Kommentaren krevde et eget innlegg

Okei! Her kom det en kommentar som jeg godt kan forklare, eller som jeg syns jeg må forsvare.

Okei!

Mellom alle kommentarene om hva slags grøt vi spiser nå for tiden, om det var melkesjokoladeproteinpeanøttsmørbanancottagecheesehavregrøten til Marita, eller min egen sjokomintprottisogkakaoogpeanøttsmøroghavregrynogbyggmelogsaltognatreenogvannoglittmelk eller hvasomhelst (Oh, the joys of porridge!), så kom det en kommentar med SKAMGRØT plutselig. Jeg tenkte Jaha, skamgrøt, hva er det, grøt er vel ingenting å skamme seg over? Men da fikk jeg denne kommentaren tilbake:

Morsomme skrivefeil er understreket, men finn gjerne flere den som kan.

Med store bokstaver og utropstegn! - Så du vet ikke hva SKAMGRØT er? Ikke veldig slemt kanskje, men definitivt litt slemt og i alle fall veldig spot on. Jeg følte meg busted. Jeg spiser grøten min i skjul, så vi kan kalle den for skamgrøt, og da vet jeg alt om skamgrøt likevel. Jeg vil helst spise ALLE måltidene mine i skjul, men de som lukter barnebursdag og ser ut som en skvett sølevann, de vil jeg I ALLE FALL spise i skjul. Ikke se på meg. Alt jeg har å si til mitt forsvar er at kakao (for det må vel være det du tenker på, Viktoria?) skrives med to a-er.


Men hello, alle dere andre som spiser grøt, eller dere andre bloggerne som legger ut bilder av allslags grøt med pynt og proteinpulver. - Spiser dere dette foran andre mennesker, eller er dere som meg, egentlig dønn sjenerte i det virkelig liv? Jeg håper alle er like sjenerte som meg, at dere gjemmer dere og later som det er en vanlig kaffekopp dere har i hånden når dere spiser grøt. Og hvis det lukter kakao lang vei så håper jeg at dere håper sånn som meg at de tror jeg drikker kakao, for det er også meget mer normalt enn sjokomintprottisogkakao-ogpeanøttsmøroghavregrynogbyggmelogsaltognatreenogvannoglittmelk.

Helt vanlig kaffe. Skal bare drikke en kopp kaffe.

Men der er det grøt!

Skamgrøt spises i det skjulte altså. Den kan spises hvor som helst og trylles fram fra alle slags kopper eller bokser eller poser. Den spises så fort at den nesten inhaleres. Og for å gjøre skammen komplett, men dette ville jeg aldri sagt høyt til noen, så har jeg låst meg inn på toaletter for å spise grøt. Oioi, da snakker vi skikkelig skam over grøten sin. Dette er veldig lenge siden og nesten fortrengt, men hvis det skulle lukte kakao på et offentlig toalett så kan jeg ha vært der og smugspist faktisk.

Tryll tryll, her har jeg deilig sølesuppe og den kan spises hvor som helst.

Jeg har fått ny pc! På det øverste bildet. Den er halvveis gul og veldig kul. På dell.no kan man gjøre pcen personlig, og det var så kjekt at jeg bryr meg ingenting om RAM eller harddisk eller andre praktiske ting.

Gult ble nesten kjedelig med alle disse.

Og så må jeg bare si til slutt, før jeg skal til Café Sting på Litteraturuke, at hvis jeg får kommentarer på egne skrivefeil her så kommer jeg nok til å redigere dem bort og svare med et Hæ, jeg skjønner ikke hva du mener, selv om jeg kanskje dør av skam. Mens Viktoria, som skrev skamgrøtkommentaren, er verdens supreste og full av selvironi, det håper jeg, så hun syns nok bare det er kult at jeg fant noen hos henne.

Ha en fortsatt deilig dag, alle fine mennesker!

Et brukervennlig brød

Hjelp, jeg har blitt en matblogger! Jeg skylder det på min sykdom og nød. Jeg kan bake, men jeg kan ikke forholde meg til andre mennesker. Typisk matblogger. Jeg tror det må være den samme sykdommen som får meg til å publisere dette innlegget under torsdag når jeg nettopp har fortalt, veldig spesifikt, at nå er det onsdag. Hjelp, hjelp. Og hvis noen skulle lure på hva jeg har drevet med i den lille stunden som gikk mellom disse "dagene", så kan jeg fortelle at da var jeg på Toppform og gjorde et nummer ut av at det var så folksomt der til å være en torsdag. De andre prøvde å forklare (i dag er det ONSDAG), men det hjelper bare ikke. Jeg glemmer hva jeg heter, jeg kan bare bake.

I dag er det onsdag, i dag er det onsdag.

Her er oppskriften på brødet som har tatt opp konkurransen mot grøten. Det er uten gjær og uten hvetemel og går veldig fort å lage, så jeg anbefaler alle som gidder å bake om å prøve. Enn så lenge så er det en ganske omstendelig oppskrift (det skal jeg fikse), men jeg lover at det går fort, og at det blir hur bra som helst.

Og at det ser sunt ut.

Klar ferdig gå:

2 dl sammalt hvete
3 dl siktet rug
1 dl havregryn
1,5 dl kruskakli
1,75 dl sammalt rug
1,5 dl klemte rugkjerner (er det dette som er rågkross? jeg har ikke noe som ligner engang, så jeg brukte helkorn av hvete)
1 dl sesamfrø
1,5 dl linfrø
5 dl siktet speltmel
1,75 dl solsikkekjerner
1,75 dl gresskarkjerner
2 ts salt

Og deretter:
4,5 ts natron
1 liter skummet kulturmelk
2 ss lønnesirup

Rør sammen en bløt deig. Tilsett litt vann dersom nødvendig. Stek i 175 grader på nederste rille i ca 70 minutter.

Kryss i taket, for en mer omstendelig ingrediensliste har man vel aldri sett. Dette er en oppskrift for dem som har MASSE mel i skuffen sin, men det skal ikke være nødvendig å ha alt som står i skrytelisten. Jeg ville forenklet hele oppskriften til omtrent slik:

12 dl mel
6 dl frø eller nøtter
2 ts salt
2 ss sirup
4,5 ts natron
1 liter skummet kultur

Evt:
1 dl havregryn
1,5 dl kruskakli
1,5 dl hele korn (gjerne bløtlagt)

Fikset! For ikke engang jeg som har blitt baker på heltid har så mye mel som bakermester Martin.


