Kommentaren krevde et eget innlegg

Okei! Her kom det en kommentar som jeg godt kan forklare, eller som jeg syns jeg må forsvare.

Okei!

Mellom alle kommentarene om hva slags grøt vi spiser nå for tiden, om det var melkesjokoladeproteinpeanøttsmørbanancottagecheesehavregrøten til Marita, eller min egen sjokomintprottisogkakaoogpeanøttsmøroghavregrynogbyggmelogsaltognatreenogvannoglittmelk eller hvasomhelst (Oh, the joys of porridge!), så kom det en kommentar med SKAMGRØT plutselig. Jeg tenkte Jaha, skamgrøt, hva er det, grøt er vel ingenting å skamme seg over? Men da fikk jeg denne kommentaren tilbake:

Morsomme skrivefeil er understreket, men finn gjerne flere den som kan.

Med store bokstaver og utropstegn! - Så du vet ikke hva SKAMGRØT er? Ikke veldig slemt kanskje, men definitivt litt slemt og i alle fall veldig spot on. Jeg følte meg busted. Jeg spiser grøten min i skjul, så vi kan kalle den for skamgrøt, og da vet jeg alt om skamgrøt likevel. Jeg vil helst spise ALLE måltidene mine i skjul, men de som lukter barnebursdag og ser ut som en skvett sølevann, de vil jeg I ALLE FALL spise i skjul. Ikke se på meg. Alt jeg har å si til mitt forsvar er at kakao (for det må vel være det du tenker på, Viktoria?) skrives med to a-er.


Men hello, alle dere andre som spiser grøt, eller dere andre bloggerne som legger ut bilder av allslags grøt med pynt og proteinpulver. - Spiser dere dette foran andre mennesker, eller er dere som meg, egentlig dønn sjenerte i det virkelig liv? Jeg håper alle er like sjenerte som meg, at dere gjemmer dere og later som det er en vanlig kaffekopp dere har i hånden når dere spiser grøt. Og hvis det lukter kakao lang vei så håper jeg at dere håper sånn som meg at de tror jeg drikker kakao, for det er også meget mer normalt enn sjokomintprottisogkakao-ogpeanøttsmøroghavregrynogbyggmelogsaltognatreenogvannoglittmelk.

Helt vanlig kaffe. Skal bare drikke en kopp kaffe.

Men der er det grøt!

Skamgrøt spises i det skjulte altså. Den kan spises hvor som helst og trylles fram fra alle slags kopper eller bokser eller poser. Den spises så fort at den nesten inhaleres. Og for å gjøre skammen komplett, men dette ville jeg aldri sagt høyt til noen, så har jeg låst meg inn på toaletter for å spise grøt. Oioi, da snakker vi skikkelig skam over grøten sin. Dette er veldig lenge siden og nesten fortrengt, men hvis det skulle lukte kakao på et offentlig toalett så kan jeg ha vært der og smugspist faktisk.

Tryll tryll, her har jeg deilig sølesuppe og den kan spises hvor som helst.

Jeg har fått ny pc! På det øverste bildet. Den er halvveis gul og veldig kul. På dell.no kan man gjøre pcen personlig, og det var så kjekt at jeg bryr meg ingenting om RAM eller harddisk eller andre praktiske ting.

Gult ble nesten kjedelig med alle disse.

Og så må jeg bare si til slutt, før jeg skal til Café Sting på Litteraturuke, at hvis jeg får kommentarer på egne skrivefeil her så kommer jeg nok til å redigere dem bort og svare med et Hæ, jeg skjønner ikke hva du mener, selv om jeg kanskje dør av skam. Mens Viktoria, som skrev skamgrøtkommentaren, er verdens supreste og full av selvironi, det håper jeg, så hun syns nok bare det er kult at jeg fant noen hos henne.

Ha en fortsatt deilig dag, alle fine mennesker!

Et brukervennlig brød

Hjelp, jeg har blitt en matblogger! Jeg skylder det på min sykdom og nød. Jeg kan bake, men jeg kan ikke forholde meg til andre mennesker. Typisk matblogger. Jeg tror det må være den samme sykdommen som får meg til å publisere dette innlegget under torsdag når jeg nettopp har fortalt, veldig spesifikt, at nå er det onsdag. Hjelp, hjelp. Og hvis noen skulle lure på hva jeg har drevet med i den lille stunden som gikk mellom disse "dagene", så kan jeg fortelle at da var jeg på Toppform og gjorde et nummer ut av at det var så folksomt der til å være en torsdag. De andre prøvde å forklare (i dag er det ONSDAG), men det hjelper bare ikke. Jeg glemmer hva jeg heter, jeg kan bare bake.

