Singapore

Hei, hvor det gaar! Naa er jeg i Singapore og stortrives her. For foerste gang paa turen bor jeg i en sovesal og det er veldig kult. Da jeg ankom byen klokken 04.00 var jeg bare glad for aa finne en seng, og hotellene her er ganske dyre. Jeg sover med to soete engelske jenter og faar masse gode reisetips fra erfarne backpackere. Bildet er fra den selvbetjente frokosten (som bestaar av toast med kokosnoettsyltetoey og kaffe med melk).

Det er digg aa se sivilisasjon igjen, Singapore er for eksempel det eneste landet i Asia der man kan drikke vann fra springen. For aa faa med meg alt har jeg kjoert rundt i en turistbuss med aapent tak og hoppet av rundt omkring underveis. Jeg har ruslet i den beroemte shoppinggaten Orchard Street, som naa er stivpyntet til jul, og jeg har til og med vaert paa en kitsji waterfront-konsert paa Sentosa Island.

Men best av alt er maten. Etter fattigmannskosten i Indonesia er dette himmelen, det lukter mat i alle gatene og alt er nytt og spennende. I Little India faar man fiskehoder i karri, og i Chinatown faar man de fantastiske risbollene som er dampet og fulle av digg. Jeg setter meg paa en restaurant og spiser lunsj, for saa etterpaa aa finne noe enda mer spennende i boden utenfor, og da maa jeg proeve det ogsaa.

Omtrent saann har reiseruten min vaert saa langt. Det har gaatt litt fram og tilbake fordi jeg reiser litt fortere enn jeg hadde planlagt. Opprinnelig plan var aa foelge Thailand og Malaysia ned til Singapore, men naa har jeg i tillegg brukt tre uker paa Indonesia. Jeg reiser til Sidney i morgen tidlig.

Endelig ferie

Aah, Bali var et godt valg; svoemmebasseng, strand og surfing, og party paa Balivis. Etter en maaned paa loffen foeles det endelig som jeg har ferie. Vi er paa Kuta Beach som er Australias lekestue. Her kjoeper man corny t-skjorter, spiser bananpannekaker og drikker tre drinker til prisen av en. I gaar var gutta og jeg paa skumparty, hehe. Vi fikk ogsaa en oppvisning av indonesiske bodybuildere. Jeg danset paa scenen og var 18 aar igjen.





Bali er ogsaa proppfull av kultur. Denne fullmaaneseremonien skjedde plutselig paa stranden i gaar, og gatene lukter roekelse fra de hinduistiske ofringene som ligger paa hver doerstokk.

Neste stopp er Singapore.

Rundtur Java

Siden sist har jeg cruiset gjennom Jakarta, Indramayu, Cirebon og Yogyakarta. I dag kjoepte jeg spontant en flybillett til Bali og hopper paa taxien om en halvtime. Jeg har moett en hyggelig franskmann, Thibaut, som vil vise meg surfetriks paa Kuta. Naa haaper jeg paa sol og late dager etter evig turbosightseeing. I dag, for eksempel, tok jeg buss til Boroboudour, verdens stoerste buddhistiske tempel, foer soloppgang klokken fem. Deretter busset vi til Pandaranam, (stoerste hindutempel?) og fikk guidet tur gjennom sultanens palass foer vi tok for oss fuglemarkedet, vannpalasset og en tradisjonell indonesisk buffet. Alt foer flyet til Bali altsaa. I gaar var ogsaa en merkedag da jeg moette Silje som er paa jobb i Indonesia. Dritkult! Mye som skjer, masse goey!







Jeg har gjort masse mer altsaa. Jeg bodde en natt hos en familie i lille fiskelandsbyen Indramayu; bestemor og alle barna sov paa gulvet for at jeg skulle faa det eneste soverommet, jeg har feiret den hinduistiske, eh.. husker ikke navnet, dagen da dyr slaktes midt i gatene til trommespill og stor festivitas. Jeg har hatt litt diare; ubeleilig nok midt i et stroembrudd og stummende moerke. Men uansett, alt topp, fly til Bali naa! Snx!

The big Durian

Som en referanse til det store eplet i junaiten kalles Jakarta The big Durian. Det kan bety saa mangt; en stor frukt som lukter vondt og har et tykt skall med skarpe pigger, eller for eksempel en eksotisk utfordring som man kan bli veldig glad i. Jeg er for lengst hekta paa durian. Hver frukt veier 10 kilo, saa jeg deler gjerne med meg naar jeg kjoeper et beist, men likevel. Jeg faar durian i juice, i sprit, i is, og snuser ekstra godt naar jeg kjenner den sterke lukten hos fortausselgeren.