P.S:
Martin er en jeg pleide å jobbe med, og mannen bak oppskriften med de tusen ingrediensene. Det er litt ironisk at Martin som er en ekspert på brukervennlighet, mente å lage en oppskrift som var brukervennlig. Se her. For den brukervennlige oppskriften er ti sider lang og har tusen ingredienser og titusen bilder! Den er som en hel bok. Veldig morsomt.
 

Dette er et av Martins mange illustrerende bilder, og jeg syns det illustrerer et STORT utvalg av mel.

Neimen, nå lukter det faktisk brød fra komfyren min! Da er det lunsj.

Været er ellers fint i Stavanger og jeg er i ferd med å få litt energi igjen.

Ikke mye, bare bittelitt, og helst når ingen ser på, men det er bra likevel.

Baking bad

Og mens hun sto der kom tiden da hun skulle spise, og hun laget en grøt, sin første på lenge, og spiste den og slikket tallerkenen ren. For det var ikke tid til å bake.

Med dryss av knuste frø og salte nøtter.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger på et fang, og da skal dere lage mere grøt.

Alle tegnene stemmer...

Men jeg har bakt!

Jeg trodde da jeg begynte å bake at det ville bli slutt på å servere grøt, for da kunne jeg endelig servere vanlig mat, men så kommer det noen som ber om grøt og da må man gi dem det. Men har dere prøvd å servere grøt til dem som ikke er like begeistret for kunstig søtning og proteinpulver? Og som kanskje ikke vil ha melk engang? DET blir annerledes!

- Men kan jeg ikke ha LITT proteinpulver i alle fall?
- Nei, jeg vil ikke bli tjukk.
- Jammen?
- Og ikke kunstig søtning.
- Jammen?
- Jeg tåler ikke melk heller vet du.
- Men da blir det som å spise bare brød uten pålegg?
- Du kan ta kakao oppi, som du pleier.
- Men det blir ikke søtt nok!
- Du kan ta litt honning.
- Men det har jeg ikke!
- Du kan røre inn et eple.
- Pip! Ok.

Min mest alternative grøt så langt ble laget uten noenting alls. Den ble som tørt brød med kakao, kan jeg tenke meg. Jeg smakte ikke.

Det var vel aldri blodig alvor at jeg skulle slutte å spise grøt, men jeg rakk å gå grundig lei. Prøv noen uker treningsfri, det gjør litt med apetitten. Og prøv deretter en treningsøkt igjen, ingenting er som grøt når man har trent og er sulten og skjelven og nesten ikke orker å tygge. Proteiner og karbo og alt som er bra, og det tar bokstavelig talt ETT MINUTT å lage, og det er varmt. Da er grøt helt perfekt.

Her skjer det så lite at jeg skriver om grøt igjen. Takk og lov at andre har liv som det er verdt å skrive om. Ha en fin (hvilken dag er det i dag?).. Jeg må sjekke, jeg er fortsatt redusert. Åh, onsdag bare. Ha en fortsatt deilig dag!

Dette er meg! Opp med hånden alle som kjenner seg igjen.

True story

 

GRØTMISJONÆREN. Charlotte Eltervåg (30) rører sammen havregryn, firkorn og kokt vann i en kopp. Så en skje bringebærproteinpulver og litt kakao. Det blir en  gråbrun masse med klumper av gryn. En dæsj cottage cheese binder det hele sammen. Hun ler av synet.
– Men det smaker kjempegodt. Også så sunt!
Grøtmiddagen spiser hun stående på bakrommet på Toppformsenteret på Sola. Et måltid med akkurat det hun trenger av proteiner, karbohydrater og kalorier.
– Jeg vil ha maks energi ut av maten. Jeg vil kunne hoppe og sprette hele dagen, og aldri gå tom.

MATTILSYNET -Hun er lei kommentarer om at maten ser ekkel ut. – Jeg spiser mat som er lett å lage og proppfull av næring, sier Charlotte Eltervåg. En typisk dag består av flere runder havregrøt, kanskje en salat på kafé, noen knekkebrød med tunfisk og fiberhusk eller chiafrø til kvelds for å unngå søvn på tom mage.

FRISTELSER. – Når du kutter ut det som er usunt, slipper du å ta stilling til fristelsene hele tiden, sier Charlotte Eltervåg og tar en banan for raske karbohydrater etter trening.

I BEVEGELSE. Eltervåg er i fysisk aktivitet tre–fire timer om dagen. Hun går heller en time hver vei til jobb enn å sette seg i en bil.

Ifjor sa hun opp jobben som it-konsulent i Bouvet. Hun trengte mer tid til trening. Nå jobber hun som personlig trener og er i fysisk aktivitet i tre–fire timer om dagen. Hun har syklet Norge på langs, løpt Lysefjorden rundt og i sommer skal hun gå to–tre uker sammenhengende i fjellet. Uten en sjokoladebit i sikte. Hun har ikke smakt sjokolade, brus eller snacks siden videregående og har siden den gang utvidet nei-listen: alkohol (reduserer forbrenningen), epler (sukkerkick), tran (ekstra kalorier), brød (for godt). Hun kan kaloriinnholdet i en avocado, en appelsin og en boks kesam. Samt de andre matvarer hun spiser. Og dem hun ikke spiser.
– Men jeg har ikke noe problem med at venner koser seg med et kakestykke på  kafé. Det er bare kjekt.
– Koser du deg med at du ikke trenger å spise den kaken?
Hun tenker seg om et øyeblikk. Smiler og nikker.
– Det koser jeg meg veldig med.
Begrensninger. Charlotte Eltervågs kjøkkenskap består av store mengder te, havregryn og andre grove kornsorter, noen knekkebrød og boks på boks med proteinpulver. Eltervåg kan ikke huske sist hun brukte stekeovnen.
– Jeg synes matsnobberi er litt teit. Jeg skjønner ikke poenget. Mat er ernæring, og så er den enkle maten kjempegod. Det viktigste er å spise jevnlig og nok, stort sett i form av grøt, knekkebrød, tunfisk og grønnsaker. På bloggen fleiper hun med å ha ortoreksi som hobby, men bedyrer at livet hennes ikke er sykt. Bare sunt.
– Man blir glad i følelsen det gir å være lett og frisk i kroppen og se bra ut. I dag har hun løftet vekter i til musklene skalv og blodårene sto i spenn. Å kjenne at muskler presses til sitt ytterste, er godt. Enda bedre er det å kjenne at kroppen fungerer.
– Det handler nok kanskje om kontroll. Jeg vil ikke miste kontrollen. Hvis jeg hadde lagt på meg, ville det føltes som et nederlag. Og tenk om det ville ført til at jeg la på meg enda mer? Til slutt ville veien tilbake til en slank kropp bli uendelig lang.

