Worlds gym

God morgen! Det er vel fritt fram for å reklamere for andre treningssenter når man er på besøk i en helt annen by? Jeg ville aldri anbefalt noe annet enn Toppform om det ikke var for det. Worlds gym! Er det andre som har vært der? Det var jo så bra. Worlds Gym i Akersgata. 3000 kvadratmeter. Og så er det sinnsykt spennende å teste styrketrening igjen når man har vært så lenge på fjellet og bare gjort utholdenhet og fettforbrenning i form av trasking og trasking i ulendt terreng!

Først av alt var det spennende å teste pullups igjen. Det gjorde jeg allerede i forgår, for det var så veldig spennende, men det ble ingen positiv overraskelse som det tidligere har blitt etter fjellturer. Det har hendt at jeg har kommet hjem etter uker på fjellet og vært høy på livet og høy på MASSE havregrøt og har satt store verdensrekorder helt ut av det blå. Men det gjorde jeg ikke denne gangen. Det ble tre pullups.

Skråbenk. Men viktigst av alt å matche interiøret.

På Worlds Gym trente vi bryst og biceps. Det er jo mye kjekkere og alt gikk som det skulle. Dog ingen nye verdensrekorder. 40 kilo benk, 30 kilo skråbenk. Og fordi dette senteret har decline skråbenk (den som heller nedover!) ble det 35 kilo nedoverskrå. Deretter bryst i kabel, og så biceps med stang og isolasjonscurl, før mage til slutt. Sånn en gammel mageøvelse der man ligger på ryggen og får beina dyttet ned så man må holde igjen og løfte beina opp. Hva kan vel den hete.

Det var et kjempeflott senter! Hadde jeg bodd i Oslo ville jeg meget gjerne begynt å trene her. Worlds Gym var stort uten å bli tomt og proft uten å bli upersonlig. Helt perfekt. De hadde sånne vekter som sitter fast på stangen av seg selv og som attpåtil sto fint i fine stativer som var plassert ved apparatene. Og så var det steambadstu i garderoben, selv om ingen bruker det. Jeg er lett å imponere. Jeg kommer aldri til å begynne her, jeg bor i feil by, men nå har jeg reklamert mer enn nok for en gratis prøvetime i alle fall.

Og biceps. Den lille tatoveringen der pleide en gang å dekke hele armen min.

Apatisk gymtrening er walk-in-the-park i forhold til walk-in-the-mountains.

I dag er siste dag i Oslo. Oh no. Jeg vet ikke om det blir enda et nytt senter eller Centrum Athletica, det er billig å være student der nemlig, men det blir mer trening og det er fortsatt fint vær. (!) Det finnes fortsatt parker og kaffe som kan tas med i en pappkopp. Og jeg har kjøpt en stor feit bok som heter Barnas bok, som jeg ikke leser i, men som jeg syns er fin å se på.

Så! Ut i solen! :)

Why-oh-why feire sommeren i snøen

Skikkelig pc nå. At the hotel.

Dette går fort! Vi har max et kvarter internett på hotellet og her sitter folk i kø allerede. Men se hvor fint det er på fjellet! Se hvor fint man kan ha det selv om det er kaldt og regner og alt man gjør er å gå mange timer med tung sekk på ryggen! Å bo på en hems med 12 andre mennesker, og spise havregrøt og boksemat og vaske håret i et vaskevannsfat. All good!

Bitteliten pause mens man venter på de andre.

"Jeg har bare en neglesaks, men kan du klippe håret mitt?"

"Jeg har bare speil i kompasset, men dette blir jo dødsbra!"

Utsikt fra hemsen, og hytten er dekorert av klær som henger til tørk.

Sol!! Hurra!

Og snø.

Det var oppsummeringen av tur nummer én, Blåsjøen rundt. Vi gikk fra Førrevass og la oss værfaste på Blåfjellhytten, før vi fortsatte til Storsteinen, Hovatn, Vassdalstjørn og Krossvatn, og Stranddalen til slutt. Jeg skriver som et uvær på tastaturet.. Håper jeg ikke har glemt noe. Takk for en nydelig tur alle dere!!!

Hei!