Det som fremdeles er inntrykket av Indonesia er mangelen paa turister og de utrolige menneskene her som gaar bananas naar de ser en (meg). Jeg overdriver ikke naar jeg sier at det er fest i nabolaget der jeg gaar forbi. Jeg sullet rundt i et litt fattig stroek i dag (paa jakt etter severdighetene men som vanlig paa villspor). Ungene hoppet av glede og loep etter meg. Det er som om jeg er et lenge savnet familiemedlem, en hjemkommen soenn liksom. Nei, kan ikke forklares, helt vilt.

Sumatra

Det er meg mot verden naa, det finnes ingen andre turister her. Jeg snakket med en mann i dag som sa han hadde ikke sett turister paa flere uker, saa her er det jeg som er attraksjonen. Alle snur seg etter meg, alle hilser, bilene tuter og bremser, Where you going? Where you come from?, og kidsa tar bilde med mobilene.

Dagens eventyr var trekking til vulkanen Gunung Sibayak (2094m) og en dipp i de varme kildene der. Jeg er utstyrt med riskaker pakket i palmeblad og et hjemmelaget kart som sier It's better not to climb alone. Som om jeg hadde noe valg..

Toppen! Dette var en ordentlig vulkan jo! Det velter svoveldamp ut saa jeg ikke kan se mer enn en meter foran meg. Litt skummelt alene, som vanlig er paa fjellet, saa jeg safet med samme rute ned igjen da jeg merket i disen at jeg var paa vei til aa klatre ned i krateret.





Jeg begynner aa bli klar for storbyliv igjen, saa neste stopp er Medan, et eksoshelvete konstruert etter Nederlendernes tobakkplantasjer. Kyllingbussen (den kalles det paa grunn av kyllingene om bord) drar ved soloppgang, tjo-hei her kommer jeg!

Havregroet med fisk

Det er helt sant... I Malaysia spiser man havregroet med fisk! Verdens beste ingredienser i lykkelig forening, og selv om kanskje ingen andre land har dette paa menyen saa smaker det kjempegodt, kan jeg fortelle. Oh boy, saa glad jeg ble da jeg fant havregroet med fisk paa menyen. Velkommen til Norge, neste havregroetgenerasjon!

Malaysia er topp, naa sitter jeg paa internettkafe paa New Banana Hostel, det heter saa fordi gamle Banana Hostel maatte rives. Malaysia mangler 3G, minst, saa jeg maa slutte med mobilbloggingaa. I morgen drar jeg til Sumatra og da er jeg allerede i Indonesia, dette gaar saa fort at jeg nesten rekker hjem til jul likevel.

Dette er en veldig vanlig dessert. Jeg har lagt ut noen bilder i tilfeldig rekkefoelge. Det foeles som jeg spiser meg gjennom Asia, men til mitt forsvar er Georgetown kjent for aa ha det beste kjoekkenet i Asia. Det skyldes at det er en gammel kolonioey som er full av indere og kinesere.

Dette er min typiske frokost. Soelevannet i koppen er te, og dette er den eneste teen man faar her. Kaffen er forresten helt lik, og det tror jeg kakaoen er ogsaa.




Den naermeste baaten er den beroemte nattbaaten til Koe Phan-Ngan, her laa 100 kropper tett i tett paa gulvet i 8 timer. Vaeret er monsun fremdeles. Dagene starter som oftest med opphold men ender med flod og forferdelse.

Det hender at jeg savner dusj og et soverom uten firfisler, men ellers (jo, noen myggstikk forresten) gaar alt paa skinner.




Jeg er ingenting stolt over aa reise til Hua Hin paa backpackerekspedisjon, saa dette bildet er med fordi det var det eneste med blaa himmel.

Takk for mail og hilsener alle sammen. Jeg merker ikke Bangkok-krisen annet enn at jeg faar med meg mange gode historier fra alle andre her som kommer derfra. Stor klem!