TRENINGSFRELST. – Jeg syns det er utrolig digg å trene. Det er dop, på samme måte som det er dop å gå over fjellet i snø og sol.

KROPPSBYGGER. Charlotte Eltervåg har jobbet for å holde kroppen i form siden ungdomsårene.
Å spise en sjokolade, har hele tiden vært utenkelig.

 
Woho, så flaut! Denne artikkelen sto i DN i mai og var mitt livs flaueste opplevelse. Jeg var limt over hele forsiden som sykt sunn og fikk bekymringsmeldinger fra mennesker jeg ikke visste at jeg kjente engang. Og at jeg koser meg med at andre spiser kake? No no. Det er en artikkel skrevet til skrekk og advarsel. Jeg syns da at journalistene overdrev alt, og litt har de faktisk overdrevet også, jeg er vel ingen kroppsbygger, og de fikk ikke fram hvor kult liv jeg syns at jeg hadde. Men nå som jeg spiser scones og har blitt så klok, så skjønner jeg at jeg må roe ned tempo og spiseforstyrrelser en liten smule. Jeg skulle liksom aldri gå tom, men jeg gikk kembotom, og det var dritkjedelig.

Så vær så god, det var den flaue artikkelen. Bli advart.

(Det er for øvrig ikke jeg som masserer brokkolien i ingressen. Ha ha, det finnes andre mennesker som er mye drøyere enn meg. Artikkelen er egentlig mye lenger nemlig, med enda rarere mennesker og en slags forklaring fra DN på sykdommen vi alle lider av, så hvis dere vil ha hele artikkelen må dere sende meg en mail.)


Men det var ikke dette som var True story! Her kommer den sanne og KULE historien, og det er den kuleste historien som fins:

Det som skjedde var at en anonym person leste den pinlige artikkelen i avisen, og syntes at grøtmisjonæren virket forfriskende gal (!), og fant bloggen og la igjen en hilsen. Først én om grøt, men så flere om både fjell og grøt og proteinpulver, og så inviterte jeg den anonyme personen på besøk (fordi proteinpulveret er bedre i Stavanger) i det samme kommentarfeltet etter bare to dager! Og så fikk jeg besøk, og fast forward, plutselig ble vi kjærester! Jeg kan ikke tenke meg noen kulere historie enn det.

Gjett hvem!

Var ikke det en kul historie? Jeg burde skrive den i mye større bokstaver for den er pokker så kul.

Ellers så vær så snill å sende SKIKKELIGE forslag til mat som ikke er grøt (ikke pizzagrøt for eks) for jeg prøver å bli ferdig med grøt, og det er vanskelig å bytte ut alle dagens måltider på en gang. Nå er klokken halv to og det er midt på natten og jeg er sulten. Hva kan man spise som ikke er grøt? Tusen takk for alle forslag. :P

Game on, grøtbloggers!

Game on fordi grøt er UT, og gammelt nytt og gørrkjedelig. Det var gull da grøt var eksotisk og folk ropte whatthefuckisthat, og man måtte spise i skjul for å ikke bli skolens og jobbens mobbeoffer, men nå er det ikke fullt så gull lenger. Det er omtrent like spennende som tunfisk. Alt er prøvd og alt har blitt kvalmt. (Stikkordet er overdose av stevia og kunstig søtning, så pass på, grøtbloggere, iHerb can get to you.) Grøt passer best med joggebukse og ingen gjester. Det er for treningsfreaks som vil spise kake uten egentlig å gjøre det. Det er fastfood fullt av pulver, og særlig den aller raskeste varianten, den som bare blandes med varmt vann i en shake, og som blir litt klumpete, er SKIKKELIG kvalm.

Jeg har kastet joggebuksen og begynt å bake i stedet.

Jeg har bakt hver eneste dag i tre hele uker! Det går like fort som grøt, men føles ikke som fastfood i det hele tatt. Man kan servere bakemat til andre mennesker, og lage niste som ikke vekker oppsikt eller krever kokende vann og skje og shake, og.. Og at det går an. Jeg kaller dem scones fordi de har bakepulver og blir ferdige på ti minutter, men de kan også kalles rundstykker fordi de ikke har smør i seg, som jo scones har. Pepperkakekrydder i dag også. Det er ekstra kult å bake rundstykker når alle andre spiser lavkarbo, for å spise rundstykker nå er som å leve på kanten, jeg burde vært både tykk og død. Det er som å basehoppe uten fallskjerm, bare mye kjekkere. Så game on! La grøten begraves.

(Game on fordi jeg håper at dere kan komme opp med andre alternativer til grøt.)

Røre røre i ett sekund.

Putt små rundstykker på en plate. (Jeg HAR kastet joggebuksen!)

Putt dem inn i ovnen som du skrudde på før du begynte å røre.

Og så ut igjen etter ti minutter.

Lag et voksent frokostmåltid som ser helt normalt (!) ut.

Og som fortsatt er proteinrikt. For eks med kylling og laks som surf n' turf.

Eller hvis du fortsatt vil ha frokost som smaker kake kan du bruke cottage cheese, søtning og kanel.

Jeg er i rekonvalesens og har så vidt hjemmetrent litt, men ellers sitter jeg stille og spiser karbohydrater.

Hva som helst

Hei! Nå skriver jeg hva som helst for å skyve det pinlige forrige innlegget ned i rekken, og for å si at det finnes ikke noen vegg egentlig. Her er allting supert. Fy filler, jeg er i eksil på en paradisøy og det er til og med sol ute, det er bare det at jeg at møkk pøkk ferdig og bittelitt utslitt. Etter den ene fjellturen for allerede nokså lenge siden har jeg gjort ingenting mer i det hele tatt, og nå har det sikkert gått et par uker siden dengang. En dag pakket jeg sekken for å dra til fjells igjen, men det var så slitsomt å pakke sekken at jeg måtte rykke to skritt tilbake og bli hjemme på sofaen. Jess. Jeg kommer straks tilbake tenker jeg, men enn så lenge er jeg bittelitt funksjonshemmet, og nå er det ... torsdag? Nå skal jeg lese bok, og jeg har lest ... fire sider siden sist? Sprøtt! Skjønner ingenting.