Mor er fortsatt på ferie, men jeg snakket med henne på telefonen i går, og da sa hun Du, vi leser både blogg og Facebook her altså.. Oi! Helt inne i skogen på den øde øyen inni fjorden omgitt av fjell og manglende mobildekning, helt der? Ja, tydeligvis!

Jeg har også vært på fjellet i et par uker, men på fjellet mitt var det så lite dekning at jeg ikke visste hvorfor flaggene hang på halv stang da jeg kom til sivilisasjonen igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si til det engang. Tilbake i Oslo har jeg fått det med meg i aller høyeste grad, og man blir jo målløs.

Her og nå har jeg akkurat funnet igjen lille Pad på hotellet som har tatt vare på bagasjen min så lenge, og boy-oh-boy, så flott det var å finne Internett igjen! Men det tar altfor lang tid å skrive på lille Pads, så nå sier jeg bare hei, og prioriterer aller først å lese meg opp selv på alt som har skjedd rundtomkring.

Fjellet har i alle fall vært fint som fy, på tross av søppelværet. Det ble en sommer med lue og votter, og det har vært en evig fest. Jeg har nesten ikke gnagsår, og kropp og klær har fungert som kropp og klær skal fungere, dag etter dag og mil etter mil. Det er grunn nok til å være lykkelig altså. Fins ikke bedre ferie.

Kos og klems!




- Posted using BlogPress from my iPad.

Location:Oslo

Grøt igjen (i tilfelle mor kommer hjem fra ferie)

Smooth! Og se, to kunstprikker som dekorasjon.

Jeg fikk ikke gjort skikkelig ære på grøt med kastanjemel og kakao. Jeg trodde den var grundig nok dokumentert, men JEG SMAKTE IKKE GRØTEN DEN FORRIGE GANGEN!!! (?) Jeg hadde pusset tennene nemlig, og man kan ikke spise når man har pusset tennene. Men i dag har jeg laget en ny porsjon, og i dag har jeg selv smakt på grøten.

Her er oppskriften:
2 store ss kastanjemel
2 dl vann
1 dl melk
1 ss kakao
1 måleskje proteinpulver som tilfeldigvis var av type banan/sjokolade
1 ss peanøttsmør
Noen dråper natreen
Noen dråper gräddkolaessens (Altså fløtekaramell, men ikke nødvendig. Vel så bra med kanel sikkert. Eller vanilje... Ingefær.. Jeg vet ikke. All good.)
Litt salt

Og det ble utrolig godt og SINNSYKT annerledes! Det lignet ikke på noenting! Ikke på noen annen grøt i alle fall. Jeg måtte slikke tallerkenen!

Og her er næringsinnhold per 100 g kastanjemel:
Energi  1579,5 kJ (372,5 kcal)
Protein  7 g
Karbohydrater  78,9 g
Fett  3,2 g

Jeg syns selv at det var overraskende mye karbohydrater her, for kastanje er jo en nøtt, men kastanjenøtter inneholder altså 50% vann og mye mer stivelse enn andre nøtter. Veldig lite fett er det også her, så da er det vel avfettet dette melet. Kastanjemel har ellers en søtlig og fyldig smak (visstnok).

What else? Jeg har prøvd meg på chins med 10 kilo allerede. Kanonklar og gira etter å ha kost meg med 5 kilo den forrige gangen ble jeg nesten overrasket over at dette ikke gikk like lett. Det ble en lang prosess det å heise opp de siste centimeterne, og egentlig gikk det aldri helt heller. Først gikk det greit.. strake armer, dønn fokusert, og jeg halte meg opp.. men så plutselig ble vekten mye tyngre, og jeg hang bare der, beit tennene sammene, og sa fåkk, fåkk, fåkk.. og så klarte jeg ikke helt de siste centimeterne. Fåkk! Men det var veldig nært! Det går neste gang.

So very close.

