Australia vs Sør-Afrika

Årets event på Melbourne stadium varer tre dager til endes, så vi har pakket masse vann og solkrem. Hver dag varer 8 timer, Maren og jeg holdt ut i 7 (nesten!!) før vi ruslet mot sentrum og fredagskveld på Casino. Det deles ikke ut poeng en gang i cricket. Selv om det står Australia: 483, Sør-Afrika: 225, så betyr ikke det at Australia leder, men gjerne at det heller går kjempedårlig fordi dette er deres innings og Sør-Afrika vil bowle etter neste tea-break.

En annerledes julefeiring

En groggy julemorgen i Rochester, en landsby noen mil nord for Melbourne, feirer jeg jul med Maren. Julaften her er en pubdag med barbecue paa terrassen og mye liv i gatene. Vi har derfor sovet lite denne julemorgenen hos Nicoles fantastiske familie naar vi aapner gaver rundt "treet". Vi har blitt saa godt mottatt, det ligger til og med pakker til oss norske jentene her, med sjokolade og solkrem og saant. Juledagen feires med juleloensj og julemiddag, plumpudding og kalkun.

For at ikke alt skal bli saa annerledes har Maren og Hanne laget pepperkaker. Vi gikk ogsaa i kirken, der Nicoles morfar holdt prekenen, og sang alle de kjente sangene paa engelsk. Jeg sippet litt naturligvis, og lengtet hjem, men julen har alt i alt vaert helt fantastisk.

Det er varmt i Australia. Den gjengse hilsenen her, febrilsk vifting og veiving med begge hendene, har sin bakgrunn i alle fluene som summer rundt oss hele tiden. Maren har bodd her lenge allerede, saa hun er skikkelig god paa dette.


Sightseeing paa andre juledag tok oss paa baattur med denne damphjuleren opp elven. Vi hadde lokal loensj i ingenmannsland og badet i soelevannet. Ingen slanger, bare fluer.

Maren i Melbourne

Oppdraget er utfoert, jeg har funnet lille Maren i god behold. Hun bor altsaa i Melbourne i et fantastisk kollektiv med Hanne og Nicole. De har tatt veldig godt i mot meg, viser meg byen alt som er aa se. Det var godt aa treffe kjentfolk og godt aa snakke norsk igjen.

Maren er saa grei aa overlate meg hele soverommet sitt, det er for at vi ikke skal irritere hverandre over vaare ulike vaner og uvaner. Det gir meg ogsaa muligheten til aa staa tidlig opp aa bake rundstykker og lage frokost. Det er digg aa bo i et hus etter mange uker med hoteller. Vi har det eneste vinduet med julepynt.

Fine gjengen i Nicoles bil.

Dette er hagen til Maren, det ser jo ut som vi er langt ute i bushen. Bundoora, som det heter der universitetet og kollektivet ligger, er litt utenfor byen. Her kan man godt dumpe borti kenguruen paa skoleveien. Nemibladet er julegave fra mor. Vi satte alle pris paa smeltet brunost og kort fra familien.

Søndag i Sidney

Med mange muligheter i en stor og spennende by må man velge sine severdigheter med omhu. Denne severdigheten heter Manly Beach og nås via båt fra Sydney Harbour. Med et eple i kjeften og kameraet i hånden fikk jeg knipse byen fra sjøen før jeg la meg horisontalt i sanden med reiseskildringer fra afrika. Torgrim planlegger strikkhopp og skumle aktiviteter der så jeg tror jeg bør stille forberedt om jeg skal ha noe å si. Jeg sa det var litt kaldt i går, men nå hører jeg at stavanger har storm. Og det har jo ikke jeg, så da skal jeg ikke klage. :)

Julefest i Sidney

I dag er hele byen parkert i parken med niste og nisseluer for en årlig julekonsert med alt fra operastjerner til lokale idolhelter. Selv gleder jeg meg mest til julefest med Maren, for Sidney føles litt kjedelig å gjøre alene. Jeg bor på fint hotell nå så jeg treffer ingen andre backpackere, og i disse juletider, med party hver kveld, blir det litt ensomt. Dagene går til å rusle rundt, sole seg på stranden, gå på galleri og se på hotelltv. Slikt.. Sidney er uansett en absurd vakker by, den får meg til å tenke på Sim City med topscore. Alt her er helt perfekt; Folk smiler og er glade, fontener, bygninger og flotte monumenter lyser mot en knallblå himmel i gater som er skinnende rene. Det er mye kaldere enn jeg hadde ventet, men det skal ta seg opp når jeg kommer til Melbourne.

