Hvordan vinne venner

Men det kommer ikke til å handle om å vinne venner, det kommer til å handle om å være venneløs. Alle er borte. De seiler i Kroatia eller bader nakne (ser jeg for meg) på en paradisøy på østlandet, eller de bare har planer, som bror da jeg spurte om han ville finne på noe: Sorry, jeg har planer. Okei. Det er tydelig at alle andre har planer. Jeg har sendt tusenvis av sms og fått allslags It's not you, it's me, men jeg vet jo hva det betyr. It's not me, it's YOU. Jeg har vært venneløs og dessuten tvangsplassert hjemme med en katt som har urinveisinfeksjon og må medisineres (jeg vet ikke hvem av oss som har hatt det verst) i fem dager nå. Sukk.

Det begynte med en matorgie. Dag 1. Det skjer alltid når jeg er alene. Jeg så på et kakeprogram og spiste is og grøt og meget mere.

"I'm not happy about the boat cake. I have to come back early to Planet cake to make sure there's no drama."

Men derfra kan det bare gå en vei. Neste morgen feiret jeg alenetiden min med en diger OIAJ (Oatmeal in a jar), og det passer fint til alenetid, for det føles fremdeles litt forbudt å spise grøt ut av glasset..

Når glasset er fullt av peanøttsmør! Ho ho.

Og så la jeg planer. Hele lørdagen helt alene, hva kan man gjøre.. Jeg tror jeg har blitt litt sykkelinspirert av denne bloggen.

Så da ble det sykkelplaner.

 Og vips så var jeg på vei til Haugesund.

Og vips så satt jeg på Karmøy-kroa med en cottage cheese.

Og skulle ønske at noen var der med meg så vi kunne le av karmøypizzaen; den med tomatsaus, pommes frites og kebabdressing. Ikke like gøy alene.

Og vips så syklet jeg over broa til Haugesund.

Det ble en fin tur. 9 mil og nesten sol. Men i Haugesund var det fredagskveld, så jeg fikk meg ikke til å sette meg alene på kafé med alle de glade menneskene. Jeg dinglet heller rundt på Norli, min favorittbutikk, og det var der jeg fant jeg denne boken, Hvordan vinne venner. Den ropte liksom på meg - og jeg tror den har ropt på mange andre før meg, for den hadde flere eselører enn noen av de andre bøkene - men jeg tror ikke den hjalp. Jeg fant ingen venner i Haugesund, men jeg fant en båt hjem.

Og se, der kommer det en matpause igjen.

Der kommer det en matpause ja, for jeg må fortelle om den siste turgrøten min. Jeg vet ikke om noe bedre akkurat nå, den smaker som kaken over alle kaker. Altså: Jeg pleier å ha en pose med nøtter og sånt som backup-niste, det er vel vanlig, og i den posen pleier det å være nøtter, havregryn og kjeks (for eksempel tre knuste Gjendekjeks), og hvis ikke turposen blir spist opp på turen så kommer det geniale: Da har jeg oppi prottispulver og blander det til en grøt!

Oppskrift på trailmix-grøt
3 knuste Gjendekjeks
30 gram peanøtter
20 gram havregryn
25 gram proteinpulver

De hadde microovn på Flaggruten så grøten ble til og med varm, og holy moly, da var det nesten så jeg glemte å være ensom et øyeblikk.

Men dette blir for langt og nå har katten kastet opp, så jeg må lage et nytt innlegg. To be continued.

Skulk en plan i dag

På samme måte som når det pøsregner ute og man tenker Jess, i dag må jeg sitte i sofaen, så var det et stort JESS å måtte avlyse alle planene denne helgen. Egentlig skulle jeg lede en tur på Folgefonna, med ski og sekk og 1500 meters stigning for å finne snø, men så måtte jeg avlyse da jeg skjønte at de vonde 7-fjellsknærne ikke ville bli med på det. Og så, da jeg plutselig hadde en fri for Folgefonna, skulle jeg egentlig sykle Nordsjørittet, men takk skjebnen for vonde knær og alt som er, for plutselig kunne jeg ikke sykle heller. Pust. Og takk for det! Nordsjørittet har aldri vært bedre. For se her, det ser ut som et Nordsjøritt..

