Endelig ferie

Aah, Bali var et godt valg; svoemmebasseng, strand og surfing, og party paa Balivis. Etter en maaned paa loffen foeles det endelig som jeg har ferie. Vi er paa Kuta Beach som er Australias lekestue. Her kjoeper man corny t-skjorter, spiser bananpannekaker og drikker tre drinker til prisen av en. I gaar var gutta og jeg paa skumparty, hehe. Vi fikk ogsaa en oppvisning av indonesiske bodybuildere. Jeg danset paa scenen og var 18 aar igjen.





Bali er ogsaa proppfull av kultur. Denne fullmaaneseremonien skjedde plutselig paa stranden i gaar, og gatene lukter roekelse fra de hinduistiske ofringene som ligger paa hver doerstokk.

Neste stopp er Singapore.

Rundtur Java

Siden sist har jeg cruiset gjennom Jakarta, Indramayu, Cirebon og Yogyakarta. I dag kjoepte jeg spontant en flybillett til Bali og hopper paa taxien om en halvtime. Jeg har moett en hyggelig franskmann, Thibaut, som vil vise meg surfetriks paa Kuta. Naa haaper jeg paa sol og late dager etter evig turbosightseeing. I dag, for eksempel, tok jeg buss til Boroboudour, verdens stoerste buddhistiske tempel, foer soloppgang klokken fem. Deretter busset vi til Pandaranam, (stoerste hindutempel?) og fikk guidet tur gjennom sultanens palass foer vi tok for oss fuglemarkedet, vannpalasset og en tradisjonell indonesisk buffet. Alt foer flyet til Bali altsaa. I gaar var ogsaa en merkedag da jeg moette Silje som er paa jobb i Indonesia. Dritkult! Mye som skjer, masse goey!







Jeg har gjort masse mer altsaa. Jeg bodde en natt hos en familie i lille fiskelandsbyen Indramayu; bestemor og alle barna sov paa gulvet for at jeg skulle faa det eneste soverommet, jeg har feiret den hinduistiske, eh.. husker ikke navnet, dagen da dyr slaktes midt i gatene til trommespill og stor festivitas. Jeg har hatt litt diare; ubeleilig nok midt i et stroembrudd og stummende moerke. Men uansett, alt topp, fly til Bali naa! Snx!

The big Durian

Som en referanse til det store eplet i junaiten kalles Jakarta The big Durian. Det kan bety saa mangt; en stor frukt som lukter vondt og har et tykt skall med skarpe pigger, eller for eksempel en eksotisk utfordring som man kan bli veldig glad i. Jeg er for lengst hekta paa durian. Hver frukt veier 10 kilo, saa jeg deler gjerne med meg naar jeg kjoeper et beist, men likevel. Jeg faar durian i juice, i sprit, i is, og snuser ekstra godt naar jeg kjenner den sterke lukten hos fortausselgeren.


Det som fremdeles er inntrykket av Indonesia er mangelen paa turister og de utrolige menneskene her som gaar bananas naar de ser en (meg). Jeg overdriver ikke naar jeg sier at det er fest i nabolaget der jeg gaar forbi. Jeg sullet rundt i et litt fattig stroek i dag (paa jakt etter severdighetene men som vanlig paa villspor). Ungene hoppet av glede og loep etter meg. Det er som om jeg er et lenge savnet familiemedlem, en hjemkommen soenn liksom. Nei, kan ikke forklares, helt vilt.

Sumatra

Det er meg mot verden naa, det finnes ingen andre turister her. Jeg snakket med en mann i dag som sa han hadde ikke sett turister paa flere uker, saa her er det jeg som er attraksjonen. Alle snur seg etter meg, alle hilser, bilene tuter og bremser, Where you going? Where you come from?, og kidsa tar bilde med mobilene.

Dagens eventyr var trekking til vulkanen Gunung Sibayak (2094m) og en dipp i de varme kildene der. Jeg er utstyrt med riskaker pakket i palmeblad og et hjemmelaget kart som sier It's better not to climb alone. Som om jeg hadde noe valg..

