Det blir julestemning naar bananpannekakene kommer paa bordet, havet slaar mot stranden og den tyrkiske kaffen dufter deilig kardemomme.
Maya er jo saa mye mer aktiv enn meg, mitt aktive alibi faktisk. Har vi dykket paa turen? Joda, klart vi har. Og snorkling? Jada, hele tiden. Men om vi begge skulle drevet med dykking ville vi hatt vanskeligheter med aa komme gjennom alle tesortene som finnes paa lokale restauranter.
Alt har gaatt jubalong bortsett fra diaredagen bittelille julaften. Vi fikk nok noe daarlig mat servert paa dykkerbaaten (jeg er i alle fall med paa baaten). Maya taklet krisa bedre enn meg saa hun fikk busse alene til Dahab mens jeg laa i fosterstilling paa solsengen. Ikke foer solen gikk ned kunne jeg bevege meg meget sakte til resepsjonen hvor jeg bestilte Hiltons limousin hele veien gjennom oerkenen fordi jeg ikke orket aa prute eller busse eller forholde meg til arabere. Dagens araber: Hello! No bloody hassle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar