Slutt å flørte, Bergen

Skal ikke du være våt og vrang, Bergen, med brautende og brysomme bergensere? Slutt å være så full av solskinn og glade mennesker da. Eller kanskje jeg har misforstått. Jeg hørte på kav bergensk da vi sto som sild i tønne på årets syvfjellstur og en køsnik ble oppdaget i løypa (må ikke snike på syvfjellstur), at "Det var sikkerrt en østlending!" Så hvis køsniker kommer fra østlandet, og østlandet jo har flom.. så har jeg kanskje misforstått. Flørtebyen Bergen. Solskinn og supre mennesker.

Her er alt tipp topp og tommelopp. I går gikk vi dit opp.

I går gikk jeg 7-fjellsturen for hundrede gang. Minst. Det visste de nok ikke i BA, da de skrev om Turid og hennes lusne 54 turer.

Vel vel.

Men for en fin tur! Du trenger ikke flørte, Bergen. Stor fan her. Vi startet litt for sent. Det noterer jeg til meg selv, at avgang klokken null syv null null er altfor sent om man ikke vil stå timevis i kø. Men ellers: Åh! Kommer tilbake neste år.

Hyggelig hotell serverte frokost midt på natten.

And the food was with me.

Bergenserne lærte østlendingene køkultur.

Og det var bra, for den lille østlendingen var der.

Og Ingvil var der!

Og hei, der løsnet køen!

Og tenk at dette er midt i Bergen by.

Shit.

Og tenk at Tine serverte sjokolademelk!

I love Bergen in the spring time.

Har dere hatt en fin helg? Det håper jeg av hele mitt hjerte. Puss og suss fra meg.

Enda en tur

Jeg datet en gang en som var nyskilt. Det var en superduper fyr, absolutt, men fordi han var nyskilt - tror jeg da - så var han vant med å fortelle sin kjære om hver minste hverdagsdetalj han kunne komme på, for det er vel det man gjør når man er gift, forteller sin kjære om sånne ting. Så da vi datet, og vi datet ikke mer enn et par uker, fikk jeg sms-er om leverpostei på brødskiven og what he said, og det var ikke måte på. Og der er jeg nå. Nå bor jeg alene og kattene har dratt på kattecamp, og akkurat som fotballfruen trenger å vise bloggeleserne de fine klærne sine, fordi hun bor så langt ute på landet, så har jeg selv et voldsomt behov for å fortelle om fjell og grøt. Så værsågod, her er enda en tur. Tusen takk for at du leser!

Jeg har vært i Breheimen og Jotunheimen!

I motsetning til alle som var på fjellet nå i den siste påskeuken så hadde vi regn og snøstorm, og ingenting av den evige solen jeg har sett på facebook siden jeg kom hjem. Vi fikk én lunsjpause på en uke, og det var den på bildet over. Ellers blåste det så mye at vi aldri kom oss over Fortundalsbreen.

Her prøver vi.

Og jeg leste hele Skogsmatrosen liggende værfast på Sota Sæter.

Turleder Svein og jeg har sett ut som dette.

Eller dette.

Men det lysnet da vi kom inn i Jotunheimen, og vi fikk tatt det obligatoriske bildet av Hurrungane.

Bak der.

Og så fikk vi et glimt av sol og snø, som er det fineste jeg vet.

Før vi pakket oss inn i en wiesel og dro hjem fra Fondsbu.

En nydelig tur med flotte mennesker og mye moro! Så synd at påsken er over. Snart skal jeg på jobb og yeah yeah hverdagen, men aller først må jeg vise en ting til:

Det er 194 kalorier i ett Freia påskeegg!

Og 304 kalorier i et kolibriegg! Da er det kanskje greit at påsken er over likevel. Så kan vi heller glede oss over våren og det at det er 20 grader i Stavanger i dag. Helt sant! Riktig god tirsdag og stor klem fra meg.

Husk at jeg er på torskediett

I helgen, vet dere, var jeg liksom sånn: Martin, kan ikke vi dra på skitur til Snønuten? Og Martin bare: Øh, hallo, jeg er jo på fettforbrenningskardio for tiden. Blir ikke det en masse oppoverbakker?

Og jeg bare: Neida.

Og Martin bare: Blir det Styrketrening for jenter?

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare på det, så jeg bare: Neida.

Og Martin bare: Jeg gidder ikke bo i de lusinfiserte hyttene uten vann og do.

Og jeg bare: Neida.

Og Martin bare: For jeg gidder ikke se deg svett og fæl med luehår.

Og jeg bare: Neida.

Mens jeg bestemte meg for å beholde luen på.

Og Martin bare: Jeg liker ikke å gå på ski egentlig.