Toppen! Dette var en ordentlig vulkan jo! Det velter svoveldamp ut saa jeg ikke kan se mer enn en meter foran meg. Litt skummelt alene, som vanlig er paa fjellet, saa jeg safet med samme rute ned igjen da jeg merket i disen at jeg var paa vei til aa klatre ned i krateret.





Jeg begynner aa bli klar for storbyliv igjen, saa neste stopp er Medan, et eksoshelvete konstruert etter Nederlendernes tobakkplantasjer. Kyllingbussen (den kalles det paa grunn av kyllingene om bord) drar ved soloppgang, tjo-hei her kommer jeg!

Havregroet med fisk

Det er helt sant... I Malaysia spiser man havregroet med fisk! Verdens beste ingredienser i lykkelig forening, og selv om kanskje ingen andre land har dette paa menyen saa smaker det kjempegodt, kan jeg fortelle. Oh boy, saa glad jeg ble da jeg fant havregroet med fisk paa menyen. Velkommen til Norge, neste havregroetgenerasjon!

Malaysia er topp, naa sitter jeg paa internettkafe paa New Banana Hostel, det heter saa fordi gamle Banana Hostel maatte rives. Malaysia mangler 3G, minst, saa jeg maa slutte med mobilbloggingaa. I morgen drar jeg til Sumatra og da er jeg allerede i Indonesia, dette gaar saa fort at jeg nesten rekker hjem til jul likevel.

Dette er en veldig vanlig dessert. Jeg har lagt ut noen bilder i tilfeldig rekkefoelge. Det foeles som jeg spiser meg gjennom Asia, men til mitt forsvar er Georgetown kjent for aa ha det beste kjoekkenet i Asia. Det skyldes at det er en gammel kolonioey som er full av indere og kinesere.

Dette er min typiske frokost. Soelevannet i koppen er te, og dette er den eneste teen man faar her. Kaffen er forresten helt lik, og det tror jeg kakaoen er ogsaa.




Den naermeste baaten er den beroemte nattbaaten til Koe Phan-Ngan, her laa 100 kropper tett i tett paa gulvet i 8 timer. Vaeret er monsun fremdeles. Dagene starter som oftest med opphold men ender med flod og forferdelse.

Det hender at jeg savner dusj og et soverom uten firfisler, men ellers (jo, noen myggstikk forresten) gaar alt paa skinner.




Jeg er ingenting stolt over aa reise til Hua Hin paa backpackerekspedisjon, saa dette bildet er med fordi det var det eneste med blaa himmel.

Takk for mail og hilsener alle sammen. Jeg merker ikke Bangkok-krisen annet enn at jeg faar med meg mange gode historier fra alle andre her som kommer derfra. Stor klem!

Monsun

Det hjelper lite med panorama til stranden og hengekøye på terrassen når himmelen ramler ned. Jeg har fått meg en bambushytte på Ko Pha-Ngan, men jeg ligger under myggnettingen og hører på regnet og er nokså tiltaksløs. Her skal man dykke og bade hele dagen, men.. nei. Det var et eventyr å komme hit, med tog, buss, nattbåt, trasking og mopedtaxi. Men nå når jeg kan si at jeg har vært her vil jeg prøve på ny å komme meg til malaysia. Planen i morgen, for de med kart eller lokalkunnskaper, er Surat Thani - Hat Yai - Butterworth - Pulau Penang. Og derfra er veien kort til Sumatra. Wish me luck!

Morgen på piren i Hua Hin

Det begynner å ligne noe. Jeg bor her ute på piren, i mitt eget dobbeltrom, for 40 kroner natten. Sengen er steinhard og doen er felles, men nå er jeg endelig backpacker og her er endelig stranden. Jeg kom til Hua Hin med toget i går. Knirkefritt. Ble først plukket opp av en nederlender som sa jeg kunne bo i trehuset deres for 50 kroner. Jeg visste ikke bedre, så jeg sa ja etter å ha dumpet tingene mine i det lille tette kottet hans som akkurat rommet en skitten madrass og surret av mygg. Heldigvis fikk jeg lov til å trekke meg da dette kom opp, han prøvde helt klart å bøffe meg. Hva kan man så si om Hua Hin? Jeg vil videre så snart jeg har gitt stranden en sjanse, en tur gjennom gatene i går kveld føltes som en tur i red light district. Æsj.