I dag er det onsdag, i dag er det onsdag.

Her er oppskriften på brødet som har tatt opp konkurransen mot grøten. Det er uten gjær og uten hvetemel og går veldig fort å lage, så jeg anbefaler alle som gidder å bake om å prøve. Enn så lenge så er det en ganske omstendelig oppskrift (det skal jeg fikse), men jeg lover at det går fort, og at det blir hur bra som helst.

Og at det ser sunt ut.

Klar ferdig gå:

2 dl sammalt hvete
3 dl siktet rug
1 dl havregryn
1,5 dl kruskakli
1,75 dl sammalt rug
1,5 dl klemte rugkjerner (er det dette som er rågkross? jeg har ikke noe som ligner engang, så jeg brukte helkorn av hvete)
1 dl sesamfrø
1,5 dl linfrø
5 dl siktet speltmel
1,75 dl solsikkekjerner
1,75 dl gresskarkjerner
2 ts salt

Og deretter:
4,5 ts natron
1 liter skummet kulturmelk
2 ss lønnesirup

Rør sammen en bløt deig. Tilsett litt vann dersom nødvendig. Stek i 175 grader på nederste rille i ca 70 minutter.

Kryss i taket, for en mer omstendelig ingrediensliste har man vel aldri sett. Dette er en oppskrift for dem som har MASSE mel i skuffen sin, men det skal ikke være nødvendig å ha alt som står i skrytelisten. Jeg ville forenklet hele oppskriften til omtrent slik:

12 dl mel
6 dl frø eller nøtter
2 ts salt
2 ss sirup
4,5 ts natron
1 liter skummet kultur

Evt:
1 dl havregryn
1,5 dl kruskakli
1,5 dl hele korn (gjerne bløtlagt)

Fikset! For ikke engang jeg som har blitt baker på heltid har så mye mel som bakermester Martin.


P.S:
Martin er en jeg pleide å jobbe med, og mannen bak oppskriften med de tusen ingrediensene. Det er litt ironisk at Martin som er en ekspert på brukervennlighet, mente å lage en oppskrift som var brukervennlig. Se her. For den brukervennlige oppskriften er ti sider lang og har tusen ingredienser og titusen bilder! Den er som en hel bok. Veldig morsomt.
 

Dette er et av Martins mange illustrerende bilder, og jeg syns det illustrerer et STORT utvalg av mel.

Neimen, nå lukter det faktisk brød fra komfyren min! Da er det lunsj.

Været er ellers fint i Stavanger og jeg er i ferd med å få litt energi igjen.

Ikke mye, bare bittelitt, og helst når ingen ser på, men det er bra likevel.

Baking bad

Og mens hun sto der kom tiden da hun skulle spise, og hun laget en grøt, sin første på lenge, og spiste den og slikket tallerkenen ren. For det var ikke tid til å bake.

Med dryss av knuste frø og salte nøtter.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger på et fang, og da skal dere lage mere grøt.

Alle tegnene stemmer...

Men jeg har bakt!

Jeg trodde da jeg begynte å bake at det ville bli slutt på å servere grøt, for da kunne jeg endelig servere vanlig mat, men så kommer det noen som ber om grøt og da må man gi dem det. Men har dere prøvd å servere grøt til dem som ikke er like begeistret for kunstig søtning og proteinpulver? Og som kanskje ikke vil ha melk engang? DET blir annerledes!

- Men kan jeg ikke ha LITT proteinpulver i alle fall?
- Nei, jeg vil ikke bli tjukk.
- Jammen?
- Og ikke kunstig søtning.
- Jammen?
- Jeg tåler ikke melk heller vet du.
- Men da blir det som å spise bare brød uten pålegg?
- Du kan ta kakao oppi, som du pleier.
- Men det blir ikke søtt nok!
- Du kan ta litt honning.
- Men det har jeg ikke!
- Du kan røre inn et eple.
- Pip! Ok.

Min mest alternative grøt så langt ble laget uten noenting alls. Den ble som tørt brød med kakao, kan jeg tenke meg. Jeg smakte ikke.