Men været var fint! Det pleier det ikke å være.

Og tilskuerne var finere enn noen gang!

Det var good plass i løypene.

Vi fikk hele løypa for oss selv!

Og en liten østlending med en kjempestor hjelm fikk ta fine bilder.

What's not to like? :)

Rittet var i går, men vi syklet i dag. Kjempelurt. Jeg fikk ikke overta fars Nordsjørittbillett (de koster virkelig 2000 kroner) uten å late som jeg var en mann på 58 år og i tillegg ordne min egen transport, og da kunne det liksom være. Det regnet til og med. Selv om jeg ville fått gratis bananer om jeg hadde syklet med startnummer, så ville det ikke blitt like koselig.

Det ville blitt mer som dette.

Så takke seg til en sommertur uten ski og startnummer, det er sånn sommerturer skal være. Egentlig har jeg ligget på sofaen hele helgen, minus disse timene på sykkel, og egentlig var det det som var best. Med lydbok, for jeg har ikke giddet å lese en gang. Skulk en plan i dag! Det anbefales.

Og en fun fact forresten: Det er direkte urovekkende å se at Paradise-innlegget står på Mest lest-listen, for det skyldes et SINNSYKT høyt søketreff her på "Naken Iselin Paradise Hotel". Stakkars jente.


Håper dere har hatt en fin helg!

Ny caps!

Det er så definitivt nyttårsforsettet mitt for neste år å slutte å melde seg på allslags konkurranser, men før nyttår kommer har jeg fortsatt flere konkurranser å drite meg ut i. Neida. Joda. I dag syklet jeg Garborgriket Rundt og beviste for annen gang på to uker eller noe sånt at jeg ikke er noen terrengsyklist. Jeg kom sist av 2300 deltakere og fikk en caps og en kopp i premie.

Jeg lå en stund an til nestsisteplassen og var veldig optimistisk, men så svelget jeg en diger flue og da var løpet definitivt kjørt.

I Stavanger, der jeg kommer fra, pleier vi å si at fluer er fulle av proteiner og et greit tilskudd til en dritlang sykkeltur, mens her, på Bryne, kunne jeg kjenne at fluen smakte bæsj. Æsj.

Nu er det helg da. Nydusjet og ren og pen sitter jeg i sofaen og knatter på mobilen, stappmett etter alle kaloriene jeg måtte ta igjen og full av forventninger for resten av helgen. Det er pinse nemlig, så denne helgen skal vare ekstra lenge. ;)

Hipphipp!! Kos og klems!

- Posted using BlogPress from my iPhone

Sist av alle men like blid

VELDIG blid faktisk! Det er bare noen timer siden jeg virret rastløs og nervøs hjemme i leiligheten og hatet sykling og sykkelen og alle konkurranser, men så fikk jeg nummeret på brystet og uvante sukkermengder og så skinner jo solen og sykkelen føles som en kjær gammel venn når den får mer luft i dekkene..

Plutselig er Randaberg nirvana. Sukk.

Landsbyrittet var nydelige omgivelser og nydelig publikum og nydelige mennesker.

Jeg er visst den tregeste syklisten i foreningen, men når det er sagt så er denne foreningen så sprek at jeg burde ha byttet. Jeg vet det finnes foreninger der man bare diskuterer bøker, og det kunne vært ganske så fint. Men så klart.. langt fra LIKE fint. Aldeles ei. Brit sto over rittet for å gå skimaraton på Svalbard, men de andre ventet allerede freshe og nesten nydusja da jeg kom i mål. Til mitt forsvar var det bare meg som syklet tur/retur og det gir 3 mil ekstra.

Må slutte å skryte. Jeg tapte. Jeg har andre kvaliteter.

Speedometeret virket ikke, så jeg underholdt meg selv med pulsklokken. Den oppsummerte turen med 2400 kcal forbrent på fem timer (inkludert lang lapskauspause i mål) og makspuls på 93 prosent. Gjennomsnittlig puls var 75 prosent, men må ta i betraktning at jeg målte mens jeg sto og skravla i mål.