Og jeg bare: Vi trenger vel ikke det! (Mens jeg tenkte at da kan vi heller bære skiene.)

Og Martin bare: Husk at jeg er på torskediett til TV2-sendingen.

Og jeg bare: Mhm.

Men det var da jeg skjønte at dette ikke ville fungere. Det er slutt mellom Martin og meg. Ikke bare var han veldig vanskelig å få med på tur, men han bor også i en annen by og har en annen kjæreste.

Som liksom er "verdens beste".

Så jeg fikk gå tur alene.

Som vanlig.

Yeah yeah. Ingenting galt med det.

Men jeg var ikke helt alene heller, for jeg hadde med meg fjorten fine mennesker, og hello, det er jo ikke sånn at jeg er singel akkurat.

Jeg må le.

Jeg har jo DNT.

Femten ble faktisk til fjorten da vi opplevde et uhell og måtte få legehelikopter, men det kan dere lese om i Suldalsposten.

Det gikk fint med alle involverte.

Og fjellet viste seg fra sin beste side.

Sol og snø altså.

Takk for turen, alle sammen.

Og takk Bergans, for fine klær.

Og snart er det påske! Breheimen og Jotunheimen neste, det blir bra. Hva har dere for planer?

Sirkuspaté

Hei! Semaine passée er nå sirkuspaté. Uken er over og jeg har vært i snøen. Jeg tenkte å sove i en snøhule til og med, for jeg har nettopp møtt to spennende personer som helt uavhengig av hverandre pleier å sove i snøen og i telt, og jeg har blitt så inspirert og følte meg skamklar for det. Så hei på dere, her er historien om da jeg tenkte å sove i en snøhule.

Og kanskje gjorde jeg det også?

Vi gikk 20 mann til Grautheller i typisk vestlandsvær, og fordi jeg var turleder og mange av deltakerne var nokså ferske, var dette en god anledning til ta på seg en viktig mine som skulle si Typisk meg å sove i snøen, før jeg trampet ut med spaden og soveposen.

I blesten.

Der Henrikke hadde tenkt å ligge ute. Det var hun som øvde seg til Grønlandsturen.

Jeg kan vel også øve meg.

Gjett om.

Men da jeg hadde gravd og gravd i nesten tretti minutter, og snøen begynte å bli hard og vanskelig å grave i, luktet det plutselig middag fra hytten; og jeg gikk inn til de andre, og spiste masse kjøttkaker og fant en seng. Bra jobba.

For hvem trenger snøhule som man har en seng?

Ikke jeg tjohei.

Og så sovnet jeg før solen gikk ned, og har jeg ikke våknet ennå så ligger jeg nok der fremdeles.

Neida, jeg er hjemme med svenske Paradise hotell, og hello, dette er morsomt. I dag fikk deltakerne beskjed om at de kunne få tatovere seg, og jippi-yeah, alle ville selvfølgelig det. "Vem vågar tatovera sin partners namn?" spør brevet; og av alle, homofile Tobias vil tatovere navnet til Mia, for han ble så glad for at hun kom tilbake. Jeg gir meg over. Jeppe tatoverer en meksikansk dødningsskalle på hele hånden, Mia tatoverer Paradise Hotel, og hun med det lange håret tatoverer en sommerfugl på magen, fordi.. fordi hun nesten alltid har sett en sommerfugl før parseremonien. He he.

Hva har dere gjort i helgen?

Lostur

Der var vi igjen! Skitur fallera og juba juba. Der var skisesongen startet og det var jammen på tide. Det blåste kuling i helgen, men jeg fant en lostur, så jeg slapp å gå alene. 

Klar ferdig gå. (Lifjell Anorak kan anbefales)

En lostur er det samma som sukker.
Ja, jeg veit det.

Nei, en lostur er når en turleder viser vei i mørke eller dårlig vær, og man kan henge seg på uten betaling eller påmelding eller noe. Det er et knallkonsept. Nå hadde vi kuling og hagl, og så lite sikt at jeg ble sjøsyk (det kan skje), men desto bedre. Jeg gikk med kompasset mitt og lekte ekspedisjon.

Og fordi det var første skituren i år var alt så ekstra fint at jeg tok bilde av alt.

Fine spor.

Fine vinden.

Fine broen.

En bro som innbyr til temabuilding.

Neimen hei Hilde, Elin, Helge, Atle og Jarand! På Sandvatn kjenner alle alle.

Fin hytte.

Finn Willy.

Og fin bil, når jeg endelig fant den.

Jeg har ingenting mer å si, det var bare megadigg å være på fjellet igjen.

Håper dere har hatt en fin helg. Hjerte hjerte, puss och kram.