Oops!

Å nei, jeg var visst advart. Tror jeg må komme meg ut før stuepiken oppdager blæren, det lukter mildt sagt verre i dag. Men bursdagshotellet er en suksess! Fra 21. etasje ser jeg det som trengs av Bangkok, og i dag spiser jeg frokosten ved bassenget. Fina veret, 30 grader føles ingenting ubehagelig. Jeg peiler sørover med toget i morgen. Hvis jeg kommer meg til stasjonen tror jeg bare jeg skal velge første og beste strandparadis foreløpig. Da blir det litt mindre blogging.

Den forbudte frukten

På tvers i mobilbloggå har jeg spist en hel durian inne på hotellrommet. Det er den frukten som lukter så sterkt at den er forbudt i offentlige bygninger. Noen burde stoppet meg altså, for nå lukter det nokså muggent her. Jeg har prøvd å pakke restene inn i masse dopapir, men det siver liksom ut. Jeg har for øvrig spist en HAUG med morsom mat i dag - tidenes asiatiske frokost på hotellet, starbuckslønsj og skikkelig gatemat som stekes på fortauet. Dagen har gått til seriøs trasking og sightseeing. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på i morgen, men alt er veldig knall på loffen.

Jeg er i thailand

Jeg har akkurat parkert på luksushotellet etter thaimassasje og masse spennende mat. For å klare tidsforkjellen med frokost i natt klokken 3 prøver jeg å køye allerede. Det er fantastisk med permisjon!

Bye-bye!

Tusen takk for koselige mail, alle dere på kontoret! Husk å melde dere på Holmenkollen Skimaraton, vårens utfordring på Bouvet. Løpet går lørdag 14.februar, og Skiforeningen serverer kjeks og bananer. Langrennsgruppen har lagt ut mer info og treningsplaner på Traffic.

Marcus og Påli: her har dere temasangen. Ikke bruk den opp!

Nå sitter jeg ferdigpakket og klar og leser meg opp på Lonely Planet's "Southeast Asia on a shoestring". Snakkes!

Jul i november

Familien er samlet i julestasen for å feire julaften, bursdagsselskap og avskjed neste helg. Menyen besto av laksetartar til forrett; ovnsbakt laks med honning og nøtter, servert med gulrotpuré og kaperspoteter, til hovedrett; og så tiramisu med julemandel til dessert. Og jadda, jeg laget alt dette selv.


Far var grei og tok ansvar for laksen, som forresten er en forskningsfisk fra doktor Maya i Ewos.


Maren er med på alt og forteller spennende historier fra pepperkakelivet. Nå er det pigede ikke lenge til vi skal feire skikkelig partyjul på stranden i Melbourne.


Nye votter og lue, foruten turting og penger til bursdagen. Eirik, som feiret attenårsdagen, fikk proteiner og sånt til å sprenge skjortene med.


Snille mor har forkle på seg og tok hele oppvasken.


Morfar hadde skrevet et fint kåseri for anledningen.


Til og med sjokkisen er hjemmelaget! Den nærmeste kommer fra butikken, men både marsipanen og den innpakkete sjokoladen er laget etter en oppskrift fra Det Nye.

Jorden ru-huundt!

Det er én uke til avreise, så fra nå av er dette reisebloggen. I dag har jeg endelig fått tak i Maren og bestilt de siste flybillettene til Melbourne. Heldigvis syns Maren at julebesøk passet dødsbra selv om Hanne allerede sover på gulvet. Jess, da er det i boks. Det er sykt mye å fikse til bare to måneders ferie; jeg har tatt syv vaksiner og skal ta to til på tirsdag, jeg har fått visum og malariatabletter og jeg har kjøpt myggnett. Jeg har til og med kjøpt en bitteliten shampo og en bitteliten dusjsåpe til kummerlige overnattinger. Blant så myye annet. I Bangkok har jeg bestilt et fint hotell til bursdagen, og til Sidney bestilte jeg et bråkete to-stjerners som skal være fullt av nye backpackervenner. De fire ukene mellom ankomst Thailand og avreise Singapore er fremdeles veldig åpne, så her tar jeg i mot gode tips. Prioriteringen heller foreløpig mot Malaysia og Sumatra.