Det var vel aldri blodig alvor at jeg skulle slutte å spise grøt, men jeg rakk å gå grundig lei. Prøv noen uker treningsfri, det gjør litt med apetitten. Og prøv deretter en treningsøkt igjen, ingenting er som grøt når man har trent og er sulten og skjelven og nesten ikke orker å tygge. Proteiner og karbo og alt som er bra, og det tar bokstavelig talt ETT MINUTT å lage, og det er varmt. Da er grøt helt perfekt.

Her skjer det så lite at jeg skriver om grøt igjen. Takk og lov at andre har liv som det er verdt å skrive om. Ha en fin (hvilken dag er det i dag?).. Jeg må sjekke, jeg er fortsatt redusert. Åh, onsdag bare. Ha en fortsatt deilig dag!

Dette er meg! Opp med hånden alle som kjenner seg igjen.

True story

 

GRØTMISJONÆREN. Charlotte Eltervåg (30) rører sammen havregryn, firkorn og kokt vann i en kopp. Så en skje bringebærproteinpulver og litt kakao. Det blir en  gråbrun masse med klumper av gryn. En dæsj cottage cheese binder det hele sammen. Hun ler av synet.
– Men det smaker kjempegodt. Også så sunt!
Grøtmiddagen spiser hun stående på bakrommet på Toppformsenteret på Sola. Et måltid med akkurat det hun trenger av proteiner, karbohydrater og kalorier.
– Jeg vil ha maks energi ut av maten. Jeg vil kunne hoppe og sprette hele dagen, og aldri gå tom.

MATTILSYNET -Hun er lei kommentarer om at maten ser ekkel ut. – Jeg spiser mat som er lett å lage og proppfull av næring, sier Charlotte Eltervåg. En typisk dag består av flere runder havregrøt, kanskje en salat på kafé, noen knekkebrød med tunfisk og fiberhusk eller chiafrø til kvelds for å unngå søvn på tom mage.

FRISTELSER. – Når du kutter ut det som er usunt, slipper du å ta stilling til fristelsene hele tiden, sier Charlotte Eltervåg og tar en banan for raske karbohydrater etter trening.

I BEVEGELSE. Eltervåg er i fysisk aktivitet tre–fire timer om dagen. Hun går heller en time hver vei til jobb enn å sette seg i en bil.

Ifjor sa hun opp jobben som it-konsulent i Bouvet. Hun trengte mer tid til trening. Nå jobber hun som personlig trener og er i fysisk aktivitet i tre–fire timer om dagen. Hun har syklet Norge på langs, løpt Lysefjorden rundt og i sommer skal hun gå to–tre uker sammenhengende i fjellet. Uten en sjokoladebit i sikte. Hun har ikke smakt sjokolade, brus eller snacks siden videregående og har siden den gang utvidet nei-listen: alkohol (reduserer forbrenningen), epler (sukkerkick), tran (ekstra kalorier), brød (for godt). Hun kan kaloriinnholdet i en avocado, en appelsin og en boks kesam. Samt de andre matvarer hun spiser. Og dem hun ikke spiser.
– Men jeg har ikke noe problem med at venner koser seg med et kakestykke på  kafé. Det er bare kjekt.
– Koser du deg med at du ikke trenger å spise den kaken?
Hun tenker seg om et øyeblikk. Smiler og nikker.
– Det koser jeg meg veldig med.
Begrensninger. Charlotte Eltervågs kjøkkenskap består av store mengder te, havregryn og andre grove kornsorter, noen knekkebrød og boks på boks med proteinpulver. Eltervåg kan ikke huske sist hun brukte stekeovnen.
– Jeg synes matsnobberi er litt teit. Jeg skjønner ikke poenget. Mat er ernæring, og så er den enkle maten kjempegod. Det viktigste er å spise jevnlig og nok, stort sett i form av grøt, knekkebrød, tunfisk og grønnsaker. På bloggen fleiper hun med å ha ortoreksi som hobby, men bedyrer at livet hennes ikke er sykt. Bare sunt.
– Man blir glad i følelsen det gir å være lett og frisk i kroppen og se bra ut. I dag har hun løftet vekter i til musklene skalv og blodårene sto i spenn. Å kjenne at muskler presses til sitt ytterste, er godt. Enda bedre er det å kjenne at kroppen fungerer.
– Det handler nok kanskje om kontroll. Jeg vil ikke miste kontrollen. Hvis jeg hadde lagt på meg, ville det føltes som et nederlag. Og tenk om det ville ført til at jeg la på meg enda mer? Til slutt ville veien tilbake til en slank kropp bli uendelig lang.

