På tide å slutte å tøyse

FOR en tøysete ferie! Nå ønsker jeg hverdagen velkommen med nytt treningsprogram og nytt studieliv OG nye forsetter. Ferien har kanskje ikke vært så tøysete, men kostholdet har vært tøysete. Og det har heller ikke vært tøysete i den forstand at jeg har spist is og drukket vin, for det gjorde jeg bare den ene dagen, men jeg har bulket i minst en måned, eller kanskje helt siden jeg sluttet med den fett-og sukkerfrie dietten, og jeg føler meg ikke helt komfortabel med det. Derfor. Det er på tide å slutte med spisekickene, og helst for alltid. Det er alt som skal til.

Ny taktikk og blanke ark; jeg (b)logger alt jeg spiser. Jeg kan umulig spisekicke hvis jeg skal ta bilde av alt jeg spiser! Her er min torsdagsmat:

Deilig frokost klokken åtte.

Begynner med frokost. Det har à propos vært VELDIG interessant å følge denne frokostdebatten som har rullet i det siste, der Kari Jaquesson disser treningsbloggerne, og jeg heier så klart på dere flinke kunnskapsrike jentene, men jeg er en av dem som aldri kunne klart å gå på periodisk faste så lenge man må skippe frokost. Jeg ble LITT fristet da Rie Aleksandra nevnte at man glemmer mat over lenger perioder, for jeg tenker på mat hele tiden, men nei. Morgenbarometeret mitt går fra streit til supert når jeg får belgisk sjokoladehavregrøt og ynglingsteen lapsang souchong, som forresten er sendt i posten fra Ingalill (hurra!), og tran og vann og vitaminer.

Kaffe på kafé.

Hah. Ferien er ikke over for jeg fikk lunsj på kafé, og i strålende solskinn er det det beste som fins. Jeg startet med en soyalatte.

Lunsj klokken tolv.

Og fortsatte med salat med pannestekt ørret. Jeg kunne ikke vite at dette var et helt middagsmåltid med tusen små poteter, men det var uansett den beste lunsjen på lenge. Og den fikk jeg på Kultkaféen, om noen vil prøve.

Lunsj igjen klokken fire.

Lunsj nummer to består av 125 gram skinke (sånn omtrent, hva vet vel jeg), ishavssalat med kaviar, tomat, en halv avokado, og tre knekkebrød der ett fikk smøreost på seg i tilfelle det ikke var nok avokado til alle tre. Salaten spiste jeg som en forrett og resten ble puslet oppå knekkebrødene med sterk tacosaus som moisturizer.

Etter trening klokken halv åtte.

Frukt og 40 gram proteiner er standard etter trening og i dag ble det mintsjokolade-whey.

Skal bare mikse noen shaker..

To bringebær klokken åtte.

På vei hjem gjennom skogen spiste jeg TO bringebær som smakte fortreffelig.

Forrett klokken ni.

Og da jeg kom hjem var jeg så sulten at jeg spiste forretten stående, som vanlig. Det er ishavssalat med kaviar igjen.

Middag klokken ni.

Middag ble suppevarianten av en makrellboks med grønnsaker; altså brokkoli, sopp, squash og en makrellboks, og godt med chili.

Oppsummering: Torsdagen har vært ganske vanlig sånn matmessig, og selv om jeg ikke har lagt meg ennå tror jeg at jeg klarer å legge meg uten å spise noe mer. Det er mye mat sikkert, det får jeg høre hele tiden, men mat er energi i følge havregrøtbloggen som inspirerte meg til å blogge hele matdagen. "Less is better" fungerer ikke, det gjelder heller å spise sunt og balansert.

Spørsmålet er om én dag er for lite til å bevise selvdisiplin og slutte med spisekick? Njaa. Men jeg kan logge flere dager. Yes, I can.

Såh! Av med sminken og på med brillene. Nå er det deilig dop til dessert.

Dessert klokken ti.

I alle fall lakrisshisha.. Men jeg håper folk vil google "Deilig dop" og forville seg inn på bloggen, for jeg har fått merkelig mange treff på "Ekkel mat". Fuck google, ask me!

God torsdag! Nei, nå er det fredag. God natt!

10 dager i 1000 bilder

Aldri før hadde noen trasket i ti hele dager bare på Hardangervidda. Mest fordi ingen hadde giddet, for det er et NOKSÅ ensformig landskap og kalles ikke Vidda for ingenting. Vidde, vidde, vidde. Øst, vest, vidde, vidde. Men sånn ble det nå. Først gikk vi Hardangervidda i vest og derfra busset jeg til Haukeliseter og gikk den på langs, og likevel ble det en finfin tur.

Du VET det har vært en fin tur når du har signert alle hyttebøkene med hjerter og smileys, og når du har så mange bilder at du ikke klarer å velge men legger alle sammen ut på bloggen og håper at andre vil syns det var like spennende som en selv. Nå hadde jeg så lyst til å dele opplevelsen at jeg knatter på pcen midt på natten, og jeg ser at fjellbildene er nokså like fra tur til tur men plis bær over med meg.