Takk for seg, lørdag! Jeg har spist litt kastanjegrøt i dag, men ellers har jeg brukt hele dagen på å pakke, for nå er det ferie, og så har jeg brukt masse tid på å grue meg, for nå er det fjelltur. Jeg virrer ennå rundt i ring og teller trusene igjen og igjen. Jeg har brukt mer tid på å grue meg enn jeg har brukt på å telle truser og måleskjeer med proteinpulver som skal i bagasjen, for nå skal hele landet oppleve årets verste værvarsel, og jeg skal gå i fjellet, i en umerket løype, og lete etter hytten og hate. Nei, det håper jeg ikke at jeg skal, men sist jeg gikk til Eidavatn brukte vi 13 timer på å gå oss vill, og det har vel ingen lyst til i årets verste værvarsel.

Som er kuling og regn og 10 grader.

Eller også 9 grader på Hardangervidda.

Først Blåsjøen og deretter direkte til Hardangervidda, så det blir mye regn og lite internett de neste ukene. Det blåser godt allerede, det uler i vinduet nå, men bare man går, så går det nok. Wish me luck, og god sommer igjen!

(Alt dette i tilfelle mor bare leser det øverste innlegget i bloggen.)

Hysj hysj

Men hemmeligheter er best når de kan deles. Jeg ventet til mor og far hadde reist på ferie, for der har de bare reiseradio og ingen internett. Morfar har ikke lest bloggen siden han oppdaget facebook, og resten av familien leser helst Se og Hør, så ingen får sjokk og ingen blir lei seg nå, og ingen burde noengang fortelle meg hemmeligheter uansett. Sjekk de kule bildene! (Det er mulig jeg bytter dem ut med grøtbilder etter hvert. Da blir det Sjekk den kule grøten her, i så fall. Dritkul grøt. What's the fuzz about.)

Ha ha. Det var sommeren så langt! Og for en fin sommer. Jeg gruer meg til fjelltur i helgen, for det skal regne hele tiden og alt skal bli et gjørmebad, og vi skal vade over elver og kommer sikkert til å drukne.. Men ellers er allting bra! Alt er fett, rett og slett. Blablabla. Jeg kan både chinse og kline.

Gryten som ikke ville stoppe å koke

Det vaaar en gang.

Det var en gang en liten pike som bodde med moren sin.. i et lite hus.. på toppen av et lite fjell.. i en liten landsby. Og én dag da den lille piken var ute i skogen for å hente bær (for de hadde ikke så mye å spise) så møtte hun en gammel dame! Og den gamle damen ga henne en gryte som ville koke grøt helt av seg selv! Alt den lille jenten ville trenge å gjøre var å si til gryten "Kok gryte, kok", og vips, så ville det komme deilig grøt ut av gryten, og når de hadde fått nok grøt skulle de bare si "Stopp gryte, stopp". Hurra, hurra, så bra. Den lille jenten ville aldri mer gå sulten til sengs. Jenten ble glad og moren ble glad, og dette var fantastisk bra. Helt til moren en dag skulle koke grøt alene. Jenten var ute på engen og hoppet og lekte i blomstene. Så moren sier "Kok gryte, kok", og får deilig grøt så klart, helt til gryten er full og hun sier "Nok grøt nå, gryte". Neeeei. Gryten koker videre. Grøten flommer over. "Hold opp, gryte, hold opp!" Gryten bare koker. "Gidd da, dumme gryte, gidd da vel", men gryten bare koker. Og grøten flommer ned på gulvet og ut av huset og ned i dalen, nedover hele fjellet, helt til landsbyen, der blomsterbarnet ser det og løper hjem til hytten og roper "stopp gryte, stopp", og endelig tar grøten slutt. Men da har det kommet så mye grøt at hele landsbyen må spise grøt i tre hele uker.

Tenk, i tre hele uker!

Det finnes ingen moral her, men det et fint eventyr. Jeg husker det ikke helt hundre prosent, men det pleide å være ynglingseventyret faktisk. Grøt har alltid vært stas.


Nytt nå da, i den virkelige verden.. på det lille loftet... i den lille leiligheten.. er kastanjegrøt! Landsbyen ville levd lykkelig i tre uker på bare denne. Jeg har servert den til en testperson, som riktignok er glad i grøt, men kanskje litt mer nøytral enn meg selv likevel. Kastanjegrøten har fått en grøtanmeldelse! Here goes.