Gjett hvor jeg er! Det fins to katter i stolen og en stor svart katt på fanget, men det er den sinte grå som passer på og gjør det vanskelig å lese.

Enda en! Hei pus.

Nå begynner nitimen her, og det er retrokos altså. Det er kos på linje med ludo og hoppestrikk og pepperkakelukt, men jeg nevner det mest fordi jeg bakte rundstykker med pepperkake-krydder til frokost i dag. Veldig godt og veldig god lukt av jul i hele huset.

De kan kanskje kalles scones, for de er bakt med bakepulver:

3 dl grovt rugmel
2 dl byggmel
2 dl hvetemel
1 dl rågkross som har ligget i vann (This is fancy! Jeg rydder i et fremmed kjøkken.)
3 dl kefir
3 ts bakepulver
1 ts salt
1/2 ts nellik
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
2 ts kanel

Alt blandes og legges som rundstykker på en smurt plate. Og hokus pokus, 250 grader i 10 minutter.

I går bakte jeg tilsvarende med kaffe og kanel, og yoghurt i stedet for kefir, og da ble de mye mørkere. Dagen før det brukte jeg gulrot og cottage cheese og kardemomme, som gjorde dem enda saftigere og dessuten fulle av små søte osteklumper, og ellers så har jeg rukket å prøve med urter og krydder og søtning og soyamelk og vanlig melk og vann og kesam og tusen typer mel og frø og hva som helst. Frukt må bli neste. Det passer dårligere med pålegget mitt (som ikke er brunost), men det kan sikkert bli kult likevel.

Grøt har blitt kvalmt nemlig, der sa jeg det. Shit.

Håper dere har det fint og lærer masse, dere som er på PT-kurs i Bergen. Og alle andre, som trener to ganger til dagen selv om dere egentlig er slitne og skulle tatt en dag på sofaen, - PLIS TA EN DAG PÅ SOFAEN. Ikke gidd å plutselig måtte ligge på sofaen i tre uker. Kos og klems!

Det går an å ha det såååå gøy ...

Det går an å ha det så gøy at man blir syk på sinnet, og der er jeg nå. Helt ferdig. Hadde jeg vært en hest så ville jeg vært skutt. Hodet kan bli overbelastet på samme måte som kroppen blir det når man er overtrent. Ikke syk på sinnet i så fall, men sliten i hodet, og da blir man sliten i kroppen. Trim.no forklarer det sånn, og jeg bare takker for en fornuftig forklaring som får meg til å føle meg litt mindre crazybanana, for hva er vel dette for noe. Jeg er så sliten at det er slitsomt å spise.

Hallo.

Takk til Trim.no:

Den fysiologiske forklaringen på tilstanden "utbrent".
Hjernen har et psykisk overskudd på samme måten som kroppens muskulatur har det. Når vi bruker hjernen til å tenke, fokusere og konsentrere oss, da bruker vi av hjernens psykiske overskudd. Følelsesmessige belastninger påfører også forbruk av hjernen psykiske overskudd. Det er her verdt å være klar over at alle følelser belaster hjernens overskudd. Sterk glede og andre positive følelser kan medføre utbrenthet. 

Dette høres veldig fint ut, å være litt for glad bare, for jeg har vært veldig glad i det siste. Men jeg vil gjerne forklare situasjonen med enda en ytre faktor: Det har vært altfor travelt i det siste. Jeg har begynt med nye kurs og nye timer og fått mye mer ansvar på jobben. Mye av jobben er fysisk, og jeg trener mye på egenhånd, og jeg går en mil hver eneste dag, og jeg har ikke hatt en eneste frihelg siden sommeren. I sommer gikk "frihelgene" dessuten med til å være turleder i Turistforeningen, og det betyr at man får ikke hvile hverken hodet eller kroppen før Turid er trygt innlosjert i hytten og Ragnhild har fått plaster på gnagsårene sine.

Dessuten! Jeg ikke utbrent, men UTLADET. Takk igjen til trim.no, det var mye hyggeligere å si det sånn. Jeg skal bare lade opp batteriene igjen. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar, men jeg håper det går fort for nå gjør jeg LITE.

Dette er hva jeg har fått til de siste par ukene:

• En sesong av Grey's anatomy
• En sesong av Modern family
• Filmen Reprise som var helt forferdelig kjedelig
• En annen film som jeg ikke husker navnet på 
• To halvleste bøker
• En tur på fjellet (men så redusert har jeg blitt at jeg glemte jakke og bukse og mobiltelefon)
• En tur til Kvadrat (kjøpesenter - perfekt for alle sykemeldte)
• En tur til Kilden (kjøpesenter)
• En sykkeltur til Gil & Moti på Stavanger kunstmuseum (Veldig bra, men veldig slitsomt) 
• To ganger klesvask og én støvsuging

Jeg glemte trøye også.

Men back to basic kan anbefales.

Dette er seriøst alt av prestasjoner på to uker. Let gjerne etter trening i listen, I dare you, for det har ikke blitt mer enn vannhentingen på fjellet. Legen har gitt meg beskjed om å sove og spise, og nå bruker jeg sykemeldingen til å takke nei til alle aktiviteter, for jess, jeg kan spise, men jeg kan ikke samtidig forventes å forholde meg til andre mennesker (!). Jeg svarer så vidt på smser, men jeg gjør nesten ikke det engang. Jeg kommer kjeempesterkt tilbake ganske snart. (Og da lurer jeg på om jeg klarer en eneste pull-up.)

Er det noen andre som vil komme ut av psykoskapet? Vær så snill. :)

Må ikke gå rundt grøten

Grøten har ellers nådd nye høyder i det siste. Det merkes på grøtskuffen at jeg har hatt ekstra fritid, men denne er verdt å prøve:

Kaffegrøt

50 g havregryn
2-3 dl vann
1 scoop proteinpulver (banansmak har gjort retrorevolusjon)
4 dråper stevia med english toffee
1 stor ts espressopulver
1 ts kanel
1 stor ss kakao
1 ss byggmel som gjør grøten ekstra smooth
Litt salt
Litt melk, for fin konsistens til slutt
Og, dette kan ikke ropes for høyt altså, det tar helt av med essenser her: Introducing... Kaffeessens!!!! Den var tykk som en grøt i seg selv. Jeg kjøpte den i en hobbybutikk på Kvadrat. (For man trenger hobbyer når man er sykemeldt.)