I morgen måler jeg fjellturen og leter etter andre kvaliteter.





Tror kanskje at noen har svettet på mobilen min for det dogget fælt.


- Posted using BlogPress from my iPhone

Nordkapp-Oppdal på sykkel

Woho, jeg er hjemme! Tok toget fra Oppdal til Oslo og nattog derfra til Stavanger. Klær og utstyr er strødd utover gulvet, det skal brennes og desinfiseres alt etter som, jeg måtte bare legge ut noen bilder først.

Bosetningen på Sennalandet minnet om den i Sør-Afrika; litt tilfeldig og veldig enkel.

Campingkos på Snåsa: Her brenner myggspiralene om kapp, jeg spiser knekkebrød med tubeost (aldri mer) og har fått ispose på en hoven fot.

Campingkos i Alta-traktene: Vi fikk sove i et ledig kott på en campingplass der alle hyttene var fulle. Det var lenge for kaldt til å sove i telt, ofte 5 grader oppe i nord.

Deiligge Togga med smurfehjelmen. Den er visst mye lettere enn min. Ja, da så. For meg var det liksom ikke utfordring nok å sykle Norge på langs, jeg valgte å gjøre det med et blylodd på hodet..

Kirsti og Rita på Mo i Rana er to kule fjellsportjenter som lager deilig omelett. De ville bli med å sykle videre, men måtte jobbe så klart. Kom snart på besøk til Stavanger!

Snapshot fra Lofoten. Den lange omveien/rosinen i pølså gikk i en fei uten særlig sightseeing, vi hadde mye motvind her.

Men det SER jo fint ut.
Hver morgen ble en liten pakke- og påkledningsseremoni (Smøre seg med rumpekrem osv). Vi var fornøyd med pakkingen og savnet ingenting. Sånne halve bein og armer er gode å ha til halvveis kaldt i været. Jeg fikk meg en Assos-bukse på Mosjøen som fungerte bra for den såre rumpen, ikke minst fordi jentebukser er polstret helt annerledes enn guttebukser.

Sykkelen fungerte også kjempebra. Takk for en alle tiders tur og takk for alle koselige meldinger!!! Hvem som helst kan sykle Norge på langs så lenge man har nok av tid og motivasjon i regnbygene. Det hadde ikke jeg, men jeg kan fortsette neste år.

Gjennomsnittlig dagsetappe: 10-12 mil
Beste etappe: Helgelandet, fikk en Sound of Music-følelse her.
Verste etappe: Over Kvænangen. Det beryktede fjellet svarte til ryktet sitt.
Daglig kaloriinntak: 6000 minst!
Høydepunkt: Mat og prat på Jokerne
Negativt: Dårlig vær
Positivt: Turfølget er evig tålmodig og underholdende langs veien
Tips: Ibux fungerer til alt

Siste stopp

Hvilken bedre måte å avslutte turen på, enn i pøsregn og bitteliten klaring til trailerne på E6 mot Oppdal. Det har vært en kjempespennende ferie uansett. Jeg har syklet halve Norge og kan sykle resten neste år. Er målene oppnådd? Nordkapp-Lindesnes, nei; monsterkropp, nei heller en helt utrolig appetitt; maratonform, tvilsomt; se litt av Norge, jepsi-pepsi. Nå har jeg boken i fanget og skal kose meg på Dovrebanen helt til Stavanger. Bildene kommer straks.

Drive-in-bingo

Haha, det er fakta! En liten skjerm i vinduet viser tallene og speakeren leser O for Olga. Jeg er på Støren, der drive-in-bingo er standard sommerunderholdning. Noe må man jo finne på når man reiser alene i tjukkeste Trøndelag og har spist opp all havregrøten.

Bare meg nå

Dette holder ikke lenge, men nå sykler jeg altså alene. Mange grunner til det: Vi tok tog fra Steinkjær til Trondheim, så det blir vanskelig å skryte på seg en ren sykkeltur, ellers har det regnet gjennom hele Nord-Norge og alle lemmer er såre og ømme. Sjekk yr.no, det står 'Obs, obs, store nedbørsmengder for Trøndelag'. Da er det ikke noe kult å sykle, vi rekker liksom ikke å tørke engang. Nå dro togga til Røros. Selv sykler jeg ennå mot Oppdal, men jeg finner nok et tog hjem snart. Snx.

