Turåret 2015

Det er lille julaften allerede, er det mulig? Jeg har ennå ikke vaska gølvet, (og det er ikke noe jeg sier for å være julemorsom, for jeg skal ha familien til julebrunsj og MÅ faktisk vaske gulvet) men jeg prioriterer julegavene i dag; og så kan jeg heller håpe at små mus kommer og pynter både meg og loftet mitt. Game on. Dette derimot, er ingenting julete, men et utdrag fra turåret som har gått, for at dere også skal bli inspirert til å dra på fjellturer. Det er så fint nemlig. Holy moly så mye fint jeg har sett på et år.

Tur nummer 1 - Grautheller.

Det blåste storm hele våren 2015, husker dere det? Så flere turer ble avlyst, og de vi fikk til ble typisk lagt om på grunn av vinden. Tur nummer én ble en kort jentetur med Margaret, hun er så trygg å ha med seg når været er litt skummelt. Vi gikk og vi blåste inn til Grautheller, og ta-da, der er turåret er i gang.

Tur 2 - Børsteinen.

Og så snødde det jo helt sykt mye, husker dere dét? Så da vi kom med en gruppe til Børsteinen måtte vi grave i flere timer for å komme inn i hytta. Nydelig tur i alle fall, jeg vil bli med på denne i år også.

Tur 3 - Frafjordheiene liksom.

Neste helg skulle vi til Blåfjellenden i vind, stupmørke og enorme mengder snø. Vi fant ikke fram engang! Måtte snu og gå til Storevatn. (Jeg prøver igjen i februar, så bli gjerne med.)

Tur 4 - Masse snø.

Når fellesturene blir avlyst går turlederne ofte en egen tur alene, og det gjorde vi denne helgen. Det blåste fremdeles og veiene var stengt, men vi kom oss inn til Tomannsbu. Toppers. Jeg fikk en ny venn som jeg diskuterte Berit Nordstrand med hele kvelden. (Chassi - Berit, 1-0. He he.)

Tur 5 - Alene gjennom Skarveheimen.

Og så da. Det blir mars og fellesturen min gjennom Rondane og Jotunheimen ble avlyst, blæh, så da gikk jeg en uke alene gjennom Skarveheimen. Jeg hadde det allikvel helt supert.

Tur 6 - Covergirl hos Dnt.

Og derfra møtte jeg Dnt-gjengen på Ustaoset og fikk selskap over Hardangervidda. Da var det så godt å treffe andre mennesker at jeg ga ti fremmede mennesker en spontanklem. (Jeg er covergirl hos Dnt.)

Tur 7 - Hardangervidda en gang til.

Og så er det påske! Den lille østlendingen blir med å gå Hardangervidda en gang til. Sol og åh! Åh. Fullt av folk og sol og snø, yeah yeah.

Det ble en sovesal-turné.

Går aldri lei av vidda. Jeg fikk en sammenhengende måned på ski, og vips var det mai, du skjønne milde.

Tur 8 - Folgefonna.

Det blir mai og solen skinner, men fortsatt kan man gå på ski. I alle fall på Folgefonna, og dette var nok årets flotteste tur. En sånn tur der man roper høyt at Dette er så braaaa!! Fy filler, vi har det så flott!

Shit man, så fiiiint!

Vi gikk tre turledere til en liten støl i Blomstølskardet, og alt var magisk. Plis la oss gjøre det igjen.

Tur åtte, skal vi se ... Nå har jeg blitt singel, så den neste turen er en singeltur. Så klart, for tenk om det virker! Det gjorde det ikke, men mange hyggelige mennesker og alkohol plutselig, midt i skogen. (!)

Tur 8 - Singeltur.

Og ikke bare har jeg blitt singel, men jeg mistet bilen min i bruddet, så tur nummer ni ble en slags 71 grader nord-tur, der jeg sykler og løper om hverandre, med huset mitt på ryggen og en latterlig stram tidsplan. Årets tøffeste, i Lysefjorden.

Tur 9 - Lysefjorden inspirert av 71 grader nord.