Grøten ble servert i en liten gul bolle, og det ble anbefalt farris å drikke til da denne grøten skulle være noe spesiell. Okei. Skjeen med denne brune, glatte og rykende varme massen ble ført til munnen. Det smakte kakao - men vent. Noe mer. Noe jeg ikke kunne sette fingeren på. Hva var dette nye? Ukjente? Hva i all verden smakte dette? Det er sikkert - grøten hadde nydelig konsistens. Akkurat passe bløt. Den entusiastiske kokken formelig hoppet opp og ned i ekstase og ropte: "Hva smaker det! Hva smaker det"?


Jeg konsentrerte meg. Satte en ny skje til munnen. Hva kan det være? Kakao er jo helt sikkert. Chiafrø? Nei. Lukter det litt nøtteaktig? Litt lett brent/ristet? Jeg var sikker på at jeg hadde smakt noe som lignet tidligere. En skje til. Nei. Hva kan dette være? Kokken hoppet, danset og smilte entusiastisk, og nærmest ropte ut: "Det er katanjemel! Bare kastanje!" Jeg setter en ny skje til munnen. Ja så sannelig. Det er kastanje! Himmelsk så godt!! Dessertgrøt - verdens beste - jeg vil ha oppskriften - jeg vil ha mer - er det som flyr gjennom hode mitt. Verdens beste grøt.

Det er jeg som er kokken, jeg har IKKE skrevet dette selv, og det betyr at det er ikke bare jeg som syns at grøten er god. Kastanjemel kan kjøpes på Kinsarvik.no, eller i butikken i Bergen, og grøten blir ENDA bedre hvis man koker den med melk. Og kakao så klart. Og proteinpulver, for eksempel med peanøtt- og sjokoladesmak, og litt salt, men ingenting mer. Bare nøtter i grøten, og da lukter kjøkkenet kastanjenøtt så det holder. Landsbyen vil danse av glede.

Kastanjegrøt ser ut som annen grøt.

Og anmelderen kan se litt ut som meg!

Men jeg sitter her og blogger og leser eventyr.

Ha en fortsatt deilig dag! Lots of love! :)

Happy go lucky

Jeg har ikke noe å si en gang, jeg klarer ikke pakke det inn i en historie, jeg vil bare skryte! Chins med fem kilo i beltet, det skumle og spennende som aldri før har blitt prøvd gikk lett som en plett! Jeg kunne begynt med 2,5 kilo, men jeg følte meg klar for å gå rett på 5, og tjo-hei, så klarte jeg tre på rappen! Oh yes. On top of the world!

Happy selv før jeg har begynt!

Happy!

Happy!

Happy chinsing!

Oppskriften er 5 dagers treningspause. Denne gangen skyldtes det en tur til London, men det er alltid etter en pause at alt går ekstra bra. Overmodig og full av energi, jeg skulle tatt 10 kilo!!!!!

Jeg er i London så lenge

Jeg er i London! Jeg spiser pai og indisk mat og allslags økomorromat!

Søster: Alltid skal du snakke om mat.

Jeg: Det skal jeg vel ikke! Jeg gjør ikke det! Ikke til vanlig. Det er fordi jeg endelig spiser andre ting enn knekkebrød, det er jo derfor, jeg gidder vel ikke å snakke om knekkebrød hele dagen.

Søster: Mor snakker også om mat.

Jeg: M-hm, hun snakker mye mer om mat enn meg! Hun snakker virkelig mye om mat!

Mor: Ja, det gjør jeg. Om mat og om været, det er sånne ting som kan gjøre dagen til en ekstra lykkelig dag! Du snakker kanskje mer om kosthold, Charlotte.

Jeg: Ja, det gjør jeg kanskje, men det er viktig!

Så vi har spist, og kjøpt, og sett på mat i øko/whole food/raw food-butikkene. Og så har vi shoppet litt.

Søster: Jeg har kjøpt fire hatter!

Jeg: Veldig bra. Men jeg tror ikke at det er lov å sitte med hatt på her i restauranten.

Søster: Det må jeg. Har ikke dusjet.

Mor: Jeg tror det er lov for damer å ha hatt på inne. Jeg tror det finnes en egen regel der.