Monsun

Det hjelper lite med panorama til stranden og hengekøye på terrassen når himmelen ramler ned. Jeg har fått meg en bambushytte på Ko Pha-Ngan, men jeg ligger under myggnettingen og hører på regnet og er nokså tiltaksløs. Her skal man dykke og bade hele dagen, men.. nei. Det var et eventyr å komme hit, med tog, buss, nattbåt, trasking og mopedtaxi. Men nå når jeg kan si at jeg har vært her vil jeg prøve på ny å komme meg til malaysia. Planen i morgen, for de med kart eller lokalkunnskaper, er Surat Thani - Hat Yai - Butterworth - Pulau Penang. Og derfra er veien kort til Sumatra. Wish me luck!

Morgen på piren i Hua Hin

Det begynner å ligne noe. Jeg bor her ute på piren, i mitt eget dobbeltrom, for 40 kroner natten. Sengen er steinhard og doen er felles, men nå er jeg endelig backpacker og her er endelig stranden. Jeg kom til Hua Hin med toget i går. Knirkefritt. Ble først plukket opp av en nederlender som sa jeg kunne bo i trehuset deres for 50 kroner. Jeg visste ikke bedre, så jeg sa ja etter å ha dumpet tingene mine i det lille tette kottet hans som akkurat rommet en skitten madrass og surret av mygg. Heldigvis fikk jeg lov til å trekke meg da dette kom opp, han prøvde helt klart å bøffe meg. Hva kan man så si om Hua Hin? Jeg vil videre så snart jeg har gitt stranden en sjanse, en tur gjennom gatene i går kveld føltes som en tur i red light district. Æsj.

Oops!

Å nei, jeg var visst advart. Tror jeg må komme meg ut før stuepiken oppdager blæren, det lukter mildt sagt verre i dag. Men bursdagshotellet er en suksess! Fra 21. etasje ser jeg det som trengs av Bangkok, og i dag spiser jeg frokosten ved bassenget. Fina veret, 30 grader føles ingenting ubehagelig. Jeg peiler sørover med toget i morgen. Hvis jeg kommer meg til stasjonen tror jeg bare jeg skal velge første og beste strandparadis foreløpig. Da blir det litt mindre blogging.

Den forbudte frukten

På tvers i mobilbloggå har jeg spist en hel durian inne på hotellrommet. Det er den frukten som lukter så sterkt at den er forbudt i offentlige bygninger. Noen burde stoppet meg altså, for nå lukter det nokså muggent her. Jeg har prøvd å pakke restene inn i masse dopapir, men det siver liksom ut. Jeg har for øvrig spist en HAUG med morsom mat i dag - tidenes asiatiske frokost på hotellet, starbuckslønsj og skikkelig gatemat som stekes på fortauet. Dagen har gått til seriøs trasking og sightseeing. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på i morgen, men alt er veldig knall på loffen.

Jeg er i thailand

Jeg har akkurat parkert på luksushotellet etter thaimassasje og masse spennende mat. For å klare tidsforkjellen med frokost i natt klokken 3 prøver jeg å køye allerede. Det er fantastisk med permisjon!

Bye-bye!

Tusen takk for koselige mail, alle dere på kontoret! Husk å melde dere på Holmenkollen Skimaraton, vårens utfordring på Bouvet. Løpet går lørdag 14.februar, og Skiforeningen serverer kjeks og bananer. Langrennsgruppen har lagt ut mer info og treningsplaner på Traffic.

Marcus og Påli: her har dere temasangen. Ikke bruk den opp!

Nå sitter jeg ferdigpakket og klar og leser meg opp på Lonely Planet's "Southeast Asia on a shoestring". Snakkes!

Jul i november

Familien er samlet i julestasen for å feire julaften, bursdagsselskap og avskjed neste helg. Menyen besto av laksetartar til forrett; ovnsbakt laks med honning og nøtter, servert med gulrotpuré og kaperspoteter, til hovedrett; og så tiramisu med julemandel til dessert. Og jadda, jeg laget alt dette selv.


Far var grei og tok ansvar for laksen, som forresten er en forskningsfisk fra doktor Maya i Ewos.


Maren er med på alt og forteller spennende historier fra pepperkakelivet. Nå er det pigede ikke lenge til vi skal feire skikkelig partyjul på stranden i Melbourne.


Nye votter og lue, foruten turting og penger til bursdagen. Eirik, som feiret attenårsdagen, fikk proteiner og sånt til å sprenge skjortene med.


Snille mor har forkle på seg og tok hele oppvasken.


Morfar hadde skrevet et fint kåseri for anledningen.


Til og med sjokkisen er hjemmelaget! Den nærmeste kommer fra butikken, men både marsipanen og den innpakkete sjokoladen er laget etter en oppskrift fra Det Nye.