Jeg må pelle meg hjem så fort som fy for å fylle et uendelig tomrom med mat, men her er noen mobilbilder fra helgen.Tusen takk, ynglingspingvil, for et kjempeopphold nok en gang!!
I love u, Bergen. I will by this t-shirt when I return.
Det egentlige målet med årlig roadtrip til Bergen er liksom 7-Fjellsturen, og hjelpetrøste, den blir lenger og lenger for hvert år. Det er en fryktelig lang tur på 35 kilometer og 2500 høydemeter som kan ta knekken på hver en siddis men som bergenserne tar med et smil og en sang. De sang på HVERT fjell, og på noen fjell spilte de i tillegg instrumenter.
I år tok det 9 timer og litt.
Jeg kan ikke la være å gå mot klokken, null kos - mest stress. Det har tidligere gått både fortere og senere men jeg jogget når jeg kunne og så er det denne køen i løypa. Trance på øret og intravenøst veskeinntak (sånn en camelbak) hjalp mye på motivasjonen for tradisjonen tro mistet jeg turfølget på fjell nummer én, så jeg trasket beinhardt til trance hele dagen lang og det funket som bare det.
Det er et mysterium at hendene blir fulle av vann (?) på fjellturer. Venstre hånd er Maren og høyre hånd er meg. Maren syntes at denne høyre hånden var dritekkel. Øøøh, ta den vekk!
Den underliggende agendaen for årlig roadtrip er Ingvil og Maren og sludder og sladder. Vi fant ingen nye kaféer, men den blå steinen og et ekslusivt bord på Kolonialen, og så spiste jeg Ben & Jerry med cookie dough. Like greit det nå som kostholdet likevel har sklidd helt ut.
Jeg klarte å lokalisere rommet til Maren med bare dette ene hintet. Hun er viden kjent for å spise ketchupen som smågodt og til alt som tenkes kan.Naaaaw, så sjarmerende å finne et kollektivrom med bare bøker, rot og skrot og en enslig flaske ketchup på skrivebordet. Du er vel søt.
Turfølget.God mandag! Ny uke, nye muligheter!