Jeg: Det er klart det ikke gjør det! Skulle man liksom sitte og spise med store damehatter på en restaurant?

Mor: Jeg tenker på sånn som i disse bryllupene vi har sett på tv nå. Der har de alle hatter på seg, damene.

Jeg: Jaha? Men man kan ikke ha det i en restaurant! Se for deg de store hattene i et britisk tv-bryllup, man kan ikke spise med dem! Det ville vært lettere å spise med en herrehatt!!


Nei, hvor kom DENNE samtalen fra?


Og ellers har vi gått og gått og gått. Jeg mente å skrive om hva vi hadde gjort, mor og lille Maren og jeg, på en langhelg i London, men dette ble heller et enkelt eksempel som viser at jeg er langt i fra så hyggelig som dere tror, dere snille menneskene som legger igjen kommentarer her. Jeg er påståelig og frekk, og når jeg mener å være hyggelig så er jeg fryktelig belærende.

Så vi har gått og gått og gått, og mens vi går så underholder jeg mor med å være belærende og oversette alle franske navn på restaurantene, for det setter hun sikkert pris på. Og når vi spiser så forteller jeg henne om næringsinnholdet i maten hun spiser og hvorfor maten min er bedre. Shiiiit, så ufordragelig. Jeg føler meg fæl nå, Maren, kan ikke du si noe dumt snart? Det ville hjelpe! Fortell om tequilafesten du var på da du stakk av i går... Oi. Vent. Nå er jeg bisletut også. Nå er jeg tvers igjennom råtten. Men London har vært alle tiders, det har det! Det blir ikke flere utenlandsturer i sommer, så denne har vært veldig verdsatt. Resten av sommeren skal jeg være belærende og ufordragelig som turleder på fjellet nemlig. Allerede på fredag! :)

I tilfelle dette er en treningsblogg så oppsummerer jeg mat og trening i London.

Trening: Ingen trening i det hele tatt! Jeg har ikke danset en gang.
Kosthold: Ååå-åå, så mye mat. Alt føles mye når det er nytt og annerledes og ikke kan telles like lett som tre knekkebrød kan.
Alkohol: En høflig slurk av spennende øl som skulle passe til en pai.
Andre utskeielser: Hm. Mye mat? Og mange fete kaffedrikker! Flat white, chai latte, soya latte, sirupkaffe. Kaffe, kaffe, kaffe. Hjem til trening og havregrøt nå.

Men vent! (Klarer ikke slutte for jeg får ikke sove.) I tilfelle dette er en grøtblogg kan jeg oppsummere grøten også.


Dag 1: To ganger nistepakkegrøt av havregryn, sjokomintprotein, kakao, knuste linfrø og peanøttmel.
Dag 2: Gresk yoghurt med kakao og havregryn. Det teller vel som grøtaktig, men det illustrerer også at selv kakaoyoghurten blir større og sterkere på ferie. Den pleier ikke ha havregryn i seg i det hele tatt.
Dag 3: Skotske lettkokte havregryn ble til grøt med vannkokervann oppi en medbrakt shaker. Jeg har funnet cadburry kakao, og vaniljeessens, og små poser med søtstoff fra starbucks, og så har jeg en pose proteinpulver i bagasjen.
Dag 4: Samme som dag 3, pluss nistegrøt til flyturen.

God natt! Fortsatt god sommer!!

- Posted using BlogPress from my iPad

Location:London

Fettprosent og fest til frokost

Verden ville være vakrere med mere grøt og bokstavrim, så her kommer fettprosent og fest til frokost. Faktisk. Frokosten består av havregrøt med kakao og appelsinessens, som blir til en påskefest i gul tallerken, og en kopp kokoste med melk. Kjøpt på Palais des thès i Grunerløkka. Fest fest fest! Får lyst å spise teblader ut av posen for det lukter skikkelig hawaii.

Nå har jeg kommet til min andre tekopp, en thè du tigre, som må være den mest røykte teen som finnes, mer enn lapsang souchong i alle fall (Den lukter våte ullsokker og smaker whiskey!), og etter denne skal jeg rekke en kaffekopp før jeg går på jobb. Formiddagsfest. Med kaffe med melk og karamellessens vil festen vare helt til lunsj.

