Jeg er i London! Jeg spiser pai og indisk mat og allslags økomorromat!
Søster: Alltid skal du snakke om mat.
Jeg: Det skal jeg vel ikke! Jeg gjør ikke det! Ikke til vanlig. Det er fordi jeg endelig spiser andre ting enn knekkebrød, det er jo derfor, jeg gidder vel ikke å snakke om knekkebrød hele dagen.
Søster: Mor snakker også om mat.
Jeg: M-hm, hun snakker mye mer om mat enn meg! Hun snakker virkelig mye om mat!
Mor: Ja, det gjør jeg. Om mat og om været, det er sånne ting som kan gjøre dagen til en ekstra lykkelig dag! Du snakker kanskje mer om kosthold, Charlotte.
Jeg: Ja, det gjør jeg kanskje, men det er viktig!
Så vi har spist, og kjøpt, og sett på mat i øko/whole food/raw food-butikkene. Og så har vi shoppet litt.
Søster: Jeg har kjøpt fire hatter!
Jeg: Veldig bra. Men jeg tror ikke at det er lov å sitte med hatt på her i restauranten.
Søster: Det må jeg. Har ikke dusjet.
Mor: Jeg tror det er lov for damer å ha hatt på inne. Jeg tror det finnes en egen regel der.
Jeg: Det er klart det ikke gjør det! Skulle man liksom sitte og spise med store damehatter på en restaurant?
Mor: Jeg tenker på sånn som i disse bryllupene vi har sett på tv nå. Der har de alle hatter på seg, damene.
Jeg: Jaha? Men man kan ikke ha det i en restaurant! Se for deg de store hattene i et britisk tv-bryllup, man kan ikke spise med dem! Det ville vært lettere å spise med en herrehatt!!
Nei, hvor kom DENNE samtalen fra?
Og ellers har vi gått og gått og gått. Jeg mente å skrive om hva vi hadde gjort, mor og lille Maren og jeg, på en langhelg i London, men dette ble heller et enkelt eksempel som viser at jeg er langt i fra så hyggelig som dere tror, dere snille menneskene som legger igjen kommentarer her. Jeg er påståelig og frekk, og når jeg mener å være hyggelig så er jeg fryktelig belærende.
Så vi har gått og gått og gått, og mens vi går så underholder jeg mor med å være belærende og oversette alle franske navn på restaurantene, for det setter hun sikkert pris på. Og når vi spiser så forteller jeg henne om næringsinnholdet i maten hun spiser og hvorfor maten min er bedre. Shiiiit, så ufordragelig. Jeg føler meg fæl nå, Maren, kan ikke du si noe dumt snart? Det ville hjelpe! Fortell om tequilafesten du var på da du stakk av i går... Oi. Vent. Nå er jeg bisletut også. Nå er jeg tvers igjennom råtten. Men London har vært alle tiders, det har det! Det blir ikke flere utenlandsturer i sommer, så denne har vært veldig verdsatt. Resten av sommeren skal jeg være belærende og ufordragelig som turleder på fjellet nemlig. Allerede på fredag! :)
I tilfelle dette er en treningsblogg så oppsummerer jeg
mat og trening i London.
Trening: Ingen trening i det hele tatt! Jeg har ikke danset en gang.
Kosthold: Ååå-åå, så mye mat. Alt føles mye når det er nytt og annerledes og ikke kan telles like lett som tre knekkebrød kan.
Alkohol: En høflig slurk av spennende øl som skulle passe til en pai.
Andre utskeielser: Hm. Mye mat? Og mange fete kaffedrikker! Flat white, chai latte, soya latte, sirupkaffe. Kaffe, kaffe, kaffe. Hjem til trening og havregrøt nå.
Men vent! (Klarer ikke slutte for jeg får ikke sove.) I tilfelle dette er en grøtblogg kan jeg oppsummere
grøten også.
Dag 1: To ganger nistepakkegrøt av havregryn, sjokomintprotein, kakao, knuste linfrø og peanøttmel.
Dag 2: Gresk yoghurt med kakao og havregryn. Det teller vel som grøtaktig, men det illustrerer også at selv kakaoyoghurten blir større og sterkere på ferie. Den pleier ikke ha havregryn i seg i det hele tatt.
Dag 3: Skotske lettkokte havregryn ble til grøt med vannkokervann oppi en medbrakt shaker. Jeg har funnet cadburry kakao, og vaniljeessens, og små poser med søtstoff fra starbucks, og så har jeg en pose proteinpulver i bagasjen.
Dag 4: Samme som dag 3, pluss nistegrøt til flyturen.
God natt! Fortsatt god sommer!!
- Posted using BlogPress from my iPad