Har så mye på hjertet!

Jeg har så mye på hjertet
men har så liten tid.
Det skjer jo noe hver eneste dag
og jeg vil fortelle om alt, så jeg har mye jeg vil si.

Men!

Når jeg har så liten tid
og attpåtil skal rime
så tar det ENDA lenger tid
for hvert rimord tar en time.

Så jeg legger ut noen bilder
som jeg håper vil si alt
at hverdagen er som før, at det går i samme tralt
Og mens jeg venter på bedre tid
så tar jeg det bittelitt kuli
Jeg vil bare si at jeg er like blid
og at livet er super stimuli. (!)

- Det ble rim i alle fall. Her er livet i bilder!

En dag ommøblerte jeg hjemme, for det er sånn som man gjør når det koker i hodet.

Og en dag fikk jeg vist deltakerne på NIHs PT-kurs at bodypumpere løfter like tungt i benk som i knebøy. Da ble de nok imponert. (Burde bli!)

Det koker på kontoret, så her ommøblerer jeg hver eneste dag. Ingenting rydder i hodet som rot på kontoret.

Se, her viser jeg triks i resepsjonen.

Og her lager jeg mikrogrøt på bakrommet. (Takk for gjesteinnlegg, lille østlending!)

Og når jeg ikke er på jobb så går jeg fram og tilbake mens jeg øver på bodypump.

Så alt er som før, det er bare t-skjorten som er ny. Ha en super uke, alle sammen!

Gjesteinnlegg: ChassiLife del 3

Den lille Østlendingen er her igjen. Riktignok er EasypisiChassilife “easy” men det er allikevel ganske omfattende arbeid å skulle formidle alt dette til potensielle tilhengere av Chassimetoden. Det dukker stadig opp ting som den bittelille synes bør formidles til potensielle disipler før en eventuell konvertering. Her kommer siste rest av saker og ting dere MÅ vite:

DIVERSE

Fargekodemetoden
En form for organisering. Eller rettere sagt: Den ENESTE form for organisering. Et overordnet styringsprinsipp. Denne form for organisering gjør faktisk hverdagen innimellom UTROLIG enkel. Men også komplisert. Det er åpenbart vanskelig å finne truser som matcher øredobbene OG sokkene. Og når man endelig er ferdig til å gå så oppdager man plutselig at det regner. Og da må man ta på regnjakke - og da må man til og med BYTTE truse liksom. Nei. Fargekodemetiden kan raskt utvikles til en form for sykdom. BE AWARE. Fargekoding har enkelt å greit å gjøre med at Pope Chassi er veldig glad i farger og liker at ting matcher. Er man usikker dersom man står mellom to alternativer, det gjelder shampo, støvsuger eller lue: ta den med finest farge. Its easypisi.

Colour blocking.

Mobil
I og med at mobilen glemmes både her og der – og kastes rundt omkring så er dette en type FORBRUKSVARE. Derfor kan du gjerne arve noens telefon. IKKE bruk penger på dette altså. Og om alle hører seg selv i stereo – så gjør ikke det noe. Ingenting alls.

Klesklyper
Ja. Man skulle ikke tro at klesklyper ville falle i kategorien teknisk utstyr, men det kunne de gjort her. På Østlandet er nemlig dette svært dagligdags(!) men for Chassi er dette både ukjent og vanskelig terreng. Hadde det vært en kategori som het “svært avansert teknisk utstyr” burde klyper kommet her – men det har vi altså ikke i denne enkle framstillingen av ChassiLife. Klyper er på en måte et IKKE-TEMA for Chassi. Hva er det? Hvor kommer de fra? Hva trenger man det til? OG ikke minst: hvordan brukes de såfall? Nei og nei. Treningstøy kan like gjerne tørke hengende over en stol. Altså: ikke bruk tid og energi på å sette dere inn klesklyper. Dette kan lett bli FORBUDT fra TheEasypisiChassilife men er bare oversett og ignorert enn så lenge.

Ikke en klype i sikte. Skyll, brett og stapp. Its easypisi.

Støvsuger
Fargekodemetoden fungerer også her. Spør deg selv: hvilken støvsuger SER mest tiltrekkende ut? For du vil nettopp velge den med finest farge. Trenger ikke bruke tid på forbrukertester vettu. Det viktigste når man skal velge seg støvsuger er at den har en SÅ fin farge at man potensielt glemmer hvor FÆLT støvsuging faktisk er. Chassi kan godt GÅ overalt – i timesvis – men støvsuging er og blir fælt. Helt meningsløst liksom. For det blir jo ikke fint og støvfritt SAMTIDIG som man beveger seg liksom.

Nøkler
Som en ChassiLifedisippel kan du gi blaffen i nøkler – nesten helt totalt. Det er bare å aldri låse noe som helst. Da slipper man å miste nøklene eller bruke tid på å lete etter dem. Its EASY, ikke sant? Man kunne egentlig droppe hele låskassen på døren – MEN dersom man er bortreist I FLERE dager – så kan man visstnok låse. Men man bør tenke seg om først.

Strutteskjørt
Som EasypisiChassiLifedispippel vil du raskt komme inn i gleden av STRUTTESKJØRTET. Hvor enkelt et slikt skjørt kan pakkes (i gul bag), og hvor utrolig anvennelig det er! Strutteskjørtet kan brukes til ALT. Bare se på denne listen:

• Spassere: Check
• Sløve i parken
• Seilbåt: Check
• Bytur: Check

Men disse er jo ÅPENBARE tilfeller kan man jo si – nå skal jeg gå over til de ikke fullt så åpenbare…

• Go hiking, type på hardangervidda liksom: Check
• Lett fjellklatring: Check

Så strutteskjørt må til. Er som poteten. Kan brukes til alt.

Sitter du igjen med flere ubesvarte spørsmål, eller praktiske spørsmål i forbindelse med selve konverteringen? Hva man må KVITTE SEG MED, og hva man må anskaffe. Ta kontakt med undertegnede eller Pope Chassi herself. Den lille Østlendingen takker med dette for seg.