Påskefest med appelsingrøt.

Men jeg fikk altså målt fettprosenten her om dagen. Alltid like gøy! Vi måler på senteret for kunder som spør, men man kan ikke måle seg selv uten videre. Det krever en medhjelper, så nå fikk jeg målt meg av jarlemann. Inn på massasjerommet, av med klærne.. og så klyper han meg med en fettklype. I lår og på mage og på ryggen og under brystet og bak på armen. Man skal helst ikke ha trent før en måling for da vil muskulaturen gjerne ha blåst seg opp litt. Okeeei. Jeg hadde hoppet opp og ned en stund i forveien og var fortsatt god og varm selv etter dusjen, så jeg kan ikke si om det har gjort utslag, men Jarle ble fornøyd og da er jeg fornøyd.

Og slik gikk min første måling med fettklype:

Det gikk fint!

Vi brukte Jackson Pollock 7-metoden, med 7 punkter for klyping, og en egen kalkulator som finnes hos Linear Software. Og min måling sier.. tamtada...

11,62 prosent fett. Eller 6,74 kilo av 57.

...Som for kvinner betyr mindre enn Athletes og mindre enn Fitness, men faktisk i kategorien Essential fat! Så vidt. Ville sikkert blitt Fitness om jeg ikke hadde hoppet opp og ned i forveien. (Og med fitness menes veltrent, ikke som en bodyfitnessutøver. De har mye lavere fettprosent der.)

Det er ikke veldig ulikt forrige inbodytest, som viste 8,3 kilo fett, men det vil alltid finnes slingringsmonn på forskjellige målinger, så det viktigste er å bruke den samme metoden hver gang. Fettklype regnes gjerne som den mest nøyaktige målingen, men det er kanskje forutsatt at man ikke hopper opp og ned og er svett når man måler seg. Uansett. Nå som jeg kan måle selv vil jeg ikke trenge å betale 450 kroner for en analyse hos Elixia.  

Kom på besøk, så skal jeg måle. :)

Jeg er i Oslo så lenge

Som om noen bryr seg! Alle er på ferie uansett. Men takk for fantastisk lunsj, Silje Mariela, og alternativ treningsøkt, PulsiMarit, og takk til Viktoria og Palais des Thes, som gjør Oslo til et så fint sted å være!

Grunnen til at treningsøkten ble så altfor alternativ var at Marit og jeg testet dragonflies eller dragonflags uten hell (og vi prøvde virkelig!), men hva er vel det for en øvelse? Jeg hadde jukselapp fra Silje, av eyelinerskribbel på en Egon-kvittering, men hos Marit og meg ble det YogamageBruceLee-triks med hjelp fra YouTube.

"Ser dette ut som noe, Marit?!"
"Eh. Vet ikke. Kjenner du noe?"
"Kjenner litt i halsen! Tungt å løfte kroppen fra halsen!"
"Ser litt feil ut."
"Åh! Veldig kul øvelse liksom."

Det ville definitivt blitt Bruce Lee hvis vi hadde klart å løfte rygg og mage og rumpe og beina samtidig. (Jeg bor i en leilighet med Bruce Lee på veggen.) Kia-Kaha! Vi ville vært dagens underholdning og en sirkusattraksjon, om ikke alle var på ferie! Så your loss, Carl Berner-Elixia.





- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Oslo

Pyntegrøt og mikrogrøt

Here we go! Jeg har pyntet så fint og det ser virkelig bra ut, det gjør det! Det er ikke mobilkamera denne gangen, det er grøt med speilrefleks. Det er kunst! Men grunnen til at jeg vanligvis ikke lager grøt som dette er at frukt og bær på grøt er fint til pynt, men mest i veien. Grøten min skal helst smake sjokoladehimmelen, men den pleier i alle fall å smake veldig mye, ikke minst sammenlignet med smak av bær, så å drysse over blåbær og bringebær da blir som å pynte sjokoladen sin med vann. Nå har jeg hatt besøk og altså pyntet på grøten min for å gjøre det så fint, men jeg tror jeg har gjort det for siste gang. (Jeg var nemlig like misfornøyd den forrige gangen.)