Ruten ble Eidfjord, Vivelid, Hadlaskard, Hedlo, Torehytten, Hårteigen (fjell, ikke hytte), Stavali, Kinsarvik/Utne hotell på fellestur med DNT, før jeg møtte Geir på Haukeliseter og fortsatte til Hellevassbu, Litlos, Besså, og vedboden på Sandhaug (for det fantes ikke rom i herberget, og det gjorde nesten aldri disse dagene) og Dyranut.

Geir og jeg startet dagen i dag med havregrøt i vedboden før solen hadde stått opp og spurtet i seks timer til 12.55-bussen fra Dyranut, for det var enten dét eller å bli igjen til neste uke. Det er godt å kjenne at formen er fin og utstyret fungerer superfint, men så er det også VELDIG godt å være hjemme igjen og brenne alle klærne og lage proteinsmoothies i blenderen. Vi har spurtet langt og lenge i flere dager nå.

Først vest og så på langs altså.

På fellesturen fikk vi nyte noen flotte hytter med gårdsmat og badestamp, men med Geir var det mye kjekkere å telle timer og sette løyperekorder.

Fersk frukt og farris denne vei.

Glimt av sol.

Glimt av sau. Jeg kjenner at jeg begynner å bli trøtt nå for klokken er snart halv fem.

Hårteigen er 1690 meter høy og et kjennemerke over hele vidda. Ingenting skummel.

Skal vi se.. Her er utedoen på Hedlo.

Landskapet er så viddete og åpent at man kan gå mange mil til dagen og alt ser likt ut.

Jeg har allerede hatt 30 døgn på turistforeningshytter i år og det syns jeg selv er sinnsykt mye. Sandhaug er lik vedhaug.

Været var sjelden så fint som her men det er nå engang kjekkest å knipse i solskinn.

You say spurt I say just take som photos first.

Utsikt fra Litlos hvor vi spiste en kjapp lønsj og jeg fikk kjøpt en appelsin.

Planlegging på Haukeliseter var fint fordi vi ikke hadde noen planer. Sør/øst/vest/whatevs, men så ble det nord.

Sånn ser Hårteigen ut fra Torehytten. Satte vi ny rekord i antall gjester her? Vi var i alle fall 49 mennesker fordelt på 24 senger og jeg var glad for at jeg ikke lenger trenger søvn for benken var veldig smal og jeg fikk ikke dyne.

Ikke alle turte å gå opp Hårteigen, jeg trøster meg med det, men jeg var den eneste som begynte å grine i dødsangst. Det er forsvarsmekanismen min, jeg kan grine for hva som helst, men Hårteigen kunne vært mindre bratt og den oppskrytte tauen som hang der var helt meningsløs. "Nå er ruten sikret med tau" står det i turhåndboken. Jaha?

"Hold i tauet!"

"Ser ingen tau.."

Alvorlig talt.

Så jeg var seriøst glad for å være i live da jeg kom ned igjen. Utsikt fikk vi uansett ikke i tåkehavet.

Skumring på Hadlaskard, og sjekk de fine steinstølene.

Hyttevaktvask. På Hadlaskard baker hyttevakten rundtstykker også, og dét var en hit.

Og frokost på sengen! Men trangt i herberget. Havregrøten blir akkurat som hjemme med varmt vann i en termos, peanøttsmør i en teboks, og kakao og proteinpulver som er ferdig blandet i en (stor) pose.

Fjelltriks nummer én er å ta på musikk og sette lyd på opplevelsen. Verdens sprekeste Stanley laget en gang en miks med musikk som passer helt perfekt. Stikkordet er Zero 7. Det funker til alt, jeg blir helt salig der jeg går. Nå MÅ jeg legge meg for klokken er fem og jeg setter liksom grensen der, men jeg gleder meg til 151 innlegg på Bloglovin i morgen. Bra jobbet, alle! :)

Ti positive ting på én eneste dag

Utfordringen kom fra Annka. Hun virker å være en slags bloggfe som oppfordrer alle til å tenke på positive ting og ikke bare trening, og til å kose seg med mat i stedet for å bare blande sammen de riktige næringsgruppene. So crazy. Men så kult med utfordringer! Jeg tenkte på positive ting i hele går og dokumenterte med mobilkamera. Klar, ferdig, liste:

1. Tenke, tenke... Frokost?

Det er vanskelig å finne ti positive ting på bare én dag! Jeg må legge vekk leksikonet (etter å ha lært om Kroatia og kro-zoologi) og ta fram en post-it-lapp.

"Froookost." Det er mye lettere å lage TODO-lister.

1. Frokost altså. Den ble egentlig spist midt på natten så den går nok under nattmat-kategorien, men det var nå engang en alle tiders havregrøt, så den får regnes som positiv ting nummer én. Jeg gleder meg alltid til frokosten. Grunn nummer én til å ikke ha matorgie hele natten er at da orker jeg ikke frokost neste morgen.

So fuckings nice!

