

Megakul!

Hvor som helst fant vi småfisk og storfisk og yoghurt, og vi lot oss villig begeistre. Vi ble hverken tynnere eller friskere, men det føltes bra, og at vi spiste fedonmat kan ingen komme fra.

Tank you, Fedon.

Og så så hyggelige mennesker!

"Hei! Svensk? Norsk! Tusen takk!"
"Hello! Where do you come from? Tusen takk!"
"Hei! Svensk? Norsk? Jäg pratar norsk! Tusen takk!"

"Boattrip?" Nei, men tusen takk!

Men ikke minst så møtte vi noen vi kjente fra før. Vi møtte familien Østlandet!

Hei!

Og vi trente akkurat som Fedon ville anbefalt til småfisk og yoghurt. Vi jogget bittelitt og spilte strandtennis - jeg tror ikke Fedon krever mer enn strandtennis - og en dag hadde vi bootcamp på stranden.

Som her. Da trente vi ordentlig.

Og holy moly, vi bodde på hotell.

Her!

Og pyntet oss i fine klær.

Som her.

Og sånt skjer ikke hver dag, så dette har vært en helt superduper uke. I love syden in the sunshine. Jeg er tilbake til havregrøt og vanlig yoghurt nå, og 70 uleste innlegg på bloglovin, men jess, dannelsesreiser kan anbefales. Neste tur går til Siljan for å teste lavkarbo og trappe opp disse joggeturene.

Puss och kram fra den lille østlendingen og meg.