Vi står i et busskur og griner

Det pøser igjen og E6 er veldig trafikkert. Vi har syklet Norges fjerde lengste tunnel, med sammenbitte tenner og skuldre høyere enn hjelmen.

Midt i Norge!

Og finfint føre over fjellet. Må finne mat nå!

Kaffipause og planlegging

Sitter på Bjerka i Helgeland, været er bra og vi har fått nye krefter etter kvelds og stell hos Kirsti og Rita på Mo. Kystriksveien er plutselig valgt bort til fordel for noen enklere sykkelmil inni landet, hei hvor det går! Mosjøen betyr midtveis i Norge og dit kommer vi i kveld.

Mot Bodø!

Motvind og tørrfisk er forsert. Vi når bodø etter midnatt en gang. Ellers ingenting å fortelle, det går helst i sykling. Klems!

Sol byttes mot medvind i Lofoten

Norge i nord

Her er noen få bilder bare. Jeg publiserer fra resepsjonen på Rica Ishavshotell til 3 euro minuttet og ISDN-linje. Teknologien lar vente på seg i Tromsø.

Vi flyr over Nordkapp.

JEG flyr over Nordkapp! Ole Pilot har fikset VIP i cockpiten.

Og så sykler vi til Nordkapp. Hellooo Togga!

Siden har det blitt mye sykling. Én dag i fina veret..

Ellers i dårlig vær med mye klær og vannslangen intravenøst.

Tilfeldig bosetning på Baddur eller Buddur. Det fantes ikke rom i herberget, så vi fikk sove på et kott og spise maten i kjøkkenet. Græla løye. -Nei, vi er sikkert slitne. Det kan i alle fall sies at gjestfriheten er stor i nord. Som alle andre sykkelblogger kan bekrefte er det flust å få av gratis kaffi, dusjer og hilsener på veien. Knall!! Tank u, Finnmark!

Torgrim knipser litt mens jeg tråkker. Nå er Lofoten neste.

Sykkelniste (sånt syns jeg er kjeempespennende) er svisker, nøtter, knekkebrød og smøreost på tube. Jeg har alltid én liter saft på flaske og drøyt to liter vann i camelbacken. Teposene ligger klar i styrevesken til pitstop på landhandlene. For optimal smøring av alle ledd spiser jeg makrellbokser og tar omega3 hver dag, for proteiner drikker jeg ekstra melk, og for akutt næring spiser vi Real Turmat.

Jepsi-pepsi, vi sykler ennå

Bildene får komme senere. Hotell Amalie i Tromsø har internett, men ikke kortleser. Kanskje finner vi en internettkafé i dag før vi freser videre.

Tromsø altså. Fylkesgrensen føltes som en seier. Ferdig med Finnmark, ferdig med hagl og snø? Nei, ikke helt. Høsten har kommet til nord, det fyres i peiser og vi går (eh, sykler) med luer og ull. I går møtte vi søskenbarn Birgitte som studerer her, kjempekos! Vi tok en lørdagspils med henne og en kar som kalte seg rockesamen.

Etter forrige oppdatering har vi syklet slik:

• Dag 4 - Alta til Badder - 12,5 mil
• Dag 5 - over Kvænangen fra Badder til Lyngseidet - 11 mil med motvind, tårer (buhu, det gjør så vondt i rompå) og mye stigning
• Dag 6 - behagelig etappe fra Lyngseidet til Tromsø - 7 mil

Det gjør veeldig vondt i baken. Jeg har fått et gel-sete, pleiende og forebyggende salver og en fancy sykkelbukse som gjør at jeg ser ut som en superhelt på ferja. Men vondt likevel altså.

Håper alle har en fin ferie! Takk for motiverende meldinger!!

Ferie i Finnmark

Det blir en lynkjapp rapport dette, uten bilder eller noenting. Av en eller annen grunn går hele dagene bort i sykling og før man vet ordet av det må man legge seg og sovner uten å tenke en tanke på verdensveven.