TRENINGSFRELST. – Jeg syns det er utrolig digg å trene. Det er dop, på samme måte som det er dop å gå over fjellet i snø og sol.

KROPPSBYGGER. Charlotte Eltervåg har jobbet for å holde kroppen i form siden ungdomsårene.
Å spise en sjokolade, har hele tiden vært utenkelig.

 
Woho, så flaut! Denne artikkelen sto i DN i mai og var mitt livs flaueste opplevelse. Jeg var limt over hele forsiden som sykt sunn og fikk bekymringsmeldinger fra mennesker jeg ikke visste at jeg kjente engang. Og at jeg koser meg med at andre spiser kake? No no. Det er en artikkel skrevet til skrekk og advarsel. Jeg syns da at journalistene overdrev alt, og litt har de faktisk overdrevet også, jeg er vel ingen kroppsbygger, og de fikk ikke fram hvor kult liv jeg syns at jeg hadde. Men nå som jeg spiser scones og har blitt så klok, så skjønner jeg at jeg må roe ned tempo og spiseforstyrrelser en liten smule. Jeg skulle liksom aldri gå tom, men jeg gikk kembotom, og det var dritkjedelig.

Så vær så god, det var den flaue artikkelen. Bli advart.

(Det er for øvrig ikke jeg som masserer brokkolien i ingressen. Ha ha, det finnes andre mennesker som er mye drøyere enn meg. Artikkelen er egentlig mye lenger nemlig, med enda rarere mennesker og en slags forklaring fra DN på sykdommen vi alle lider av, så hvis dere vil ha hele artikkelen må dere sende meg en mail.)


Men det var ikke dette som var True story! Her kommer den sanne og KULE historien, og det er den kuleste historien som fins:

Det som skjedde var at en anonym person leste den pinlige artikkelen i avisen, og syntes at grøtmisjonæren virket forfriskende gal (!), og fant bloggen og la igjen en hilsen. Først én om grøt, men så flere om både fjell og grøt og proteinpulver, og så inviterte jeg den anonyme personen på besøk (fordi proteinpulveret er bedre i Stavanger) i det samme kommentarfeltet etter bare to dager! Og så fikk jeg besøk, og fast forward, plutselig ble vi kjærester! Jeg kan ikke tenke meg noen kulere historie enn det.

Gjett hvem!

Var ikke det en kul historie? Jeg burde skrive den i mye større bokstaver for den er pokker så kul.

Ellers så vær så snill å sende SKIKKELIGE forslag til mat som ikke er grøt (ikke pizzagrøt for eks) for jeg prøver å bli ferdig med grøt, og det er vanskelig å bytte ut alle dagens måltider på en gang. Nå er klokken halv to og det er midt på natten og jeg er sulten. Hva kan man spise som ikke er grøt? Tusen takk for alle forslag. :P

Game on, grøtbloggers!

Game on fordi grøt er UT, og gammelt nytt og gørrkjedelig. Det var gull da grøt var eksotisk og folk ropte whatthefuckisthat, og man måtte spise i skjul for å ikke bli skolens og jobbens mobbeoffer, men nå er det ikke fullt så gull lenger. Det er omtrent like spennende som tunfisk. Alt er prøvd og alt har blitt kvalmt. (Stikkordet er overdose av stevia og kunstig søtning, så pass på, grøtbloggere, iHerb can get to you.) Grøt passer best med joggebukse og ingen gjester. Det er for treningsfreaks som vil spise kake uten egentlig å gjøre det. Det er fastfood fullt av pulver, og særlig den aller raskeste varianten, den som bare blandes med varmt vann i en shake, og som blir litt klumpete, er SKIKKELIG kvalm.

Jeg har kastet joggebuksen og begynt å bake i stedet.