Kollega Stian og Annelin ligger litt foran og tipser bra på bloggå si. Stian har skikkelig flyskrekk og dokumenterer derfor ekstra godt på alle flyturene.

Men aller først; i dag feirer vi jul og bursdager med boller og brus i Charlottes hus. Stikkord er røde lys, marsipan, gaver, gløgg og pepperkaker. Og 3-retters middag, jeg kan mer enn brokkoli og tunfisk altså. Det er viktig å proppe inn alt det kule før jeg stikker, så hele uken er planlagt med kafébesøk, jobbfest, forening, trening og Oslomøter i flertall. Det er så mye som skjer at jeg har vært søvnløs i en hel måned, men jeg har fått sovetabletter hos legen og antar at skjønnhetssøvnen kommer plutselig tilbake når jeg setter meg på flyet.

3-sjøers løpet

Listene er ute, det ble 1,55. Jeg grudde meg som en hund, for alt etter 13 kilometer var uprøvd og upløyd mark. Jeg hadde ingen anelse om hvor tungt det ville være, men så viser det seg heldigvis å være ingenting tungt. Halvmaraton altså, veldig gøy. Skikkelig høy på seg selv nå! Jubalong!

Plasseringen hadde blitt bedre om jeg ikke hadde løpt feil vei. Fakta. Jeg løp helt feil vei midt på Stokka, så nå ble jeg nummer to i Bouvet. Mor og far var heiagjeng. Veldig kult.

Oppkjøring til halvmaraton

3-sjøers-løpet er allerede på lørdag, og jeg har jogget én gang den siste måneden. Det har jo vært nokså dårlig vær, jeg har hatt litt vondt i akillesen, og så synes jeg jogging er kjedelig. Så derfor.

Slik har min alternative treningsuke sett ut før halvmaraton:

Lørdag
Xycling challenge på Elixia. To timer intensiv spinning med servering av kjeks og twist. Torgrim holdt meg med selskap og vi kunne begge vri t-skjortene for svette etterpå. Vi måtte nesten det, ellers ville bagasjen blitt betraktelig tyngre på veien hjem.

Søndag
Pumping med Eirik som er fersk på Elixia. Jeg kjørte gjennom mitt gamle Vasa-program for første gang siden Vasa, og fikk så bli med gutta i styrkerommet og lære hvordan man presser med manualer. Stønning og grimaser, kjempegøy. Vasaprogrammet var forresten pieceofcake etter all bodypumpen.

Mandag
Hver mandag er Toppformdag. Først bodyattack og så bodypump. Lekte litt med Nina etterpå for å kunne sende videoopptak til LesMills.

Tirsdag
Gangsperren har slått inn etter den uvante pumpingen på styrkerommet, så jeg velger poweryoga på Elixia. Hvilket var stress nok! Vi mediterte liggende i planke! Som belønning etter nestenendt time fikk vi sitte "on the chair we don't have", altså en evigvarende knebøy, mens vi mediterte. Aiaiai.

Onsdag
Intervall med jentene. Dette var nytt. Brit, Trine og Maya er sånne regelmessige joggere, og i dag skal jeg bli med dem på intervalltrening rundt Mosvannet.

Torsdag
Planlagt treningsfri.

Fredag
Det er vel egentlig dagenførdagen at man burde ha treningsfri, men Total med Guro er ukens høydepunkt så det vil jeg få med meg. Halvannen time med høypuls og styrke, anbefales.

Lørdag
Så er det dags for 2,1 mil rundt Stokkavannet, Mosvannet og Hålandsvannet i flunkende ny bouvetdrakt. Jeg gruer meg som en hund og håper at de avlyser. Wish me luck!

Mer mat fra mobilen

Her er dagens frokost: bjørnebærsmoothie med havregryn, biola og banan. Saki, så flink!

Og så lønsjen (middagen egentlig) som jeg tar med på jobb for å spise før trening. I dag har vi - akk o ve, jeg er visst ingen kokk likevel - brokkoli og eggnudler blandet med en boks sardiner. Det kunne helt klart vært verre, jeg har hatt mye rart med meg i en plastboks på kontoret.