Singapore

Hei, hvor det gaar! Naa er jeg i Singapore og stortrives her. For foerste gang paa turen bor jeg i en sovesal og det er veldig kult. Da jeg ankom byen klokken 04.00 var jeg bare glad for aa finne en seng, og hotellene her er ganske dyre. Jeg sover med to soete engelske jenter og faar masse gode reisetips fra erfarne backpackere. Bildet er fra den selvbetjente frokosten (som bestaar av toast med kokosnoettsyltetoey og kaffe med melk).

Det er digg aa se sivilisasjon igjen, Singapore er for eksempel det eneste landet i Asia der man kan drikke vann fra springen. For aa faa med meg alt har jeg kjoert rundt i en turistbuss med aapent tak og hoppet av rundt omkring underveis. Jeg har ruslet i den beroemte shoppinggaten Orchard Street, som naa er stivpyntet til jul, og jeg har til og med vaert paa en kitsji waterfront-konsert paa Sentosa Island.

Men best av alt er maten. Etter fattigmannskosten i Indonesia er dette himmelen, det lukter mat i alle gatene og alt er nytt og spennende. I Little India faar man fiskehoder i karri, og i Chinatown faar man de fantastiske risbollene som er dampet og fulle av digg. Jeg setter meg paa en restaurant og spiser lunsj, for saa etterpaa aa finne noe enda mer spennende i boden utenfor, og da maa jeg proeve det ogsaa.

Omtrent saann har reiseruten min vaert saa langt. Det har gaatt litt fram og tilbake fordi jeg reiser litt fortere enn jeg hadde planlagt. Opprinnelig plan var aa foelge Thailand og Malaysia ned til Singapore, men naa har jeg i tillegg brukt tre uker paa Indonesia. Jeg reiser til Sidney i morgen tidlig.

Endelig ferie

Aah, Bali var et godt valg; svoemmebasseng, strand og surfing, og party paa Balivis. Etter en maaned paa loffen foeles det endelig som jeg har ferie. Vi er paa Kuta Beach som er Australias lekestue. Her kjoeper man corny t-skjorter, spiser bananpannekaker og drikker tre drinker til prisen av en. I gaar var gutta og jeg paa skumparty, hehe. Vi fikk ogsaa en oppvisning av indonesiske bodybuildere. Jeg danset paa scenen og var 18 aar igjen.





Bali er ogsaa proppfull av kultur. Denne fullmaaneseremonien skjedde plutselig paa stranden i gaar, og gatene lukter roekelse fra de hinduistiske ofringene som ligger paa hver doerstokk.

Neste stopp er Singapore.

Rundtur Java

Siden sist har jeg cruiset gjennom Jakarta, Indramayu, Cirebon og Yogyakarta. I dag kjoepte jeg spontant en flybillett til Bali og hopper paa taxien om en halvtime. Jeg har moett en hyggelig franskmann, Thibaut, som vil vise meg surfetriks paa Kuta. Naa haaper jeg paa sol og late dager etter evig turbosightseeing. I dag, for eksempel, tok jeg buss til Boroboudour, verdens stoerste buddhistiske tempel, foer soloppgang klokken fem. Deretter busset vi til Pandaranam, (stoerste hindutempel?) og fikk guidet tur gjennom sultanens palass foer vi tok for oss fuglemarkedet, vannpalasset og en tradisjonell indonesisk buffet. Alt foer flyet til Bali altsaa. I gaar var ogsaa en merkedag da jeg moette Silje som er paa jobb i Indonesia. Dritkult! Mye som skjer, masse goey!







Jeg har gjort masse mer altsaa. Jeg bodde en natt hos en familie i lille fiskelandsbyen Indramayu; bestemor og alle barna sov paa gulvet for at jeg skulle faa det eneste soverommet, jeg har feiret den hinduistiske, eh.. husker ikke navnet, dagen da dyr slaktes midt i gatene til trommespill og stor festivitas. Jeg har hatt litt diare; ubeleilig nok midt i et stroembrudd og stummende moerke. Men uansett, alt topp, fly til Bali naa! Snx!