Jeg har bakt hver eneste dag i tre hele uker! Det går like fort som grøt, men føles ikke som fastfood i det hele tatt. Man kan servere bakemat til andre mennesker, og lage niste som ikke vekker oppsikt eller krever kokende vann og skje og shake, og.. Og at det går an. Jeg kaller dem scones fordi de har bakepulver og blir ferdige på ti minutter, men de kan også kalles rundstykker fordi de ikke har smør i seg, som jo scones har. Pepperkakekrydder i dag også. Det er ekstra kult å bake rundstykker når alle andre spiser lavkarbo, for å spise rundstykker nå er som å leve på kanten, jeg burde vært både tykk og død. Det er som å basehoppe uten fallskjerm, bare mye kjekkere. Så game on! La grøten begraves.

(Game on fordi jeg håper at dere kan komme opp med andre alternativer til grøt.)

Røre røre i ett sekund.

Putt små rundstykker på en plate. (Jeg HAR kastet joggebuksen!)

Putt dem inn i ovnen som du skrudde på før du begynte å røre.

Og så ut igjen etter ti minutter.

Lag et voksent frokostmåltid som ser helt normalt (!) ut.

Og som fortsatt er proteinrikt. For eks med kylling og laks som surf n' turf.

Eller hvis du fortsatt vil ha frokost som smaker kake kan du bruke cottage cheese, søtning og kanel.

Jeg er i rekonvalesens og har så vidt hjemmetrent litt, men ellers sitter jeg stille og spiser karbohydrater.

Hva som helst

Hei! Nå skriver jeg hva som helst for å skyve det pinlige forrige innlegget ned i rekken, og for å si at det finnes ikke noen vegg egentlig. Her er allting supert. Fy filler, jeg er i eksil på en paradisøy og det er til og med sol ute, det er bare det at jeg at møkk pøkk ferdig og bittelitt utslitt. Etter den ene fjellturen for allerede nokså lenge siden har jeg gjort ingenting mer i det hele tatt, og nå har det sikkert gått et par uker siden dengang. En dag pakket jeg sekken for å dra til fjells igjen, men det var så slitsomt å pakke sekken at jeg måtte rykke to skritt tilbake og bli hjemme på sofaen. Jess. Jeg kommer straks tilbake tenker jeg, men enn så lenge er jeg bittelitt funksjonshemmet, og nå er det ... torsdag? Nå skal jeg lese bok, og jeg har lest ... fire sider siden sist? Sprøtt! Skjønner ingenting.

Gjett hvor jeg er! Det fins to katter i stolen og en stor svart katt på fanget, men det er den sinte grå som passer på og gjør det vanskelig å lese.

Enda en! Hei pus.

Nå begynner nitimen her, og det er retrokos altså. Det er kos på linje med ludo og hoppestrikk og pepperkakelukt, men jeg nevner det mest fordi jeg bakte rundstykker med pepperkake-krydder til frokost i dag. Veldig godt og veldig god lukt av jul i hele huset.

De kan kanskje kalles scones, for de er bakt med bakepulver:

3 dl grovt rugmel
2 dl byggmel
2 dl hvetemel
1 dl rågkross som har ligget i vann (This is fancy! Jeg rydder i et fremmed kjøkken.)
3 dl kefir
3 ts bakepulver
1 ts salt
1/2 ts nellik
1/2 ts ingefær
1/2 ts pepper
2 ts kanel

Alt blandes og legges som rundstykker på en smurt plate. Og hokus pokus, 250 grader i 10 minutter.

I går bakte jeg tilsvarende med kaffe og kanel, og yoghurt i stedet for kefir, og da ble de mye mørkere. Dagen før det brukte jeg gulrot og cottage cheese og kardemomme, som gjorde dem enda saftigere og dessuten fulle av små søte osteklumper, og ellers så har jeg rukket å prøve med urter og krydder og søtning og soyamelk og vanlig melk og vann og kesam og tusen typer mel og frø og hva som helst. Frukt må bli neste. Det passer dårligere med pålegget mitt (som ikke er brunost), men det kan sikkert bli kult likevel.

Grøt har blitt kvalmt nemlig, der sa jeg det. Shit.

Håper dere har det fint og lærer masse, dere som er på PT-kurs i Bergen. Og alle andre, som trener to ganger til dagen selv om dere egentlig er slitne og skulle tatt en dag på sofaen, - PLIS TA EN DAG PÅ SOFAEN. Ikke gidd å plutselig måtte ligge på sofaen i tre uker. Kos og klems!

Det går an å ha det såååå gøy ...