LOTS OF LOVE

Den bittelille Østlendingen

Gjesteinnlegg: ChassiLife del 2

Chassi går hvorsomhelst med regnjakke og vanntette joggesko, og har faktisk regnbuksen klar i bæreposen.

Da fortsetter jeg! Det er fortsatt den bittelille østlendingen som skriver. Jeg har blitt godt kjent med Chassi på veldig kort tid. Del 2 om Easypisi-ChassiLife handler om transport og mat. 

TRANSPORT

Hvorfor bile og busse?
Bruk av fremkostmidler som bil og buss blir det brått slutt på om du konverterer til TheChassiWay. Apostlenes hester er nemlig Chassis hester. Man kan GÅ overalt - alltid. Regn, avstand, tidspunkt, mørkt som i svarte natta?. Alt er relativt. Alt går. Man kan GÅ dit. (Det er ofte vanskelig å ha høye sko på besøk hos Chassi. Men går overalt fra hvorsom helst til alle steder). Og alt er bra med å gå. Trening. Fettforbrenning. Når skal men ellers ha tid til å snakke i telefonen eller øve til spin eller bodypumptimer? Bil og buss brukes kun i NØDSTILFELLE. Er man i aller dypeste nød går det an. Også de gangene man skal reise SKIKKELIG LANGT – som helt til ØSTLANDET (det gjøres EKSTREMT sjeldent – da Vestlandet åpenbart er BEST) så kan man ta NSB. De ekte disiplene vil helt sikkert også begrense utfluktene til en gang i året eller to – og da gå, sykle eller gå på ski over fjellet.

Chassi bærer livet sitt på ryggen.

All you need is a yellow bag
Jeg var usikker på hvor jeg skulle plassere denne. Den kan gå under transport. Den kan gå under diverse (åpenbart) men også under teknisk utstyr føler jeg. Men nå landet den altså her. Den gule bagen. Den kan brukes til å transportere saker og ting i. Langweekend – altså SHOPPINGTUR til London? Jada. Den gule bagen duger. Treningsbag? Jada. Den er kanskje litt stor – MEN praktisk. Man kan da ha med seg en tre fire forskjellige treningsoutfits. Plutselig kan det dukke opp en økt fra det blå. Eller så kan noen være kledd så begredelig og uinspirerende at Chassi må kle på dem. (Undertegnede har gått i den fellen MANGE ganger. Uinspirerende= svart)

MAT OG BESPISNING


Jålemat og pyntegrøt
Dette har Pope Chassi dokumentert gjennom bloggen. Ingenting pyntegrøt eller jålemat er noen vits. Mat skal være raskt, enkelt og BRA FOR DEG. Det er det viktigste. Da sier det seg selv at PYNT og all slags tjafs bare er som bryderi å regne.

Bestikk
All you need is spork. Vet du ikke hva en spork er, sier du? Den må du RASKT bli bestevenn med. Som en riktig bestevenn er sporken med overalt. Spork er en plastikkdings med skje i den ene enden og gaffel i den andre. Veldig KJEKT. Den brukes nemlig til bespising ved akutt behov. Er du ute på tur og vil ha cottage cheese med tunfisk? VIPS. Your new best friend, sporken, redder deg. For til vanlig må det påpekes at som EasypisiChassiLifedisippel trenger du ikke lenger VANLIG bestikk. Nesten ikke i alle fall. Kan det spises med hendene så gjør Chassi det nemlig. Man må følge hovedregelen her. PRAKTISK. Grøt spises av åpenbare grunner med skje. Men har det FAST konsistens BØR det spises med fingrene. Dette skal jeg straks illustrere ytterligere.

Dilemma – lyst på alt på en gang?
Ikke noe problem om du konverterer til denne religionen/metoden. Da kan du nemlig bruke alt som pålegg samtidig. Sursild, bløtkokt egg, suragurk, tomat sa du? Slenger du på litt rekesalt også, da blir det bra. Alt er godt. Og da kan det gjerne spises SAMTIDIG. Med FINGRENE.

SHAKE
Shaken – og gjerne stirred også. Men shaken er en av de få tingene du faktisk MÅ ha. Shaken kan brukes til alt – kanskje ikke alt – men MYE. Vann og prottispulver (åpenbart), men også te, kaffe og grøt kan spise og lages i shaken. Shaken slår kinderegg ned i støvlene. Så langt ned at de blir borte. Og muligens aldri vil dukke opp igjen. EVER.

Flygrøt av blanding i en pose og kaffe fra SAS. Da kommer shaken godt med.

Må man skjære opp grønnsaker?
Nei for all del. Den tid er forbi. Du trenger jo ikke bestikk – og da vil det være UPRAKTISK å måtte skjære opp grønnsakene for så å stappe små biter inn i munnen. Paprika kan gjerne spises som eple. Ingenting rart med det. Ingenting alls. Det er praktisk og lettvint. Og du slipper søl og oppvaskmaskin.

Trenger man mer enn EN kjele?
Selvsagt ikke. All mat kan lages SAMTIDIG i en kjele. Det er kjekt. Og man kan spise middagen med skje. Da trenger man ikke kniv og gaffel heller. Sporken kan igjen redde deg her.

Må man sitte å spise?
NEI. NEI. OG ATTER NEI. De aller fleste måltidene inntas praktisk nok STÅENDE. Da går det kjapt og effektivt. Ingenting vits med kjøkkenbord og stoler. Jeg har innimellom ymtet frempå med at det er jo HYGGELIG å sitte og spise. Og noen ganger så gjør Pope Chassi det. Men det er ikke så ofte.

Grøt
Kald grøt. Bekkegrøt. Mikrogrøt. Koppegrøt. Nistegrøt. Her er det så mange varianter og muligheter at dette sakramentet må omtales nærmere i eget tøyseblogginnlegg.

Maten MÅ bli easypisi med et så begrenset utvalg av råvarer.

Gjesteinnlegg: ChassiLife Del 1

Hei! Dette er den bittelille østlendingen som ser ChassiLivet utenfra. The EasypisiChassiLife. Med utenfra mener jeg utenfor bloggeverden (ja, dere virker som en helt egen liten rase - og ja, det finnes er verden utenfor), utenfor treningsverden (også en egen rase - som kjennetegnes ved at dere rett og slett ser litt flottere ut og er litt sterkere enn resten av oss), og ikke minst utenfra Vestlandet. Dette blir TheChassiLife sett fra perspektivet til en som lever livet i høyhælte sko, strømper og skjørt. Perspektivet til en som ikke har viet livet sitt til karbo, fett og chinsing. Som bor på Østlandet (the promised land of speltlomper, u know) og ikke engang klarer en skarre-r om hun prøver. 