Pyntegrøten lever opp til navnet sitt, men den er best som en dekorasjonsgrøt.

Nok om pyntegrøten. Mikrogrøten er kulere!

Sist jeg brukte mikroovn hadde den bare to knapper, On og Off, men denne hadde så mange knapper at jeg måtte få teknisk hjelp (Autocook eller Cooking time, og mange andre vanskelige valg.). Det er lenge siden sist jeg mikroovnet noe, for etter min mening er det unødvendig å noengang bruke mikroovn, man trenger aldri det når man har vannkoker og tunfiskbokser, men jeg har som sagt hatt besøk så jeg har fått noen nye innspill. Mikrogrøten er ment å være et alternativ til vannkokergrøten. Den inneholder akkurat det samme som vannkokergrøten, men den tilberedes i mikroovn i stedet for med vannkokervann.

Hvorfor:
Havregrynene rekker å svelle når man mikroovner dem, så dette blir en større porsjon av samme mengde gryn. Man blir mettere og gladere.

Hvorfor ikke?
Dersom man helst vil unngå kommentarer til maten sin så kan jeg bare si at det er vanskelig å lage mikrogrøt i skjul på samme måte som man kan med vannkokergrøt. Det lukter kakao lang vei. Mikrogrøt og vannkokergrøt er nistemat og krisemat, eller kantinemat og narvesen quick-fix-mat, som typisk spises blant andre mennesker, og det som vil skje når kakaolukten sprer seg i rommet er gjerne at folk kommer løpende til (mm, lukter godt!) for å se hva som spises, men at de ikke syns det ser så godt ut (ææææsj, hva er det?), og kommenterer og stiller spørsmål og lurer på hva du driver med. Og det er så kjedelig.

"Hun er lei kommentarer om at maten ser ekkel ut"... M-hm, fortsatt det.

Mikrogrøt for to altså.

Og det blir så godt! Ingenting ekkelt.

Så ikke syns synd på gjesten som har fått havregrøt tre ganger til dagen, hun valgte det selv. Hun fikk servert ingenting annet enn havregrøt og kakaoyoghurt i nesten en hel uke, men likevel reiste hun hjem helt superklar for å lage enda mer av nettopp det. Pinky promise!

S...uperklar.

Nei. Sola.

Vi har nokså lik frisyre, men det er jeg som holder kameraet.

Mikrogrøten er mer enn godkjent! Jeg har laget mikrogrøt to ganger i dag og to ganger i går, og selv om jeg har fått enda flere spørsmål og kommentarer enn med vannkokergrøten så tror jeg definitivt at vannkokergrøten vil erstattes av mikrogrøt der mikroovn finnes og der jeg klarer å bruke den.

Hvor er Willy og hvor er jeg?

Som sleepless in Stavanger har jeg blitt så søvnløs at jeg lever i våken drømmetilstand; Jeg hadde verdens beste samtale med meg selv i går!

Følg med nå! Som vi sier på bodypumpen.

Jeg står på kjøkkenet med min fine gjest.. Der står vi helt stille.. Men det skjønner ikke jeg, for jeg tror tydeligvis at noen snakker! Så jeg sier Hæ? Ut av det blå! Gjesten hadde ikke sagt et ord. Men jeg, som ikke bare har hørt det som aldri ble sagt, jeg skjønner heller ikke at det er jeg selv som har sagt hæ. Det er vanskelig å forklare. Så jeg sier videre Hva da Hæ? mens gjesten er like stum! Kanskje enda stummere. (?)

Det ble hysterisk morsomt, og det ville blitt enda morsommere om dere hadde sett hvordan jeg er i ferd med å glemme hva jeg selv heter nå etter hvert. Glemmer alt. Sover ingenting! Woho.

Snart kommer mikrogrøt og pyntegrøt og alt som har skjedd siden sist, for det skjer masse! Men dette blir et barnslig innlegg aller først. Det kan ligne på en barnebok faktisk. :D

Finn Willy!

Willyyy!

Willyyyy...!

Halloo?

Varmere, varmere...

Og førstemann å finne Willy får en premie. :)