På Blåfjellenden bor det - nei, ingen BOR jo der, men det finnes i alle fall
en kar der som leser denne hemmelige bloggen. Så da jeg kom til hytta på lørdag kunne mister Blåfjell hilse meg med
Hei, Chassi! Er du syk altså? Hysj. Nei da, jeg er vel ikke det. Jeg må bare lade batteriene.
|
Dette er Blåfjellenden. Favorittladestasjonen. |
|
Så jeg bare mmm, lader meg. |
|
Her. |
For da legen sa på fredag at
Hello, du er jo dødssyk. Eller nei, for det kan man vel ikke si når man har vært hos legen. Men
fortsatt syk i alle fall. - Så tok det én time før jeg hadde pakket sekken og rømt.
|
Hit. |
|
(Hvor mange bilder kan man legge ut?) |
|
Hit. |
Til Sandvatn, Blåfjellenden og Songesand.
|
(Kan godt vise på et kart.) |
Med hyggelig selskap på veien.
|
(Dette er Margaret.) |
Og akkurat der og da kunne jeg ikke hatt det bedre.
|
Høstfjellet altså. |
|
Det er så fint. |
Og så går man der og lukter på blomstene.
|
På frosne blåbær, for eksempel. |
|
Og bonsai-skogen ned mot Flørli. |
Og helt nede i Lysefjorden ventet to stk foreldre som kjørte meg til Songesand.
|
Takk for det! |
Og så kunne jeg dra hjem med båten i dag.
|
Takk for det. |
Og det var det.
Bok: Peter James - Skomannen.
Niste: Nøtter og morsom sjokolade jeg har fått av de polske naboene mine.
Middag: Restemat fra snille mennesker.
Sekk: 8 kg. Jeg pakket ikke sovepose engang.
Planer framover: Å støvsuge. Wish me luck!