Da er det lett å gjøre 7-fjellsturen i Bergen etterpå. Mutt putt alene og litt trist en regntung morgen i Bergen, men god stemning og fin tur for det om. Nei vent, det var ikke det engang, for jeg falt og brakk tommelen. Jeg rakk ikke mer enn fem fjell før bussen gikk, men jeg fikk t-skjorten på nåde.

Tur 10 - Takk for t-skjorte, Bergen.

Mai passerer og det burde være dags for sommerturer, men det er det ikke. Lysefjorden er det eneste stedet uten snø, så jeg pakker teltet og virrer rundt alene i flere dager. Jeg hørte ut flere lydbøker, spiste real turmat og vasket meg i bekken. En minisommer.

Tur 11 - Lysefjorden i telt.

Men allikevel kunne vi gå på ski til Sandvatn helt til St.Hansaften, og det gjorde vi. Turlederne.

Tur 12 - Skitur på St.Hans.

Gode minner, for det meste. Men man husker best solskinnsdagene, og sånn skal det være. :)

Pause. Jeg kom halvveis i året og halvveis i oppsummeringen. Har dere gode turminner selv? Eller fine turplaner? Å dele er å bry seg. Ta vare! I morgen er det jul. God jul!

Ka då Folgefonnå

Unnskyld dialekten. Hei! Jeg har vært på tur, men hva kan jeg si, bortsett fra at det var MAGISK? Det var så flott at det fins ikke ord. Jeg danset opp bakkene og ropte høyt av glede. MANGE GANGER! Og så rant jeg ned bakkene og ropte Vi er så heldigeee! Sol og snø er det flotteste som fins, og hello, Cecilie Skog var med! (Nesten!) Takk, universet, for en fin helg. Her er bildene.

Cecilie og jeg.

Hvis du ikke har vært på Folgefonna så kan jeg godt beskrive hele turen. Plis, la meg få gjøre det da. :P Det er 3,5 timer kjøring fra Stavanger til Folgefonna, og det finnes forskjellige steder å starte, men alle betyr en del stigning første dag. Ruten vi valgte her er nokså behagelig sånn sett. Fra Espeland gikk vi 10 kilometer og 1000 høydemeter til Sauabrehytta. Det tok 6 timer.

Startet med skiene på sekken, men måtte ta dem på etter omtrent 10 meter. Mye snø!

Og deretter går det en traktorvei de første kilometerne.

Mens utsikten blir bedre og bedre, og man plutselig ser hele verden under seg.

Og så bare - av med buksa!

Og bare - fåkk yeah!

Lunsj.

Og der var hytta.

Cecilie prøvde å grave fra doen, men det var så mye snø at hun visste ikke hvor hun skulle begynne å grave. Vi fant ikke spor engang!

Gravde fram et vindu i stedet.

Her var jeg ute og tisset midt på natten.

Vi kom til Sauabrehytta - en superkoselig hytte med utsikt, 4 senger og en peis (Kan jeg få flytte hit?) - og spiste Real turmat. Eller grøt for min del. Cecilie fortalte om Grønland og Svalbard, og hva mer kan man ønske seg.

Neste dag videre opp.

Til 1500 høydemeter.

Vi stiger og stiger.

Vi skulle til en liten nødbu i Blomstølskardet. Ikke en hytte, men en åpen nødbu altså. Det ble jeg som fikk lov å navigere, og det klarte jeg nesten. Men altså, mil på mil med hvit vidde, og så skulle finne en bitteliten hytte? (Leif Rune fant den.)

Sånn skulle vi gå.

Så da må hytta være der omtrent.

Der! Bitteliten.

Spise.

Og så grytidlig hjem neste dag for å slippe å overnatte i fergekøen.

Høydepunkt:

• Jeg spiste en hel pose Real OG en hel havregrøt til frokost. 1100 kcal! Ny rekord!
• Jeg ble solbrent helt inn i nesen.
• Jeg ble ferdig med I am pilgrim på lydbok (Takk, Ingalill, for tipset om Audible)
• Jeg ble inspirert til tusen nye turer etter å ha hørt om turene til Cecilie (Hilde).

TAKK FOR TUREN!