Det går an å ha det så gøy at man blir syk på sinnet, og der er jeg nå. Helt ferdig. Hadde jeg vært en hest så ville jeg vært skutt. Hodet kan bli overbelastet på samme måte som kroppen blir det når man er overtrent. Ikke syk på sinnet i så fall, men sliten i hodet, og da blir man sliten i kroppen. Trim.no forklarer det sånn, og jeg bare takker for en fornuftig forklaring som får meg til å føle meg litt mindre crazybanana, for hva er vel dette for noe. Jeg er så sliten at det er slitsomt å spise.

Hallo.

Takk til Trim.no:

Den fysiologiske forklaringen på tilstanden "utbrent".
Hjernen har et psykisk overskudd på samme måten som kroppens muskulatur har det. Når vi bruker hjernen til å tenke, fokusere og konsentrere oss, da bruker vi av hjernens psykiske overskudd. Følelsesmessige belastninger påfører også forbruk av hjernen psykiske overskudd. Det er her verdt å være klar over at alle følelser belaster hjernens overskudd. Sterk glede og andre positive følelser kan medføre utbrenthet. 

Dette høres veldig fint ut, å være litt for glad bare, for jeg har vært veldig glad i det siste. Men jeg vil gjerne forklare situasjonen med enda en ytre faktor: Det har vært altfor travelt i det siste. Jeg har begynt med nye kurs og nye timer og fått mye mer ansvar på jobben. Mye av jobben er fysisk, og jeg trener mye på egenhånd, og jeg går en mil hver eneste dag, og jeg har ikke hatt en eneste frihelg siden sommeren. I sommer gikk "frihelgene" dessuten med til å være turleder i Turistforeningen, og det betyr at man får ikke hvile hverken hodet eller kroppen før Turid er trygt innlosjert i hytten og Ragnhild har fått plaster på gnagsårene sine.

Dessuten! Jeg ikke utbrent, men UTLADET. Takk igjen til trim.no, det var mye hyggeligere å si det sånn. Jeg skal bare lade opp batteriene igjen. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar, men jeg håper det går fort for nå gjør jeg LITE.

Dette er hva jeg har fått til de siste par ukene:

• En sesong av Grey's anatomy
• En sesong av Modern family
• Filmen Reprise som var helt forferdelig kjedelig
• En annen film som jeg ikke husker navnet på 
• To halvleste bøker
• En tur på fjellet (men så redusert har jeg blitt at jeg glemte jakke og bukse og mobiltelefon)
• En tur til Kvadrat (kjøpesenter - perfekt for alle sykemeldte)
• En tur til Kilden (kjøpesenter)
• En sykkeltur til Gil & Moti på Stavanger kunstmuseum (Veldig bra, men veldig slitsomt) 
• To ganger klesvask og én støvsuging

Jeg glemte trøye også.

Men back to basic kan anbefales.

Dette er seriøst alt av prestasjoner på to uker. Let gjerne etter trening i listen, I dare you, for det har ikke blitt mer enn vannhentingen på fjellet. Legen har gitt meg beskjed om å sove og spise, og nå bruker jeg sykemeldingen til å takke nei til alle aktiviteter, for jess, jeg kan spise, men jeg kan ikke samtidig forventes å forholde meg til andre mennesker (!). Jeg svarer så vidt på smser, men jeg gjør nesten ikke det engang. Jeg kommer kjeempesterkt tilbake ganske snart. (Og da lurer jeg på om jeg klarer en eneste pull-up.)

Er det noen andre som vil komme ut av psykoskapet? Vær så snill. :)

Må ikke gå rundt grøten

Grøten har ellers nådd nye høyder i det siste. Det merkes på grøtskuffen at jeg har hatt ekstra fritid, men denne er verdt å prøve:

Kaffegrøt

50 g havregryn
2-3 dl vann
1 scoop proteinpulver (banansmak har gjort retrorevolusjon)
4 dråper stevia med english toffee
1 stor ts espressopulver
1 ts kanel
1 stor ss kakao
1 ss byggmel som gjør grøten ekstra smooth
Litt salt
Litt melk, for fin konsistens til slutt
Og, dette kan ikke ropes for høyt altså, det tar helt av med essenser her: Introducing... Kaffeessens!!!! Den var tykk som en grøt i seg selv. Jeg kjøpte den i en hobbybutikk på Kvadrat. (For man trenger hobbyer når man er sykemeldt.)