The big Durian

Som en referanse til det store eplet i junaiten kalles Jakarta The big Durian. Det kan bety saa mangt; en stor frukt som lukter vondt og har et tykt skall med skarpe pigger, eller for eksempel en eksotisk utfordring som man kan bli veldig glad i. Jeg er for lengst hekta paa durian. Hver frukt veier 10 kilo, saa jeg deler gjerne med meg naar jeg kjoeper et beist, men likevel. Jeg faar durian i juice, i sprit, i is, og snuser ekstra godt naar jeg kjenner den sterke lukten hos fortausselgeren.


Det som fremdeles er inntrykket av Indonesia er mangelen paa turister og de utrolige menneskene her som gaar bananas naar de ser en (meg). Jeg overdriver ikke naar jeg sier at det er fest i nabolaget der jeg gaar forbi. Jeg sullet rundt i et litt fattig stroek i dag (paa jakt etter severdighetene men som vanlig paa villspor). Ungene hoppet av glede og loep etter meg. Det er som om jeg er et lenge savnet familiemedlem, en hjemkommen soenn liksom. Nei, kan ikke forklares, helt vilt.

Sumatra

Det er meg mot verden naa, det finnes ingen andre turister her. Jeg snakket med en mann i dag som sa han hadde ikke sett turister paa flere uker, saa her er det jeg som er attraksjonen. Alle snur seg etter meg, alle hilser, bilene tuter og bremser, Where you going? Where you come from?, og kidsa tar bilde med mobilene.

Dagens eventyr var trekking til vulkanen Gunung Sibayak (2094m) og en dipp i de varme kildene der. Jeg er utstyrt med riskaker pakket i palmeblad og et hjemmelaget kart som sier It's better not to climb alone. Som om jeg hadde noe valg..

Toppen! Dette var en ordentlig vulkan jo! Det velter svoveldamp ut saa jeg ikke kan se mer enn en meter foran meg. Litt skummelt alene, som vanlig er paa fjellet, saa jeg safet med samme rute ned igjen da jeg merket i disen at jeg var paa vei til aa klatre ned i krateret.





Jeg begynner aa bli klar for storbyliv igjen, saa neste stopp er Medan, et eksoshelvete konstruert etter Nederlendernes tobakkplantasjer. Kyllingbussen (den kalles det paa grunn av kyllingene om bord) drar ved soloppgang, tjo-hei her kommer jeg!

Havregroet med fisk

Det er helt sant... I Malaysia spiser man havregroet med fisk! Verdens beste ingredienser i lykkelig forening, og selv om kanskje ingen andre land har dette paa menyen saa smaker det kjempegodt, kan jeg fortelle. Oh boy, saa glad jeg ble da jeg fant havregroet med fisk paa menyen. Velkommen til Norge, neste havregroetgenerasjon!

Malaysia er topp, naa sitter jeg paa internettkafe paa New Banana Hostel, det heter saa fordi gamle Banana Hostel maatte rives. Malaysia mangler 3G, minst, saa jeg maa slutte med mobilbloggingaa. I morgen drar jeg til Sumatra og da er jeg allerede i Indonesia, dette gaar saa fort at jeg nesten rekker hjem til jul likevel.

Dette er en veldig vanlig dessert. Jeg har lagt ut noen bilder i tilfeldig rekkefoelge. Det foeles som jeg spiser meg gjennom Asia, men til mitt forsvar er Georgetown kjent for aa ha det beste kjoekkenet i Asia. Det skyldes at det er en gammel kolonioey som er full av indere og kinesere.

Dette er min typiske frokost. Soelevannet i koppen er te, og dette er den eneste teen man faar her. Kaffen er forresten helt lik, og det tror jeg kakaoen er ogsaa.




Den naermeste baaten er den beroemte nattbaaten til Koe Phan-Ngan, her laa 100 kropper tett i tett paa gulvet i 8 timer. Vaeret er monsun fremdeles. Dagene starter som oftest med opphold men ender med flod og forferdelse.

Det hender at jeg savner dusj og et soverom uten firfisler, men ellers (jo, noen myggstikk forresten) gaar alt paa skinner.




Jeg er ingenting stolt over aa reise til Hua Hin paa backpackerekspedisjon, saa dette bildet er med fordi det var det eneste med blaa himmel.

Takk for mail og hilsener alle sammen. Jeg merker ikke Bangkok-krisen annet enn at jeg faar med meg mange gode historier fra alle andre her som kommer derfra. Stor klem!