5 positive ting med at påskeferien er over

Hei! Åh, det er godt å være tilbake igjen. Hverdag - jess! No. Mens jeg sitter her med luen fortsatt på - for ovnene har vært av i flere uker så det er nokså kaldt her - og hører vaskemaskinen bråke fra badet, skal jeg fortelle hvorfor det er så positivt at påskeferien er over. Jeg vet ikke om en eneste fåkkings ting egentlig, men jeg skal finne fem før jeg er ferdig her.

For du kan ikke vare for alltid, påskeferie.

Nå har jeg vært en uke på fjellet med en liten østlending, og jeg vet at hun finner positive ting med å være tilbake. Hun ville sikkert sagt at hipp hurra, nå behøver vi ikke sove tett i tett med fremmede mennesker, fryse, spise boksemat, være skitne og gå med samme ulltrøye hver dag. Men jeg liker alt dette.

Og dessuten har du en humle midt i fjeset.

(Kald morgen på Tuva.)

(Kald kveldstur etter vann.)

(Typisk stappfull sovesal.)

(Enda en. Men ingenting å si på serveringen.)

Nei, positive ting med at påskeferien er over - sånn bortsett fra at man kan glede seg til flere ferier, må være ...

Sukk.

Det har vært en veldig fin ferie nemlig.

Vi bygde snøhule til og med!

Og danset proteinbardansen i alle pausene.

Mest godværsbilder her, men vi koste oss inni vindsekken når det blåste, og i snøhule og på hytter, og ... ja.

Det er jo positivt å tjene penger igjen. Jobben kan umulig ha skjønt at ekstra mye ferie krever ekstra mye penger, det ser jeg på bankkontoen nå. Penger er lykke, og blomster og ballonger, og klar ferdig: her kommer hverdagsgleder til i morgen:

1. Jeg skal fylle kjøleskapet
2. Jeg kan oppdatere meg på Biggest loser (De må jo være nesten ferdige nå??)
3. Trene styrke
4. Sykle til jobben i 10 plussgrader, for nå er det vår!
5. Koke min egen grøt

Og jeg har flere!

6. Jeg skal kose meg med bildene

7. Legge nye turplaner
8. Fråtse i fersk frukt
9. Sjekke om fotballfruen har gjort noe spennende i ferien, og konkludere med at hun ikke har, - og at hun sikkert ikke har spist alt påskegodtet som hun holder opp foran munnen som om hun akkurat skal spise det og åh, er så dritmett liksom
10. Og den mest åpenbare: dusje og vaske meg

Har dere flere? Har dere hatt en fin ferie? Puss puss og påskekram!

Behind the snow scenes

- Nei, vent ikke der. Vi må ikke vise de preparerte løypene.
- Okei. ... Sånn?
- Nei! Pass på hytten i bakgrunnen. Det må bare være snø og ski.
- ... Nå da?
- Mhm. Ser det ut som jeg er på ekspedisjon?

Ja, veldig.

- Og så kan jeg late som jeg spiser hamburger. Ser det ut som jeg gjør det nå?

Veldig.

"IKKE vis skiløypene" heter dette bildet.

- Tusen takk, snille lille bloggefotograf, for at du gidder.

- Det fins ingenting jeg heller vil.

Det var snilt sagt.

- Nå er jeg klar for å dra hjem til hytta og koke grøt.
- Eg og!

Og så gjorde vi det.

Og så gravde vi bilen ut igjen.

Fra masse nysnø på Haukeliseter.

Og så kjørte vi hjem.

Det var så deilig med snø! Første skituren denne sesongen, og det var bare helt utrolig deilig. Fordi jeg leser ekspedisjonsbøker nå for tiden, gikk jeg preparerte skiløyper med kart og gps likesågreit; og var full av Børge Ouslands vinterskoletips (Se nå, jeg tryllet dunjakken fram med mat og termos klar i lommen!). Jeg kunne godt ønsket meg en enda litt tøffere tur, men det kommer. Jeg håper å få lede DNTs lengste vintertur som er 14 dager i Rondane og Jotunheimen, og så har jeg satt av hver helg fram til mars med venner eller turleding i snøen. 

Har dere snøplaner?