Grøt igjen (i tilfelle mor kommer hjem fra ferie)

Smooth! Og se, to kunstprikker som dekorasjon.

Jeg fikk ikke gjort skikkelig ære på grøt med kastanjemel og kakao. Jeg trodde den var grundig nok dokumentert, men JEG SMAKTE IKKE GRØTEN DEN FORRIGE GANGEN!!! (?) Jeg hadde pusset tennene nemlig, og man kan ikke spise når man har pusset tennene. Men i dag har jeg laget en ny porsjon, og i dag har jeg selv smakt på grøten.

Her er oppskriften:
2 store ss kastanjemel
2 dl vann
1 dl melk
1 ss kakao
1 måleskje proteinpulver som tilfeldigvis var av type banan/sjokolade
1 ss peanøttsmør
Noen dråper natreen
Noen dråper gräddkolaessens (Altså fløtekaramell, men ikke nødvendig. Vel så bra med kanel sikkert. Eller vanilje... Ingefær.. Jeg vet ikke. All good.)
Litt salt

Og det ble utrolig godt og SINNSYKT annerledes! Det lignet ikke på noenting! Ikke på noen annen grøt i alle fall. Jeg måtte slikke tallerkenen!

Og her er næringsinnhold per 100 g kastanjemel:
Energi  1579,5 kJ (372,5 kcal)
Protein  7 g
Karbohydrater  78,9 g
Fett  3,2 g

Jeg syns selv at det var overraskende mye karbohydrater her, for kastanje er jo en nøtt, men kastanjenøtter inneholder altså 50% vann og mye mer stivelse enn andre nøtter. Veldig lite fett er det også her, så da er det vel avfettet dette melet. Kastanjemel har ellers en søtlig og fyldig smak (visstnok).

What else? Jeg har prøvd meg på chins med 10 kilo allerede. Kanonklar og gira etter å ha kost meg med 5 kilo den forrige gangen ble jeg nesten overrasket over at dette ikke gikk like lett. Det ble en lang prosess det å heise opp de siste centimeterne, og egentlig gikk det aldri helt heller. Først gikk det greit.. strake armer, dønn fokusert, og jeg halte meg opp.. men så plutselig ble vekten mye tyngre, og jeg hang bare der, beit tennene sammene, og sa fåkk, fåkk, fåkk.. og så klarte jeg ikke helt de siste centimeterne. Fåkk! Men det var veldig nært! Det går neste gang.

So very close.

Takk for seg, lørdag! Jeg har spist litt kastanjegrøt i dag, men ellers har jeg brukt hele dagen på å pakke, for nå er det ferie, og så har jeg brukt masse tid på å grue meg, for nå er det fjelltur. Jeg virrer ennå rundt i ring og teller trusene igjen og igjen. Jeg har brukt mer tid på å grue meg enn jeg har brukt på å telle truser og måleskjeer med proteinpulver som skal i bagasjen, for nå skal hele landet oppleve årets verste værvarsel, og jeg skal gå i fjellet, i en umerket løype, og lete etter hytten og hate. Nei, det håper jeg ikke at jeg skal, men sist jeg gikk til Eidavatn brukte vi 13 timer på å gå oss vill, og det har vel ingen lyst til i årets verste værvarsel.

Som er kuling og regn og 10 grader.

Eller også 9 grader på Hardangervidda.

Først Blåsjøen og deretter direkte til Hardangervidda, så det blir mye regn og lite internett de neste ukene. Det blåser godt allerede, det uler i vinduet nå, men bare man går, så går det nok. Wish me luck, og god sommer igjen!

(Alt dette i tilfelle mor bare leser det øverste innlegget i bloggen.)