Når man skal si noe om livet til noen andre - så sier jo det svært mye om en selv, så dette er på alle måter utleverende for den lille østlendingen også. På alle måter. Men ok. Med fare for å pådra meg vestlandsk vrede og treningsfolkets hets setter jeg i gang. Det skal handle om havregrøt, fjellturer og fargekoding, men først personlig hygiene. Del 1, vær så god! Hilsen bitteliten østlending.

PERSONLIG HYGIENE

1. Shampo og balsam

Jeg har muligens et religiøst forhold til disse to livsnødvendighetene shampo og balsam. Har aldri sett på dette som luksus tidligere. Det er bare sånne saker jeg MÅ ha. Shampo og balsam kjøpes hos frisøren. I følge the EasyPisiChassiLife EKSISTERER først og fremst ikke balsam. Jeg har lurt Chassi til å prøve.  Åh – så mykt og godt håret kjennes ut, var reaksjonen da. Jeg har seinere tryglet henne om å bruke: Husker du ikke hvor mykt og godt håret ble? Men nei. Det er UNØDVENDIG. Man TRENGER IKKE balsam. Og da bruker man heller ikke balsam. Farvel mykt hår. Man trenger ikke shampo heller. Ikke misforstå - shampo kan kjøpes altså. MEN - det er viktigere at flasken matcher håndklærne på badet enn om det er tilpasset håret. Her kommer fargekodingen inn. Chassi kan like gjerne vaske håret i DUSJSHAMPO (grøss) eller hotellshampo (enda mer grøss). 

Jada, jeg lukter mann, kan Chassi si med største selvfølgelighet, kan jeg kanskje låne litt parfyme?

2. Parfyme

Dette tror jeg også har blitt kjøpt LITT pga fargen. Fargekoding slår til igjen. Parfymen matcher nemlig badehåndklær og den omtalte shampoen. Alt er grønt. Alt er fint. Men man TRENGER heller ikke parfyme. Chassi lukter selvsagt godt au naturell. Hun drar gjerne på langweekend uten parfyme. Og låner litt sånn tilfeldig… Bli vant til å kutte ut alt som heter signaturduft. Som disippel kan du lukte hva som helst og helst ingenting annet enn litt mann fra en eller annen hotellshampo.

3. Føner

Dette tror jeg muligens er en av religionens FORBUD. Føner. Snakk om waste of time, space and energy. Håret tørker helt av seg selv. Man trenger ikke føner.

   4.  Dusj

Chassi lukter helt utmerket. Hun er så ren og pen som man kan få blitt. Man hun trenger egentlig ingen dusj hjemme. Da jeg var på besøk første gang mistenker jeg at det var den første gangen dusjen ble brukt på flere måneder. Dusjing foregår selvsagt på treningssentrene som Chassi PRAKTISK talt bor på. Hun hevder hele tiden at dusjen hjemme er RAR. Uvant er nok mer det rette ordet her. Er man på vidda skal man egentlig ikke dusje. Rennende vann i vask= dusj. Nå var det faktisk DUSJ på noen av hyttene, men jeg måtte faktisk PRESSE på Chassi 10 kroner for å gå i dusjen. Tror faktisk hun hadde sett frem til å kunne vaske seg i vasken. Litt av fjellsjarmen liksom.

Jeg må også få påpeke at Chassi like gjerne som i vasken kan bli ren og pen ved å vaske seg i drikkevannet – som er 10 grader – men opphøyet som hun er så det ikke ut til at hun brydde seg nevneverdig.

Kjekkest sånn.

  5.    Frisør
 
Skal du bli en EasypisiChassiLife-tilhenger så kan du droppe utgifter til tøysete frisørbesøk. Man kan nemlig fint klippes av en tilfeldig turdeltaker som aldri har klippet annet enn hyssing. Og ikke minst utstyrer man denne deltakeren med NEGLESAKS. Jada. Men magisk nok så blir det fint. Kjempefint. Så fint at oss andre som gjerne betaler en 1000-lapp i måneden føler oss litt forlegne. Isj. Kanskje neglesaks, barnehage, dusjshampo og fravær av balsam er alt som skal til. Jeg tør bare ikke prøve. Filler.

Hva er din sosiale status

Ja, hva er det. Denne spesifikke sosiale statusen skal speiles ut i fra klær og sko, eller ens ytre framtreden altså, den har ingenting å gjøre med penger eller sivilstand eller hva som skjer på facebook. Jeg kan ikke kalle det buksestatus, for nå vet jeg om minst to personer som går hver dag i skjørt, men dette er definitivt en bukserelatert sosial status, for den skal måles ut i fra antall dager man bruker JOGGEBUKSE. La oss si i løpet av en uke. La oss måle sosial status sett med bakgrunn i min egen bruk av joggebukser, og dere crazy kommentatorer i kommentarfeltet her, som sammenligner hverandres høye hæler og aldri går med lave sko.

Mowgli. På jobb eller trening, helt umulig å si.

Sosial status:

• GRUPPE 1

"Jeg eier ingen joggebukse i det hele tatt. Jeg går med høye hæler hver dag."

Who are you?
Så vidt jeg vet er alle i denne gruppen jurister. Prove me wrong, I dare you.

• GRUPPE 2

"Jeg bruker joggebukse på hytteturer og når jeg er syk, og kanskje på søndagen."

Who are you?
Denne gruppen inkluderer alle som har et sosialt liv og en skikkelig jobb og som er mer enn 20 år.

• GRUPPE 3

"Jeg bruker joggebukse etter jobb og kanskje på trening, og alltid i helgene. Altså flere dager i uken."

Who are you?
Dette er gruppen for dem som har en jobb, men kanskje ikke så mye liv.

• GRUPPE 4

"Jeg tar på joggebukse når jeg står opp og bruker fortsatt joggebukse når jeg går en tur til butikken (det er jo midt på formiddagen så alle går med joggebukse der på denne tiden), og så trener jeg kanskje, og går på jobb... Og der bruker jeg også joggebukse."

Who are you?
Dette er gruppen for alle som jobber i treningsbransjen eller skylder på det. For dem som har upraktiske arbeidstider og kurs i helgene, og som har trening som sin eneste hobby. (Dette er min gruppe. - Hello, my name is Mowgli.)