Nok hemmeligheter. Liste:

2. Det var fint vær! På grunn av et ærend på Universitetet tok jeg turen gjennom Sørmarka og koste meg med solskinn, grusvei og grantrær og tanken på at dette kommer til å bli skoleveien min til høsten.

3. Bodyattack-sanger på ipoden fikk meg til å hoppe opp og ned på sykkelen fordi man får så syykt mye energi av disse sangene.

Positiv!

4. Og så da. Ærendet ble til en ny jobb! Etter en samtale med friluftsbarnehagen på Universitetet fikk jeg en melding som sa Hei. Vi tilbyr deg jobb en dag per uke fra 16. august. Håper du sier ja. :-) Og da svarte jeg Hurra, så bra!!

5. Tilbake på kontoret feiret jeg jobbtilbudet med en surfepause og fant et superfint tilbud på gymgrossisten; 7 kilo diverse proteinpulver til 599 og null frakt! Det er jo helt sykt, det må være en feil. Jeg bestilte i alle fall vanilje, jordbær, sjokolade og 4 kilo sjokolademint. For en fest det skal bli.

6. Bodypump på Toppform var nok et høydepunkt. Eller fullt av høydepunkter egentlig! Først tidenes svetteste klem (fordi hun trente nordic hamstrings med vår felles PT) fra tidenes søteste Silje. Og så kom Nina tilbake etter en lang permisjon! Og så kom lillesøster! Og så var det digg å trene.

7. Høydepunkt også at Maren hoppet opp og ned av glede da jeg ga henne en Les Mills-topp som uansett var mye finere på henne enn på meg som har spist så alt for mye havregrøt i det siste.


8. Positiv ting nummer åtte var å oppdage at folk ramler inn på bloggen etter å ha googlet Jeg elsker havregrøt, Havregrøt før trening og Kokos og havregrøt. Ha-hah! Grøtlovers, unite! Meld dere inn i fanklubben på facebook, så kan vi dele havregrøtdikt og sånt.

9. Det er én arbeidsdag igjen til ferien, og det betyr at det er én arbeidsdag igjen for alltid!

Listen blir lenger.. "Ingen orgie" betyr matorgie, men dagen er ikke over ennå så jeg satte et spørsmålstegn bak.

10. Jeg kjøpte inn turmat til en lang fjelltur, og det er en veldig positiv ting å glede seg til. Jeg brettet ut kart og turbøker over hele sengen (før jeg IGJEN sto opp midt på natten og spiste havregrøt) og så la jeg planer for Hardangervidda og Geilo-Haukeliseter i ett strekk. Det kan bli en personlig rekord i antall fjelldøgn i alle fall.

Den rare posen er ferdigblandet proteinpulver og kakao.

Det ble ingen matorgier, men nå hadde jeg allerede ti ting på listen. Positivt! :)

Hva har du opplevd av positive ting i dag?

Flere fjell

Beklager fjellmaset, men jeg har vært på fjellet IGJEN. Denne gangen lå fjellene på Sørlandet, det vil si Setesdalen, og vi var 15 hyggelige mennesker som gikk 2 timer fra Donsen til Kvinen, 7 timer videre til Gaukhei og 8 timer via Josephsbu til bussen hjem.

Det er noen rare hyttenavn de har på Sørlandet; Kvinen betyr at elven her lager kvinelyder, og Joseph kan jeg tenke meg var en fjellmann fra området. Der jeg kommer fra ville vi heller kalt en spade for en spade og gitt hyttene navn som Storehytten, Rødhytten og Strandhytten, for sånn kan fjellet bli et enklere sted å leve.

Det er nå enkelt uansett: Sove. Spise. Gå. Og gjenta.

Jeg var turleder MED kart og kompass! Mye lurere!

På Rødhytten måtte vi bo på loftet, så jeg sov ENDA mindre enn hjemme, men det gikk også fint.

For jeg kunne ta en morgenkaffe på trappen.

"Hallo!" Teipet sko.

Typisk Sørlandet å skilte en koseplass og typisk oss å koke kaffe på denne plassen.

Det ble nok en super helg og nok en super tur. Jeg digger turlederrollen! Åh, så mange fordeler:

• Jeg får gå først.
• Jeg får gå sist.
  
• Jeg får MANGE rare spørsmål.
  

Og jeg nevner i fleng:

• Må jeg ta på solkrem?
• Kan jeg skru på vannet?
• Hvor er knivene? Og grytelokket? Og stekespaden? Og tallerkenene?
• Hvordan skrur jeg av gassen?
• Hva heter den toppen? Og den? Og den?

Jeg har selv pleid å være helt hjelpeløs når andre har hatt kontrollen så jeg tenker på det når jeg blir spurt om alt mulig, og da blir jeg blir tryll-tryll tålmodig. Som oftest vet jeg like lite som deltakerne, men de kan være som små barn. Og det er jo veldig sjarmerende.

Neste uke tar jeg ferie før studiestart og da er planen Hardangervidda og Hårteigen.

Håper alle har hatt en fantastisk helg!