Ferie i Finnmark betyr samer og snø, votter og lue. Hvis man legger til stressfaktoren det har blitt å skryte på seg en Norgepålangs-ekspedisjon så får man også mange lange mil med såre rumper. Og dette sier jeg på dag tre. (!)

Vi ligger etter skjema, fåkk heller. For å nå 270 mil på 19 dager (to hviledager) må vi sykle 14,2 mil til dagen. Etter tre dager har vi noen mil å ta igjen:

• Dag 1 - opp til Nordkapp og ned til Honningsvåg - ble 7 mil.
• Dag 2 - fra Honningsvåg til Skaidi - 13 mil (personlig rekord!)
• Dag 3 - Skaidi til Alta - 9 mil og verdens såreste rumpe

Vi bor standsmessig på hotell fordi såre rumper fortjener gode senger, - gjerne også badstu og boblebad. Til i morgen satser vi på en god posisjon til Kvænangsfjellet, det skal nemlig være den verste etappen. Jeg har funnet meg et gel-sete som skal prøves ut, hvis det ikke virker blir det sykemelding snart.

Herrligt med ferie! Togga hilser!

Ta-daa!

De neste ukene skal handle om sykkelsykkelsykkel. Ekspedisjonen, eller eksperimentet, starter med den litt kjipe omveien fra Honningsvåg til Nordkapp og ned til Honningsvåg igjen. Det var nødvendig for å ta dette bildet. Hvis jeg skulle lure meg til en gratistransport på 3,5 mil en dag så har jeg liksom det til gode nå.

Jeg har definert ulike delmål for turen:

1. Nå Lindesnes før ferien er over
2. Få en monsterkropp
3. Bli magisk maratonsprek uten å løpe
4. (se litt av Norge)

Skamklar

Alt er klart, dette er alt jeg har med av bagasje. Takk til Bouvet for en deilig sykkel!

Pakkeliste

Alt av bagasje er fordelt på to. Turfølget har ansvar for NAF-bok og neglesaks, mens jeg må ta med vaskepulver og klessnor. Av ting vi tror vi kan få glede av underveis har vi pønsket ut blant annet:

• Hver vår statoilkopp til gratis te og kaffi
• Multiverktøy med brødkniv (T)
• Rumpesalve av type chamois (T)
• 1 sykkellås på deling (T)
• Salt/pepper/kanelbøsse (C)
• Liten flaske med olivenolje (C)
• Engangs sukkerposer (C)
• Badetøy
• Solkrem faktor 4 (C) og 10 (T)
• GPS (C)
• Turbok (T)
• Sykkelting (T)
• Primus og gass (C)
• Reisehåndkle
• Telt (T)
• Kamera med lader og minnekort (T)
• Mobil og mp3 med ladere
• Ørepropper og eventuelt sovebriller
• Toalettsaker, ibux, plaster og sportstape, shampo og tannkrem
• Sykkelslanger
• Sykkelbok og -kart (C)
• Real turmat og nøtter og niste
• Sykkelbriller
• Tallerken og bestikk
• Vanntette poser
• Støttebandasje (C)

Hvert klesplagg er også planlagt med tanke på plass og vekt, det er viktig å holde varmen i kalde nord. Men finnes det noe mer man kan trenge på en 3-ukers sykkeltur? Tips mottas med tusen takk!

Jeg har forresten fått gode tips fra en sykkelhelt som akkurat kom i mål selv: http://sydover.blogspot.com/. Takk og bukk, Eirik!

En litt lang sykkeltur med gratis bananer

Nordsjørittet blir bare lenger og lenger for hvert år. I år var det 9,1 mil med motvind, så bananene kom godt med. Det tok fem og en halv time å sykle ad omveier fra Egersund til Sandnes, men det var en fin tur. Mange hyggelige mennesker og utrolig bra arrangement. Som jeg har nevnt tidligere; det er helt fantastisk å bli guidet ned hver bakke med mannskap som flagger og dirigerer, publikum som kaster bananer til deg og så festen i Vågen til slutt. Woho, en god lørdag!