So far:

Jeg kan bare snakke for meg selv.. Jeg har ingen sosial status så langt i denne testen. Men det stopper ikke der. Nå, ut i fra hvor mange ganger, og fortsatt i løpet av en uke, vi i det hele tatt bruker en skikkelig bukse, for ikke å snakke om skjørt eller kjoler, skal vi måle om det finnes noe sosialt liv i det hele tatt.


Sosialt liv:

Denne uken her, og jeg kan jo bare snakke for meg selv... - Nei, ikke i det hele tatt. Her finnes ikke sosialt liv av noe slag. Jeg har gått i joggebukse fra morgen til kveld. Jeg er på PT-kurs med NIH i Bergen og vi er på gymmen hele dagen. Vi trener før vi går på skolen og vi går i joggebukse hele dagen. I går var jeg så vidt på kafé MED EN SKIKKELIG BUKSE, men i dag gikk jeg innom den samme kaféen i joggebukse. (!) Og det skjønner jeg jo selv, det er så ukult at et potensielt poeng ble til ti minuspoeng.

Forrige uke da? Nei, heller ikke da hadde jeg noe sosialt liv som krevde bukse uten strikk i livet. Uken kan oppsummeres som joggebukse, joggebukse, joggebukse og så BITTELITT SKIKKELIG BUKSE på Easylife-kurset i Drammen, men det var alt. Og jeg har ingen gyldig grunn. Jeg har hverken fødselspermisjon eller sykemelding. Jeg har bare blitt en sosialt tilbakestående person.

Det var testen. Hvem ble best, og plis si at joggebukser er det kuleste kule.

Hvordan slanke seg

Det kan jeg alt om nemlig. Jeg kan i alle fall én måte å gjøre det på, men den anbefaler jeg over en lav sko nå for tiden. Vær så god, bli slank. Over en lav sko altså. Ikke en som er så lav at den bare vil slanke vekk to kilo, da anbefaler jeg IKKE ketosedietter, men for de andre, for alle som er villige til å sette av et år til livstilsendring med trening og riktig kosthold, så anbefaler jeg EasyLife. Med to store bokstaver. Det funker som fy, og det er fritt for allslags muffins. Jo, ja, det finnes kosterstattere involvert, men det er bare for å sette kroppen raskt i ketose og oppnå vekttapet man ønsker mens kroppen forbrenner sitt eget fett (og for at jeg skal slippe å sette opp en superstrikt diett som klarer det samme). Jeg ville i alle fall foretrukket fettforbrenning framfor å gå konstant sulten i kaloriunderskudd.

Etter ti kilo fettforbrenning (for eksempel) handler EasyLife om sunn mat og trening, og da er det bare det som trengs. Jeg kan ikke oppsummere det bedre enn som så. Det er ikke dyrt heller. Jeg fikk vite fra en kunde i dag at en måned med EasyLife koster mindre enn en måneds forbruk av herballife-pulver, og ingen bør uansett legge ut på pulverdietter på egenhånd. (!)

Jeg har tilbrakt den siste uken på kurs i Drammen, med matprat fra morgen til kveld, men jeg var Easy-fan fra før av.

"Kan du beskrive måltidsrytmen din?" Yes, I can! Akkurat det var forresten et av punktene som puttet meg i spiseforstyrret-kategorien da jeg tok spiseforstyrrelsestesten: "Kan du oppgi hva du spiste i går?" Oh yes, I can.

Trikset er.. Slanketrikset altså, eller livsstilstrikset, er.. Å lære om mat for å spise riktig. Bare det! Ingen skal trenge å spise havregrøten sin uten melk fordi de TROR at det er bedre. Havregrøt vil smake trist og leit uten melk, men aller viktigst er at den vil MANGLE FETT OG PROTEINER, og det vil være synd og skam og spise kjip mat når det bare gjør situasjonen verre. EasyLife-kundene får skreddersydde kostholdsplaner og treningsplaner, og kurs og trening hver uke. En forelesning vil typisk handle om hva som er fett eller proteiner (ynglingsdagen!) eller karbohydrater, og hvordan næringsstoffene pusles sammen til et fornuftig kosthold. It's so easy-pisi, you know!
 
Min tolkning og MIN misjon er at det gjelder å ikke bli karbo-crazy. Karbohydraten er din venn og alle trenger karbohydrater, jeg tror på det. Havregrøt tre ganger om dagen, med masse proteiner til, som gjerne kommer i pulverform, og gjerne aspartam intravenøst hvis det gjør havregrøten god. Det funker som fy. Har man nok av karbo har man nok av alt. Du blir full av energi og får aldri lyst på sjokolade, og HVIS du får lyst på sjokolade, som jeg, så kan du spise store mengder naturellyoghurt med kakao.

Jeg har tusen eksempler fra virkelige livet. Hver gang jeg har kunder som vil ned i vekt, som lurer på hvorfor det ikke skjer noe når de allerede har kuttet ut alt som er godt, så spør jeg dem hva de pleier å spise. Da er svaret (i 120 prosent av tilfellene):

"Til frokost spiser jeg to knekkebrød med magerost."

Og det er da jeg roper "Neeeei!"

Kroppen vil automatisk tolke to knekkebrød som krig og katastrofe, og spare på det den har av reserver, så det gjelder å bli hverken karbo-crazy ELLER fett-crazy. Tre knekkebrød tilsvarer én brødskive, og det må bety at tre knekkebrød er absolutt minste minimum.

Og bodypump funker.

Jeg klarte å la være å krangle da bodypumpdiskusjonen kom opp på kurset (den kommer alltid opp), men altså.. "Jag ville aldri klart 100 kilo i knebøy om jag hadde trent bodypump", sa den ene deltakeren. (!) Åh.. Og jeg klarte å holde meg. Jeg sa ingenting alls.

Da jeg var liten ville jeg bli lærer og misjonær, og nå syns jeg at jeg har blitt begge deler, hvor kult er vel det! Ikke bare får jeg være allvitende og belærende, men i dag klarte jeg også 3 x 5 pullups (!!) og lærte yogatriks i resepsjonen mens vi diskuterte raw kakao versus vanlig og hvorfor yogadamene har abs. Jeg sto på en hånd med beina bak hodet og ropte "Se, jeg gjør triks!" Og sånn er jobben min, så da er det nesten greit å bli betalt i knapper og glansbilder. :)